Det er en ytterligere økning i antallet uoppklarte lovbrudd — i de fleste De offisielle kriminalstatistikkene utgitt av SSB fordeler alle lovbrudd i 9 lovbruddsgrupper. Lovbruddsgruppene er ytterligere delt inn i flere nivåer med underliggende typer av lovbrudd. Se https://www.ssb.no/klass/. Disse typene kan i stor grad gjenfinnes i straffeloven av 2005. – viser statistikken over de ferdig etterforskede lovbruddene. I alt ble 179 000 lovbrudd avsluttet i 2023 uten tilstrekkelige opplysninger om gjerningspersonen, manglende bevis eller avgjort som uoppklart av andre grunner. Dette er det høyeste antallet i den siste tiårsperioden.
Samlet sett er noe over 119 000 av de ferdig Etterforskede lovbrudd inkluderer alle lovbrudd som fikk en endelig rettslig avgjørelse av påtalemyndighet eller domstol i statistikkåret. Anmeldte lovbrudd henlagt som ikke-lovbrudd eller avgjort utenfor strafferetten, samt lovbrudd avgjort med forenklet forelegg er ikke en del av statistikken. i 2023 regnet som oppklart, som er nær en tredel færre enn ti år tidligere – som det fremgår i figur 1.
Lav oppklaringsprosent
Den samlede Oppklaringsprosenten er en beregning ut fra SSBs klassifisering av de rettskraftige avgjørelsene (se SSB Rapporter 2020/22, vedlegg D). Som hovedregel regnes alle lovbrudd hvor politi og påtalemyndigheten har siktet minst en person eller et foretak ved avsluttet etterforskning, som oppklarte. Lovbruddet regnes også som oppklart når påtalebegjæring mangler eller er trukket tilbake (hvor eventuelle gjerningspersoner ikke inngår i statistikkene over siktelser og siktede) og selv om domstolene senere kommer frem til en frifinnelse. er dermed 40 i 2023, som er betydelig lavere enn i de to foregående årene – og den laveste andelen siden slutten av 1990-tallet.
Oppklaringen endres med typene av kriminalitet som er anmeldt
Hvorvidt et lovbrudd oppklares – det vil si om politiet og påtalemyndigheten avklarer at en straffbar handling har skjedd, og juridisk sett kan utpeke den eller de som har begått lovbruddet – varierer mye for de ulike typene av anmeldelser og lovbrudd. En samlet oppklaringsprosent – for en større lovbruddsgruppe, et politidistrikt eller hele landet – er derfor nært knyttet til det kriminalitetsbildet vi til enhver tid har, og hvilke sammensetninger av lovbrudd som inngår i beregningen.
I og med at mange lovbrudd avgjøres innenfor det samme året de blir anmeldt, er kriminalitetsutviklingen i de ferdig etterforskede lovbruddene på mange måter lik den som fremgår i statistikken over anmeldelsene. Der ser vi blant annet at det var betydelig flere tyverier, bedragerier og skadeverk i 2023 enn i 2022, og at det har skjedd andre større endringer over lengre tid.
Dette er noe av bakgrunnen for at vi i de årlige statistikkene over de ferdig etterforskede lovbruddene ser at antallet oppklarte narkotikalovbrudd har blitt rundt 25 000 færre i løpet av de siste 10 årene. Samtidig er antallet uoppklarte bedragerier blitt 8 000 flere – og de i alt 87 200 uoppklarte eiendomstyveriene i 2023 er hele 41 prosent flere enn i 2021, som det fremgår i figur 2. Dette er endringer som har bidratt vesentlig til at den samlede oppklaringsprosenten er blitt stadig mindre, og da særlig mye redusert i løpet av de siste to årene.
Flere henlegges uten etterforskning
Det er imidlertid ikke kun endringer i kriminalitetsbildet som er av betydning for oppklaringsprosenten. De mer spesifiserte statistikkene viser blant annet at oppklaringsprosenten for de aller fleste typene av lovbrudd er blitt mindre de to siste årene.
