Statistikken over etterforskede lovbrudd i 2021 viser at politiet og påtalemyndigheten etterforsket og avgjorde 8,7 prosent færre lovbrudd enn i 2020. At nedgangen er så stor har blant annet sammenheng med at relativt mange lovbrudd ble avgjort og henlagt i 2020. Antallet oppklarte og uoppklarte lovbrudd er imidlertid også færre enn i de tre foregående årene, og lang færre enn i noe tidligere år i den siste 20 års perioden – som det fremgår av figur 1.
Ni av ti avgjorte lovbrudd i 2021 er registrert anmeldt i samme eller foregående år. Kriminalitetsbildet i denne statistikken har derfor mange likhetstrekk ved det som fremgår av statistikkene over de anmeldte lovbruddene i 2020 og 2021, blant annet samfunnsendringer relatert til pandemi-tiltak og den mer generelle nedgangen i tyverier og narkotikalovbrudd.
Hvem som ender opp som gjerningspersoner i statistikkene over de Siktede er de personene som politiet og påtalemyndigheten, i sin endelige avgjørelse, anser beviselig å ha begått ett straffbart lovbrudd. I statistikkene over siktede i ett år telles en og samme person kun en gang, og siktede foretak er ikke medregnet. Se også beskrivelsene av siktelser og hovedlovbrudd. og deres lovbrudd, er i tillegg betinget av at ulike typer av lovbrudd blir oppklart, avgjort og straffeforfulgt på forskjellige måter.
Ett av fem uoppklarte lovbrudd er sykkeltyveri eller tyveri fra person
Nedgangen i tyverier de to foregående tiårene har hatt stor betydning for den generelle nedgangen i antallet anmeldte og etterforskede lovbrudd i Norge. Dette gjelder også for de to siste årene, hvor det samlet sett har vært færre etterforskede tyverier enn tidligere.
Det er da betydelig færre Omfatter tyverier, også grove, fra personer på salgslokale, på kollektivtransport, på gate, park, og annet friområde, i anlegg for idrett, kultur o.l og fra personer på annet offentlig og privat sted. sammenliknet med perioden 2017-2019. Sykkeltyverier ble det imidlertid anmeldt og avgjort noe flere av i 2020 og 2021 enn i den foregående femårs perioden.
Disse to typene av tyveri blir i svært stor grad henlagt på grunn av manglende opplysning om gjerningsperson, og i 2021 er Oppklaringsprosenten er en beregning ut fra SSBs klassifisering av de rettskraftige avgjørelsene (se SSB Rapporter 2020/22, vedlegg D). Som hovedregel regnes alle lovbrudd hvor politi og påtalemyndigheten har siktet minst en person eller et foretak ved avsluttet etterforskning, som oppklarte. Lovbruddet regnes også som oppklart når påtalebegjæring mangler eller er trukket tilbake (hvor eventuelle gjerningspersoner ikke inngår i statistikkene over siktelser og siktede) og selv om domstolene senere kommer frem til en frifinnelse. mindre enn 3 for sykkeltyverier og 4 for tyveri fra person (inkl. grovt). De i alt 65 000 uoppklarte sykkeltyveriene og tyveriene fra personer på offentlige steder utgjorde dermed mer enn en femdel av alle uoppklarte lovbrudd i Norge i årene 2020 og 2021.
Av alle ferdig etterforskede mindre tyveri og tyveri fra butikker og andre salgssteder, derimot, er nær to tredeler regnet som oppklart. I de to pandemiårene er det samlet sett ikke anmeldt og ferdig etterforsket betydelig færre av disse typene, noe vi også ser igjen i statistikkene over de siktede gjerningspersonene og hvilke lovbrudd de er tatt for – særlig blant de aller yngste.
Stor nedgang i siktede for mindre grove narkotikalovbrudd
En av fire siktede i 2021 er siktet for ett eller flere rusmiddellovbrudd. Blant disse er 10 900 personer registrert med i alt 17 400 Politiet og påtalemyndigheten må ha registrert en rettskraftig avgjørelse mot en gjerningsperson for at SSB skal definere en siktelse og en siktet person. De som siktes under etterforskningen, men ikke har status som gjerningsperson ved avsluttet etterforskning, er ikke med i statistikken. SSBs bruk av begrepene siktede, siktet og siktelse i kriminalstatistikkene er blant annet derfor ikke synonyme med tilsvarende juridiske begrep i straffeprosessloven § 82. for narkotikalovbrudd.
Dette medførte at 7 149 siktede endte opp med ett narkotikalovbrudd som sitt Dersom en person er registrert som siktet for flere enn ett lovbrudd, klassifiseres den siktede ut fra hovedlovbruddet. Det vil si det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff. Dette til forskjell fra de fulltellingene som fra og med årgang 2010 er gjort tilgjengelig i tabellene med Siktede i alt for hver lovbruddsgruppe., som er hele 26 prosent færre enn i året før og nær en halvering siden 2014.
