I 2021 vedtok regjeringen at det skal utvikles en nasjonal strategi for livskvalitet, og at livskvalitet skal være et supplerende mål på samfunnsutviklingen i Norge. Subjektiv livskvalitet handler om hvordan livet oppleves for den enkelte på ulike livsområder. I faglitteraturen deles det ofte inn i tre dimensjoner; Personers vurdering av tilfredshet med livet sitt generelt, og med viktige livsområder, tilstedeværelse av positive og negative følelser og omfatter ulike aspekter av psykologisk fungering og realisering av sitt potensiale, hvor mening og engasjement er spesielt viktige livskvalitet (Nes, Hansen & Barstad, 2018).
SSB har publisert flere artikler hvor det kommer frem at ikke-heterofile har lavere livskvalitet og dårligere levekår (Engvik, 2022 a., Engvik, 2022 b.). I tidligere analyser har vi vært nødt til å slå sammen grupper av ikke-heterofil seksuell orientering for at gruppene skal være store nok til å analysere. Nå har vi to årganger med Livskvalitetsundersøkelser som inkluderer samme spørsmål om seksuell orientering. Derfor har vi mulighet til å slå sammen årgangene som gir store nok grupper til å kunne analysere livskvaliteten til de som identifiserer seg som homofile, lesbiske, bifile, panfile, skeive, aseksuelle og flytende.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan ikke-heterofile i alt og Tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn, Tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn, altså andre kvinner, Tiltrekkes av eller forelsker seg i mennesker uavhengig av hvilket kjønn den andre har, men ikke alle bifile er like interesserte i alle kjønn, Tiltrekkes av eller forelsker seg i person uavhengig av personens kjønn. Overlapper delvis med bifil, En identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil og bifil og som innebærer en kritikk av samfunnets heteronormativitet, Innebærer å aldri, i liten grad eller sjeldent oppleve seksuell tiltrekning eller seksuell lyst og Innebærer at hvilket/hvilke kjønn man tiltrekkes av og forelsker seg i varierer skårer på ulike mål på subjektiv livskvalitet. I tillegg har vi gjort en analyse av om noe av forskjellen i tilfredshet med livet mellom de ulike undergruppene av ikke-heterofile og heterofile kan skyldes at ikke-heterofile er overrepresentert i grupper som har lavere skårer på tilfredshet med livet, for eksempel knyttet til alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv.
Statistikken Livskvalitet er basert på data fra den nasjonale Livskvalitetsundersøkelsen som har blitt gjennomført årlig av SSB siden 2020. Undersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn. Livskvalitetsundersøkelsen har hvert år et representativt utvalg på 40 000 personer 18 år og over. For 2022/2023 samlet er utvalget på 80 000, og det er 33 147 respondenter som har svart på spørsmålet om seksuell orientering. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge. Du kan lese mer om datainnsamlingen her Livskvalitetsundersøkelsen 2022 (ssb.no) og her Livskvalitetsundersøkelsen 2023 (ssb.no).
Få har ikke-heterofil seksuell orientering
Livskvalitetsundersøkelsen er ikke designet for å konstatere befolkningens seksuelle orientering, eller si noe om hvor stor del av befolkningen som er ikke-heterofil. I undersøkelsen er respondentene gitt mulighet til å oppgi hvilken seksuell orientering en kategoriserer seg selv som. I denne sammenheng er vi i første omgang opptatt av å undersøke variasjoner i livskvaliteten i samlegruppen ikke-heterofile, hvor vi tidligere har sett på gruppen under ett.
Det er en minoritet av befolkningen som har en ikke-heterofil seksuell orientering, 5,2 prosent basert på de samlede tallene fra 2022 og 2023.
Blant de ikke-heterofile identifiserer de fleste seg som bifil (2,2 prosent), dernest homofil (1 prosent). Mindre vanlig er det å være panfil (0,5 prosent), lesbisk (0,4 prosent) eller flytende (0,4 prosent). Det er spesielt få personer som identifiserer seg som skeiv eller aseksuell. Antallet respondenter (N) i disse to gruppene er lavere enn vi ofte har satt som grense for å sikre at resultatene er så representative som mulig. Vi har likevel valgt å inkludere skeive og aseksuelle i analysen, men understreker at det er knyttet noe mer usikkerhet til resultatene vi presenterer for disse to gruppene.
