Siden Russlands invasjon av Ukraina har mer enn 75 000 ukrainske Omfatter personer med asyl eller opphold på humanitært grunnlag, overføringsflyktninger og kollektiv beskyttelse.fått Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon er å kunne gjøre en gruppevurdering i stedet for en individuell vurdering når det på kort tid vil komme så mange personer at presset på mottaks- og saksbehandlingen vil bli for stort i Norge, av disse kom omtrent like mange i både 2022 og 2023
Populasjonen i denne artikkelen er En person som oppholder seg lovlig i en norsk kommune i minst seks måneder, registreres som bosatt i Norge, med mindre annet følger av andre bestemmelser i loven om folkeregistrering. flyktninger med kollektiv beskyttelse, som har avsluttet Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forberede flyktninger til deltakelse i det norske arbeidslivet per 31.12.2023. Totalt sett har det kommet snaut 11 000 personer med kollektiv beskyttelse som har avsluttet introduksjonsprogrammet, av disse har drøyt 9 av 10 blitt boende og knappe 1 av 10 utvandret.
Populasjonen er hentet fra Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR), og omfatter alle flyktninger med kollektiv beskyttelse som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet per 31.12.2023. NIR brukes også til å definere avslutningskohortene. Populasjonen er koblet på a-ordningen for informasjon om sysselsetting og næring, og folkeregisteret (FREG) for informasjon om demografi og geografi.
Ukrainere i Norge med opphold på bakgrunn av kollektiv beskyttelse har enkelte tilpasninger i introduksjonsprogrammet (hjemlet i integreringlovens kapittel 6A). Dette innebærer blant annet at de har rett, men ikke plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet for denne gruppen er også mer arbeidsrettet og inneholder ikke nødvendigvis samfunnsfag. Dette skiller flyktninger med kollektiv beskyttelse fra andre flyktninger, som både har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, samt større fokus på språk og samfunnsfag (IMDi, 2024).
SSB publiserer en månedlig artikkelserie over ukraineres arbeidsmarkedsstatus i Norge. Her observeres det en forholdsvis lav sysselsetting blant ukrainere som kom til Norge etter Russlands invasjon av Ukraina vinteren 2022. En av årsakene til dette er at mange ukrainere deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomme flyktninger (Berge & Skjæveland, 2024).
Tabell 1 viser månedlig status på arbeidsmarkedet for bosatte ukrainere med kollektiv beskyttelse som har avsluttet introduksjonsprogrammet. Det går frem av tabell 1 at knappe 50 prosent av de som har avsluttet introduksjonsprogrammet er sysselsatt ved siste måling i mars 2024. Vi ser en gradvis økning i sysselsettingsandelen til populasjonen fra april 2022 til mars 2024.
Mange kommer i jobb etter avsluttet introduksjonsprogram
Figur 1 viser sysselsettingsandelen for hver avslutningskohort delt inn i avslutningskvartaler (hvilket kvartal kohorten avsluttet introduksjonsprogrammet i). Vi ser at mange allerede er i arbeid samtidig som de deltar i introduksjonsprogrammet. Den siste målingen før avslutningskvartalet viser at over 20 prosent er sysselsatt i samtlige kohorter, noe som samsvarer med nivået for ukrainske flyktninger i alderen 20-66 år som kom til Norge etter Russlands invasjon av Ukraina (Berge & Skjæveland, 2024).
I de fleste kohortene øker sysselsettingsandelen markant i løpet av selve avslutningskvartalet. Unntaket er kohorten som avsluttet introduksjonsprogrammet tredje kvartal 2023, her ser vi at den markante økningen i sysselsettingsandel starter tre til fire måneder før avslutningskvartalet. Dette betyr at mange som har avsluttet introduksjonsprogrammet kommer i jobb relativt raskt etter programslutt. Andelen sysselsatte flater noe ut i tiden etter programslutt. Ved siste måling i mars 2024 er mellom 40 (fjerde kvartal 2022 og fjerde kvartal 2023) og 52 prosent (andre kvartal 2023) sysselsatt.
Kohorten som avsluttet introduksjonsprogrammet i fjerde kvartal 2022 har en litt svakere utvikling i sysselsettingsandel enn de øvrige kohortene. Denne kohorten er relativt liten (120 personer), sammenlignet med de andre kohortene. De andre kohortene består av mellom 600 personer (første kvartal 2023) og 4 000 personer (tredje kvartal 2023), og er markant større enn kohorten som avsluttet introduksjonsprogrammet i fjerde kvartal 2022. Både sammensetningseffekter og tilfeldigheter kan spille en rolle i utviklingen i sysselsettingsandel for denne kohorten.
Menn jobber mer heltid enn kvinner
Om lag 70 prosent av populasjonen er kvinner, men en det er en økende andel menn blant dem som avslutter introduksjonsprogrammet. Det var 10 prosent menn i populasjonen i april 2022, mot nær 30 prosent i mars 2024. Andelen menn flater ut fra høsten 2022 til siste målepunkt. Det går frem av figur 2 at menn har noe høyere sysselsettingsgrad enn kvinner, og at forskjellen øker med tiden. Dette gjenspeiler også tidligere resultater for deltakere som har avsluttet introduksjonsprogrammet. Fra figur 3 ser vi at kvinner jobber mer deltid enn menn, også dette er i tråd med tidligere resultater blant deltakere i introduksjonsprogrammet (Lunde, 2022). Rundt 70 prosent menn som er i jobb etter introduksjonsprogrammet er sysselsatt i heltidsstillinger, mot rundt 40 prosent av kvinnene.
