Utfordringer ved frafall fra høyere utdanning
Størsteparten av frafallet fra høyere utdanning skjer allerede i det første studieåret (Andresen og Lervåg, 2022). Frafall er ikke nødvendigvis negativt i seg selv, men er assosiert med en rekke negative konsekvenser (eksempelvis arbeidsledighet og utenforskap). Studentene som ikke fullfører en påbegynt grad får avkortet sine eventuelle omgjøringslån fra Lånekassen (Lånekassen; Meld. St. 19 (2020-2021), s. 32). Tilsvarende gjelder for institusjonene, som får statlige bevilgninger som avhenger av studiepoengproduksjon og fullføring av studieprogram (Meld. St. 14 (2022-2023); Prop. 1 S (2023-2024), s. 294; Meld. St. 19 (2020-2021)). Det foreligger dermed økonomiske insentiver til å forhindre frafall både for studentene og institusjonene. Utenforskap er også en fasett ved frafall, da et frafall kan føre til negative konsekvenser som blant annet tapt arbeidskraft Meld. St. 5 (2022-2023), s. 58). Til sist utfordrer frafall også Norges behov for kompetanse, all den tid frafall begrenser arbeidsmarkedets tilgang på faglig innovasjon, utvikling og nødvendig kompetanse (Meld. St. 5 (2022-2023), s. 23; Meld. St. 20 (2023-2024), s. 7). Norge har også lav arbeidsledighet for tiden og stort behov for arbeidskraft (Myklathun, von Simson, Skjøstad og Sørbø, 2024). Likevel er det et poeng at det aldri vil være et mål med null frafall fra høyere utdanning.
Artikkelens omfang
I denne artikkelen analyserer vi kjennetegn ved studentene som faller fra utdanningen, samt kjennetegn ved utdanningen og lærestedet. Vi ser på kjennetegnene ved førstegangsregistrerte Gradsutdanninger forstås som utdanninger som fører til en fullført grad, med en varighet på minst to år. Det inkluderer 3-årige bachelorutdanninger, 5-årige masterutdanninger samt 5,5-6 årige profesjonsutdanninger. Vanligvis inkluderer det også 2-årige masterutdanninger, men disse er det ikke mulige å studere på ved førstegangsregistrering i sitt første studieår. Dette er definert likt som i Andresen og Lervåg, 2022. høsten 2021, som falt fra i løpet av sitt første studieår. Resultatene av analysen stemmer nokså godt overens med tidligere forskning og analyser av studenters totale frafall (Andresen og Lervåg, 2022). I andre del av analysen, undersøker vi hva studentene med frafall gjorde to år etterpå – semesteret de skulle ha vært tredjeårsstudenter med den normale studieprogresjonen – for å undersøke om de returnerte til studiene, var sysselsatte eller ikke-sysselsatte. Vi finner at en betydelig andel av de frafalte studentene havner i utenforskap (NEET og ikke-sysselsetting). Samtlige av studentene med frafall risikerer avkortning av omgjøringslånet samtidig som institusjonene får lavere statlige bevilgninger.
Klikk her for å gå til en oppsummering av funnene.
Vi kartlegger frafallsmønstre blant førstegangsregistrerte studenter som begynte på 3-årig bachelor-, 5-årig integrert master- eller 5,5-6-årig profesjonsutdanning høsten 2021. Dette er utelukkende personer som studerte for første gang, og som var registrerte på gradsutdanninger.
