Inntektene til flyktninger bosatt mellom 2015 og 2018

I denne artikkelen belyser vi den økonomiske situasjonen til de store kullene av flyktninger som bosatte seg i Norge i perioden 2015-2018. Hva kjennetegner dem, og hvordan går det med dem økonomisk etter noen års botid i Norge?

Publisert: 18. oktober 2024

Forfatter: Aurora Hattrem

Vellykket integrering foregår innenfor flere dimensjoner – enten om det er sosialt, politisk eller økonomisk. Denne artikkelen fokuserer på økonomisk integrering. Ser vi forskjeller mellom Personer med flyktningbakgrunn regnes som personer som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner eller familieinnvandrede til disse. med ulik landbakgrunn i hvor godt de blir økonomisk integrert? Artikkelen vil innledningsvis gi en beskrivelse av inntektsnivået sett i sammenheng med demografiske trekk, før vi går nærmere inn på inntektsutviklingen, andel med lavinntekt, grad av yrkestilknytning, inntektssammensetning og husholdningenes formue.

Flest flyktninger fra Syria

Sammenlignet med årene før, kom det rekordmange flyktninger til Norge i årene 2015-2018, og da særlig i 2016. De fleste av flyktningene som bosatte seg i Norge i denne tidsperioden kom fra Syria, på flukt fra borgerkrigen i landet. Bakgrunnen til at det kom særlig mange flyktninger fra Syria skyldes blant annet Syria-forliket om kvoteflyktninger, hvor det ble vedtatt at Norge skulle hente 8 000 syriske kvoteflyktninger mellom 2015-2017 (Dokument 8:135 S (2014–2015)). I tillegg mottok Norge asylsøkere gjennom EUs relokaliseringsprogram, der de fleste kom fra Syria og Eritrea i perioden 2016-2017 (UDI). Av de syriske flyktningene som bosatte seg i Norge i perioden, var 22 000 fremdeles bosatte ved utgangen av 2022, og utgjør 62 prosent av de 36 000 flyktningene artikkelen vil ta for seg.

Flyktninger fra Eritrea utgjør den nest største gruppen av dem som ankom Norge i perioden, på 7 500 bosatte personer (21 prosent), mens afghanere og somaliere utgjør henholdsvis 3 600 (10 prosent) og 2 700 (8 prosent) av de bosatte. Vi vil i denne artikkelen fokusere på flyktninger med bakgrunn fra disse fire landene som kom til Norge mellom 2015 og 2018.

Figur 1. Antall bosatte flyktninger¹, etter landbakgrunn og første oppholdsår. 2022

¹ Studenthusholdninger og institusjonsbeboere er utelatt.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Lave inntekter og få med høy utdanning blant flyktningene

I 2022 var median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) blant personer som tilhørte en husholdning der hovedinntektstaker var flyktning, som kom til Norge mellom 2015 og 2018 fra ett av overnevnte land, på 266 200 kroner. Det er betydelig lavere enn blant hele befolkningen, der median ekvivalentinntekt tilsvarte 445 600 kroner. Inntektene til disse flyktningene utgjorde dermed 60 prosent av inntekten i befolkningen som helhet.

Disse personene tilhører husholdninger som er karakterisert ved unge hovedinntektstakere, i tillegg til at de har kort botid. Husholdningssammensetningen er noe varierende, men en relativt stor andel bor alene. Tidligere studier har vist at en høyere andel innvandrere bor alene eller i større husholdninger, sammenliknet med den øvrige befolkningen (Dzamarija, Lysen & Østby, 2024). Det er imidlertid verdt å se nærmere på de demografiske forskjellene mellom landene, særlig ettersom syrere utgjør en såpass stor andel av gruppen.

For å kunne sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å justere inntekten ved hjelp av såkalte forbruksvekter. Inntekt per forbruksenhet, ved bruk av EU-skalaen, beregnes ved å dele husholdningens samlede inntekt etter skatt på forbruksvekten. Forbruksvekten beregnes slik at første voksne husholdningsmedlem får vekt lik 1,0, mens neste voksne får vekt lik 0,5 og alle barn får vekt lik 0,3

I artikkelen ser vi på de ekvivalentjusterte husholdningsinntektene til personer som tilhører en husholdning der hovedinntektstaker er flyktning eller familieinnvandrer til en flyktning som bosatte seg i Norge i perioden 2015-2018. Hovedinntektstaker er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt før skatt. Studenthusholdninger og institusjonsbeboere er ekskludert.

Av flyktningene som kom til Norge mellom 2015 og 2018, var det somaliske flyktninger som hadde det laveste inntektsnivået i 2022, på 248 000 kroner. Flyktninger fra Somalia tilhører husholdninger som i snitt består av 2,6 personer. Nesten halvparten bor alene. Vi ser også at en relativt stor andel somaliere i husholdningstypen enslig forsørger, på 19 prosent, som sammenliknet med befolkningen generelt er et høyt tall.

