I denne artikkelen forteller vi nærmere om hva de ulike sysselsettingstallene viser og hva som passer best til ulike formål. Kort oppsummert:

  • Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser den totale sysselsettingen, som består av både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Fordi arbeidskraftundersøkelsene i Europa er standardisert, kan utviklingen i Norge sammenlignes med tilsvarende tall fra andre europeiske land.
  • Registerstatistikken Antall arbeidsforhold og lønn gir mer detaljerte tall over lønnstakere, i tillegg til informasjon om lønn og antall jobber i ulike næringer. Lønnstakere er den desidert største gruppen av sysselsatte personer (utgjør rundt 95 prosent).
  • En annen viktig forskjell er at AKU bygger på intervjudata fra et tilfeldig utvalg av personer, mens Antall arbeidsforhold og lønn kommer fra rapportering fra bedrifter gjennom A-meldingen er en månedlig melding fra arbeidsgiver om inntekt, arbeidsforhold og forskuddstrekk, samt arbeidsgiveravgift og finansskatt for bedriften. og omfatter alle som får utbetalt lønn i Norge/jobber i Norge. I AKU er det altså personer som gir informasjon om seg selv, mens Antall arbeidsforhold og lønn baserer seg på bedriftenes rapportering av egne ansatte.

Figur 1. Sysselsettingsutviklingen ifølge Antall arbeidsforhold og lønn og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Januar 2021– desember 2024

De to kildene kan noen ganger vise forskjellig utvikling i sysselsettingen. For eksempel viste sysselsettingstallene fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn svak, men stabil, vekst gjennom hele 2022 – mens AKU-tallene tydet på nedgang i store deler av året, se figur 1. I denne artikkelen vil vi prøve å svare på årsakene til at slike avvik kan oppstå.

Kort oppsummert knytter forskjellene seg til at de to statistikkene er forskjellige når det gjelder hvilke populasjoner de dekker og når det gjelder metodene de benytter for datainnsamling.

Det eksisterer flere statistikker i SSB som omhandler sysselsetting. I tillegg til månedstallene, som omtales i denne artikkelen, publiseres kvartalstall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. AKU publiserer i tillegg årstall. I AKU er sysselsatte kun én av størrelsene som publiseres, siden AKU dekker hele befolkningen registrert bosatt i Norge (i private kosthusholdninger). Dette innebærer blant annet at AKU også publiserer tall for arbeidsledige og for personer utenfor arbeidsstyrken.

Kvartalstallene fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn dreier seg om antall lønnstakere, antall jobber og lønn. Tallene er blant annet fordelt etter kjønn, alder, utdanningsnivå, næring, sektor, yrke, innvandringskategori, landbakgrunn, arbeidssted, yrke, arbeidstid, og ansettelsesform. Kvartals- og årstallene fra AKU dreier seg i tillegg til sysselsatte om arbeidsstyrken (summen av de sysselsatte og de arbeidsledige) som helhet, arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken. Tallene er fordelt etter blant annet kjønn, alder, utdanningsnivå, næring, yrke, yrkesstatus, arbeidstid (avtalt/vanlig og utført), arbeidstidsordning og ansettelsesform. Siden AKU er en utvalgsundersøkelse kan statistikken gi tall for forhold som ikke kan fanges opp via et administrativt register. For eksempel er det informasjon om hvor mange av de midlertidig ansatte som ønsker fast ansettelse og som har prøvd å få fast ansettelse, for arbeidsledige finnes det informasjon om hvor lenge de har søkt arbeid, og for personer som ikke jobber finnes det informasjon om hva de selv oppgir som sin hovedsakelige virksomhet og om de ønsker å jobbe. I tillegg finnes det for de sysselsatte informasjon om midlertidig fravær fra arbeid, bruk av hjemmekontor og om arbeid på kveld, natt og helger.

I tillegg til de to ovennevnte finnes det to sysselsettingsstatistikker med årlige publiseringer og som bruker administrative registre som kilder. Statistikken «Sysselsetting, registerbasert» omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, og beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå. Den andre viser befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. I tillegg til disse to finnes enkelte spesialstatistikker for undergrupper av sysselsatte og statistikk over ledige stillinger.

