I denne artikkelen undersøker vi levekårene til heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler i de store studiebyene i Norge. Levekår blant studenter i ulike byer er et lite studert område, men en tidligere analyse fra SSB om utvalgte studiebyer i Norden viste at det var større likheter mellom studiebyer i samme land enn mellom studiebyer i ulike nordiske land. Ved å systematisk undersøke levekår i norske studiebyer vil denne analysen kunne bidra med detaljerte funn om eventuelle forskjeller mellom studenter ulike steder i Norge.
Datagrunnlaget i analysen kommer fra levekårsundersøkelsen for studenter fra 2021. Dette er en landsrepresentativ omfattende spørreundersøkelse som kartlegger studentenes bosituasjon, økonomi, helse, studiehverdag og arbeidsforhold. Vi adresserer tre sentrale levekårsspørsmål fordelt på ulike studiebyer:
- Hvordan bor studentene?
- Er det forskjeller i studentenes økonomiske situasjon?
- Hvordan fordeler de tiden sin mellom jobb og studier?
Artikkelen inkluderer studenter ved universiteter og høgskoler som er 30 år eller yngre, og som selv oppgir å studere på heltid med ordinær undervisning (ikke nettstudenter). Ved å begrense utvalget til studenter som er 30 år og yngre vil det være større likheter mellom dem i livssituasjon. Denne studentgruppen utgjør 69 prosent av alle studentene i universitets- og høgskoleutdanning, og vil i analysen omtales som unge heltidsstudenter. De resterende 31 prosentene som holdes utenfor er enten deltidsstudenter, eldre enn 30 år, nettstudenter, eller kombinasjoner av disse.
For å se på studenter i ulike studiebyer ser vi til hvilken kommune universitetene og høgskolene ligger i. En student som studerer ved en utdanningsinstitusjon som ligger i Oslo kommune, vil regnes som student i Oslo. Merk at vi ikke vet om studenten faktisk bor i den aktuelle kommunen de studerer i.
Levekårsundersøkelsen for studenter er en landsrepresentativ intervjuundersøkelse blant et utvalg studenter bosatt i Norge. 8 000 studenter ved universiteter, høgskoler og fagskoler ble trukket ut til å delta. 70 prosent svarte på undersøkelsen, og analysene bygger på svar fra 4 930 studenter. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Studentene svarte på undersøkelsen høsten 2021. På dette tidspunktet var landet fremdeles preget av koronapandemien. Man må ta hensyn til dette både når man tolker resultatene og når man sammenlikner tall fra undersøkelsen med andre tall fra SSBs undersøkelser om levekår fra tidligere år. For ytterligere informasjon om studentenes økonomiske situasjon, se rapporten Levekår blant studenter.
I denne artikkelen bryter vi ned resultatene fra undersøkelsen ved å se på enkelte studiebyer. Den statistiske usikkerheten blir større for tallene i de mindre studentbyene på grunn av færre observasjoner. Det tas forbehold om at det er noe usikkerhet knyttet til hvor representative resultatene i de ulike byene er for studentpopulasjonen i disse byene, fordi utvalget og vektingen er utformet for å primært sikre representative resultater på landsbasis.
Yngst i Trondheim, eldst i Stavanger
Det er noe variasjon i alderen til heltidsstudentene i de ulike studiebyene. Figur 1 viser andelen studenter i ulike aldersgrupper, også de som er 31 år og eldre.
Andelen studenter som er 31 år og eldre spenner fra å utgjøre 4 prosent av heltidsstudentene i Trondheim til hele 18 prosent i Stavanger. Studenter i 30-årene og eldre vil ofte være i en annen livsfase og ha andre levekårsbetingelser, som for eksempel økonomisk situasjon. Hvis heltidsstudenter ses på under ett, vil den eldste aldersgruppen kunne skape skjevheter i resultatene. Derfor er studenter 31 år og eldre holdt utenfor i den videre analysen.
Trondheim og Bergen har en noe større andel studenter i den yngste aldersgruppen sammenlignet med de andre studiebyene, mens Tromsø og Kristiansand har noe større andel studenter i andre halvdel av tyveårene.
