I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: en sesongkomponent, en irregulær komponent (tilfeldig variasjon) og en trendkomponent. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser at I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet.sank betydelig fra sommeren 2020 og fram til våren 2022, mens den har økt litt de siste åtte månedene. I april lå arbeidsledigheten på 3,1 prosent, i perioden mai til august på 3,2 prosent, mens den i både september, oktober og november var på 3,3 prosent.
– Etter en lang periode med høy temperatur på arbeidsmarkedet ser det nå ut til at vi har en svak, oppadgående trend i ledigheten sier Tonje Køber, seksjonssjef i SSB.
Ledighetsnivået for oktober, som ved forrige publisering var 3,2 prosent, er nå justert opp til 3,3 prosent. Ved sesongjustering og beregning av trend blir hele tidsserien rutinemessig beregnet på nytt og revisjoner av tidligere publiserte tall kan derfor forekomme.
Ingen endringer i antall sysselsatte gjennom høsten 2022
Tallene fra AKU viser et stabilt antall sysselsatte. I november var det 2 845 000 sysselsatte personer, det samme som i de to foregående månedene. Men siden det har vært befolkningsøkning i denne perioden har sysselsatte i prosent av befolkningen gått litt ned, og ligger nå på 70,0 prosent, mot 70,1 forrige måned. Det er rimelig å anta at dette henger sammen med at Norge har tatt imot et betydelig antall flyktninger fra Ukraina.
De sesongjusterte foreløpige tallene fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn indikerer også at arbeidsmarkedet fortsetter å være stabilt. Ifølge de foreløpige tallene økte antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb.med i underkant av 5 200 fra oktober til november. Jobbveksten er dermed rundt samme nivå som i oktober.
Svak nedgang i antall jobber i oktober
De sesongjusterte endelige tallene viser at det mellom september og oktober ble omkring 1 300 færre jobber. Det er første gang siden februar i år at statistikken viser jobbnedgang.
Sammenlignet med oktober året før er det 3 prosent flere jobber, som er den laveste veksten målt i statistikken så langt i 2022.
– Det at vi nå ser en lavere vekst i antall jobber skyldes i stor grad den unormalt sterke utviklingen i andre halvår 2021, som følge av gjenåpningen etter pandemien. Utviklingen i andre halvår i år ligner mer på utviklingen i årene før pandemien, som vil si at vi er tilbake i en normal situasjon, sier Tonje Køber.
Størst jobbvekst blant de under 25 år
I oktober var det de under 25 år og de som var 67 år eller eldre som hadde den høyeste jobbveksten fra oktober i fjor, begge med 6,1 prosent. For de under 25 år, som er den største gruppen av de to, tilsvarer dette 25 800 flere jobber.
I andre halvdel av 2022 har veksten i antall jobber fra året før avtatt gradvis i alle aldersgrupper. De under 25 år har hatt den mest merkbare utflatingen etter at veksten for denne gruppen var på sitt høyeste i mai med over 17 prosent.
De yngste var også blant de hardest rammede under pandemien. Antall jobber økte derfor kraftig under gjenåpningen i siste halvdel av 2021, og sammenlignet med før pandemien har de under 25 den største jobbveksten. I oktober var det omkring 11 prosent, eller 45 300 flere jobber i aldersgruppen, sammenlignet med samme måned i 2019.
Den merkbare utflatingen blant de yngste kan dermed både skyldes at mange unge allerede er i jobb, samtidig som tilbudet av jobber rettet mot de unge har blitt lavere den siste tiden.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-9 000 for arbeidsledige og +/-17 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet.
De sesongjusterte tallene kan bli endret hvis det kommer til nye observasjoner eller tidligere rådata blir endret. Dette kalles revisjon. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret. Ved årsslutt bruker vi i tillegg informasjon fra det årlige registeret over skattemeldinger.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge.