En annen viktig kilde for sysselsettingstall er Nasjonalregnskapet, som i tillegg til andre sentrale størrelser i norsk økonomi, hvert kvartal publiserer tall for sysselsetting og lønn. Her er a-meldingen er svært sentral kilde, som altså også er hovedkilden for de ovennevnte registerbaserte sysselsettingsstatistikkene.

Hvilke populasjoner dekker de to statistikkene?

Det første man legger merke til når man sammenstiller de to statistikkene er nivåforskjellen mellom de to kildene, se figur 1. Dette har først og fremst med at de to statistikkene ikke måler nøyaktig det samme, selv om begge er mål på sysselsetting. Den viktigste grunnen til at AKU-tallene ligger høyere enn tallene fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn er at førstnevnte dekker alle sysselsatte, mens sistnevnte dekker lønnstakere. Lønnstakere er den desidert største gruppen av sysselsatte personer, men i AKU-tallene er også selvstendig næringsdrivende og den svært lille gruppen Personer med ulønnet arbeid i en familiebedrift, for eksempel en bondegård. med.

Det ovennevnte om at de to kildene dekker litt forskjellige populasjoner er den viktigste årsaken til at AKU-tallene ligger høyere enn tallene fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Enkelte andre forhold som også har med dekning av populasjon å gjøre trekker motsatt vei. En nokså stor gruppe som er med i Antall arbeidsforhold og lønn og ikke i AKU er Utenlandske pendlere er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. De omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.. Grunnen til at denne gruppen ikke er med i AKU-tallene er fordi de gjelder personer som er Personer registrert med status som bosatt i Folkeregisteret og som har fått tildelt et fødselsnummer.. I tallene fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn er derimot lønnstakere med uavhengig om de bor i Norge eller ei.

Andre forskjeller som har med populasjonsdekning å gjøre er at AKU dekker personer i alderen 15-74 år bosatt i private kosthusholdninger mens lønnstakere i alle aldre og i alle typer husholdninger er med i Antall arbeidsforhold og lønn. Dette innebærer blant annet at personer inne til førstegangstjeneste (omtrent 10 000) er med som lønnstakere i Antall arbeidsforhold og lønn mens de er utelatt fra AKU som følge av at de ikke bor i en privat kosthusholdning.

En viktig årsak til at de to kildene ikke dekker helt identiske populasjoner er at de har litt forskjellige formål:

  • AKU-tallene viser tilbudssiden på arbeidsmarkedet, altså i hvor stor grad befolkningen i Norge deltar på arbeidsmarkedet.
  • Tallene fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser derimot etterspørselssiden, altså i hvor stor grad virksomheter hjemmehørende i Norge bruker arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester.

Les mer om disse forskjellene i boks om populasjoner.

Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn tar utgangspunkt i bedriftenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge. Når man ser på bedriftenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i bedrifter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske pendlere (ikke-bosatte) som jobber i en bedrift hjemmehørende i Norge.

AKU tar utgangspunkt i befolkningens tilbud av arbeidskraft i Norge og er avgrenset til registrerte bosatte personer i private kosthusholdninger. At statistikken kun dekker personer bosatt i private kosthusholdninger medfører blant annet at bosatte på institusjoner og personer som er inne til førstegangstjeneste ikke er inkludert. Når det gjelder sysselsetting er det ekskluderingen av personer inne til førstegangstjeneste som har størst betydning. AKU dekker i utgangspunktet personer i alderen 15–89 år, men i månedstallene er de i alderen 75–89 år ikke med. Dette har blant annet med ILO-definisjonen av arbeidsledige å gjøre, som er avgrenset til å gjelde personer i alderen 15–74 år.

I begge kildene blir permitterte behandlet som sysselsatte dersom forventet lengde på permitteringen er tre måneder eller kortere, i tråd med internasjonale definisjoner av sysselsetting.

Hvilke metoder benyttes for datainnsamling?

Også når vi avgrenser tallene fra de to kildene til å gjelde så like populasjoner som mulig er det forskjeller i nivåtallene. AKU-tallene for antall registrerte bosatte lønnstakere i alderen 15–74 år ligger høyere enn tilsvarende tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Det er ikke uvanlig med denne typen avvik når datainnsamlingsmetodene er så forskjellige. AKU er en kvartalsvis intervjuundersøkelse med et utvalg på 21 000 personer, mens statistikken Antall arbeidsforhold og lønn er basert på arbeidsgiveres rapporteringer gjennom a-meldingen.