Frafall kan operasjonaliseres på flere måter. Her deles frafall inn i tre typer: Sektorfrafall, programbytte og institusjonsbytte. Analysen avgrenses til å kun analysere frafall og bytter i første studieår, som står for majoriteten av frafall i høyere utdanning (Andresen og Lervåg, 2022). Definisjonen av frafall innebærer at studenter som ikke er registrert som student høsten 2022, regnes som frafalt. Dette skjer uavhengig av hva som skjer i årene etter, som betyr at studenter som tok et pauseår og som returnerte til studiet høsten 2023, fortsatt defineres som frafalt i første studieår. Det samme gjelder for studenter i permisjon. SSB har tidligere publisert en rapport som tar for seg analyser av frafall i løpet av et helt studieløp (Andresen og Lervåg, 2022). Frafallskategoriene er gjensidig utelukkende. Man kan derfor kun falle innenfor en kategori: En student kan kun være enten ikke-frafalt, sektorfrafalt, hatt programbytte eller institusjonsbytte. I våre definisjoner er frafallstypene organisert i hierarkiske nivå. Et sektorfrafall impliserer også et frafall fra en institusjon, og et program. På likt vis impliserer et frafall fra en institusjon også frafall fra gjeldende program. Det vil si at alle sektorfrafall inkluderer institusjons- og programbytte, mens alle institusjonsbytter inkluderer programbytte. Vi antar at det ikke er mulig å gå på nøyaktig samme studieprogram ved en annen institusjon. Alle tre frafallskategoriene vil i artikkelen omtales under paraplyen ‘frafall’. Når det refereres til det totale frafallet omtaler det alle tre kategorier, både sektorfrafall, programbytte og institusjonsbytte.
Hver fjerde student falt fra i løpet av første studieår
Høsten 2021 var det 30 000 førstegangsregistrerte studenter som tok 3-årige bachelorgrader, 5-årige integrerte mastergrader eller 5,5–6-årige profesjonsutdanninger. Totalt falt 7 000 av disse fra utdanningen i løpet av første studieår. Det vil si at 24 prosent av studentene hadde en form for frafall perioden mellom høsten 2021 og høsten 2022, slik Figur 1 viser. Hver fjerde gradsstudent falt derfor fra i løpet av første studieår.
Blant de 7 000 frafalte studentene, var det flest som hadde sektorfrafall. Sektorfrafallet utgjorde i underkant av 3 500 studenter av førsteårsstudentene, og halvparten av det totale frafallet. Institusjonsbytte utgjorde 2 200 studenter og programbytte utgjorde 1 600 studenter. Det var dermed flere som byttet studieinstitusjon enn studieprogram. Dette frafallsmønsteret er i tråd med tidligere analyser av frafall og tyder på at mønstrene har endret seg lite i tiårsperioden som skiller vårt startkull fra analyser av tidligere startkull (Andresen og Lervåg, 2022).
Hva kjennetegner de frafalte studentene?
I den følgende bolken ser artikkelen på kjennetegn ved studentene som falt fra i første studieår. Vi tar for oss kjønn, sosial bakgrunn, innvandring, karakterer fra grunnskole og videregående, og studenter med barn.
Størst sektorfrafall blant mannlige studenter
Av de frafalte studentene var det en overrepresentasjon av menn, i forhold til andelen menn og kvinner i populasjonen av førstegangsregistrerte studenter, slik Figur 2 viser. Der nesten 15 prosent av mannlige studenter hadde sektorfrafall, gjaldt dette for 9 prosent av de kvinnelige studentene. Det skiller fem prosentpoeng mellom menn og kvinners sektorfrafall. Dette kan blant annet skyldes menns lavere antall grunnskole- og videregåendepoeng, som vi skal se nærmere på senere i artikkelen. Forekomsten av bytter er noenlunde lik mellom kjønnene. Kjønnsdimensjonen ved frafall tilsvarer dermed tidligere analyser av frafall, som også har kontrollert for alder (Andresen og Lervåg, 2022).
Foreldrenes utdanning har klar sammenheng med frafall og bytter
SSBs tidligere rapport om frafall og bytter (Andresen og Lervåg, 2022) fant at det var en klar sammenheng mellom sosial bakgrunn og tilbøyelighet til sektorfrafall og bytter, kontrollert for sosial bakgrunn gjennom en regresjonsanalyse. Figur 3 viser at det samme gjaldt for vår populasjon. Det var en tydelig sammenheng mellom sosial bakgrunn og frafall i første studieår. Andelen med sektorfrafall var lavere jo høyere utdanning foreldrene til studenten hadde. Snaue 9 prosent med foreldre med lang høyere utdanning falt fra sektoren, mot 14 prosent blant studentene som hadde foreldre med grunnskoleutdanning.