De syriske flyktningene hadde også et lavt inntektsnivå, med en medianinntekt lik 259 000 kroner. Blant alle de syriske flyktningene som kom i perioden er gjennomsnittlig antall husholdningsmedlemmer lik 2,8, som er det høyeste for gruppen vi ser på. Vi finner imidlertid variasjoner innad i gruppene også. Blant syrere som innvandret i 2018, er gjennomsnittlig husholdningsstørrelse på 3,6. Syrerne er i snitt eldre (37 år), og relativt mange tilhører husholdningstypen par med barn (37 prosent). Men i likhet med resten, bor de fleste (43 prosent) alene.

Eritreernes inntekt i 2022 lå litt høyere, på 293 000 kroner. I denne gruppen er de fleste aleneboende (58 prosent) eller tilhører husholdningstypen par med barn (24 prosent). Disse har en gjennomsnittlig husholdningsstørrelse på 2,1 personer, og et alderssnitt på 33 år.

Flyktninger fra Afghanistan skiller seg enda sterkere ut ved at svært mange er aleneboende (73 prosent), og gjennomsnittlig husholdningsstørrelse er 1,7. Dette er en relativ ung gruppe, hvor gjennomsnittlig alder på hovedinntektstaker er 26 år, og nesten 7 av 10 er menn. De hadde en median inntekt etter skatt per forbruksenhet på 286 000 kroner i 2022.

Brorparten av flyktningene har barne- og ungdomsskoleutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå (57 prosent), når vi ser på hovedinntektstakeren i husholdningen. 15 prosent har fullført videregående utdanning, mens 13 prosent har fullført universitets- høgskole- eller forskerutdanning. De resterende 15 prosent har uoppgitt eller ingen utdanning. Syrere skiller seg noe ut ved at 20 prosent har fullført utdanning på høyere nivå, som blant annet kan forklares ved at de i snitt er eldre.

Figur 2. Høyeste fullførte utdanningsnivå blant hovedinntektstakere i husholdninger¹ med flyktningbakgrunn, etter landbakgrunn. 2022. Prosent

¹ Studenthusholdninger og institusjonsbeboere er utelatt.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Inntektene øker med økt botid

Figur 3 viser utviklingen i median inntekt etter skatt per forbruksenhet over tid, etter landbakgrunn og første registrerte oppholdsår. I figuren tas det utgangspunkt i første året med full botid, det vil si året etter første registrerte oppholdsår. Ved første oppholdsår vil naturlig nok inntektene være svært lave, som blant annet kan forklares ved at flyktningene ikke nødvendigvis vil ha et fullt inntektsår bak seg.

Lengden på botiden til hvert av kullene er ulik. Flyktningene som ankom Norge i 2015, vil ha en botid på syv år, og vi ser følgelig på utviklingen inntektene i årene fra 2016 (fordi det tas utgangspunkt i året etter første oppholdsår) til 2022. For flyktningene som ankom Norge i 2018, ser vi på den samme utviklingen, men over en kortere periode, det vil si fra 2019 til 2022.

Figuren illustrerer et tydelig oppsving i inntektene ettersom botiden øker. Dette gjelder i særlig grad for de afghanske flyktningene som ankom i 2016 og 2017. Tar vi utgangspunkt i andre oppholdsår, hvor flyktningene har hatt minst ett fullt inntektsår i Norge, ser vi at de afghanske flyktningene fremdeles har et betraktelig lavere inntektsnivå enn de øvrige flyktningene. Men etter noen års botid begynner de afghanske flyktningene å nå igjen inntektsnivået til de øvrige flyktningene.

Vi vet at husholdningene med hovedinntektstaker fra Afghanistan i snitt er yngre og ofte enslige, og at det i dette tidsrommet ble det bosatt mange enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan. I 2016 ble mer enn 900 afghanere bosatt på dette grunnlaget (Kirkeberg og Lunde, 2024). Det er få av disse som er familieinnvandrere, som skyldes at enslige mindreårige fra Afghanistan stort sett har fått opphold på humanitær grunnlag, og derfor ikke har hatt rett på familiegjenforening.

Husholdningene fra Eritrea og Syria har en noe likere inntektsutvikling. Flyktningene fra Syria har en høyere inntekt de første årene, før eritreerne tar dem igjen etter noen års botid. Inntektsutviklingen til somalierne følger en nokså lik trend, men veksten er noe svakere.