Vi har tidligere også sett at stadig flere anmeldelser henlegges som uoppklart med en begrunnelse i manglende saksbehandlingskapasitet – og at denne type avgjørelse ble særlig mye brukt i det første pandemiåret 2020, og kun i de sørligste distriktene. Etter endringene i straffeprosessloven i midten av 2022 (se tekstboks) ser vi igjen en utvidet bruk av henleggelser som er begrunnet med saksbehandlingsressurser. Av alle ferdig etterforskede lovbrudd i 2023 er 7,2 prosent, i antall 21 500 lovbrudd, henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Av disse er godt over halvparten tyverier eller bedragerier.
Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.) ble vedtatt i Stortinget i 2021, og trådte i kraft fra og med 1. juli 2022. Bestemmelser om henleggelse ble da omformulert og mer samlet i straffeprosessloven § 62a – som blant annet sier at: «Saken kan henlegges når forfølgning ikke er i det offentliges interesse, herunder når […] b) forfølgning vil medføre saksbehandlingstid og kostnader eller øvrig ressursbruk som ikke står i rimelig forhold til sakens betydning[...]» Frem til da hadde politiet og påtalemyndigheten anledning til å avslutte en straffesak med begrunnelsen Henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, som ble regulert i Riksadvokatens rundskriv 3/2016. Etter lovendringene medio 2022 er denne type avgjørelser i straffesaksregisteret omformulert til Henlagt – ikke forholdsmessig ressursbruk, med en presisering fra Riksadvokaten og Politidirektoratet (2024, s. 27) om at rundskrivet fra 2016 gjelder på tilsvarende måte for denne. Statistisk sentralbyrå har med denne bakgrunn, og en nærmere analyse av hvordan disse avgjørelsene er brukt før og etter 1. juli 2022, videreført Henlagt, manglende saksbehandlingskapasitet som en egen type av politiets avgjørelser – i statistikken over de ferdig etterforskede lovbruddene.
I 2023 er også flere anmeldelser henlagt fordi politiet og påtalemyndigheten har konkludert med at det ikke har, eller ikke er rimelig grunn til å finne ut om det har, skjedd et straffbart lovbrudd – eller at forholdet av andre grunner er avgjort utenfor politiet og påtalemyndighetens straffesaksbehandling.
Disse anmeldelsene inngår ikke i kriminalstatistikken over de ferdig etterforskede lovbruddene, men en egen gjennomgang viser at om lag 35 000 anmeldte hendelser ble henlagt på disse måtene i 2023. Dette er en tidel av alle de anmeldte hendelsene som ble avgjort i dette året, og en større andel enn i alle de ti foregående årene (se tekstboks).
Etter at en hendelse er anmeldt og registrert i straffesaksregisteret, gjøres det en vurdering av om det har skjedd et straffbart forhold og om det er grunnlag for en etterforskning og straffeforfølgning hos politiet og påtalemyndigheten. Om det er avklart at det ikke har skjedd et straffbart forhold, eller er rimelig tvil om dette, kan anmeldelsen henlegges som åpenbar grunnløs, ikke straffbart, ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold eller intet straffbart forhold bevist. Et lovbrudd kan også bli avgjort av andre myndigheter, for eksempel med administrative sanksjoner eller forenklede forelegg ilagt av tollvesenet, eller på en annen måte være avgjort utenfor en straffesak hos politiet og påtalemyndigheten. Disse avgjørelsene tilsier at anmeldelsene, som er registrert som lovbrudd og inngår i statistikken over de anmeldte lovbruddene og deres ofre, likevel ikke inneholder kriminalitet som kvalifiserer for straffeforfølgning hos politiet og påtalemyndigheten. Som for andre lovbrudd og anmeldte hendelser som ikke straffesaksbehandles av politiet og påtalemyndigheten, inkluderes ikke disse anmeldelsene i statistikkene over etterforskede lovbrudd (se Om statistikken på statistikksiden). En egen gjennomgang for perioden 2013-2023 viser at 10,5 prosent av alle anmeldte hendelser er tatt ut av statistikkgrunnlaget til årgang 2023 på grunn av denne type avgjørelser. Mer enn to tredeler av disse er Henlagt – ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. Andelene var 9,5 og 9,3 prosent av alle anmeldte hendelser i 2022 og 2018, og betydelig lavere i det første pandemiåret 2020 og årene 2013-2015 – da den var mellom 7,1 og 7,5 prosent. Ifølge statistikken over straffesakskjeden ble 6,2 prosent av alle anmeldelsene i 2010 henlagt på denne måten, og der klassifisert som Henlagt, ikke lovbrudd (se Stene 2020).
