– Livskvaliteten i befolkningen er stigende, men er fortsatt lavere enn den var før pandemien brøt ut. Det er den generelle tilfredsheten med livet som øker, mens tilfredsheten er mer stabil for spesifikke livsområder som fysisk og psykisk helse, fritid og tilfredshet med ens økonomiske situasjon, sier Kristina Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Livskvalitetsundersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn. I 2024 ble undersøkelsen samlet inn i perioden 4.-27. mars. Utvalget var på 40 000 personer, og 17 257 personer svarte på undersøkelsen. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge. Du kan lese mer om datainnsamlingen her: Livskvalitetsundersøkelsen 2024 Livskvalitetsundersøkelsen har blitt gjennomført årlig siden 2020, og gir oss informasjon om hvordan livskvaliteten i befolkningen har utviklet seg gjennom fem år under og etter pandemien. Den første undersøkelsen sammenfalt i tid med da de første tiltakene knyttet til pandemien ble innført i mars 2020, og gir oss dermed til en viss grad sammenligningsgrunnlag fra før pandemien. 2020-undersøkelsen ble samlet inn i perioden 9.-29. mars 2020, og delvis gjennomført før Norge stengte ned 12. mars. Tilfredsheten blant de som besvarte etter 12. mars i 2020-undersøkelsen har i noen grad vært påvirket av tiltakene (Støren, 2020). Men det er en større negativ effekt av pandemien i resultatene fra undersøkelsen i 2021, som ble gjennomført ett år inn i pandemien (Støren og Rønning, 2021).
Økende tilfredshet med livet
Etter at tilfredsheten med livet sank markant mellom 2020 og 2021, har den de siste årene vært økende. I 2024 fortsetter den oppadgående trenden i tilfredshet med livet, og er nå omtrent på nivå med 2020. Den gjennomsnittlige tilfredsheten for befolkningen i alt var i 2020 på 7,0 på en skala fra 0-10, mens den i 2024 er på 6,9.
– Tilfredsheten med andre livsområder, som fysisk og psykisk helse, fritid og egen økonomisk situasjon sank også under eller etter pandemien, og har etter det stabilisert seg på et lavere nivå, sier Støren.
Dette gjelder tilfredshet med fysisk helse, som i 2024 har et gjennomsnitt på 6,2, sammenlignet med 6,6 i 2020, tilfredshet med psykisk helse, som har et gjennomsnitt på 6,9 i 2024, mot 7,2 i 2020, og tilfredshet med fritid til rådighet, som ligger på et gjennomsnitt på 6,8 i 2024, sammenlignet med 7,1 i 2020.
Tilfredshet med økonomisk situasjon har hatt en litt annen utvikling enn de andre målene på tilfredshet, i tråd med variasjonen i rentenivå under og etter pandemien. Tilfredsheten med egen økonomisk situasjon økte først mellom 2020 og 2021 da styringsrenten ble satt ned, og spesielt boligeiere med boliglån fikk mer økonomisk romslighet. Tilfredsheten gikk deretter ned fra 6,5 i 2021 til 6,2 i 2023, i takt med den kraftige prisstigningen og det økte styringsrentenivået, og har ikke endret seg mellom 2023 og 2024.
Tilfredsheten øker i hovedsak blant unge i alder 18-24 år
Ser vi nærmere på tilfredshet med livet og alder, ser vi at det er blant de unge at tilfredsheten øker i 2024.
– Det er i hovedsak blant unge i alder 18-24 år at vi ser en økning i tilfredshet med livet i 2024. For de unge er deres gjennomsnittlige tilfredshet nå omtrent på nivå som i starten av pandemien i 2020. For resten av befolkningen har den gjennomsnittlige tilfredsheten med livet holdt seg uendret siste år, og i aldersgruppen 25-66 år er tilfredsheten fortsatt på et lavere nivå enn ved starten av pandemien, sier Støren.
For første gang siden SSB begynte å måle livskvalitet ser vi også at de i alderen 18-24 år ikke har den laveste gjennomsnittlige tilfredsheten av de aldersgruppene vi sammenligner. I perioden 2020-2023 hadde personer i alder 18-24 år den laveste tilfredsheten med livet, men i 2024 er det de i alder 25-44 som har den laveste gjennomsnittlige tilfredsheten. De to yngre aldersgruppene 18-24 år og 25-44 år har alle årene hvor Livskvalitetsundersøkelsen har blitt gjennomført hatt lavere gjennomsnittlig tilfredshet med livet enn befolkningen 45 år og eldre.