Figur 3. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet etter oppholdsår, årgang og landbakgrunn. Kroner. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren. — Figur 3. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet etter oppholdsår, årgang og landbakgrunn. Kroner

Afghanske flyktninger mottar mindre i overføringer

Overføringer er en viktig inntektskilde for nyankomne flyktninger, som ofte mottar introduksjonsstønad og sosialhjelp. Figur 4 illustrerer utviklingen i husholdningenes samlede overføringer over tid, etter landbakgrunn og oppholdsår. Også her tas det utgangspunkt i første året med full botid, det vil si året etter første registrerte oppholdsår.

I likhet med inntekt etter skatt, justerer vi husholdningenes samlede overføringer etter antall forbruksenheter. Dersom vi ikke hadde ekvivalensjustert overføringene, vil for eksempel syrere som ankom i 2018 motta langt høyere overføringer, ettersom disse husholdningene i snitt er store (3,6 husholdningsmedlemmer). Når vi ekvivalensjusterer overføringene, jevnes dette ut.

De lave inntektene til flyktningene fra Afghanistan som ankom Norge i 2016 og 2017 skyldes at de mottar betraktelig mindre i overføringer, sammenliknet med de øvrige flyktningene, selv etter at overføringene er justert for antall forbruksenheter. En mulig forklaring på dette er at introduksjonsstønaden er lavere for yngre deltakere. Deltakere som er under 25 år og ikke bor med foreldrene sine, mottar 2/3 av introduksjonsstønaden, som i sin helhet tilsvarer 2G.

Eritreere, somaliere og syrere mottar omtrent det samme i overføringer de første årene. Utviklingen er derimot noe ulik, særlig for eritreere og afghanere, som mottar langt mindre i overføringer etter noen års botid.

Figur 4. Median overføringer per forbruksenhet etter oppholdsår, årgang og landbakgrunn. Kroner. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren. — Figur 4. Median overføringer per forbruksenhet etter oppholdsår, årgang og landbakgrunn. Kroner

Høyere yrkesinntekter blant flyktninger fra Eritrea og Afghanistan

Ettersom mange nyankomne flyktninger deltar i introduksjonsprogrammet de første årene, vil naturlig nok yrkesaktiviteten være lav. Figur 5 illustrerer utviklingen i median yrkesinntekter per forbruksenhet over tid, etter landbakgrunn og oppholdsår.

Husholdningenes yrkesinntekter per forbruksenhet er lik null de første to til tre årene etter første oppholdsår. For somalierne er det først etter fem til seks års botid at yrkesinntektene begynner å ta seg opp. Flyktninger fra Somalia henger langt etter i yrkesinntektsutviklingen sammenliknet med de øvrige flyktningene, som opplever en markant økning i yrkesinntektene etter rundt fire års botid. Dette er trolig tidspunktet da mange avsluttet introduksjonsprogrammet og kom seg ut i arbeid [1].

Særlig eritreere og afghanere utmerker seg med relativt høye yrkesinntekter per forbruksenhet ettersom botiden øker. For eritreere og afghanere med syv års botid tilsvarer de ekvivalensjusterte yrkesinntektene henholdsvis 88 og 75 prosent av yrkesinntektene i befolkningen som helhet. Også syrere opplever høyere yrkesinntekter etter økt botid, men i noe mindre grad.

Figur 5. Median yrkesinntekter per forbruksenhet etter oppholdsår, årgang og landbakgrunn. Kroner. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren. — Figur 5. Median yrkesinntekter per forbruksenhet etter oppholdsår, årgang og landbakgrunn. Kroner

Andelen med årlig lavinntekt vedvarer for somalierne

Lavinntekt er én av flere mulige indikatorer som kan brukes til å måle fattigdom. Personer med lavinntekt regnes ofte som de som tilhører husholdninger hvor inntekten etter skatt per forbruksenhet er under et visst nivå av den typiske inntekten blant husholdningene. En vanlig måte å definere dette på er ved å sette grensen til 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Nyankomne flyktninger er særlig utsatt for lavinntekt, men hvordan går det etter noen års botid?

Vi finner høye lavinntektsandeler blant flyktninggruppen vi ser på. I 2022 tilhørte 62 prosent av somaliere og 53 prosent av syrere en lavinntektshusholdning. Vi finner en noe lavere andel blant afghanere og eritreere, på henholdsvis 40 og 36 prosent, som sett mot befolkningen som helhet (10,9 prosent) fremdeles er et høyt tall.

I likhet med inntektsnivået til flyktningene generelt, ser vi også her, illustrert ved figur 6, at lavinntektsandelene faller med økt botid, men at de fremdeles ligger på et høyt nivå. Lavinntektsandelene faller mest for syrere, med en 17 prosentpoengs differanse mellom dem som har en botid på syv år og dem som har en botid på fire år. For eritreerne faller lavinntektsandelene med 15 prosentpoeng, og tilsvarende 11 prosentpoeng for afghanerne. Somalierne peker seg ut ved å ha en svært stor andel med lavinntekt, selv etter lengre botid.