Ulik alderssammensetning kan være med på å forklare eventuelle forskjeller i levekår mellom studenter i ulike studiebyer. Det er likevel slik at heltidsstudenter uavhengig av alder har større økonomiske vansker enn deltidsstudenter (s. 98 – PDF), og har til felles at de skal bruke mye av sin tid på studier (minst 60 studiepoeng i året).
Størst andel som bor i kollektiv i Bergen og Trondheim
Studentenes boform kan ha innvirkning på deres levekår, og spesielt aleneboende studenter opplever oftere psykiske utfordringer og ensomhet, men også økonomiske vansker (s. 105 – PDF). Syv av ti unge heltidsstudenter som bor alene er plaget av ensomhet. Det er størst andel aleneboende heltidsstudenter i Stavanger og Kristiansand, men også blant studenter i andre kommuner enn de utvalgte studiebyene.
Mange heltidsstudenter bor i kollektiv, og mer enn halvparten av heltidsstudentene i Trondheim, Bergen og Kristiansand bor i kollektiv. I Trondheim gjelder dette mer enn seks av ti heltidsstudenter. Stavanger har lavest andel studenter som bor i kollektiv. Selv om kollektiv kan være en sosial boform, er seks av ti studenter i kollektiv også plaget av ensomhet i ulik grad.
Stavanger er den studiebyen hvor størst andel av de unge heltidsstudentene bor hjemme hos foreldrene, med 17 prosent. I Tromsø er tilsvarende andel på 2 prosent. Dette er en boform som kan ha innvirkning på hvordan man opplever sin økonomiske situasjon, da mange ikke betaler husleie. I europeisk sammenheng er Norge et av landene med lavest andel studenter som bor hjemme hos foreldrene sine.
En av fem studenter bor sammen med en samboer eller ektefelle, og ytterligere 4 prosent bor med barn de forsørger og en eventuell samboer eller ektefelle.
Unge heltidsstudenter leier bolig
Fire av fem heltidsstudenter som er 30 år og yngre leier boligen de bor i. Leietagerne kan da enten bo i studentboliger eller leie bolig i det private markedet gjennom privatpersoner eller profesjonelle utleiere. Noen få har også bolig via arbeidsgiver, kommunen eller andre boformer.
Tilgang på et rimelig sted å bo kan bidra til å gjøre det mulig for unge å velge høyere utdanning uavhengig av egen eller foreldres økonomi. Som supplement til det private leiemarkedet er studentboliger en viktig del av studentvelferden, og studentboliger har til hensikt å bidra til et rimelig og forutsigbart botilbud for studenter (Lovdata). Totalt leier 23 prosent av unge heltidsstudenter studentbolig gjennom en studentsamskipnad.
Studenter er oftere utsatt for støy i sin bolig (s. 53 – PDF), og andelen unge heltidsstudenter som plages av støy er markant uansett leieform. Dette kan ha sammenheng med at studenter ofte ønsker å bo sentralt og nærme andre studenter. Det trenger ikke nødvendigvis å prege studentenes levekår, men heller være et symptom på at man er tett på de sosiale aspektene ved studenttilværelsen. Andelen unge heltidsstudenter som har problemer med støy utenfra er klart høyere enn hos resten av befolkningen, hvor 12 prosent oppgir å ha problemer med støy utenfra i sin bolig (s. 53 – PDF).
Undersøkelsen viser at studenter som bor i studentbolig i mindre grad opplever problemer med råte og lekkasjer enn studenter som leier på det private markedet, da enten gjennom privatpersoner eller profesjonelle utleiere. Mens 5 prosent av studentene som bor i studentboliger har disse problemene, er andelen rundt 15 prosent blant dem som leier i det private leiemarkedet.
Mange bor i studentbolig i Tromsø
Det er store forskjeller i hvor stor andel som bor i studentboliger blant unge heltidsstudenter i de ulike studiebyene. Det er ofte ventelister på studentboliger, så det er rimelig å anta at andelen som bor i studentbolig blant leiere kan si noe om dekningsgraden heller enn å speile etterspørselen for studentboliger i de ulike byene. Merk at undersøkelsen ikke omfatter utvekslingsstudenter, som ofte bor i studentbolig.
Unge heltidsstudenter ved utdanningsinstitusjoner i kommuner utenfor de store studiebyene bor i størst grad i studentboliger, med en av tre blant de som leier. Det er også en stor andel i Tromsø som bor i studentbolig, med 31 prosent. Lavest dekning av studentboliger finner vi i Stavanger og Kristiansand, hvor henholdsvis 9 og 11 prosent av leierne bor i studentbolig.