I AKU er det den totale sysselsettingen som skal måles, altså også inkludert andre former for sysselsetting enn å være lønnstakere. De sysselsatte i AKU som blir klassifisert som lønnstakere blir det enten ved at de i intervjuet har bekreftet et arbeidsforhold hentet fra a-meldingen og oppgitt i spørreskjemaet – eller ved at de selv definerer seg som lønnstaker (i AKU brukes begrepet «ansatt»). Antallet lønnstakere blir altså ikke estimert som en selvstendig størrelse.

At AKU måler et høyere antall lønnstakere enn statistikken Antall arbeidsforhold og lønn henger sammen med flere forhold. For det første er det kun krav om å rapportere arbeidsforhold av typen «frilansere/oppdragstakere m.m. (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn, mv.) i a-ordningen når det utbetales lønn. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke kommer med i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn, men kan være inkludert i AKU avhengig av hva de har svart i undersøkelsen og om svarene kvalifiserer for å bli definert som sysselsatt eller ikke.

For det andre kan det ikke utelukkes at AKU overvurderer antallet lønnstakere noe på bekostning av antallet selvstendig næringsdrivende. Fra 2021 begynte SSB å hente inn opplysninger fra a-meldingen (via Antall arbeidsforhold og lønn) i AKU-spørreskjemaet, og vi observerte et stort hopp i antallet lønnstakere og nedgang i antall selvstendig næringsdrivende målt i AKU sammenlignet med 2020. Etter å ha svart på de innledende spørsmålene om sysselsetting og blitt klassifisert som sysselsatt på bakgrunn av svarene de har gitt, får respondenter i det nye AKU-spørreskjemaet som er registrert som lønnstaker i a-meldingen, mulighet til å bekrefte dette registrerte arbeidstakerforholdet i intervjusituasjonen. De som bekrefter disse opplysningene, blir da klassifisert som lønnstaker/ansatt i AKU. De resterende blir klassifisert som lønnstaker, selvstendig næringsdrivende eller familiearbeidere på bakgrunn av svarene de gir i intervjuet. Samlet sett kan dette føre til at noen flere sysselsatte blir klassifisert som lønnstakere/ansatte i AKU på bekostning av de andre statusene.

I tillegg til det ovennevnte er det flere forhold som har med metoden for datainnsamling å gjøre, som kan medføre at de to kildene viser ulikt resultat:

  • Siden AKU er en utvalgsundersøkelse er det Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet man får i resultatene fordi de bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av befolkningen. knyttet til tallene. For et kvartalsestimat på sysselsatte 15-74 år er usikkerheten rundt +/- 18 000 (på 95 % nivå). Det vil for eksempel si at vi for et estimat på 2 900 000 sysselsatte kan være rimelig sikre på at den virkelige verdien for antallet sysselsatte ligger innenfor et intervall fra 2 882 000 til 2 918 000. Mer informasjon om feilkilder og usikkerhet i AKU finnes i Om statistikken.
  • Sysselsettingstallet i AKU er beregnet ut fra en datainnsamling hvor alle årets uker inngår, mens tallene i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn gjelder den uka i måneden som inneholder datoen den 16.
  • AKU omfatter også personer som er bosatt i Norge og jobber i utlandet. Dette omfatter få personer og betyr lite.
  • AKU omfatter også familiearbeidere. Dette omfatter om lag 5 000 personer.
  • Personer inn til førstegangstjeneste er ikke med i AKU, men er med i Antall arbeidsforhold og lønn. Dette omfatter om lag 10 000 personer.

Hvorfor kan de to statistikkene vise forskjellig utvikling?

At de to månedlige sysselsettingsstatistikkene kommer fra to helt forskjellige kilder gir seg ikke bare utslag i at nivåtallene blir forskjellige – det fører også til at de to statistikkene noen ganger viser forskjellig utvikling. Hvis for eksempel antallet lønnstakere går opp samtidig som antallet selvstendig næringsdrivende forblir uendret eller går ned, vil AKU vise en svakere relativ utvikling enn statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Tilsvarende vil endringer i antall utenlandske pendlere i Norge kun påvirke statistikken Antall arbeidsforhold og lønn og ikke AKU.