Figur 6. Andel med årlig lavinntekt (EU-skala, 60 prosent) for flyktninger¹, etter landbakgrunn og botid. 2022. Prosent

¹ Studenthusholdninger og institusjonsbeboere er utelatt.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Barn med flyktningbakgrunn særlig utsatt for vedvarende lavinntekt

Årlig lavinntekt kan være alvorlig, men det blir spesielt utfordrende når husholdningen forblir i lavinntekt over lengre tid. Det har tidligere blitt vist at innvandrere med bakgrunn fra Syria, Afghanistan og Somalia har en svært stor andel med Inntekt etter skatt per forbruksenhet er i gjennomsnitt, over en periode på tre år, lavere enn den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene selv etter lang botid (10 år eller lengre) (Hattrem, 2022). Dette kommer også frem i våre tall. Særlig blant flyktninger fra Somalia, ser vi ingen nedgang i andelen med vedvarende lavinntekt, som i snitt ligger på 75 prosent. Flyktninger fra Afghanistan og Syria har en noe lavere andel med vedvarende lavinntekt ettersom botiden øker, mens for eritreere faller denne andelen nokså markant fra 65 prosent for dem med botid på fire år til 39 prosent for dem med syv års botid.

Andelen som tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt, er høyere for barn under 18 år. Hele 85 prosent av barn som tilhørte en husholdning med flyktningbakgrunn fra Somalia i perioden, bor i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Blant syrere gjelder dette 80 prosent av barna, mens andelen blant afghanske og eritreiske barn er på henholdsvis 69 og 65 prosent. Igjen faller andelen stort sett med økt botid, med unntak av for somaliske barn hvor nesten 9 av 10 har vedvarende lavinntekt til tross for 7 års botid.

Figur 7. Andel med vedvarende lavinntekt (EU-skala, 60 prosent) for henholdsvis flyktninger¹ og flyktninger under 18 år¹, etter landbakgrunn og botid. 2022. Prosent

¹ Studenthusholdninger og institusjonsbeboere er utelatt.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Lavere grad av yrkestilknytning blant somaliere og syrere

Som vi har sett, er overføringer en viktig inntektskilde for flyktninghusholdningene de første årene. Ettersom botiden øker og flere fullfører introduksjonsprogrammet, blir yrkesinntekter en stadig viktigere inntektskilde. Vi skal nå gå nærmere inn på yrkestilknytning i de ulike gruppene.

Grad av yrkestilknytning har mye å si for husholdningenes økonomiske sårbarhet og er viktig faktor for å unngå lavinntekt. 37 prosent av flyktningene tilhørte en husholdning uten noen Personer som har en samlet yrkesinntekt (summen av lønnsinntekt og netto næringsinntekt ekskludert syke- og foreldrepenger) større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som tilsvarte 219 568 kroner i gjennomsnitt i 2022 i 2022. Til sammenlikning lå tilsvarende andel på 25 prosent for befolkningen som helhet. Personer som tilhører en husholdning der hovedinntektstaker er flyktning fra Eritrea skiller seg imidlertid ut, med en lavere andel uten yrkestilknyttede i husholdningen enn befolkningen som helhet, på 21 prosent. Også sysselsettingsstatistikken viser at eritreiske flyktninger som bosatte seg i Norge i 2015 og 2016 hadde en sysselsettingsandel som oversteg nivået for hele befolkningen (Olsen, 2024). Dette gir indikasjon på en vellykket økonomisk integrering av eritreiske flyktninger. Blant afghanere er andelen uten yrkestilknyttede noe høyere (28 prosent), men fremdeles på et relativt lavt nivå.

Blant de syriske og somaliske flyktningene er det flere som tilhører en husholdning uten noen yrkestilknyttede. For syrere gjelder dette 43 prosent, mens for somaliere er tilsvarende andel lik 46 prosent.

Figur 8 viser andelen flyktninger i husholdninger med ingen eller minst én yrkestilknyttet person over tid, etter land og første oppholdsår. Lengden på botiden til hvert av kullene er ulik. Flyktningene som ankom Norge i 2015, vil ha en botid på syv år, og vi ser følgelig utviklingen i andelen med ingen eller minst én yrkestilknyttet i årene fra 2015 til 2022. For flyktningene som ankom Norge i 2018, ser vi på den samme utviklingen, men over en kortere periode, det vil si fra 2018 til 2022.

Følger vi de ulike flyktninghusholdningene, etter landbakgrunn og oppholdsår, ser man at andelen som tilhører en husholdning uten noen yrkestilknyttede stadig faller, mens andelen med minst én yrkestilknyttet øker ettersom botiden øker.

