Ukrainere er nå den største flyktninggruppen i Norge (Statistikk om personer med flyktningbakgrunn). Siden Russlands invasjon i februar 2022 har mer enn 75 000 ukrainske flyktninger innvandret til Norge. Av disse har om lag 10 000 kommet så langt i 2024, viser SSBs befolkningsstatistikk.
Populasjonen vi ser på i denne artikkelen er En person som oppholder seg lovlig i en norsk kommune i minst seks måneder, registreres som bosatt i Norge, med mindre annet følger av andre bestemmelser i loven om folkeregistrering Omfatter personer med opphold på bygrunn av Asyl, humanitært grunnlag, overføringsflyktninger og kollektivbeskyttelse med Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon er å kunne gjøre gruppevurdering i stedet for individuell vurdering når det på kort tid vil komme så mange personer at presset på integrering- og utlendingstjenesten blir for stor, som innen utgangen av mars 2024 hadde avsluttet Introduksjonsprogrammer er et opplæringsprogram som skal forberede flyktninger til deltagelse i det norske arbeidsliv. Totalt sett er det drøyt 14 000 flyktninger fra Ukraina som har avsluttet introduksjonsprogrammet, av disse har drøyt 9 av 10 blitt boende og knappe 1 av 10 utvandret per mai 2024.
Denne artikkelen er en del av en en kvartalsvis artikkelserie hvor populasjonen er flyktninger med kollektiv beskyttelse som har avsluttet introduksjonsprogrammet. Hver publisering vil derfor omfatte informasjon om et nytt kull med flyktninger med kollektiv beskyttelse som har avsluttet introduksjonsprogrammet. Populasjonen er hentet fra Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR), og omfatter alle flyktninger med kollektiv beskyttelse som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet per 31.03.2024.¹ De som avsluttet introduksjonsprogrammet i løpet av første kvartal 2024 er nye i populasjonen fra sist publisering. NIR brukes også til å definere avslutningskohortene. Populasjonen er koblet på a-ordningen for informasjon om sysselsetting og næring, og folkeregisteret (FREG) for informasjon om demografi og geografi. ¹ Endret 29.08.2024 kl. 10.18
Ukrainere i Norge med opphold på bakgrunn av kollektiv beskyttelse har enkelte tilpasninger i introduksjonsprogrammet (hjemlet i integreringlovens kapittel 6A). Dette innebærer blant annet at de har rett, men ikke plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet for denne gruppen er også mer arbeidsrettet og inneholder ikke nødvendigvis samfunnsfag. Dette skiller flyktninger med kollektiv beskyttelse fra andre flyktninger, som både har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, samt større fokus på språk og samfunnsfag (IMDi, 2024).
Tabell 1 viser månedlig oversikt over antall personer og status på arbeidsmarkedet for populasjonen. Vi ser at flest personer i denne gruppen var bosatt i juli 2023, og at antallet er svakt minkende ved alle målingene etter. Hovedårsaken til dette er at en liten del av populasjonen har flyttet ut av Norge (om lag 8 prosent), samtidig som de nyankomne fremdeles ikke har fullført introduksjonsprogrammet.
Det går frem av tabell 1 at knappe 50 prosent av de som har avsluttet introduksjonsprogrammet er sysselsatt ved siste måling i mai 2024. Vi ser en gradvis økning i sysselsettingsandelen fra april 2022 til mai 2024.
Sysselsettingsandelen øker i alle avslutningskohorter
Figur 1 viser månedlig utvikling i sysselsettingsandel for hver avslutningskohort (kvartalet personene avsluttet introduksjonsprogrammet). Sysselsettingsandelen øker i alle kohorter fra april 2022 til mai 2024. Samlet er andelen sysselsatte noenlunde det samme som ved sist publisering. Dette skyldes at kohorten som avsluttet introduksjonsprogrammet i løpet av første kvartal 2024 har noe lavere arbeidsmarkedstilknytning enn de øvrige kohortene. Arbeidsmarkedssituasjonen for denne kohorten er sammenlignbar med de andre kohortene to måneder etter avsluttet introduksjonsprogram. Det er derfor trolig at denne kohorten vil få en lignende sysselsettingsutvikling som resten av de ukrainske flyktningene som har avsluttet introduksjonsprogrammet.
Figur 2 viser samlet sysselsettingsandel for alle kohorter som avsluttet introduksjonsprogrammet før 1.1.2024, sammenlignet med kohorten som avsluttet i første kvartal 2024. I førstnevnte gruppe er sysselsettingsandelen på 52 prosent i mai 2024, mot 50 prosent i april 2024. Sammenlignet med kohorten som avsluttet introduksjonsprogrammet i løpet av første kvartal 2024 ser vi at om lag 40 prosent er i sysselsatt i mai 2024 og 35 prosent i april 2024 (som er første måneden alle i denne kohorten er ferdig med introduksjonsprogrammet).
Menn er sysselsatt i større grad enn kvinner
Om lag 70 prosent av populasjonen er kvinner, men det er en økende andel menn. Det var 10 prosent menn i april 2022, mot nær 30 prosent i mai 2024. Andelen menn flater ut fra høsten 2022 til siste målepunkt.
Figur 3 viser at sysselsettingen øker for både menn og kvinner. I den delen av populasjonen som avsluttet introduksjonsprogrammet før 1.1.2024 har menn en sysselsettingsgrad på nær 60 prosent, mot drøyt 50 prosent for kvinner. For den delen av populasjonen som avsluttet i løpet av første kvartal 2024 ser vi at 45 prosent av alle menn er i arbeid imot drøyt 35 prosent av alle kvinner. Det går frem av figur 3 at menn har noe høyere sysselsettingsgrad enn kvinner, og at forskjellen øker noe med tiden. Dette samsvarer med tidligere resultater for deltakere som har avsluttet introduksjonsprogrammet mellom 2005 og 2019.
Flest er fortsatt sysselsatt i Nord-Norge
Sammenligner vi populasjonen som ble analysert i forrige artikkel (Alle i populasjonen som avsluttet introduksjonsprogrammet før 1.1.2024) ser vi at sysselsettingsandelen blant ukrainere med avsluttet introduksjonsprogram fortsatt er høyest i Troms, med en andel på 66 prosent. Nordland og Finnmark har også en sysselsetningsandel på rundt 60 prosent (59 for Finnmark og 61 for Nordland). Oslo, Agder og Østfold er fylkene med lavest sysselsettingsandel hvor om lag 40 prosent er i arbeid (41prosent for Oslo og 43 prosent for Agder og Østfold).
I den delen av populasjonen som avsluttet introduksjonsprogrammet i første kvartal 2024 ser vi at Troms også her har høyest sysselsettingsandel med 60 prosent. Buskerud, Finnmark og Nordland skiller seg også ut med en sysselsettingsandel på rundt 50 prosent (53 prosent for Buskerud, 50 prosent for Finnmark og 49 prosent for Nordland). På den andre siden ser vi at Agder og Oslo skiller seg ut med sysselsettingsandeler på under 30 prosent (27 prosent for begge).
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