Aller størst nedgang det siste året er det for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk av narkotika, hvor det er 32 prosent færre siktelser og 43 prosent færre siktede med dette som hovedlovbrudd. Men også for andre typer av mindre grove narkotikalovbrudd er det i 2021 en historisk stor reduksjon – som det fremgår av statistikken over anmeldte lovbrudd og antallet siktede i figur 2.
Fortsatt nedgang i alle eldre aldersgrupper …
I alt er det 4 948 færre siktede for lovbrudd i 2021 enn året før, hvor nedgangen er klart størst for siktede for narkotikalovbrudd. Ut fra hovedlovbruddet er det 2 548 færre narkotikasiktede, men reduksjonene i antall siktede med trafikkovertredelser og offentlig ordenskrenkelser er også betydelige – med henholdsvis 1 276 og 1 056 færre enn i 2020.
Dette er typer av lovbrudd med høyere andel av eldre ungdom og voksne gjerningspersoner, sett i forhold til aldersfordelingen blant siktede for mange andre typer av lovbrudd. Nedgangen det siste året bidrar dermed til en fortsettelse av den langvarige trenden med stadig færre gjerningspersoner i alderen 18 år og eldre – slik vi tydelig ser i figur 3.
… men ikke blant de aller yngste
Andelen av barn og ungdom under 18 år som er tatt for lovbrudd har variert i løpet av de siste 15 årene, men de siste fem årene er det en klar trend med en økning i antall siktede i aldersgruppen 5-14 år.
Lovbrudd som anmeldes og beviselig er begått av personer under 15 år blir henlagt fordi gjerningspersonen ikke er strafferettslig ansvarlig. Disse barna blir imidlertid registrert inn i politiets straffesaksregister, og ender opp som gjerningspersoner i statistikken over ferdig etterforskede lovbrudd – til forskjell fra Reaksjonsregisteret og statistikkene over straffereaksjoner og fengslinger.
I 2021 medførte slike lovbrudd 5 148 siktelser mot 3 594 forskjellige barn i alderen 5-14 år. Dette er 11 prosent flere siktelser og 18 prosent flere siktede enn i året før – og begge har økt med nær 90 prosent siden 2015. Vi må tilbake til 2009 for å finne et høyere antall barn som er registrert å ha begått lovbrudd.
Høyest andel blant 14 åringer i flere lovbruddsgrupper
De siktede i alderen 5-14 år utgjør 5,5 prosent av alle siktede og har kun 3,8 prosent av alle siktelsene for lovbrudd i 2021. Blant disse er imidlertid nesten halvparten 14 år og nær en tredel 13 år, ut fra gjerningstidspunktet til hovedlovbruddet.
Sett i forhold til befolkningsmengden er det da om lag 2,6 prosent av 14 åringene som ble siktet for ett eller flere lovbrudd i 2021. Dette er en andel som har variert mellom 1,4 og 3,0 prosent i den siste 20 års perioden.
Vi har tidligere sett en markant endring i aldersfordelingen blant de siktede i lovbruddsgruppen vold og mishandling. At de i alderen rundt 14 år har høyere andel siktede enn andre alderstrinn, er i 2021 blitt enda tydeligere – også i De offisielle kriminalstatistikkene utgitt av SSB fordeler nå alle lovbrudd i 9 lovbruddsgrupper (ssb.no/klass/klassifikasjoner/146/). Lovbruddsgruppene er ytterligere delt inn i flere nivåer med underliggende typer av lovbrudd. Disse typene kan i stor grad gjenfinnes i straffeloven av 2005, men inneholder også en strukturering av lovbrudd og kodinger av andre og tidligere gjeldende straffelover. eiendomstyveri, eiendomsskade og seksuallovbrudd. Dette ser vi blant annet i statistikken som aldersfordeler de siktede med eiendomstyveri som hovedlovbrudd, vist med utvalgte år i figur 4.
Flere barn tatt for naskeri og kroppskrenkelser
En tredel av de siktede under 15 år er tatt for ett eller flere eiendomstyveri, hvorav ni av ti er butikktyveri. Antall tyverisiktede barn er 25 prosent flere enn året før og 56 prosent flere enn i 2016, men fremdeles færre enn i årene frem til 2010. I det siste året er det økning for begge kjønn, men økningen er størst for jenter – som nå utgjør 51 prosent av alle tyverisiktede barn.
I aldersgruppen 5-14 år, i all hovedsak 13 og 14 åringer, er 1 103 barn registrert med i alt 1 531 siktelser for vold og mishandling. Av disse siktelsene var 826 for fysiske voldslovbrudd, 360 for trusler og 137 for ran og utpressing. Det er da noe flere kroppskrenkelser og like mange trusler og ran som i året før. Denne aldersgruppen har samlet sett 12 prosent flere siktede i lovbruddsgruppen vold og mishandling enn i 2020 - og i antall er det en nær todobling siden 2014.