Figur 8. Andel flyktninger i husholdninger¹ med ingen eller minst én yrkestilknyttet person i 2015-2022, etter første oppholdsår og landbakgrunn. Prosent

Tekstbeskrivelse og kilde

Figur 8 viser andelen flyktninger i husholdninger med ingen eller minst én yrkestilknyttet person over tid, etter land og første registrerte oppholdsår. Lengden på botiden til hvert av kullene er ulik. Flyktningene som ankom Norge i 2015, vil ha en botid på syv år, og vi ser følgelig utviklingen i andelen med ingen eller minst én yrkestilknyttet person i husholdningen for årene 2016 til 2022. For flyktningene som ankom i 2016, ser vi på utviklingen i andelen med ingen eller minst én yrkestilknyttet person i husholdningen fra 2017 til 2022. For flyktningene som ankom i 2017 ser vi på den samme utviklingen for årene 2018 til 2022. For flyktningene som ankom Norge i 2018, ser vi på den samme utviklingen, men over en kortere periode, det vil si fra 2019 til 2022. Øvrig innhold i figuren er omtalt i avsnittet ovenfor og nedenfor. Se også tabell til figuren.

¹Studenthusholdninger og institusjonsbeboere er utelatt.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Flyktninger fra Eritrea viser høyest grad av yrkestilknytning, hvor 85 prosent av de som ankom i 2015 har minst én yrkestilknyttet i husholdningen i 2022. Vi ser den samme betydelige nedadgående trenden i andelen som tilhører en husholdning uten noen yrkestilknyttede for alle kullene med landbakgrunn fra Eritrea.

De afghanske flyktningene viser og en relativ sterk grad av yrkestilknytning. Av de som bosatte seg i 2015, med syv års botid, tilhørte 72 prosent en husholdning med minst én yrkestilknyttet person i 2022, mens for dem som ankom i 2018, med fire års botid, gjaldt dette for 65 prosent i 2022. Det kan virke som at de afghanske flyktninger som bosatte seg i årene 2017 og 2018 har et litt annet utgangspunkt, ved at andelen uten noen yrkestilknyttede de første årene er en god del lavere enn for afghanerne som ankom Norge i 2015 og 2016. Demografisk sett tilhører afghanske flyktninger som kom i 2018 større husholdninger og flere kom som familieinnvandrere til flyktninger. Sammenliknet med årene før, kom det færre enslige mindreårige dette året.

Somaliere og syrere tilhører i større grad en husholdning uten noen yrkestilknyttede, men andelen er sterkt nedadgående for de syriske husholdningene. 63 prosent av de syriske flyktningene som bosatte seg i 2015 tilhørte en husholdning med minst én yrkestilknyttet person i 2022.

Halvparten av de somaliske flyktningene som bosatte seg i 2015 tilhørte en husholdning med minst én yrkestilknyttet i 2022. I likhet med de afghanske flyktningene, er andelen uten noen yrkestilknyttede blant somaliske flyktninger som bosatte seg i 2017 og 2018, lavere de første årene, sammenliknet med yrkestilknytningen til somalierne som kom i 2015 og 2016. For de somaliske flyktningene som ankom i 2018 er andelen som tilhører en husholdning med minst én yrkestilknyttet høyere enn for dem med lengre botid, på 56 prosent i 2022.

Flyktninger mer utsatt for lavinntekt til tross for sterk yrkestilknytning

Flere innvandrere med lavinntekt har yrkesinntekt som hovedinntektskilde, sammenliknet med resten av befolkningen (Dzamarija, Lysen & Østby, 2024). En grunn til dette kan være at innvandrere i snitt er yngre og i arbeidsfør alder, i tillegg til at de sjeldnere har rett på stønader som alderspensjon og uføretrygd sammenlignet med andre i lavinntektsgruppen. Vi undersøker om flyktningene har en større risiko for å havne i lavinntektsgruppen til tross for at de har en Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har en yrkesinntekt tilsvarende 3G eller mer, som i 2022 tilsvarte 329 352 kroner.

I 2022 var andelen med lavinntekt blant personer i flyktninghusholdninger, der hovedinntektstaker hadde en sterk tilknytning til arbeidsmarkedet, på 12 prosent, mens den for befolkningen som helhet tilsvarte 2,8 prosent. Flyktningene har med andre ord større risiko for å havne i lavinntektsgruppen selv om hovedinntektstakeren regnes som sterkt tilknyttet arbeidsmarkedet.

Årsakene til dette kan være flere. Disse husholdningene er ofte store og har flere å forsørge. Halvparten av flyktningshusholdningene, der hovedinntektstaker hadde en sterk tilknytning til arbeidsmarkedet og lavinntekt, besto av fem eller flere husholdningsmedlemmer. Videre er det flere flyktninger som ikke har heltids stilling (Olsen, 2024), og oftere er ansatt i yrker med lavere lønnsnivåer sammenliknet med resten av befolkningen (Taha & Villund, 2023).