Motsatt var tilfellet for studentene som byttet studieprogram. Programbytter var vanligere blant studenter med foreldre med høyere utdanning, og mindre vanlig blant studenter med grunnskoleutdannede foreldre. Institusjonsbytter var vanligst blant de med grunnskoleutdannede foreldre, og minst vanlig blant de med foreldre med utdanning på videregående nivå.
Innvandrere faller fra i større grad enn den øvrige befolkningen
Figur 4 viser at Er personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. oftere faller fra enn studenter fra Inkluderer personer som er født i Norge med minst en norskfødt forelder, personer som ikke selv har innvandret og heller ikke har foreldre/besteforeldre som alle er født i utlandet, samt norskfødte med innvandrede besteforeldre. , og Inkluderer personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre., slik også tidligere analyser viser (Andresen og Lervåg, 2022). Nesten 15 prosent av innvandrerne hadde sektorfrafall, mot 11 prosent av studentene fra den øvrige befolkningen. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var andelen med sektorfrafall ett prosentpoeng høyere, med 12 prosent. Norskfødte med innvandrerforeldre hadde høyeste andeler institusjonsbytter, mens den øvrige befolkningen hadde lavest andel institusjonsbytter. Når det gjelder programbytter var det små forskjeller mellom de tre innvandringskategoriene.
Lavere karakterer for sektorfrafalte, men høyere for bytter
De førstegangsregistrerte studentene høsten 2021 hadde i gjennomsnitt 41,9 i karaktersnitt fra grunnskolen og 46,7 i karaktersnitt fra videregående. De ikke-frafalte studentene hadde i gjennomsnitt 42,3 i karakterer fra grunnskolen og 47,1 fra videregående.
Karakterer beregnes ut fra summen av personens karakterer, dividert på antall karakterer multiplisert med 10. Ekstrapoeng er ikke inkluderte. Dette oppsummerer alle resultater i forskjellige fag da eleven avsluttet enten grunnskole eller videregående utdanning.
Figur 5 viser at de som falt fra sektoren hadde lavest gjennomsnittlige karakterer, både fra grunnskolen og videregående, slik også tidligere analyser peker på (Andresen og Lervåg, 2022). Dette kan indikere at studentene som falt fra sektoren hadde dårligere utgangspunkt for å mestre kravene ved deres respektive studieprogram. Studentmassen som hadde de høyeste grunnskole- og videregåendekaraktene var ikke blant de med ‘ikke-frafall’, men blant de med programbytte. En mulig tolkning kan være at de med høyere karaktersnitt fra videregående har større valgfrihet med tanke på inntakskrav, og derav har høyere mobilitet mellom utdanningsprogram.
Studenter med barn har flere sektorfrafall og færre bytter
Av de 30 000 førstegangsregistrerte studentene, var det 2000 studenter med barn som var under 18 år ved studiestart.
Barn er personer som er registrert bosatt sammen med minst én av foreldrene (biologiske- eller adoptivforeldre), og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn (se SSBs statistikk om familier og husholdninger). Variabelen er dikotom og illustrerer hvorvidt studenten har barn som er født etter år 2003, og som derfor er under 18 år ved studiestart. Vi skiller ikke mellom verken antall barn eller deres alder. Dette er en begrensning ved analysen av barns påvirkning på frafall, men grunnet lav utvalgsstørrelse, er det ikke mulig med en mer finmasket variabel for barn.
I Figur 6 vises frafall blant studenter med og uten barn født før 2003. Andelen sektorfrafall var høyere blant studenter med barn (14 prosent) enn hos studenter uten barn (11 prosent). Studentene med barn kan slik tenkes å ha ulike og større utfordringer med å fullføre studiene enn andre. Videre viser institusjonsbyttene at studentene med barn kan ha lavere mobilitet mellom institusjoner. For institusjonsbytter hadde studentene med barn under halvparten (3 prosent) så stor andel med institusjonsbytter som studenter uten barn (7 prosent). Dette kan skyldes at den geografiske mobiliteten er lavere med barn i husholdningen.