Flest kvinner jobber i offentlig forvaltning
Figur 4 viser at det er noe forskjeller mellom kvinner og menn i populasjonen når det gjelder hvilken Næring er en beskrivelse av en enhets aktivitet og tildeles på grunnlag av den virksomhet/art/bransje enheten i hovedsak tilhører. de er sysselsatt i etter avsluttet introduksjonsprogram. Kvinner er i større grad representert i offentlig forvaltning (35 prosent) og overnatting og servering (17 prosent). Av kvinnene i offentlig forvaltning jobber 17 prosent i offentlig administrasjon tilknyttet helsestell, sosial virksomhet, undervisning, kirke, kultur og miljøvern, mens 15 prosent jobber i generell offentlig administrasjon. Blant menn er sysselsettingsmønsteret noe annerledes, flest menn er ansatt i industri med 20 prosent. Mange menn er også ansatt i varehandel og reparasjon av motorvogn, offentlig forvaltning og bygge- og anleggsvirksomhet med om lag 14 prosent i hver næring.
Mange sysselsatte i Nord-Norge
Fra figur 5 ser vi at de nordnorske fylkene skiller seg noe ut når det gjelder sysselsettingsandel. I Troms hadde personer med kollektiv beskyttelse som har avsluttet introduksjonsprogrammet en sysselsettingsandel på drøye 60 prosent i mars 2024. Også Nordland og Finnmark hadde høye sysselsettingsandeler med nærmere 60 prosent. Til sammenligning var sysselsettingen i mars 2024 på under 40 prosent i Agder (37 prosent), Østfold og Oslo (39 prosent). En forklarende faktor for den høye andelen sysselsatte i Nord-Norge kan være at de nordnorske fylkene har underskudd på arbeidskraft (Myklathun & Skjøstad, 2024). Dette kan bety mindre konkurranse på arbeidsmarkedet i de nordnorske fylkene. Det kan være mange faktorer som påvirker de fylkesvise sysselsettingsandelene som for eksempel næringssammensetning i fylket og utforming av introduksjonsprogram i hver enkelt kommune (Myklathun, Simonsen, & Sørbø, 2024).
Flest sysselsatt i aldersgruppen 30 til 34 år
Dersom vi ser på sysselsetting fordelt på populasjonens alder ser vi at de mellom 30 og 34 år er best representert på arbeidsmarkedet med en sysselsetningsgrad på drøye 55 prosent. De yngre er også godt representerte på arbeidsmarkedet, hvor de som er mellom 25 og 29 år har en sysselsettingsandel på over 50 prosent. De som er 24 år eller yngre har en noe lavere arbeidsmarkedstilknytning en de to øvrige omtalte gruppene med om lag 45 prosent. Dette kan skyldes at ukrainsk videregående opplæring ikke gir studiekompetanse i Norge. I Ukraina er det 12 års skolegang (11 år frem til 2018), mange i denne gruppen trenger påbygging av skolegang for å oppnå studiekompetanse (IMDi, 2024). Det er derfor nærliggende å tro at mange i denne gruppen er under utdanning eller skolegang. Ellers ser vi at sysselsettingen minker med alder for aldergruppene over 30-34 år. I den eldste aldersgruppen over 55 år er sysselsettingsgraden knapt over 20 prosent. Denne gruppen er forholdsvis liten og i utgangspunktet ikke i målgruppen til programmet. Dette funnet er i tråd med tidligere forskning på flyktningers integrasjon i det norske samfunnet (Brekke et al, 2024).
Referanser
Berge, C., & Skjæveland, M. (2024). Hvor mange ukrainere jobber i Norge? Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/hvor-mange-ukrainere-jobber-i-norge
Brekke et al. (2024). Tilrettelegging for integrering av flykninger i Norge. Oslo: Institutt for samfunnsforskninfg. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/3116715/ISF_Rapport_3_24_UUweb.pdf?sequence=6&isAllowed=y
IMDi. (2024). Om arbeid, opplæring og introduksjonsprogram. Oslo: IMDi. Hentet fra https://www.imdi.no/ukraina/om-opplaring-og-introduksjonsprogram/
Lunde, H. (2022). Tidligere deltagere i introduksjonsordningen 2005-2019. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/artikler/tidligere-deltakere-i-introduksjonsordningen-2005-2019/_/attachment/inline/1dedfc25-bad7-4718-a146-8555c39b19c3:ba4b2af9c3839c36917efb23167a26e98fb0a016/RAPP2022-52.pdf
Myklathun, K., Simonsen, K., & Sørbø, K. (2024). Ukrainske flyktningers vei inn på arbeidsmarkedet. Oslo: NAV. Hentet fra https://arbeidogvelferd.nav.no/asset/2024/2/02-0224_Arbeid_og_velferd_Ukrainske%20flykningers%20vei%20inn%20p%C3%A5%20arbeidsmarkedet.pdf
Myklathun, K., & Skjøstad, O. (2024). NAVs Bedriftsundersøking2024: Redusert mangel på arbeidskraft. Oslo: NAV. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/bedriftsundersokelsen
