I aldersgruppen 20–66 år, som ofte omtales som yrkesaktiv alder, var i underkant av 622 000 personer utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i november 2023. Det viser foreløpige tall fra statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger».
– Fra 2022 har vi sett en økning i andelen utenfor på 0,4 prosentpoeng. Andelen er likevel på nivå med 2021, og lavere enn før koronapandemien, sier seniorrådgiver Christoffer Berge i Statistisk sentralbyrå.
Både i 2022 og 2023 trekkes andelen utenfor opp av ukrainske flyktninger som ble bosatt i Norge etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022.
– Selv om tilflyttingen av ukrainske flyktninger har økt den totale andelen utenfor, ser vi også en økning i utenforskap blant den øvrige befolkningen – fra 17,8 prosent i 2022 til 18,0 prosent i 2023. Flere mottakere av arbeidsavklaringspenger og registrerte arbeidsledige i denne gruppen bidrar til økningen, sier Christoffer Berge.
Fra 2022 til 2023 har andelen ukrainere utenfor gått ned fra 56,2 prosent til 50,4 prosent. Til tross for at antall ukrainere i yrkesaktiv alder økte fra over 16 000 i november 2022 til nærmere 35 000 i 2023, så har flere ukrainere kommet i jobb, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak i perioden.
Det er flere mulige grunner til forskjeller mellom SSB og Nav sine tall på utenforskap (PDF) (nav.no), deriblant ulik(e) Definisjoner I statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» defineres utenforskap som bosatte personer som ikke er: Definisjonen tar utgangspunkt i begrepet «Not in Education, Employment or Training» (NEET) som brukes om ungdom i alderen 15–29 år som er utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Da havner også mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon som del av «utenfor»-gruppen. Nav definerer utenforskap som bosatte personer som ikke: Det betyr at deltakere på arbeidsmarkedstiltak, inkludert introduksjonsprogrammet, sees på som «innenfor» i SSB sin statistikk og «utenfor» i Nav sine tall. På samme måte regnes mottakere av alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP) som «utenfor» i SSB sin statistikk og «innenfor» hos Nav. I tillegg er det ulike avgrensninger mellom SSB og Nav sine tall i hvem som regnes som lønnstakere, selvstendig næringsdrivende og under utdanning. Prioritering av status I statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» beregnes det én status for den enkelte persons forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. For personer som er aktive i flere statuser samtidig, synliggjøres den høyest prioriterte statusen. Les mer om dette i faktaboksen om betydningen av prioritering av arbeidsstyrkestatus. For eksempel er nedsatt arbeidsevne en forutsetning for å få innvilget arbeidsavklaringspenger. Prioriteringen av arbeidsstyrkestatus gjør at personer som er registrert med både «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak» og «Arbeidsavklaringspenger» vil ha førstnevnte som prioritert status, og regnes som del av gruppen med «Deltakere på arbeidsmarkedstiltak» og dermed «innenfor». Personer som er registrert med «Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak» og «Arbeidsavklaringspenger» vil derimot ha «Mottakere av arbeidsavklaringspenger» som prioritert status, og dermed være del «utenfor»-gruppen. Nav følger en prioriteringsliste lik kulepunktene ovenfor, noe som gjør at gruppen de sitter igjen med til slutt er de som er i utenforskap. Måletidspunkt Referansetidspunktet for lønnstakere er uken som inneholder den 16. november (tredje uke i november), mens informasjon om selvstendig næringsdrivende og mottakere av pensjoner fra andre enn Nav/Folketrygden gjelder hele kalenderåret. I de foreløpige tallene brukes informasjon om selvstendig næringsdrivende fra året før statistikkåret på grunn av lang produksjonstid av skattemeldingsregisteret. Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober, mens de resterende grunnlagsfilene har enten referanseuken i november eller hele måneden som måletidspunkt. Nav sin statistikk oppgir å ha måletidspunkt ved utgangen av desember. Aldersgrupper Aldersavgrensningen tar utgangspunkt i begrepet «Not in Education, Employment or Training» (NEET) som brukes om ungdom i alderen 15–29 år som er utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Samme aldersgruppe benyttes i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» for å definere ungt utenforskap, i motsetning til Nav som ser på aldersgruppen 20–29 år for de unge.
3 av 10 ukrainske flyktninger vet vi ikke noe om…
Fordeler vi de rundt 35 000 ukrainske flyktningene på ulike statuser i 2023, ser vi at
- 5,8 prosent var registrert som arbeidsledig hos Nav
- 15,0 prosent mottok Andre ordninger er en samlekategori som for eksempel inkluderer sosialhjelp, kontantstøtte og overgangsstønad for enslige forsørgere.