Hva kjennetegner utdanningene som studentene faller fra?
I det foregående var studentenes kjennetegn under lupen, men i det følgende er fokuset på institusjonene som studentene var registrerte ved. Vi undersøker typer av utdanning, fagfelt, private sammenlignet med offentlige institusjoner, og universiteter sammenlignet med høgskoler.
Størst frafall fra 3-årige bachelorutdanninger
Det var store variasjoner i frafall og bytter mellom de ulike utdanningstypene. Dette går også frem av tidligere analyser som viser et mønster som er likt våre analyser (Andresen og Lervåg, 2022). Det var størst forekomst av sektorfrafall i de 3-årige bachelorutdanningene, med 13 prosent. Dette betyr at mer enn 1 av 10 bachelorstudenter falt fra sektoren allerede i løpet av første studieår. Sektorfrafallet var nede på 6 prosent på de 5-årige integrerte masterutdanningene. Aller lavest var frafallet på 5,5–6-årige integrerte profesjonsutdanninger, hvor bare 4 prosent hadde sektorfrafall, nesten ingen gjorde programbytte og 3 prosent gjorde institusjonsbytte. Dette kan ha sammenheng med at profesjonsutdanningene har høye opptakskrav – som reflekteres i studentenes karakterer fra videregående– og at mange av studentene har jobbet målrettet for å komme inn på de aktuelle utdanningene.
Det var høyest andel med programbytte på de 5-årige integrerte masterutdanningene (7 prosent). Studenter i et integrert masterløp kan ha flere muligheter til å tilpasse utdanningsretningen enn studenter i andre utdanninger. Dette gjelder for eksempel i lektorutdanninger, hvor man kan justere hvilket undervisningsfag man ønsker å ta master i. Dette vil bli registrert som et programbytte. Det er høyest andel med institusjonsbytte på de 3-årige bachelorutdanningene. En mulig forklaring på dette kan være at studentene er mindre geografisk forpliktet, for det er større spredning i hvor 3-årige bachelorutdanninger kan tas enn andre studier.
| 3-årige bachelorutdanninger | 5-årige integrerte masterutdanninger | 5,5–6-årige integrerte profesjonsutdanninger | |
|---|---|---|---|
| Ikke-frafall | 74,68 % | 80,97 % | 91,73 % |
| Sektorfrafall | 12,58 % | 6,46 % | 4,42 % |
| Programbytte | 5,22 % | 6,67 % | 0,43 % |
| Institusjonsbytte | 7,51 % | 5,90 % | 3,42 % |
Store variasjoner mellom fagfelt
De tre frafallstypene fulgte ulike trender når vi grupperer etter fagfelt. Blant fagfeltene førsteårsstudentene tok utdanning i, var sektorfrafallet høyest blant studentene innenfor humanistiske og estetiske fag, økonomiske og administrative fag, og samferdels- og sikkerhetsfag og andre servicefag. Tidligere analyser fant det samme, med unntak av samferdsels- og sikkerhetsfag som tidligere har hatt lavest sektorfrafall av fagfeltene (Andresen og Lervåg, 2022). Fagfeltene som i våre analyser hadde lavest sektorfrafall var naturvitenskapelige fag, håndverksfag og andre tekniske fag, samt helse-, sosial- og idrettsfag. I tidligere analyser var også lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk blant fagfeltene med lavest sektorfrafall (Andresen og Lervåg, 2022).