Seksuell orientering refererer til ens disposisjon mot seksuelle og/eller romantiske relasjoner med andre mennesker (med et gitt kjønn), og ens opplevelse av seg selv som homofil, lesbisk, heterofil, bifil, skeiv, eller noe annet (Dalen et al. 2021). Personer kan ha en seksuell praksis uten at det har en innvirkning på deres identitet. Heterofil: tiltrekkes av og forelsker seg i mennesker med et annet kjønn. Homofil: tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn. Lesbisk: tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn, altså andre kvinner. Bifil: tiltrekkes av eller forelsker seg i mennesker uavhengig av hvilket kjønn den andre har, men ikke alle bifile er like interesserte i alle kjønn Panfil: tiltrekkes av eller forelsker seg i person uavhengig av personens kjønn. Overlapper delvis med bifil. Skeiv: en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil og bifil og som innebærer en kritikk av samfunnets heteronormativitet. Aseksuell: innebærer å aldri, i liten grad eller sjeldent oppleve seksuell tiltrekning eller seksuell lyst. Flytende: innebærer at hvilket/hvilke kjønn man tiltrekkes av og forelsker seg i varierer. Her kan du finne flere definisjoner i Bufdir sin ordliste (bufdir.no). I spørreundersøkelsene fra 2022 og 2023 ble det stilt spørsmål om seksuell orientering med kategoriene: Heterofil, homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, aseksuell, flytende, annen seksuell orientering, ønsker ikke å svare, vet ikke. Her kan du lese mer om kjønn, identitet og seksualitet i kvantitative spørreundersøkelser (pdf).
Vi vet fra tidligere undersøkelser at alder, inntekt, utdanning og yrkestilknytning har en sammenheng med livskvalitet (Rønning, 2021) og at enslige har dårligere livskvalitet enn de med partner (Gram, 2023). Sammenligner vi ikke-heterofile og heterofile langs disse skillelinjene ser vi at ikke-heterofile overrepresentert i mange av gruppene som assosieres med lavere livskvalitet. Det er for eksempel større andeler ikke-heterofile i de yngste aldersgruppene enn i de eldste. Det er spesielt panfile, skeive og bifile som er overrepresentert i de yngste aldersgruppene.
Variasjoner blant ikke-heterofile i tilfredshet med livet
Subjektiv livskvalitet handler om hvordan livet oppleves for den enkelte. Som nevnt er kognitiv livskvalitet en av dimensjonene det ofte deles inn i (Nes, Hansen & Barstad, 2018). Kognitiv livskvalitet handler om personers vurdering av tilfredshet med livet sitt generelt. Dette kan vi måle ved å stille spørsmål om hvor tilfreds man er med livet på en skala fra null til ti.
Figur 1 viser hvordan tilfredshet med livet varierer etter seksuell orientering. Vi ser et mønster der de ikke-heterofile gruppene oppgir lavere tilfredshet sammenlignet med heterofile. Blant de heterofile svarer 23 prosent at de har Svar fra 9 - 10 angir høy tilfredshet med livet. Denne andelen er kun 13 for ikke-heterofile samlet. Forskjellen i andelen med lav tilfredshet er større. Blant heterofile har 26 prosent Svar fra 0 - 5 angir lav tilfredshet med livet, mens andelen er 42 prosent blant ikke-heterofile samlet. Samtidig er det store variasjoner blant ikke-heterofile, som vi ser i figur 1, og ikke alle gruppene skiller seg fra de heterofile i like stor grad selv om alle undergruppene har lavere tilfredshet enn heterofile.
Sammenligner vi de ulike undergruppene av ikke-heterofile med hverandre, er det færrest som har lav tilfredshet med livet blant homofile (31 prosent). For lesbiske er også andelen relativt lav (36 prosent). For homofile og lesbiske er ikke forskjellen i andelen med lav tilfredshet signifikant forskjellig fra de heterofile. Andelen er høyere for panfile og personer med flytende seksuell identitet, blant disse har rundt halvparten lav tilfredshet med livet. Gruppen som skiller seg mest negativt ut er aseksuelle. Nesten 60 prosent av aseksuelle har lav tilfredshet med livet og kun 6 prosent har høy tilfredshet.
Halvparten av panfile har overvekt av negative følelser
Affektiv livskvalitet handler om tilstedeværelse av positive og negative følelser. I vår analyse blir affektiv livskvalitet oppsummert som overvekt av positive eller negative følelser, som vist i figur 2.
Spørsmålet som er stilt er: «Tenk på hvordan du har følt deg de siste 7 dagene. I hvilken grad var du …» og respondentene bes om å oppgi svar for 9 ulike følelser. Spørsmålene dekker både positive og negative følelser. Spørsmålene besvares på en skala fra 0 (ikke i det hele tatt) til 10 (i svært stor grad). Det lages et gjennomsnitt for skårene på de fire positive følelsene (glad, engasjert, rolig og avslappet og takknemlig), og for skårene på de fem negative følelsene (bekymret, nedfor eller trist, irritert, engstelig og stresset). For å få en sumskåre over hvorvidt personer opplever en overvekt av negative eller positive følelser, trekkes gjennomsnittet for de negative følelsene fra gjennomsnittet for de positive følelsene. Man står da igjen med en verdi som kan variere mellom -10 og 10. Negative verdier tilsier at personen har opplevd en overvekt av negative følelser og positive verdier tilsier at personen har opplevd en overvekt av positive følelser.
De fleste av oss har en overvekt av positive følelser. Blant heterofile har kun 20 prosent overvekt av negative følelser. Blant ikke-heterofile er denne andelen dobbelt så stor (40 prosent).
Blant ikke-heterofile ser vi at homofile og lesbiske skiller seg positivt ut. Rundt 70 prosent av homofile og lesbiske har en overvekt av positive følelser. Bifile og flytende har litt lavere andel med overvekt av positive følelser, 57 prosent. Også blant skeive og flytende har de fleste overvekt av positive følelser.
Litt over halvparten av panfile har en overvekt av negative følelser. Det betyr at over halvparten av panfile oppgir at de i større grad føler seg bekymret, nedfor eller trist, irritert, engstelig og stresset enn glad, engasjert, rolig og avslappet og takknemlig.
Noen grupper av ikke-heterofile opplever lav grad av mening
Eudaimonisk livskvalitet omfatter ulike aspekter av psykologisk fungering og realisering av sitt potensiale, hvor mening og engasjement er spesielt viktige. Andelen som har en lav, middels og høy skår på indikatorer på mening og engasjement er vist i figur 3.
Spørsmålet om mening er stilt «Alt i alt, i hvilken grad opplever du at det du gjør i livet er meningsfylt?» og svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (ikke meningsfylt i det hele tatt) til 10 (svært meningsfylt). Svarene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5), middels (6-8) og høy (9-10) skår. Opplevelse av engasjement er basert på gjennomsnittet av tre spørsmål: «Hvor ofte opplever du vanligvis å være ...» «Interessert i det du holder på med?», «Oppslukt i det du gjør?» og «Entusiastisk i det du holder på med?» Svarene har blitt oppgitt på en skala fra 0 (aldri) til 10 (hele tiden). Gjennomsnittet av de tre spørsmålene er presentert som gjennomsnittsskårer og som andelen som har lav (0-5,0), middels (5,1-8,0) og høy (8,1-10) skår.
25 prosent av befolkningen har en lav skår på indikatorene opplevelse av mening og engasjement. Det er en noe større andel i befolkningen som har en høy skår på indikatoren opplevelse av mening (26 prosent) enn engasjement (18 prosent).
Blant panfile og aseksuelle finner vi en stor andel med lav skår på indikatorene for opplevelse av mening og engasjement. Hele 57 prosent av aseksuelle har lav skår i opplevelse av mening. Med andre ord, en stor andel aseksuelle opplever at det de gjør i livet ikke er meningsfylt. Også over halvparten av panfile opplever lav grad av mening. Andelen panfile som skårer lavt på engasjement er størst blant gruppene, samtidig er dette også gruppen med størst andel med høye skårer blant ikke-heterofile.
I likhet med det vi så for tilfredshet med livet og overvekt av positive og negative følelser, ser vi også for mening og engasjement at homofile og lesbiske har høyrere andel med lave skårer enn heterofile, samtidig som de har en lavere andel med lave skårer enn de andre ikke-heterofile. For disse gruppene er ikke forskjellen i andel med lav skår på opplevelse av mening og engasjement signifikant forskjellig fra de heterofile. Homofile og lesbiske synes å befinne seg i en midtposisjon mellom heterofile og andre ikke-heterofile når det kommer til livskvalitet.
Større andel ikke-heterofile med lav skår på flere mål
Som vi har sett hittil har ikke-heterofile gjennomgående lavere subjektiv livskvalitet sammenlignet med heterofile på hver enkelt av de fire indikatorene. Oppsummerer vi resultatene på de fire målene ved å se på hvor mange indikatorer man har en lav skår på, får vi også et inntrykk av hvor stor andel av gruppene som skårer lavt på flere indikatorer på subjektiv livskvalitet. Rundt 27 prosent av befolkningen har to eller flere punkter på mål for livskvalitet hvor de skårer lavt. Blant ikke-heterofile gjelder dette 44 prosent.
Det er en lignende andel homofile og lesbiske som ikke skårer lavt på noen av de fire målene. Samtidig er det en noe større andel lesbiske som skårer lavt på alle de fire målene sammenlignet med homofile.
Kun 22 prosent av aseksuelle og 23 prosent av panfile har ingen mål hvor de skårer lavt. En større andel blant disse gruppene skårer lavt på alle de fire målene.
Vi kan se forskjellene i livskvalitet i kontekst av minoritetsstressmodellen (Minority Stress Model). Denne modellen har som utgangspunkt at seksuelle minoriteter ofte utsettes for ekstra stress fra blant annet stigmatisering, diskriminering og manglede rettsvern (Meyer, 2003). Dette omfatter diskriminering, vold og stigmatisering fra samfunnet, arbeidsplassen eller familien (ytre stressfaktorer), følelsen av stigmatisering og skam som et resultat av samfunnets negative holdninger (internaliserte stressfaktorer) og den konstante bekymringen for mulig diskriminering eller stigmatisering, selv om den ikke nødvendigvis skjer i øyeblikket (forventet stress).
Selv om alle opplever stressende livshendelser, er ikke-heterofile spesielt utsatte. Fra tidligere analyser vet vi at spesielt bifile og de med betegnelse på en gruppe ikke-heterofile som oppgir at de har en annen seksuell orientering enn homofil, lesbisk eller bifil, er sårbare for negative livshendelser som arbeidsledighet, økonomiske problemer, trusler, fysisk vold, psykisk vold, og seksuelle overgrep (Barstad, 2022). Dette er en av flere måter vi kan måle stressfaktorer. Hvis opplevelsen av stress varer ved, kan det føre til lavere livskvalitet.
Noe av forskjellen i livskvalitet kan knyttes til andre faktorer enn seksuell orientering i seg selv
Som nevnt vet vi at alder, inntekt, utdanning, yrkestilknytning og samliv har en sammenheng med livskvalitet (Rønning, 2021 og Gram, 2023). Ikke-heterofile er overrepresentert i mange av gruppene som assosieres med lavere livskvalitet. Kan lavere livskvalitet blant ikke-heterofile ha en sammenheng med sammensetningen av disse faktorene? For å svare på dette har vi gjort en logistisk regresjonsanalyse.
Vi har valgt å gjøre en logistisk regresjonsanalyse. Logistisk regresjon er en metode som modellerer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer, for eksempel lav tilfredshet med livet, som en funksjon av ulike variabler. Logistisk regresjon gjør det mulig å si om det i snitt er større eller mindre sannsynlighet for å ha lav tilfredshet med livet når det kontrolleres for andre faktorer som kan ha betydning for livskvaliteten. Livskvalitetsundersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse og følger ikke de samme personene over tid. Det gjør at vi ikke kan si noe om kausalitet, altså årsak og virkning. I analysen kontrollerer vi for alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv.
Odds er sannsynligheten for at en hendelse inntreffer i forhold til sannsynligheten for at den ikke inntreffer. Oddsraten er forholdet mellom to odds. Oddsraten regnes ut ved at oddsen for at en hendelse inntreffer i en gruppe deles på oddsen for at det inntreffer i en annen gruppe. Oddsraten er alltid positiv og verdien 1 betyr at oddsen for at hendelsen inntreffer er lik i begge gruppene. Jo sterkere sammenhengen mellom de to hendelsene er, desto større er forskjellene mellom de to oddsene, og desto høyere er oddsraten.
Vi ser i resultatene fra regresjonen hvor det ikke kontrolleres for alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv, at alle gruppene ikke-heterofile har signifikant høyere odds for å ha lav skår på alle målene (med unntak av engasjement) sammenlignet med heterofile.
Når vi kontrollerer for alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv viser resultatene fra regresjonen at homofile ikke har signifikant større sannsynlighet for å ha lav tilfredshet sammenlignet med heterofile. Det samme ser vi for lesbiske og skeive. Det betyr at alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv kan forklare noe av forskjellen vi ser i livskvalitet.
For gruppene bifil, panfil, aseksuelle og flytende ser vi at selv med kontrollvariablene har gruppene en signifikat større sannsynlighet for å ha lav tilfredshet med livet sammenlignet med heterofile. Dette betyr at for gruppene bifil, panfil, aseksuelle og flytende så kan noe av forskjellen i tilfredshet med livet mellom gruppene og heterofile skyldes effekter av alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv. Men også når man kontrollerer for disse variablene, så har gruppene en lavere tilfredshet med livet enn heterofile.
Det er viktig å merke seg at noen av de seksuelle orienteringene er representert av et begrenset antall personer i Livskvalitetsundersøkelsen, noe som medfører en grad av usikkerhet knyttet til resultatene.
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir)
Litteraturliste
Barstad, A. (2022). Negative livshendelser – hvem rammes mest? SSB analyse 2022/6. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/negative-livshendelser--hvem-rammes-mest
Engvik, M. (2022). Dårligere levekår blant ikke-heterofile. SSB analyser 2022/1. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-levekar-blant-ikke-heterofile
Engvik, M. (2022). Hvor fornøyde er vi med livet i Norge? Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/livskvalitet/artikler-om-livskvalitet/hvor-fornoyde-er-vi-med-livet-i-norge
Dalen, H. B., Berglund, F., Lillegård, M. (2021). Kjønn, identitet og seksualitet i kvantitative spørreundersøkelser. SSB Notater 2021/28. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/kjonn-identitet-og-seksualitet-i-kvantitative-sporreundersokelser/_/attachment/inline/86aeca7c-c6f5-4eee-a00a-8274c5261bb5:e89fc5d40b795930969cb01371b2e7fee41d5b55/NOT2021-28_web.pdf
Gram, K. H. (2021). 1 av 3 skeive er lite tilfreds med egen psykiske helse. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/1-av-3-skeive-lite-tilfreds-med-egen-psykisk-helse
Gram, K. H. (2023). Dårligere livskvalitet blant enslige. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-livskvalitet-blant-enslige
Nes, R.B., Hansen, T, Barstad, A. (2018). Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem. Rapport IS-2727. Oslo: Helsedirektoratet
Rønning, E. (2021). Store sosiale forskjeller i livskvalitet. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/store-sosiale-forskjeller-i-livskvalitet