- 29,6 prosent hadde ukjent status
De som får ukjent status i statistikken var registrert som bosatt i Folkeregisteret ved utgangen av november, men er ikke å finne igjen på samme tidspunkt i de andre registrene brukt for å lage statistikken.
Både andelen registrerte arbeidsledige og mottakere av andre ordninger var høyere blant ukrainske flyktninger enn blant andre innvandrere og befolkningen eksklusive innvandrere, men det er særlig andelen med ukjent status som skiller seg ut.
Til sammen utgjorde de registrerte arbeidsledige, mottakerne av andre ordninger og de med ukjent status andelen utenfor på 50,4 prosent.
Å ha ukjent status betyr at personen var registrert som bosatt i Folkeregisteret per 30. november 2023, men finnes ikke igjen rundt samme tidspunkt i andre registre inkludert i statistikken over aktiviteter og ytelser, slik som arbeid, utdanning, introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger eller sosialhjelp. Det kan være flere ulike grunner til dette:
…mens ytterligere 3 av 10 deltok på arbeidsmarkedstiltak
49,5 prosent av de ukrainske flyktningene i yrkesaktiv alder var i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak i 2023:
- 17,4 prosent var Sysselsatte, som omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Dette inkluderer lærlinger, personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver, og personer på ulønnet permisjon eller permittering med forventet varighet på under 90 dager. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
- 0,5 prosent var under ordinær utdanning
- 31,6 prosent deltok på arbeidsmarkedstiltak, inkludert Introduksjonsprogrammet, som inngår i introduksjonsordningen, for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til integreringsloven (lov av 11. juni 2020 nr. 127). Målgruppen for introduksjonsprogrammet er personer i aldersgruppen 18–55 år. Fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse har kun rett, men ikke plikt til å delta i introduksjonsprogrammet.
Månedlig publiserer Statistisk sentralbyrå oversikt over antall og andel ukrainske lønnstakere i aldersgruppen 20–66 år i artikkelen «Hvor mange ukrainere jobber i Norge?». Der viser siste tilgjengelige tall for juli 2024 at 27,4 prosent var i jobb av ukrainere som innvandret etter fullskalainvasjonen i februar 2022. Disse jobbtallene inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende, slik sysselsettingstallene gjør i denne artikkelen.
Ukrainske flyktninger drar opp andelen unge utenfor
Blant 15–29-åringene var andelen utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak på 45,6 prosent blant ukrainerne, mot 7,5 prosent av befolkningen eksklusive innvandrere.
Det gjør at andelen unge utenfor på 10,0 prosent totalt trekkes opp av de ukrainske flyktningene. Det samme var tilfelle i 2022 da andelen unge utenfor totalt var på 9,5 prosent.
Tar vi de ukrainske flyktningene ut av datagrunnlaget, var andelen unge utenfor på 9,2 prosent i 2022 og 9,6 prosent i 2023.
– I likhet med i den yrkesaktive befolkningen, ser vi også en økning i andelen utenfor blant de unge. Nivået på ungt utenforskap er likevel lavere enn i årene før koronapandemien, sier seniorrådgiver Christoffer Berge.
I statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» beregnes det én status for den enkelte persons forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. For personer som er aktive i flere statuser samtidig, synliggjøres den høyest prioriterte statusen. Statusen er basert på en prioritering som tar hensyn til følgende kriterier: Du kan lese mer om de ulike prioriterte arbeidsstyrkestatusene i «Om statistikken» under «Definisjoner» og «Definisjoner av viktige begrep og variabler».
Fra og med statistikkåret 2019 publiserer SSB foreløpige tall i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». Grunnen til dette er et ønske om å forbedre statistikkens aktualitet og gjøre tallene tilgjengelige for brukerne på et tidligere tidspunkt. I motsetning til endelige tall er de foreløpige tallene delvis basert på informasjon fra året før statistikkåret. Mer spesifikt gjelder dette selvstendig næringsdrivende som identifiseres ved hjelp av opplysningene i skattemeldingen (selvangivelsen). Skattemeldingsregisteret har lang produksjonstid. Derfor benyttes registeret fra året før til produksjon av foreløpige tall. Det betyr at skattemeldingsregisteret fra 2022 blir brukt i de foreløpige tallene for 2023. Som følge av denne forskyvningen er det noe større usikkerhet i tallene. Noen personer kan bli feilklassifisert som sysselsatte, selv om de var utenfor arbeid i statistikkåret. På den andre siden kan også noen bli regnet som ikke-sysselsatte, selv om de startet en næringsvirksomhet i statistikkåret.