Langt færre lovbrudd ender i domstolene
I 2023 endte 46 200 lovbrudd med tiltale og avgjørelse i domstolene, og 39 600 lovbrudd resulterte i forelegg fra påtalemyndigheten. Samlet sett er det 4,2 prosent færre enn i 2022, og hele 35,8 prosent færre forelegg og tiltaler enn i 2016.
De siste årenes reduksjon i anmeldelser og bruk av forelegg og tiltaler overfor narkotikalovbrudd utgjør om lag halvparten av disse nedgangene. Også for de fleste andre lovbruddsgruppene er antallet forelegg og lovbrudd avgjort i domstolene historisk lave – som illustrert for tiltalene i figur 3, og som det fremgår av statistikkene over straffereaksjoner.
Siktede for narkotikalovbrudd er ytterligere redusert
Av de i alt 13 500 personene som ble Siktede er de personene som politiet og påtalemyndigheten, i sin endelige avgjørelse, anser beviselig å ha begått et straffbart lovbrudd. I statistikkene over siktede i ett år telles en og samme person kun en gang, og siktede foretak er ikke medregnet. Se også beskrivelsene av siktelser og hovedlovbrudd. for ett eller flere rusmiddellovbrudd i 2023, er 7 200 registrert med nær 10 200 Politiet og påtalemyndigheten må ha registrert en rettskraftig avgjørelse mot en gjerningsperson for at SSB skal definere en siktelse og en siktet person. De som siktes under etterforskningen, men ikke har status som gjerningsperson ved avsluttet etterforskning, er ikke med i statistikken. SSBs bruk av begrepene siktede, siktet og siktelse i kriminalstatistikkene er blant annet derfor ikke synonyme med tilsvarende juridiske begrep i straffeprosessloven § 82. for narkotikalovbrudd. Av disse endte 4 400 personer opp med ett narkotikalovbrudd som sitt Dersom en person er registrert som siktet for flere enn ett lovbrudd, klassifiseres den siktede ut fra hovedlovbruddet. Det vil si det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff. Dette til forskjell fra de fulltellingene som fra og med årgang 2010 er gjort tilgjengelig i tabellene med Siktede i alt for hver lovbruddsgruppe..
I takt med færre anmeldte og etterforskede narkotikalovbrudd, er antallet siktede med narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd redusert med drøyt 16 prosent sammenlignet med året før – og hele 69 prosent siden 2013-2014. Nedgangen skyldes at færre er tatt for narkotikalovbrudd både etter straffeloven og legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika – som det klart fremgår av figur 4.
Nedgangen blant unge voksne og voksne fortsetter
Samlet sett resulterte politi- og påtalemyndighetens etterforskning i drøyt 122 000 siktelser mot nesten 60 800 gjerningspersoner i 2023 – som er noe færre enn året før.
I antall er det størst nedgang i siktede for trafikkovertredelser og rusmiddellovbrudd. Dette er også de lovbruddsgruppene som utgjør de største andelene av både siktede og siktelser blant personer i alderen 18 år og eldre, og bidrar til en ytterligere reduksjon av gjerningspersonene blant de voksne. Over tid er det også betydelig færre siktede for lovbrudd i andre lovbruddsgrupper, og samlet sett er antallet siktede personer over myndighetsalder redusert med nesten en tredel i løpet av det siste tiåret. I denne perioden er nedgangen stor i de fleste eldre aldersgruppene, som det fremgår av figur 5.