Økonomiske utfordringer
En større andel studenter opplever økonomiske utfordringer sammenlignet med den øvrige befolkningen (s. 99 - PDF). Uavhengig av alder er det også slik at heltidsstudenter oftere opplever økonomiske utfordringer sammenlignet med deltidsstudenter.
Figur 5 viser andelen unge heltidsstudenter som opplever økonomiske utfordringer. Merk at hjemmeboende studenter er holdt utenfor, da disse ofte ikke betaler husleie.
Mellom 15 og 24 prosent av heltidsstudentene opplever at det er vanskelig å få pengene til å strekke til i hverdagen. Blant studentene i Bergen, Oslo og andre kommuner er det størst andel som opplever dette.
Halvparten av unge heltidsstudenter rapporterer også at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 20 000 kroner. Til sammenligning er samme andel i den øvrige befolkningen på 19 prosent (s. 19 - PDF). I Oslo gjelder dette hele 54 prosent av heltidsstudentene. Også i Bergen, Tromsø, Stavanger og Kristiansand gjelder dette over halvparten av heltidsstudentene. Trondheimsstudentene skiller seg noe ut, hvor 40 prosent sier ikke har råd til en uforutsett utgift på 20 000 kroner.
I tillegg til uforutsette utgifter oppgir mange studenter at faste boutgifter er tyngende for økonomien, og hos unge heltidsstudenter i Tromsø gjelder dette hele 49 prosent. Minst andel som opplever boutgiftene som tyngende finner vi i Stavanger, med 20 prosent av de unge heltidsstudentene. Fire av ti i Oslo opplever egne boutgifter som svært tyngende for økonomien. Dette er noe overraskende, siden Oslo er byen med dyrest husleie. Nest etter Oslo i bokostnader er Trondheim, så Bergen og Stavanger.
Studentene opplever de ulike økonomiske utfordringene i forskjellig grad. Oslo, Bergen og Tromsø er studiebyene hvor størst andel av de unge heltidsstudentene opplever slike utfordringer. Merk også at studenter i andre kommuner enn de utvalgte byene har markante andeler som rapporterer om økonomiske utfordringer, og at utfordringene ikke nødvendigvis følger av det å studere i større byer.
Betalingsproblemer
14 prosent av unge heltidsstudenter har ett eller flere betalingsproblemer. Dette er høyere enn for befolkningen generelt, hvor 5 prosent i alderen 16-24 år og 9 prosent i aldersgruppen 25-44 år har minst ett betalingsproblem.
Betalingsproblemene rommer følgende; problemer med å betale husleie eller boliglån, problemer med å betale regninger for kredittkort eller avbetalingskjøp eller problemer med å betale strømregninger og kommunale avgifter.
Heltidsstudenter i Oslo har i størst grad betalingsproblemer, hvor nærmere 18 prosent har ett eller flere betalingsproblemer i hverdagen. Omvendt er det færrest studenter med betalingsproblemer i Trondheim, med 9 prosent av heltidsstudentene.
Betalt arbeid i Oslo, frivillig arbeid i Trondheim
Studentøkonomien er stram for mange, og en jobb ved siden av studiene kan være viktig for å bøte på dette. Blant annet sier nærmere halvparten av heltidsstudentene med jobb at de jobber fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til (s. 81 -PDF).
To av tre unge heltidsstudenter jobbet ved siden av studiene høsten 2021. Størst andel med jobb finner vi i Oslo, hvor 78 prosent av de unge heltidsstudentene jobbet høsten 2021. Stavanger følger like bak, med 76 prosent. Heltidsstudenter fra Trondheim var i minst grad i jobb, hvor 54 prosent jobbet ved siden av studiene høsten 2021.
Figur 7 viser andelen med henholdsvis jobb (søyler) og frivillig arbeid (prikk) blant unge heltidsstudenter i ulike studiebyer. Det er høyest andel studenter i Oslo og Stavanger med jobb, og lavest andel i Trondheim. Omvendt er det høyest andel som arbeider frivillig i Trondheim, og lavest andel i Stavanger og Oslo.