For aldersgruppen 80 år og eldre følger ikke nivået av tilfredshet med livet et entydig mønster, og tallene mer varierende fra år til år. I aldersgruppen 80 år og over er det imidlertid flere forhold som påvirker tolkningen av tallene, som for eksempel lav svarprosent og stor frafallsskjevhet, som gjør at tallene er noe mer usikre, og ikke er representative for alle eldre i befolkningen. Personer som er bosatt på institusjon, for eksempel eldre som bor i sykehjem, er ikke en del av utvalget, og resultatene er derfor ikke representative for eldre som bor på institusjon.
Populasjonen til Livskvalitetsundersøkelsen er personer som er bosatte i privathusholdninger. Dette betyr at personer som er bosatte på institusjon ikke regnes som en del av populasjonen undersøkelsen er ment å speile. Dette gjelder alle aldersgrupper, men har størst betydning for den eldste aldersgruppen, hvor en større andel bor på institusjon enn i de yngre aldersgruppene. I tillegg er det flere forhold som gjør at de eldre som deltar i undersøkelsen kan være mindre representative for populasjonen 80 år og eldre. Livskvalitetsundersøkelsen gjennomføres som en spørreundersøkelse på web, og personer i alderen 80 år og eldre har lav svarprosent. Analyser viser at den eldste aldersgruppen har større frafallsskjevhet, som betyr at de eldste som deltar i undersøkelsen skiller seg fra de som ikke deltar, i for eksempel utdanningsnivå og inntekt. Eldre er også i større grad enn andre aldersgrupper forhindret fra å delta i undersøkelsen på grunn av dårlig helse, som gjør at vi får få svar fra eldre med dårlig helse. Disse forholdene må tas i betraktning når man tolker resultatene for den eldste aldersgruppen i Livskvalitetsundersøkelsen. Du kan lese mer om analysene av eldres representativitet i Livskvalitetsundersøkelsen her: Eldres representativitet i webundersøkelser
Livskvaliteten blant unge øker på flere områder
I aldersgruppen 18-24 år har også tilfredsheten med ulike livsområder økt siste år. Tilfredsheten med fysisk og psykisk helse, stedet man bor, fritiden man har til rådighet og sin økonomiske situasjon øker noe mellom 2023 og 2024. Endringene er imidlertid små for flere av indikatorene, og er ikke statistisk signifikant for tilfredshet med stedet man bor og med sin økonomiske situasjon. Økning til tross, den gjennomsnittlige tilfredsheten er fortsatt lavere enn i 2020 for de fleste livsområdene, med unntak av tilfredshet med sin økonomiske situasjon, som i 2024 er omtrent tilbake på samme nivå som ved oppstarten av pandemien i 2020.
Det kan hende at unge er de som merker minst til at dette er krevende tider: boliglånsrente og nedkuttinger i mange bransjer betyr ikke så mye for denne gruppen som i mindre grad er etablert i yrkesliv og på boligmarkedet enn de eldre i befolkningen. Dette kan kanskje være noe av årsaken til at vi ser at det er de unge som relativt sett har fått det bedre det siste året.
Tilfredsheten øker mest blant unge menn
Ser vi nærmere på aldersgruppen 18-24 år, ser vi at det innad i denne gruppen er sterkest stigning i tilfredshet mellom 2023 og 2024 for menn, mens den er litt svakere for kvinner. Forskjellen er spesielt stor for tilfredshet med fritid til rådighet og sin økonomiske situasjon.
Tilfredshet med fritid har mellom 2023 og 2024 økt med 0,4 poeng (fra 6,2 til 6,6) for menn i alder 18-24, mens den har økt med 0,2 poeng (fra 5,9 til 6,1) for kvinner i samme alder. Tilfredshet med økonomisk situasjon har økt med 0,4 poeng (fra 5,3 til 5,7) for menn, mens den har økt med 0,1 poeng (fra 5,2 til 5,3) for kvinner i alder 18-24 år.
Unge er fortsatt mindre tilfredse enn de eldre aldersgruppene
– Selv om vi ser en positiv utvikling i livskvaliteten til unge i alder 18-24 år, er de unge stort sett fortsatt mindre tilfredse med livet og med ulike livsområder enn de eldre gruppene i befolkningen, sier Støren.
Med unntak av tilfredshet med fysisk helse, er personer i alder 18-24 og 25-44 år mindre tilfredse både med psykisk helse, stedet de bor, fritiden til rådighet og med sin økonomiske situasjon, sammenlignet med befolkningen 45 år og eldre.