Voksne og barn siktes for ulike lovbrudd
Hvilke typer av lovbrudd barn, ungdom og voksne blir tatt for er på flere måter ulike. Sammenliknet med de voksne er det få siktede for rusmiddellovbrudd og trafikkovertredelser blant de yngste gjerningspersonene – hvor tyverier, skadeverk og flere av de mindre grove typene av lovbrudd i lovbruddsgruppen vold og mishandling utgjør en større andel.
For eksempel står tyverier fra butikker og andre salgssteder for så mye som 20 og 30 prosent av alle siktelsene i henholdsvis aldersgruppene 5-14 år og 15-17 år i 2023. For personer over myndighetsalder utgjør disse butikktyveriene under 8,5 prosent av alle siktelsene.
De aller siste årene har vi sett en økning i anmeldelser av flere typer lovbrudd som særlig blir begått av de yngste. Til forskjell fra de voksne har også antallet Når det er registrert en mistenkt person under 15 år blir lovbrudd vanligvis henlagt fordi gjerningspersonen ikke er strafferettslig ansvarlig. Disse lovbruddene regnes likevel som oppklarte og personene telles med som siktede i statistikken over ferdig etterforskede lovbrudd. Se også egen tekstboks om dette. økt betydelig. Sammenliknet med året før, er det også noe flere siktede i aldersgruppen 15-17 år.
Flere barn anmeldt, og for mange i lovbryterstatistikkene
Av alle oppklarte lovbrudd i 2023 er over 9 prosent, i antall nesten 10 900 lovbrudd, henlagt fordi gjerningspersonen ikke kan straffes. Drøyt halvparten av disse – det vil si 4,7 prosent av alle oppklarte lovbrudd – er henlagt på grunn av for lav alder på gjerningstidspunktet. Barn og unge blir i større grad enn de eldre anmeldt for lovbrudd de har begått sammen med andre, og for de under 15 år er andelene av alle siktelsene og siktede blant annet derfor noe større – henholdsvis 6 og 7,6 prosent.
I perioden 2002-2022 er det flest gjerningspersoner i alderstrinnene 18 og 19 år, men samtidig er andelene av identifiserte lovbrytere i denne alderen mer enn halvert – fra rundt 65 siktede per 1 000 innbyggere i 2002 til rundt 30 siktede per 1 000 innbyggere i 2023.
Etter denne store nedgangen blant eldre ungdom, og økningene i de yngste alderstrinnene, er det i denne statistikken nå alderstrinnet 14 år som i antall har flest siktede for lovbrudd i alt. Det er imidlertid først og fremst registreringsmåtene i straffesaksregisteret, påtalemyndighetens henleggelsespraksis og SSB sin tellemåte som er årsaker til at de under 15 år nå er så mange – og at 14-åringer har flere siktelser og siktede enn 15-åringene i disse statistikkene.
Sett opp mot hvor mange som blir anmeldt er det med andre ord et svært uforholdsmessig høyt antall – og andeler av siktelser og siktede personer i aldersgruppen 5-14 år i SSB sine kriminalstatistikker (se tekstboks og presentasjonen av estimerte tall for de under 15 år senere i artikkelen).