Halvparten mottar sosialhjelp

Vi ser videre på inntektssammensetningen til flyktninghusholdningene. Tabell 1 viser andelen yrkesinntekter, kapitalinntekter og ulike typer overføringer utgjør av husholdningenes samlede inntekt. For flyktninghusholdningene utgjør yrkesinntekter 62 prosent av samlet inntekt. Kapitalinntekter utgjør i snitt null, slik at den resterende inntekten mottas i form av overføringer. Til sammenlikning mottar befolkningen som helhet 68 prosent i form av yrkesinntekter.

Det er imidlertid relativt store forskjeller mellom landene. Blant husholdningene der hovedinntektstaker har landbakgrunn fra Afghanistan og Eritrea utgjør yrkesinntekter i overkant av 70 prosent av samlet inntekt, mens for somaliere og syrere utgjør yrkesinntekter litt over halvparten. Husholdninger med lavinntekt og flyktningbakgrunn fra nevnte land mottar en mindre andel av sin samlede inntekt fra yrkesinntekter (38 prosent), enn husholdninger uten lavinntekt.

Tabell 1. Inntektssammensetning for flyktninghusholdninger¹, etter landbakgrunn. Andel av samlet inntekt. 2022. Prosent
	Afghanistan	Eritrea	Somalia	Syria
Yrkesinntekt	73	74	52	56
Kapitalinntekter²	0	0	0	0
Overføringer	27	25	48	44
Herav:
Arbeidsavklaringspenger	2	1	3	6
Alderspensjon	0	0	1	1
Uføretrygd	2	0	3	2
Dagpenger	1	1	2	3
Bostøtte	2	2	4	3
Sosialhjelp	5	4	12	9
Introduksjonsstønad	2	3	1	2
Kvalifiseringsstønad	1	2	3	2
Barnetrygd	1	2	3	3
Kontantstøtte	0	0	1	0
Sykepenger	1	1	2	3

Samlet inntekt	100	100	100	100
¹Studenthusholdninger og institusjonsbeboere er utelatt.
²Negativ kapitalinntekter er nullstilt.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Mesteparten av overføringene kommer i form av sosialhjelp. Halvparten av alle flyktningene tilhørte en husholdning som mottok sosialhjelp i 2022. Men det er, igjen, relativt store variasjoner mellom landene. Blant somaliere og syrere tilhører henholdsvis 67 og 57 prosent en husholdning som mottar sosialhjelp, mens andelene er lavere for eritreerne (33 prosent) og afghanerne (36 prosent).

19 prosent av flyktningene tilhører en husholdning med Personer som står registrert med mottatt sosialhjelp i minst 6 av årets 12 måneder. Somaliere er særlig overrepresentert, hvor 30 prosent tilhører en husholdning som har mottatt sosialhjelp over lengre tid.

For somaliere og syrere utgjør sosialhjelp henholdsvis 12 og 9 prosent av samlet inntekt. Somaliere mottar også en relativt stor andel av sin samlede inntekt fra bostøtte, i tillegg til arbeidsavklaringspenger (AAP), kvalifiseringsstønad og barne- og uføretrygd. Syrerne mottar en relativt stor andel av inntektene sine i form av AAP, i tillegg til dagpenger, bostøtte, barnetrygd og sykepenger.

Afghanere og Eritreere mottar generelt mindre i overføringer. Sett bort i fra sosialhjelp, består mesteparten av overføringene til de afghanske husholdningene av introduksjonsstønad, bostøtte, uføretrygd og AAP. Eritreerne mottar mest, etter sosialhjelp, i form av introduksjonsstønad.

Det mottas noe i form av kvalifiseringsstønad, men denne ordningen er i mindre grad rettet mot nyankomne innvandrere. Gjennomsnittlig botid har tidligere vært rundt 9 år for innvandrere som har deltatt i kvalifiseringsprogrammet (Lima & Furuberg, 2018). I tillegg vil man kunne motta mer i stønad i form av AAP dersom man er under 25 år.

Betydningen av overføringer faller med økt botid

Andelen overføringer utgjør av samlet inntekt faller med økt botid, som vist ved figur 9, samtidig som komposisjonen endres. Andelene som sosialhjelp, bostøtte og introduksjonsstønad utgjør av samlet inntekt faller for alle landene. Vi ser bare en marginal økning i andelen AAP og sykepenger for eritreere, og dagpenger og sykepenger for afghanere. Blant somalierne utgjør uføretrygd en større andel blant dem med lengre botid, mens blant syrere utgjør AAP, dagpenger, sykepenger og dels uføretrygd en større andel av samlet inntekt for dem med lengre botid.

