Tall fra Levekårsundersøkelsen 2023 viser en økning i økonomiske vansker. 970 000 personer, eller 20 prosent av befolkningen over 16 år, oppga i 2023 at de ikke kunne klare en uforutsett utgift på 20 000 kroner uten å ta opp lån eller selge gjenstander.
– 2023 var preget av økt rente- og prisnivå. Levekårsundersøkelsen viser at andelen som oppgir å ikke har råd til materielle og sosiale goder har økt de siste årene, og det samme gjelder andelen med betalingsproblemer, sier seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Håvard Bergesen Dalen.
Betalingsproblemer blant enslige
Økonomiske vansker er mest utbredt blant enslige og personer med lav inntekt. I befolkningen i alt var det 8 prosent som oppga at de har hatt minst ett Minst ett betalingsproblem: Har vært ute av stand til å betale enten husleie/fellesutgifter, boliglån, andre lån eller elektrisitet eller kommunale utgifter det siste året. Fra 2021 er det gjort endringer i spørreskjema som tydeliggjør at kredittkortgjeld skal regnes med blant betalingsproblemene. det siste året. Blant enslige forsørgere og Personer som tilhører husholdninger med inntekt per forbruksenhet som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. For å kunne sammenligne husholdninger av ulik størrelse og sammensetning justeres husholdningens inntekt ved hjelp av forbruksvekter. Første voksne husholdningsmedlem har vekten 1, andre voksne får vekten 0,5 og barn får vekten 0,3. var andelene henholdsvis 26 og 19 prosent. I 2022 var de tilsvarende andelene 24 og 13 prosent, mot 6 prosent i befolkningen sett under ett.
Den vanligste typen betalingsvansker er problemer med å betale boutgifter. 5 prosent har ikke klart å betale Problemer med å betjene boutgifter: har vært ute av stand til å betale enten husleie, fellesutgifter, utgifter til boliglån og/eller regninger for elektrisitet eller kommunale avgifter ved forfall minst en gang i løpet av de siste 12 månedene. minst en gang siste 12 måneder. Blant enslige i alderen 25-44 år og enslige forsørgere hadde rundt 10 prosent opplevd å ikke klare å betale slike regninger til boutgifter.
Tyngende forbruksgjeld
17 prosent av befolkningen har kredittkort- eller forbrukslån som er noe eller svært tyngende for husholdningens økonomi. Drøyt 3 prosent, tilsvarende 146 000 personer, hadde ikke vært i stand til å betale regninger for kredittkort eller avbetalingskjøp minst en gang det siste året.
Mer enn hver tredje enslig i alderen 25-44 år svarer at de ikke har råd til uforutsette regninger og nesten like mange oppgir at de har forbruksgjeld som tynger deres økonomi. 10 prosent av de enslige i denne aldersgruppen oppgir at de har hatt problemer med å betjene slik gjeld.
Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 5 531 personer svarte på undersøkelsen i 2023. Undersøkelsen er en del av den europeiske statistikken om inntekt og levekår (SILC) og resultatene kan derfor sammenliknes med situasjonen i andre land. Sjekk Eurostats nettsider for mer informasjon (ec.europa.eu).
Økte utgifter til bolig
Økte boutgifter er en av grunnene til at de økonomiske vanskene i befolkningen øker. I 2023 brukte en av fem husholdninger minst 40 prosent av disponibel inntekt til bolig; dette er en økning fra 15 prosent i 2021. Andelen med høy Høy boutgiftsbelastning er her definert som boutgifter som utgjør minst 40 prosent av husholdningens inntekt etter skatt. For boligeiere omfatter boutgiftene renter og avdrag på boliglån, husleie/fellesutgifter, boligforsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og strøm og fyring. For leietakere omfatter boutgiftene husleie, strøm og fyring. er størst blant leiehusholdninger, hvor en av tre brukte minst 40 prosent av inntekten på å bo. Selv om leietakere har høyest belastning, er det eiere som opplevde den største økningen fra 2022 til 2023.
Økning også blant dem med høyere inntekt
Levekårsundersøkelsen viser at dyrtid og høy rente merkes på økonomien i de fleste grupper i befolkningen. I befolkningen samlet sett oppgir 7 prosent at boutgiftene er svært tyngende, en økning fra 5 prosent i 2020.
– Vi ser at både personer med lav og høy inntekt i større grad rapporterte om økonomiske vansker i 2023. Selv om det er de mest sårbare gruppene, som dem med lavinntekt og sosialhjelpsmottakere, som i størst grad opplever å ha dårlig råd, ser vi en økning i andelen med økonomiske vansker også blant dem med høyere inntekt, utdyper Bergesen Dalen.
Utgifter knyttet til bolig økte markant mellom 2021 og 2023, spesielt for eiere med større boliglån, mens leiere hadde en svakere økning i boutgifter i samme periode. I den laveste Inntektskvartil: For å finne kvartilgrensene deles inntektsfordelingen i befolkningen i fire like store deler basert på husholdningenes inntekt etter skatt per forbruksenhet. Personer i første inntektskvartil tilhører en husholdning som er blant de 25 prosent husholdningene med lavest inntekt, andre kvartil tilhører nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen, tredje kvartil tilhører nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen og fjerde kvartil tilhører høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen. leier 2 av 3 husholdninger bolig, mens den tilsvarende andelen er en av tre i andre inntektskvartil. I de to kvartilene med høyeste inntekt er det til sammenligning henholdsvis 78 og 84 prosent som eier boligen de bor i.
– Siden økt rentenivå var en viktig driver bak folks økonomiske vansker i 2023, kan dette forklare økningen i økonomiske vansker som vi ser blant dem med høyere inntekt. Samtidig er det fortsatt sånn at de som tjener minst også strever mest med å få endene til å møtes, sier Bergesen Dalen.
1 av 10 har ikke råd til sosiale goder
Mens økte boutgifter særlig har rammet boligeiere, har økte priser gjort det dyrere for alle. Tall fra Levekårsundersøkelsen 2023 viser at 20 prosent oppgir å mangle minst ett Mangler minst ett av følgende syv materielle goder: (i) råd til å holde boligen passe varm, (ii) råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag, (iii) råd til å gå til tannlege, (iv) råd til å bytte ut utslitte møbler, (v) råd til å ha internett, (vi) råd til å erstatte utslitte klær og (vii) råd til å ha bil til privat bruk. av økonomiske årsaker. Også dette er mest utbredt blant unge enslige.
39 prosent av enslige i alderen 25-44 år og 44 prosent av enslige forsørgere mangler minst ett slikt gode. Generelt er det par 45 år og eldre, og enslige over 67 år som i minst grad rapporterer om fattigdomsproblemer.
– Rundt 1 av 10 har ikke råd til å bruke penger på Mangler minst ett av følgende fire sosiale goder: (i) råd til en ukes ferie årlig, (ii) råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig, (iii) råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter og (iv) råd til å spise og drikke ute månedlig., men det er store forskjeller mellom grupper i befolkningen: fra 3 prosent i høyeste inntektskvartil, til 26 prosent i laveste inntektskvartil. Samtidig ser vi at økningen i slike fattigdomsproblemer er størst blant dem med middels inntektsnivå, sier Bergesen Dalen
Tallene i artikkelen er basert på årlige telefonintervju med rundt 6 000 personer. Det er knyttet usikkerhet til tall fra slike undersøkelser, både tilfeldige og systematiske. Systematiske feilkilder kan skyldes at personene som svarer skiller seg vesentlig fra dem som ikke deltar, for eksempel ved at de har høyere inntekt og utdanning. For å korrigere for slike skjevheter brukes en vekt som veier opp svar fra underrepresenterte grupper tilsvarende den andelen de utgjør av befolkningen. Vektene korrigerer for skjevheter etter kjønn, alder, inntekt, utdanning, innvandringsbakgrunn og familiestørrelse. Du kan lese mer om dette i undersøkelsens dokumentasjonsnotat. Systematisk feil kan også oppstå dersom folk underrapporterer fattigdomsproblemer fordi det er knyttet stigma til dette tema. Analyser har vist at telefonintervju bidrar til at folk i mindre grad rapporterer om fattigdomsproblemer enn i spørreskjema på web (se notat om pilotundersøkelsen om EU-SILC på web (PDF)). I tillegg er det usikkerhet knyttet til data fra spørreundersøkelser som skyldes tilfeldige forskjeller mellom utvalget som er trukket og befolkningen. Denne usikkerheten kan tallfestes ved å beregne feilmarginer rundt tallene. Feilmarginene varierer med størrelsen på gruppen man ser på, og hvor vanlig forekommende det man undersøker er. Hvis det har en andel i befolkningen nær 0 eller 100 prosent er feilmarginene mindre enn hvis andelen er rundt 50 prosent. Feilmarginene er også mindre jo større antall personer man har intervjuet. For en andel på 1 prosent i befolkningen som helhet vil feilmarginen ligge på ±0,25 prosentpoeng dersom 6 000 personer er intervjuet. Er andelen 25 prosent er feilmarginen ca. ±1 prosentpoeng. Hvis gruppestørrelsen er mindre, f.eks. 500 personer, er feilmarginene for en andel på 1 prosent omtrent ±1 prosentpoeng, og for en andel på 25 prosent ca. ±4 prosentpoeng. Jo mindre gruppen man ser på er, jo større usikkerhet er knyttet til tallene, og desto vanskeligere er det dermed å påvise endringer over tid eller forskjeller mellom grupper.