SSB bruker den strafferettslige avgjørelsen som grunnlag for å lage statistikk om de lovbryterne som politiet og påtalemyndigheten beviselig mener har begått ulike typer av kriminalitet. For å komme med i SSBs statistikker over siktelser og siktede kreves det med andre ord at den anmeldte er ilagt en straffereaksjon, tiltalt eller på annen måte rettslig utpekt som gjerningsperson til ett eller flere straffbare forhold. Påtalemyndigheten avgjør imidlertid så og si alle anmeldelser med anmeldte under 15 år med en begrunnelse i den anmeldtes manglende straffbarhet, uten ytterligere opplysninger om bevis eller skyld – slik de stort sett gjør overfor de som er eldre og straffbare. Dette medfører at tilnærmet alle forhold med anmeldte under 15 år, til stor forskjell fra de eldre, kommer med i statistikkene over siktelser og siktede personer. Av alle ferdig etterforskede forhold i 2023 med mistenkte under 15 år, endte 96 prosent opp som en siktelse i statistikken. Dette til stor forskjell fra anmeldelsene med mistenkte i alderen 15 år og over, hvor den tilsvarende andelen da var 55 prosent. Hvis barn under 15 år anmeldes og registreres i straffesaksregisteret på lik linje med de eldre og straffbare, innebærer dette at aldersgruppen 5-14 år – samlet sett i 2023 – har om lag dobbelt så stort antall i statistikkene over siktelser og siktede personer som det de ville hatt hvis det ikke var ulikhet i avgjørelsene og tellemåten. I de datagrunnlagene SSB har tilgjengelig fra straffesaksregisteret er det ikke mulig å telle de anmeldte og mistenkte barna på samme, eller tilsvarende, måte som de straffbare i alderen 15 år og eldre. Betydningen av denne ulikheten varierer over tid, og med hvor mange og hvilke typer av lovbrudd som de ikke strafferettslig ansvarlige er anmeldt for. I og med at anmeldelsene av de under 15 år er blitt en stadig større andel av alle anmeldelser med anmeldt person (3,6 prosent i 2023), har denne ulikheten i tellemåten større betydning for innholdet i statistikkene etter 2019 enn i årene før. Over lengre tid og mer generelt tilsier dette at tallene og ratene for aldersgruppen 5-14 år ikke kan sammenliknes direkte med antallene og ratene for siktelser og siktede personer i andre aldersgrupper. Les mer i Om statistikken på siden til statistikken over Etterforskede lovbrudd. SSB ser at denne svakheten i løpet av de aller siste årene også har medført en økning i feil tolkning og bruk av disse og andre kriminalstatistikker. SSB har likevel valgt å videreføre en samlet statistikk over alle de ferdig etterforskede lovbruddene, siktelser og siktede personer – inntil videre. Ulikheten i tellemåte er imidlertid nå (fra og med mars 2025) synliggjort enda tydeligere i beskrivelsene av statistikken, også som merknad i alle publiserte tabeller om siktelser og siktede i Statistikkbanken.
Flere 13-14-åringer anmeldt for eiendomstyverier samt vold og mishandling
På grunn av den svært ulike tellemåten kan tallene i statistikkene over siktelser og siktede under 15 år ikke sammenliknes direkte med tallene for de eldre aldersgruppene. Disse statistikkene kan likevel si oss mye vesentlig om omfang og utviklingen i anmeldelsene av barn som lovbrytere.
I statistikken over de siktede i 2023 er det 4 600 barn som er anmeldt for å ha begått lovbrudd før de fylte 15 år. Dette er godt over dobbelt så mange sammenlignet med årene 2013-2016 – da færrest barn ble anmeldt for lovbrudd. Med mer enn 7 siktede per 1 000 innbyggere, er omfanget i denne aldersgruppen for første gang høyere enn i årene 2007-2009, da det var drøyt 6 siktede per 1 000 innbyggere.
Av alle mistenkte i aldersgruppen 5-14 år i 2023 var drøyt 30 prosent 13 år og 45 prosent 14 år på gjerningstidspunktet.
Nesten 27 prosent flere 13- og 14-åringer er anmeldt for eiendomstyverier i 2023 sammenlignet med året før. Dette gjelder i all hovedsak mindre tyverier fra butikk og annet salgssted.
Ut fra hovedlovbruddet er 1 135 barn i alderen 13-14 år mistenkt for ulike typer av vold og mishandling – blant annet 646 for fysiske voldslovbrudd, 203 for trusler, 163 for hensynsløs atferd og 117 for ran og utpressing.