Figur 7 inkluderer også andelen studenter som var engasjert i frivillig arbeid. Her er bildet omvendt, hvor Oslo og Stavanger har lavest andel studenter engasjerte i frivillig arbeid, med en av fem studenter. Trondheim, byen med minst andel studenter i jobb, har størst andel studenter som arbeider frivillig, med en av tre studenter.
Sommerjobb
Sommerjobb er en typisk aktivitet blant studenter for å spe på inntektene for resten av studieåret. Åtte av ti unge heltidsstudenter jobbet sommeren 2021. Hvis man ser kun til de som omtaler dette som en sommerjobb, altså at det ikke er en del av en jobb de har resten av året, gjelder dette 39 prosent av de unge heltidsstudentene.
For noen studenter er sommerjobben den eneste inntektsgivende aktiviteten de har i løpet av året. Figur 8 viser andelen med sommerjobb blant studentene som ikke jobbet ved siden av studiene på høstsemesteret 2021.
Trondheimsstudentene skiller seg ut med høyest andel med sommerjobb i 2021, med hele 58 prosent av de som ikke jobbet ellers i semesteret. Bergen følger like bak, med 53 prosent i sommerjobb.
Trondheim og Bergen har lavest andel studenter med jobb i løpet av semesteret, men som vi ser er det mange som velger å ha sommerjobb blant de som ikke har betalt arbeid ved siden av studiene. Studentene har altså betalt inntekt ved siden av studiene, men de henter den inn i en tidsbegrenset periode på sommeren. Det er også høyest andel som driver med frivillig arbeid blant Trondheimsstudentene, noe som i større grad er mulig ved at man jobber på sommertid heller enn gjennom semesteret.
Høy arbeidsbelastning blant studenter med jobb
Studentenes tidsbruk på studier og arbeid varierer mellom studentene i ulike byer. I figur 9 ser vi til unge heltidsstudenter med jobb høsten 2021, og hva deres samlede timebruk på jobb og studier er i en vanlig uke.
Studentene i Stavanger bruker flest timer på betalt arbeid, med et gjennomsnitt på 18 timer i uken. Heltidsstudentene som har jobb i Trondheim og Bergen, bruker i snitt færrest timer på betalt arbeid i uka, med 12,5 timer.
Selv med høye leie- og boligpriser jobber ikke Oslostudentene flere timer enn andre studenter. En vanlig heltidsstudent i Oslo bruker i gjennomsnitt 15 timer i uken på betalt arbeid.
Samlet sett har unge heltidsstudenter med jobb i Stavanger, Tromsø og Bergen høyest gjennomsnittlig timebruk på studier og arbeid totalt, med over 50 timer i uken. Kristiansandstudentene skiller seg ut med lavest totalt tidsbruk, med et gjennomsnitt på 44 timer. Forskjeller i fagfelt og hva studentene studerer i de ulike byene kan ha innvirkning på den totale timebruken.
Samtlige av de unge heltidsstudentene med jobb har en total timesbelastning som ligger langt over en vanlig arbeidsuke på 37,5 timer.
Det å jobbe ved siden av studiene har konsekvenser for tiden man har tilgjengelig til å studere. Hovedresultatene fra levekårsundersøkelsen for studenter viste at antall timer brukt på studiene var lavere blant heltidsstudenter med jobb, sammenlignet med heltidsstudenter uten jobb. De som jobbet ved siden av studiene brukte i snitt 5 timer mindre på studiene i en vanlig uke, sammenlignet med de som ikke hadde jobb.
Høyest inntekt i Stavanger
En annen måte å undersøke hvor mye studentene faktisk henter inn økonomisk er ved å se til deres samlede inntekter. Figur 10 viser inntekt etter skatt hos studentene i de ulike studiebyene. Samlede inntekter etter skatt inkluderer yrkesinntekt, kapitalinntekt og skattepliktige og skattefrie overføringer mottatt i løpet av kalenderåret 2021.
For å sammenligne inntekt bruker vi median. Median er et mål som kan gi et mer balansert bilde på hva som er vanlige inntekt, fordi det ikke påvirkes av høye inntekter på samme måte som gjennomsnitt. Når vi fordeler studentenes inntekter fra lavest til høyest, er medianen verdien akkurat på midten. Halvparten vil ha mindre inntekt enn medianen, halvparten vil ha mer inntekt enn medianen.