Fagfelt er en detaljert gruppering av utdanningsaktivitetenes faglige innhold. Opplysningene følger SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering fra 2016. Hvert fagfelt grupperer utdanning som er mest mulig faglig homogen. Allmenne fag: Inkluderer generelle, allmenne og uspesifiserte utdanningsprogram. Humanistiske og estetiske fag: Inkluderer språkutdanninger, litteratur- og bibliotekutdanninger, historisk-filosofiske utdanninger, religionsutdanninger, utdanninger innen musikk, dans og drama, bildende kunst- og håndverksutdanninger og andre humanistiske og estetiske fag. Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk: Inkluderer førskole-/barnehagelærerutdanninger, allmenn-/grunnskolelærerutdanninger, fag- og yrkesfaglærerutdanninger, utdanninger i pedagogikk, videreutdanninger for lærere og andre lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. Samfunnsfag og juridiske fag: Inkluderer statsvitenskapelige fag, sosiologiske fag, samfunnsgeografiske fag, samfunnsøkonomiske fag, medie- og informasjonsfag, psykologiske fag, juridiske fag, sosialantropologiske fag, og andre samfunnsfag og juridiske fag. Økonomiske og administrative fag: Inkluderer økonomisk-administrative fag, handel og markedsføring, kontorfag, hotell- og reiselivsfag, og andre økonomiske og administrative fag. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag: Inkluderer biologiske fag, fysiske og kjemiske fag, matematikk og statistikk, informasjons- og datateknologi, utdanninger i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag, geofag, bygg- og anleggsfag, fabrikasjon og utvinning, og andre naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Helse-, sosial- og idrettsfag: Inkluderer pleie- og omsorgsfag, sosialfag, medisin, tannhelsefag, terapeutiske fag, apotekfag, veterinærfag, idrettsfag og andre helse-, sosial- og idrettsfag. Primærnæringsfag: Inkluderer fag innen fiske og havbruk, jordbruk, gartneri og hagebruk, skogbruk, og andre primærnæringsfag. Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag: Inkluderer fag innen samferdsel, sikkerhet og andre servicefag. Uoppgitt fagfelt: Inkluderer uspesifiserte fagfelt.
Blant studentene som byttet utdanningsprogram, var det desidert høyest andel som byttet fra utdanninger innenfor samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag med 14 prosent. Lavest andel programbytte finner vi i primærnæringsfag med skarve to prosent programbytter. Når det gjelder institusjonsbytte, var det desidert flest som gjorde dette blant studenter innenfor humanistiske og estetiske fag.
Høyest sektorfrafall fra høgskoler og private utdanningsinstitusjoner
Når det gjelder institusjoner, skiller vi mellom eierforhold og institusjonstyper. Figur 8 illustrerer frafallet på tvers av både eierforhold og institusjonstyper. I andeler var det totale frafallet 7 prosentpoeng høyere ved private utdanningsinstitusjoner sammenlignet med offentlige utdanningsinstitusjoner. Denne differansen skyldes verken institusjonsbytter eller programbytter, som var lik på tvers av institusjonenes eierforhold. Det skyldtes andelen studenter med sektorfrafall, som var 17 prosent ved private sammenlignet med 10 prosent ved offentlige utdanningsinstitusjoner. En årsak til dette kan være økonomiske insentiver for studentene. Kostnadene ved å gå på private utdanningsinstitusjoner er generelt sett høyere enn ved de offentlige, noe som kan legge økonomisk press på studentene. Dette kan derav føre til mer frafall.
Eierforhold er hentet fra bedrifts- og foretaksregisteret. Det angir utdanningsinstitusjonenes eierform, hvor vi skiller mellom private og offentlig eide utdanningsinstitusjoner. Institusjonstyper tar utgangspunkt i opplysninger om utdanningens art, institusjonens næringskode og lovverket som regulerer utdanningsvirksomheten (Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova), Lov om frittståande skoler (friskolelova), Lov om fagskoleutdanning, Lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) og Lov om universiteter og høyskoler). Vi skiller mellom universiteter og høgskoler.
Et tilsvarende mønster gjaldt også for differansene mellom universiteter og høgskoler, hvor frafallet var tre prosentpoeng høyere ved høgskoler enn ved universiteter. I hovedsak skyldtes dette sektorfrafall, som ved universiteter utgjorde 10 prosent mot 14 prosent ved høgskoler. I tidligere analyser blir de høye frafallstallene ved høgskoler pekt på som overraskende, gitt at de ofte er mindre, mer spesialiserte og praksisrettede. En mulig årsak kan være fusjoner i universitets- og høgskolesektoren som gjør at høgskoler og universiteter blir likere hverandre (Andresen og Lervåg, 2022).