Særlig gjennom siste halvdel av 2021 og det meste av 2022 bidro økningen i utenlandske pendlere til at statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viste en sterkere vekst enn AKU. Fra juni 2021 til desember 2022 sto denne gruppen for hele 20 prosent av økningen i antallet lønnstakere ifølge statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. I 2023 begynte SSB å publisere sesongjusterte månedstall også for denne gruppen, slik at det ble mulig å følge med på utviklingen blant bosatte lønnstakere. Videre i artikkelen sammenligner vi derfor registrerte bosatte lønnstakere fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn med sysselsatte fra AKU. I AKU er alle per definisjon registrerte bosatte.

Også når man sammenligner månedstallene for bosatte lønnstakere (fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn) med de månedlige sysselsettingstallene fra AKU viser de to kildene til tider forskjellig utvikling. I figur 2 nedenfor er de to tallseriene omgjort til en indeks, der januar 2021 er satt til 100 for henholdsvis sysselsatte fra AKU og bosatte lønnstakere fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Figuren viser at AKU samlet sett fra januar 2021 til og med november 2024 har vist en litt svakere utvikling enn statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Samtidig viser figuren at forskjellen i utvikling har variert – det er altså ikke slik at den ene kilden vedvarende har vist svakere økning enn den andre.

Figur 2. Sysselsettingsutviklingen ifølge Antall arbeidsforhold og lønn og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Registrerte bosatte personer. Indeksert (januar 2021 = 100). Januar 2021 – desember 2024

Fra januar 2021 til desember 2024 økte antallet sysselsatte i AKU med 6,9 prosent mens antallet bosatte lønnstakere basert på statistikken Antall arbeidsforhold og lønn økte med 7,2 prosent. Forskjellen i prosentvis økning i denne perioden er altså på 0,3 prosentpoeng. Den nokså betydelige nivåforskjellen mellom de to kildene (som beskrevet ovenfor) påvirker selvsagt slike relative endringstall – en identisk tallmessig økning i de to statistikkene innebærer en lavere relativ økning i AKU siden nivåtallet der er høyere enn i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Dette blir tydelig når vi ser på hva de ovennevnte relative endringstallene betyr i absolutte tall (antall): Økningen på 6,9 prosent i AKU tilsvarer 188 000 flere personer, mens økningen på 7,2 prosent i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn tilsvarer 184 000 flere personer. En differanse på 4 000 personer er liten tatt i betraktning de øvrige dekningsforskjellene mellom de to statistikkene, at metodene for datainnsamling er helt forskjellige og gitt utvalgsusikkerheten i AKU.

Hvis vi i stedet for å bruke en indeks ser på utviklingen i absolutte tall (antall), kommer det bedre fram at økningen målt i antall har vært nokså lik i denne perioden sett under ett. Figur 3 nedenfor viser utviklingen i antallet sysselsatte ifølge AKU og antallet registrerte bosatte lønnstakere ifølge statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Det første året vi ser på her, altså fra januar 2021 til januar i 2022, økte antallet i AKU mer enn antallet i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. De to påfølgende årene var det motsatt, med klart størst differanse mellom de to kildene i 2022. For den siste perioden fra januar 2024 til desember 2024 (den siste måneden vi har endelige tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn for), har antallet økt mest i AKU.

Figur 3. Sysselsettingsutviklingen ifølge Antall arbeidsforhold og lønn (sesongjustert) og AKU (trend). Registrerte bosatte personer. Januar 2021–desember 2024

I løpet av de siste fire årene er det særlig gjennom mesteparten av 2022 og fra september 2023 til mars 2024 der AKU har vist en svakere utvikling enn statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Første halvdel av 2021, vinteren 2022/2023 og siste halvdel av 2024 har derimot AKU vist en sterkere utvikling enn statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.

Blir sysselsettingsveksten undervurdert i en av kildene?

Siden det varierer over tid hvilken av de to kildene som viser sterkest økning i sysselsettingen er det lite som tyder på at den ene kilden systematisk undervurderer økningen i antallet sysselsatte/lønnstakere. Siden det er stilt spørsmål ved dette knyttet til AKU har vi likevel sett litt nærmere på dette.