Den endrede inntektskomposisjonen kan ha sammenheng med at flere avslutter introduksjonsprogrammet, og at introduksjonsstønaden reduseres mot dagpenger, uføretrygd, AAP og syke- og foreldrepenger.

Figur 9. Inntektssammensetning¹ for flyktninghusholdninger², etter landbakgrunn og botid. 2022. Prosent

¹ Negativ kapitalinntekter er nullstilt.

² Studenthusholdninger og institusjonsbeboere er utelatt.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Det er relativt stor variasjon i andelen som mottar introduksjonsstønad når vi ser på forskjeller i landbakgrunn og botid. Blant de med lengre botid, vil, naturlig nok, andelene være svært lave ettersom det settes begrensninger for hvor lenge en kan delta i introduksjonsprogrammet. For dem med fire års botid mottok 42 prosent av de syrerne og 38 prosent av eritreerne introduksjonsstønad i 2022. Andelene var en god del lavere for somalierne (14 prosent) og afghanerne (25 prosent).

Mindre formue å tære på

Formue er som regel noe en opparbeider seg over tid, og forutsetter vanligvis god og stabil økonomi. Vi vet at det gjerne er husholdninger med eldre hovedinntektstakere og parhusholdninger som har høyere formue (Hattrem, 2024). Gruppen flyktninger vi ser på er både unge, og har relativt kort botid, samtidig som de ofte er aleneboende eller tilhører enslige forsørger-husholdninger.

Flyktningene fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Syria har lav formue og eier i liten grad egen bolig. Median finansformue (bankinnskudd, aksjer mv.) lå på 34 000 kroner i 2022, og utgjorde 10 prosent av median finansformue i befolkningen som helhet. Vi finner noen variasjoner mellom gruppene. Blant eritreere lå median finansformue på 78 000 kroner, mens somaliernes finansformue tilsvarte 12 000 kroner.

I måling av økonomisk sårbarhet vil det være nærliggende å se på inntekt og formue under ett. En metode for dette er ved å se på andelen som både har lavinntekt og lav finansformue. Å ha lav finansformue vil si at husholdningen man tilhører ikke har en økonomisk buffer, i form av oppspart finanskapital, som kan selges eller tas ut over en viss periode.

Undersøker vi andelen med lavinntekt og Brutto finanskapital per forbruksenhet (EU-skalaen) er mindre enn 0,25 ganger årlig lavinntektsgrense. Husholdningen har en brutto finanskapital per forbruksenhet som skal kunne omsette til et kontantnivå som tilsvarer å leve på lavinntektsgrensen (EU60) i 3 måneder, altså 25 prosent av året, faller andelen fra 49 prosent (lavinntekt) til 36 prosent (lavinntekt og lav finansformue). Andelen faller altså med 26 prosent. For befolkningen som helhet faller denne andelen fra 10,9 prosent (lavinntekt) til 6,7 prosent (lavinntekt og lav finansformue), som tilsvarer en prosentvis nedgang på 39 prosent. Det er altså en liten andel av flyktninghusholdningene med lavinntekt som har oppsparte midler, men i langt mindre grad enn det vi ser i befolkningen som helhet.

1 av 10 eier bolig

1 av 10 tilhører en husholdning som eier en primærbolig blant flyktningene. Blant befolkningen er andelen på 7 av 10. Syrere har høyest eiergrad på 12 prosent, mens blant somaliere er andelen lik 0. Det tar tid å etablere seg på boligmarkedet, samtidig som det kreves en viss inntekt og formue å kjøpe bolig. I tillegg representerer det å eie bolig en viss økonomisk risiko og binding (Oppøyen, 2023). Vi ser likevel en tydelig sammenheng mellom boligeierskap og botid. Blant syrere som bosatte seg i Norge i 2018 er eierandelen på 5 prosent i 2022, mens den er nesten firedoblet til 18 prosent blant dem som bosatte seg i 2015. Vi ser den samme tendensen blant afghanere og eritreere, mens somaliere forblir utenfor boligmarkedet.

Store deler av husholdningenes samlede gjeld i Norge stammer fra boliglån (Lindquist, Solheim og Vatne, 2022). Blant befolkningen som helhet tilhører 21 prosent en husholdning med Gjeld på minst tre ganger samlet inntekt, mens fire prosent tilhører en husholdning med Renteutgifter utgjør minst 15 prosent av samlet husholdningsinntekt. Andelen er betraktelig lavere blant flyktningene vi ser på, der andelen med høy gjelds- og rentebelastning i snitt ligger på henholdsvis 9 og 1 prosent. Med kort botid og lave eierandeler er ikke dette et overraskende funn. Andelen med Gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører låntaker. Usikret gjeld inneholder gjeld med både rentebærende og ikke-rentebærende saldo er også lavere blant flyktningene på 40 prosent, mot 61 prosent i befolkningen.