Trondheimsstudentene har lavest median inntekt. Studentene i Stavanger har høyest samlet inntekt, på 152 490 kroner. Studentene fra Oslo og studentene fra andre kommuner har også en medianinntekt på over 130 000 kroner. Studentene i Stavanger er som tidligere vist noe eldre, hvor en større andel er i andre halvdel av tyveårene enn i de andre byene. Dette kan tilsi at noen flere er i annen livssituasjon hvor det kreves mer inntekt, for eksempel dersom man har barn.
Merk at lån ikke regnes som inntekt, så penger fra Lånekassen er ikke inkludert i tallene over samlet inntekt etter skatt. Det store flertallet av heltidsstudenter mottar lån og/eller stipend fra Lånekassen, med 85 prosent av studentene (s. 89 – PDF). Det vil si at mange har mer penger tilgjengelig enn det figuren viser.
Hva med penger fra foreldre?
En av fire heltidsstudenter mottar penger fra foreldrene sine og regner dette som en av deres inntektskilder.
Andelen er høyest blant studentene i Bergen, med 30 prosent. Kristiansandstudentene følger etter med nærmere 27 prosent. Mellom studiebyene er det Trondheimsstudentene som i minst grad mottar penger fra foreldrene, med 23 prosent av studentene.
Blant studentene som studerer i andre kommuner enn studiebyene vi undersøker, er det lavest andel som mottar penger fra foreldrene og regner det som en inntektskilde, med 19 prosent.
Hovedskiller mellom studentbyene
Trondheimsstudentene skiller seg noe ut fra de andre studiebyene, spesielt i spørsmål rundt tidsbruk og økonomi. Unge heltidsstudenter i Trondheim er i størst grad aktiv i frivillig arbeid gjennom semesteret og det er også størst andel som velger å ha en sommerjobb heller enn jobb gjennom semesteret. De har en noe lavere median inntekt og lavere timebruk på jobb, men ser ikke ut til å ha økonomiske utfordringer i større grad enn studenter i andre studiebyer. Over halvparten av de unge heltidsstudentene i Trondheim bor i kollektiv.
Blant unge heltidsstudenter i Oslo er det en stor andel med jobb ved siden av studiene. Men selv om de studerer i byen med de dyreste boligkostnadene, bruker de ikke flere timer på jobb enn andre studenter. Oslostudentene har i størst grad betalingsproblemer, med en av fem studenter. Det er også en noe lavere andel som jobber frivillig blant unge heltidsstudenter i Oslo sammenlignet med de andre studiebyene.
Studentene i Bergen ligner mest på de i Trondheim, med en stor andel som jobber frivillig, mange som har sommerjobb og et flertall som bor i kollektiv. Sammenlignet med de andre studiebyene ser vi at studentene i Bergen har en noe større andel som har problemer med å få pengene til å strekke til i hverdagen. Studentene som har jobb bruker noe færre timer på jobben sin enn studenter i andre studiebyer. Samtidig er det Bergensstudentene som har høyest gjennomsnittlig timebruk på studiene, med 39 timer, blant de som har jobb ved siden av studiene. Dette er 4 timer mer enn snittet for alle.
Stavanger er studiebyen hvor størst andel bor hjemme hos foreldrene sine. Blant de som ikke bor hjemme er det få som har økonomiske utfordringer sammenlignet med andre studiebyer. Det er også en lav andel som opplever tyngende boutgifter. Unge heltidsstudenter i Stavanger har høyest median inntekt etter skatt. Det er også en lavere andel som bor i studentbolig i Stavanger enn ellers i landet.
Mange unge heltidsstudenter i Tromsø bor i studentby, og det er svært få som bor hjemme hos sine foreldre. Det er en stor andel som opplever boutgiftene som tyngende blant unge heltidsstudenter i Tromsø. Studentfrivilligheten er relativt stor også i Tromsø.
Halvparten av unge heltidsstudenter i Kristiansand bor i kollektiv. En relativt stor andel Kristiansandstudenter mottar penger fra foreldrene og regner dette som en inntektskilde. På samme måte som i Stavanger er det en lav andel som bor i studentbolig sammenlignet med andre studiebyer. Unge heltidsstudenter i Kristiansand har klart lavest timebruk på studiene i en vanlig uke, mens gjennomsnittlig antall timer på jobb er mer lik studenter i andre byer.