Etter den gradvise overgangen fra familieutvalg til personutvalg fra omleggingen av AKU ved årsskiftet 2020/2021 har frafallet i AKU vært nokså stabilt på rundt 25 prosent. Siden frafallet ikke er tilfeldig, oppstår det skjevheter i utvalget – og disse skjevhetene blir det forsøkt justert for i estimeringsmetoden. Metoden bruker flere demografiske data og registeropplysninger som er relevante for tilknytningen til arbeidsmarkedet, deriblant opplysninger om registerbasert sysselsetting (les mer i Om statistikken).

I AKU er det svarene man gir på helt konkrete spørsmål om arbeid i referanseuka, og eventuelt midlertidig fravær fra arbeid i referanseuka, som avgjør om en person blir definert som sysselsatt eller ikke. Man må nærmere bestemt enten jobbe eller være midlertidig fraværende fra en jobb i den uka man blir intervjuet om i AKU (referanseuka). Men i estimeringsmetoden inngår blant annet opplysninger om sysselsetting fra registre, som nevnt ovenfor. I hele perioden 2021–2024 har samsvaret mellom det å være sysselsatt ifølge registrene og å være sysselsatt på bakgrunn av svarene man gir i AKU vært stabilt og svært høyt: Hele 96 prosent av de som i estimeringsmetoden blir klassifisert som sysselsatt på bakgrunn av registeropplysningene, har svart slik i AKU-intervjuet at de også klassifiseres som sysselsatt der.

Vi kan ikke utelukke helt at det oppstår skjevheter i et utvalg som vi ikke klarer å justere for i estimeringsmetoden, men det er lite som tyder på at dette bidrar til å forklare at AKU i perioder viser en svakere utvikling i sysselsettingen enn statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.

Hvilken av indikatorene er best egnet for å følge utviklingen i sysselsettingen?

Av disse to månedlige kildene er det AKU som i størst grad måler den totale sysselsettingen – med unntak av at AKU ikke inkluderer utenlandske pendlere, personer som er inne til førstegangstjeneste eller personer under 15 år eller over 74 år.

Dersom formålet er å følge med på:

  • utviklingen i den totale sysselsettingen, er derfor rådet å benytte månedstallene fra AKU i kombinasjon med månedstallene fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn over utenlandske pendlere.
  • utviklingen i sysselsettingen med utgangspunkt i etterspørselssiden, bør man benytte månedstallene fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Statistikken viser i hvor stor grad virksomheter hjemmehørende i Norge bruker arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester.
  • utviklingen i sysselsettingen med utgangspunkt i tilbudssiden, bør man benytte månedstallene fra AKU. AKU viser i hvor stor grad befolkningen i Norge deltar på arbeidsmarkedet.
  • sysselsettingsutviklingen i Norge sammenlignet med andre land, må AKU benyttes.

Viktige fordeler ved statistikken Antall arbeidsforhold og lønn sammenlignet med AKU er at førstnevnte er mindre utsatt for revisjoner måned til måned, inkluderer flere detaljerte tabeller og ikke er utsatt for utvalgsusikkerhet. Andre fordeler ved AKU enn det som er nevnt ovenfor er at statistikken gir et konsistent bilde av utviklingen innenfor alle de mulige arbeidsstyrkestatusene (sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken), samt at tallene er sammenlignbare internasjonalt (ec.europa.eu).

Tallene fra de to kildene kommer ut hver måned, de publiseres på samme dag og kommenteres som regel i samme artikkel. I perioder vil de to kildene gi litt forskjellige bilder av hvordan sysselsettingen utvikler seg, og dette kan selvsagt gi utfordringer for brukere som ønsker å forstå den siste tids utvikling. Vurderingen til SSB er at det er bedre å publisere disse tallene på samme dag og omtale dem i samme artikkel enn å publisere dem separat og kommentere dem uavhengig av hverandre.

Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Utviklingen i tallene i de to statistikkene kan vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:

  • Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger plukker opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.
  • Sesongmønsteret i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn er tydeligere enn det vi ser i AKU. Dette medfører at de sesongjusterte tallene til tider kan vise noe ulik utvikling.
  • Trendtallene i AKU representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trendserien fra AKU er derfor typisk glattere enn den sesongjusterte serien fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Videre er det revisjonsusikkerhet knyttet til trendtallene, og denne er særlig stor i slutten av tidsserien. Retningen som trendtallene indikerer ved en publisering for en gitt måned kan dermed endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden.