Denne publikasjonen bygger videre på de tidligere tre utgavene i serien Statistiske analyser: Seniorer i Norge, publisert mellom 1999 og 2011.
De 9 artiklene i samlingen er blitt publisert løpende på ssb.no gjennom 2024 og inn i 2025, men er nå samlet i en PDF.
Seniorbefolkningen, her definert som personer 55 år og over, utgjør nær en tredjedel av landets befolkning. Denne publikasjonen gir en overordnet beskrivelse av seniorene og deres levekår.
Demografi
Norge har de siste årene fått en eldre befolkning. Levealderen har økt jevnt og trutt de siste tiårene for begge kjønn, og mest for menn. Antallet eldre vil øke i årene framover. Generelt er befolkningen i de største byene og kommunene rundt yngre enn befolkningen i distriktskommunene. Til tross for at andelen eldre øker, har Norge likevel en relativt lav andel eldre sammenlignet med andre land.
Utdanning
Andelen seniorer med høyere utdanning har steget betydelig de siste 20 årene, samtidig som kjønnsforskjellene i utdanningsnivå har minket. Mens 14 prosent av seniorene i år 2000 hadde universitets- og høgskoleutdanning, gjaldt dette 30 prosent av seniorene i 2023. Deltakelse på kurs og seminarer er vanligere enn deltakelse i formell utdanning.
Arbeid og pensjon
Mens nesten tre av fire seniorer i alderen 55–61 år var i jobb i 2023, var andelen 49 prosent blant dem 62–66 år, og 14 prosent blant dem 67–74 år. Både blant menn og kvinner var det å like å jobbe den viktigste grunnen til at de fortsatte å jobbe mens de tok ut pensjon.
Inntekt
Seniorer i Norge har i stor grad god økonomi og høy inntekt. Mange seniorer har hatt en relativt god inntektsvekst de siste 10 årene, men det gjelder ikke alle. De siste ti årene har inntektsulikheten innad i de ulike aldersgruppene i seniorbefolkningen økt. Det er blitt en større andel med lavinntekt blant personer mellom 55 og 85 år. Blant seniorer med lavinntekt er det særlig mange kvinner, aleneboende og minstepensjonister.
Boforhold
Det store flertallet eier bolig, de har lavere boutgifter enn yngre, og få bor trangt. De fleste har inngangsparti i første etasje eller heis. Seniorer opplever i stor grad nærmiljøet som trygt.
Helse
Seniorer flest har god helse. De røyker mindre og er mer aktive enn før. Samtidig har mange varig sykdom og helseplager. Funksjonsevnen endrer seg over livsløpet, og særlig fra 75 års alder. Bruken av omsorgstjenester øker kraftig etter fylte 80 år.
Tidsbruk
Seniorer bruker mer tid på inntektsgivende arbeid nå enn tidligere, og mindre tid på husholdarbeid. Til tross for mindre fritid enn før er fritiden til seniorer blitt mer aktiv. Menn bruker mer tid på inntektsgivende arbeid og kvinner gjør mer husholdsarbeid enn menn.
Sosial deltakelse
Seniorer har omtrent lik vennekontakt som yngre, men er mer sammen med familie. Seniorbefolkningen har noe lavere andel som deltar i frivillig sektor, men de yter flere timer. Videre har de høyere livskvalitet, men dårligere subjektiv helse enn yngre.
Mediebruk
Seniorer bruker de tradisjonelle mediene (avis, radio, lineær-TV) i mye større grad enn yngre, og bruker i mindre grad de digitale mediene som strømmetjenester, lydmedier og andre nettbaserte medier. Seniorer tar likevel i bruk de digitale mediene mer enn tidligere, og tiden som brukes på internett fortsetter å øke.