Resultater fra levekårsundersøkelsen 2024 viser at 8,7 prosent har vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes. 21,6 prosent eller omtrent 980 000 personer oppga at de ikke hadde råd til å betale en uforutsett utgift på 20 000 kroner i 2024, og 20,3 prosent har kreditt- eller forbrukslån som er tyngende.
Boligutgifter spiser mer av inntekten
Boligutgifter er en stor utgiftspost, så endringer i boutgifter har stor betydning for folks økonomiske romslighet.
Figur 1 viser utviklingen i Årlige samlede utgifter til bolig, inkludert avdrag. For eiere omfatter dette renter og avdrag på boliglån, fellesutgifter, boligforsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og strøm og fyring. i perioden 2017−2024. Alle beløp er omregnet til 2024-kroner for å kunne sammenlignes til tross for inflasjon. Styringsrenten har steget kraftig siden 2022, som også gjenspeiles i at eieres boligutgifter økte kraftig de samme årene. I tillegg var økningen i eieres boligutgifter knyttet til økte strømpriser i 2021 og 2022, før strømstøtten ble innrullert. Beløpet omfatter husleie, strøm og fyring. Inkluderer også leierhusholdninger som betaler redusert husleie eller leier gratis. økte også mellom 2017 og 2024, men langt svakere enn for eierhusholdninger.
Å bare se på kronebeløpene som går til boligutgifter for ulike grupper vil imidlertid ikke reflektere hvor mye av inntekten som går til boutgifter, og dermed hvor belastende utgiftene er for husholdningene. Figur 2 viser hvor stor andel av husholdningene som har høy boutgiftsbelastning, målt som andelen husholdninger hvor boutgifter (inkludert avdrag for eiere) utgjør 40 prosent eller mer av samlet inntekt etter skatt.
Ser vi på husholdninger i alt og hvordan andelen med høy boutgiftsbelastning utviklet seg over tid, ser vi at andelen som hadde høy boutgiftsbelastning lå ganske stabilt på omkring 15 prosent i perioden 2017−2021. I 2022 steg andelen kraftig til 19,4 prosent, og i 2023 og 2024 økte andelen fortsatt svakt, til 21,6 prosent i 2024.
- Selv om husholdninger med lavere inntekt har lavere boutgifter i kroner og øre enn husholdninger med høyere inntekt, utgjør utgiftene en større del av inntekten til husholdninger med lavere inntekt, sier Kristina Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
I 2024 hadde 40,7 prosent av husholdningene i laveste inntektskvartil høy boutgiftsbelastning, mot 15,5 prosent i andre inntektskvartil, 12,7 prosent i tredje inntektskvartil, og 7,4 prosent i høyeste inntektskvartil (Figur 2).
Sammenligner vi de ulike eierformene, er andelen med høy boutgiftsbelastning høyere blant leierhusholdninger enn blant eierhusholdninger i hele perioden. Selv om leiere har lavere boutgifter enn eiere, og har opplevd en mindre økning i sine samlede boutgifter, utgjør deres utgifter en større andel av deres inntekt enn for eierhusholdninger. I 2024 hadde 32,2 prosent av leierhusholdninger høy boutgiftsbelastning, mot 28,4 prosent blant andels- og aksjeeiere og 14,7 prosent blant selveiere.
Ettersom boutgiftene har gått opp de siste årene har boutgiftsbelastningen også økt for de fleste husholdningstyper. Det er størst andel med høy boutgiftsbelastning blant aleneboende, enslige forsørgere og par uten barn i alder 16−44 år.
Færre har råd til sosiale eller materielle goder
I tillegg til at det har blitt dyrere å bo, har vi de siste årene vært gjennom en kraftig prisvekst på varer og tjenester. Dette reflekteres i at folk har mindre penger å bruke på sosiale og materielle goder.
Totalt oppga 22 prosent at de manglet Mangler minst ett materielt gode: Ikke råd til minst ett av følgende syv materielle goder: (1) å holde boligen passe varm, (2) å spise kjøtt og fisk annenhver dag, (3) å gå til tannlege, (4) å bytte ut utslitte møbler, (5) å ha internett, (6) å erstatte utslitte klær, eller (7) å ha bil til privat bruk. og 15 prosent at de manglet Mangler minst ett sosialt gode: ikke råd til minst ett av følgende fire sosiale goder: (1) en ukes ferie årlig, (2) å bruke litt penger på seg selv ukentlig, (3) å delta i regelmessige fritidsaktiviteter, eller (4) å spise og drikke ute månedlig.. Dette er de største andelene som registrert historisk (Figur 3).
- Lite tyder på at folk flest fikk det økonomisk lettere i 2024 sammenliknet med årene før, sier Håvard Bergesen Dalen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Når vi ser nærmere på hvert enkelt av de sosiale godene, oppga 8,6 prosent at de i 2024 ikke hadde råd til én ukes ferie, 6,7 prosent hadde ikke råd til å spise og drikke ute månedlig, 6 prosent hadde ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter, mens 4,6 prosent hadde ikke råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig. Andelen som ikke har råd til hvert enkelt av de sosiale godene har økt moderat de siste årene.
For materielle goder har andelen som ikke har råd økt mer for enkelte goder enn for andre. Å ikke ha råd til å gå til tannlege, og å ikke ha råd til å erstatte utslitte klær er blant de materielle godene hvor andelen økte mest i perioden. I 2024 oppga 7,1 prosent at de ikke hadde råd til å gå til tannlege, og 7,4 prosent at de ikke har råd til å erstatte utslitte klær.