Høyest inntekt blant flykninger bosatt i Nord-Norge

Fordeler vi inntekten etter skatt per forbruksenhet etter fylker, illustrert ved figur 10, finner vi at flyktninger bosatt i Nordland og Troms og Finnmark har høyest ekvivalentinntekt. Disse har i tillegg en medianinntekt som tilsvarer 65-66 prosent av medianinntekten til befolkningen generelt i de respektive fylkene. For landet totalt utgjør inntektene til flyktningene 60 prosent av medianinntekten i befolkningen som helhet. Nederst i inntektsfordelingen finner vi flyktninger bosatt i Agder og Vestfold og Telemark.

Figur 10. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet for henholdsvis befolkningen¹ og flyktninger¹, fordelt etter fylker. 2022. Kroner

¹ Studenthusholdninger og institusjonsbeboere er utelatt.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Det tegnes et liknende mønster når vi ser på grad av yrkestilknytning. Andelen uten noen yrkestilknyttede i husholdningen er lavest blant flyktninger bosatt i Nordland (25 prosent) og Troms og Finnmark (23 prosent). Andelen for hele gruppen ligger på 37 prosent. I motsatt ende er andelen uten noen yrkestilknyttede høyest blant flyktningene bosatt i Agder, Rogaland og Oslo på 43 prosent.

Flyktninger bosatt i Nord-Norge har i tillegg en lavere andel sosialhjelpsmottakere, og mottar generelt mindre i form av overføringer. For disse utgjør yrkesinntekter 71-72 prosent av samlet inntekt. Motsatt mottar flyktninger bosatt i Agder, Vestfold og Telemark og Rogaland minst i form av yrkesinntekter, som utgjør 58-59 prosent av samlet inntekt.

Referanser:

Dokument 8:135 S (2014–2015). Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad, Ola Elvestuen og Rasmus Hansson om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-135/?lvl=0

Dzamarija, M. T. (red.), Lysen, J. & Østby, L. (2024). Innvandrere og deres norskfødte barn – gruppenes sammensetning. Statistiske analyser (2024/176). https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrere-i-norge-2023/_/attachment/inline/80cac6c5-0945-4c2c-853d-5b58dba589f5:998a84e25c95b73184abb9db8cd1e7d4308e0697/SA-176_web.pdf

Hattrem, A. (2024). Hva er vanlig formue? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/hva-er-vanlig-formue

Hattrem, A. (red.) (2022). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022. (Rapporter 2022/45). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2022

Kirkeberg, M.I og Lunde, H. (2024). Enslige mindreårige flyktninger 1996–2022. Demografi, utdanning, arbeid og inntekt. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/enslige-mindrearige-flyktninger-19962022/_/attachment/inline/329e70fc-153d-43cb-a735-d8d3344579d0:dbd9531252785fba0016b1b9633a3231b656430e/RAPP2024-10.pdf

Lima Åsland, I.A og Furuberg, J. (2018). HVEM STARTER I KVALIFISERINGSPROGRAMMET OG KOMMER DE I ARBEID? Arbeids og velferd. https://arbeidogvelferd.nav.no/asset/2018/3/arbeid_og_velferd-2018-03_art-1.pdf

Lindquist, K.G., Solheim, H. og Vatne, B.H. (2022). Personer med lav inntekt og uten bolig holder mest av særlig utsatt forbruksgjeld. Bankplassen blogg. https://www.norges-bank.no/bankplassen/arkiv/2022/personer-med-lav-inntekt-og-uten-bolig-holder-mest-av-sarlig-utsatt-forbruksgjeld/

Olsen, B. (2024). Hvordan har det gått med flyktningene fra Syria? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/hvordan-har-det-gatt-med-flyktningene-fra-syria

Oppøyen, M. (2023). Innvandrere og deres barn eier sjeldnere bolig og bor trangere. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/artikler/innvandrere-og-deres-barn-eier-sjeldnere-bolig-og-bor-trangere

Taha, S. og Villund, O. (2023). Innvandrere blir lengre i yrker med lave lønninger. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/innvandrere-blir-lengre-i-yrker-med-lave-lonninger

UDI. Relokalisering av asylsøkere fra Hellas og Italia til Norge etter statsborgerskap og måned. https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/relokalisering-av-asylsokere-fra-hellas-og-italia-til-norge-etter-statsborgerskap-og-maned/

[1] Ifølge introduksjonsloven kan programmet vare i inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når det vil styrke den enkeltes mulighet for overgang til arbeid eller ordinær utdanning, eller styrke muligheten for å nå målsettingen i den individuelle planen, kan programmet forlenges til inntil tre år, med mulighet for ytterligere ett års forlengelse (introduksjonsloven § 5. Programmets varighet). I tillegg kan de ha dannet husholdninger med personer med kortere botid og mottar introduksjonsstønad.