Formålet med denne rapporten har vært å kartlegge utdanningsinnvandrere fra tredjeland som studerte i Norge før innføringen av studieavgiftsordningen i 2023. Rapporten tar utgangspunkt i utdanningsinnvandrere med statsborgerskap fra tredjeland[1] som ikke oppholdt seg i Norge før oppstart ved universitet eller høgskole i Norge, og som begynte på en gradsutdanning i studieårene 2013/2014-2022/2023.

Kartleggingen viser at 6 av 10 utdanningsinnvandrerne fra tredjeland hadde statsborgerskap fra et asiatisk land. Menn var i flertall blant utdanningsinnvandrerne fra tredjeland. Kvinneandelen økte derimot noe over tid, fra 40 prosent i 2013/2014 til 46 prosent i 2022/2023. 76 prosent av utdannings­­innvandrerne fra tredjeland var mellom 20 og 29 år gamle. Nesten 9 av 10 grader som disse studentene begynte på, var mastergrader. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag var det mest populære fagfeltet blant utdanningsinnvandrere fra tredjeland.

Vi ser også på om utdanningsinnvandrerne som begynte på en gradsutdanning i studieårene 2013/2014-2017/2018, fullførte utdanningen og hva de gjorde etter endt utdanning. I alt ble 73 prosent av gradene påbegynt av utdanningsinnvandrere fullført. 70 prosent av gradene påbegynt av utdanningsinnvandrere fra tredjeland ble fullført på normert tid, mot 80 prosent for utdannings­innvandrere fra EØS/Sveits.

43 prosent av utdanningsinnvandrerne som kom til Norge for å ta en grad i studieårene 2013/2014-2017/2018, var fortsatt folkeregistrert i Norge ved utgangen av 2023. Utdanningsinnvandrere fra land i Europa utenfor EØS/Sveits, samt fra Sør- og Mellom-Amerika forble oftere i Norge sammen­lignet med andre utdanningsinnvandrere fra tredjeland. 63 prosent av utdannings­innvandrere fra tredjeland som ikke fullførte sin gradsutdanning utvandret fra Norge. Omvendt er det en større andel som ble boende i Norge blant dem som fullførte utdanningen. Fagfelt har liten betydning for om utdanningsinnvandrere fra tredjeland utvandret eller ikke, med ett unntak: studenter i helse-, sosial- og idrettsfag. 46 prosent av dem var folkeregistrert i Norge frem til 2023, en andel som var klart større enn blant utdanningsinnvandrere i andre fagfelt.

65 prosent av utdanningsinnvandrere fra tredjeland som fortsatt oppholdt seg i Norge året etter fullført utdanning, var lønnstakere, og 68 prosent av disse var i en heltidsstilling. Over halvparten av utdanningsinnvandrere fra tredjeland var lønnstakere i akademiske yrker og høgskoleyrker, men det var også en større andel, 17 prosent, som jobbet som renholdere, hjelpearbeidere mv.

80 prosent av dem som var lønnstakere i Norge kort tid etter at de fullførte en grad, ble boende i Norge frem til 2023. Tilsvarende andel for dem som ikke var lønnstakere eller jobbet selvstendig året etter fullføring var på 34 prosent. Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken var litt høyere blant dem fra tredjeland, på 2,6 prosent, enn blant utdanningsinnvandrere fra land i EØS/Sveits, på 1,7 prosent.

Ser vi på bostedstall for 2023, bodde utdanningsinnvandrere stort sett i sentrale kommuner. 4 av 5 bodde i de mest sentrale kommunene, mens under 2 prosent var bosatt i distriktskommuner.

Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet.

 

¹ Tredjeland er land som ikke er medlem av EU eller EØS, unntatt Sveits. I rapporten blir Storbritannia behandlet som tredjeland da landet gikk ut av EU/EØS 31.1.2020, og utdanningsinnvandrere derfra nå må betale studieavgift.