I løpet av den siste tiårsperioden har andelene av 13- og 14-åringer som årlig blir anmeldt for vold og mishandling gått opp fra henholdsvis 1,7 og 2,6 til 6,7 og 9,9 siktede per 1 000 innbyggere. Dette har medført at det – i statistikkene over siktede personer – er alderstrinnene 13 og 14 år som har de klart høyeste andelene med vold og mishandling som hovedlovbrudd – som det fremgår av figur 6.
Tallene og illustrasjonen i figur 6 viser noen reelle og vesentlige trender og omfangsbeskrivelser. Men de gir på flere måter også et feil bilde – da særlig av omfanget av vold og mishandling blant de aller yngste, sammenliknet med de eldre. Dette er med andre ord et eksempel på en type sammenlikning av tall som vi nå advarer mot å gjøre, i og med at de siktede under 15 år telles svært annerledes enn de siktede i alderen 15 år og over (se tekstboks).
Estimerte tall for lovbrudd begått av barn under 15 år
Med denne bakgrunnen har vi her laget noen estimat for siktelser til de i alderen 5-14 år. Dette har vi gjort for vise et mer reelt bilde av omfang og utvikling til de som er anmeldt og utpekt som gjerningspersoner – særlig vist for anmeldelsene i lovbruddsgruppen vold og mishandling.
Vi har her beregnet hvor mange siktelser det ville vært i alderstrinnene 5-14 år hvis deres saker hadde blitt avgjort på samme måte som volds- og mishandlingssakene til 15-åringene. Vi tillegger da alle voldssakene med mistenkte under 15 år å bli avgjort på samme måte, og ellers være relativt like, som voldssakene til 15-åringene.
I de avgjorte straffesakene i 2023 er det i alt 7 700 forhold med mistenkte i alderen 5-14 år, hvorav 2 500 er i lovbruddsgruppen vold og mishandling. I statistikken over siktelser er tallene litt lavere, henholdsvis 7 300 og 2 400 (se tabell 09410 i Statistikkbanken).
Hvis straffesakene til de anmeldte i alderen 5-14 år ble saksbehandlet og avgjort på tilsvarende måte som sakene mot 15-åringer, ville antallet forhold begått av barn i aldersgruppen 5-14 år vært 4 500 i alt – hvorav drøyt 1 150 av disse er ulike typer av vold og mishandlingslovbrudd.
Når vi på denne måten estimerer nye tall for siktelser mot de under 15 år blir antallet siktelser for vold og mishandling i aldersgruppen 5-14 år med andre ord mer enn halvert. I 2023 ville det da for eksempel ha vært henholdsvis 386 og 581 siktelser i lovbruddsgruppen vold og mishandling i henholdsvis alderstrinnene 13 og 14 år. Dette til forskjell fra antallene i statistikken, som sier at 13- og 14-åringer er siktet for henholdsvis 817 og 1 202 tilfeller av vold og mishandling.
Basert på avgjørelsene mot 15-åringene i saker om vold og mishandling har vi gjort denne type beregninger av siktelsene i alderstrinnene 5-14 år også for tidligere år. Når vi sammenstiller resultatene av disse beregningene med siktelsene for vold og mishandling til alderstrinnene 15-49 år blir bildet av utviklingen noe annerledes enn i statistikkene, som vi ser i figur 7.
Vi ser fremdeles den store nedgangen som har skjedd i løpet av de siste 15 årene i siktelser for vold og mishandling blant ungdom, da særlig rundt myndighetsalderen. Vi ser også at dette, sammen med noe økning i anmeldelsene i de yngre alderstrinnene, innebærer at forskyvningen i aldersfordelingen vi har sett de siste årene er blitt enda tydeligere.
De under 15 år skiller seg imidlertid nå langt mindre ut – og har et langt mindre omfang av vold og mishandling – enn det man tilsynelatende kan tolke ut av statistikkene, og illustrasjonen i figur 6. Dette er et bilde som i langt større grad stemmer overens med det faktiske innholdet i de straffesakene som er ferdig etterforsket.