Hva skjer med studentene som faller fra?
I det følgende vil vi se nærmere på hva gradsstudentene som falt fra sektoren høsten 2021 gjorde i perioden etter de forlot utdanningen. Vi ser da på arbeidsmarkedstilknytning, ikke-sysselsettingsgrad og NEET, annen opplæring og på hvor mange som var registrert i universitets- og høgskoleutdanninger i to påfølgende år.
Studentenes status i 2022 og 2023 kategoriseres i følgende kategorier: Student, annen opplæring, sysselsatt, NEET og ikke-sysselsatt. Student: omfatter studenter i universitets- og høgskoleutdanninger. Annen opplæring: inkluderer utdanninger på lavere nivå enn universitets- og høgskoleutdanninger. Dette er grunnskole, videregående skole og høyere yrkesfaglig utdanning, samt arbeidsmarkedskurs via NAV. Sysselsetting er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk hentet fra A-ordningen. Total sysselsetting omfatter den samlede andelen heltids- og deltidsansatte. Sysselsatte defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Dette inkluderer også førstegangstjeneste i militær- eller siviltjeneste, samt personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver og selvstendig næringsdrivende (SSBs sysselsettingsstatistikk). Heltid og deltid regnes ut fra vanlig arbeidstid (timer per uke). Vanlig arbeidstid på 37 timer og mer i uka regnes som heltid. Vanlig arbeidstid på 32-36 timer regnes som heltid hvis respondenten sier at dette er heltidsarbeid. Resten regnes som deltid, det vil si vanlig arbeidstid under 32 timer, og varierende arbeidstid eller vanlig arbeidstid på 32-36 timer hvor respondenten oppgir at dette er deltid. For personer med flere jobber er det kun den vanlige arbeidstiden i hovedjobben som inngår i klassifiseringen av heltid/deltid. Dette er definert likt som i arbeidskraftundersøkelsen til SSB. NEET: er en forkortelse for ‘Not in Employment, Education or Training’, som på norsk tilsvarer ‘utenfor arbeid, utdanning eller opplæring’. NEET ekskluderer derfor sysselsatte, personer under utdanning og deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Begrepet rommer registrerte arbeidsledige, mottakere av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd og andre som ikke er ekskluderte av det foregående leddet, og som er i alderen 18-29 år. Dette er definert likt som i SSBs sysselsettingsstatistikk. Ikke-sysselsatt: omfatter det samme som NEET, men uten en øvre aldersbegrensning.
I det følgende har vi kategorisert studentenes aktivitet høsten 2022 og 2023. Vi har prioritert de sektorfrafaltes aktiviteter i synkende rekkefølge slik: Derfor er det slik at hvis man er en student uten arbeid, er man kategorisert som student. Hvis en student er i arbeid, er de fortsatt definert som studenter. En begrensning ved denne prioriteringen, er at studenter som ikke lenger var bosatt i Norge, blir kategoriserte som ikke-sysselsatte eller NEET. Denne begrensningen gjelder 45 personer i NEET-gruppen og 25 ikke-sysselsatte i status 2023, men påvirker ikke de overordnede andelene NEET eller ikke-sysselsatte.
En begrensning i den følgende seleksjonen er at studenter som tar permisjon og som betaler semesteravgift regnes som frafalte. Studentene som tok permisjon returnerte sannsynligvis i større grad enn de uten permisjon. Likevel vil analysene la oss vurdere om sektorfrafallet var et pauseår, og eventuelt om de frafalte studentene gikk ut i arbeidsmarkedet.
Dette gjør vi ved å først undersøke studentenes aktivitet i deres pauseår – 2022. Slik unngår vi at pauseåret er en svart boks. Siden 2022 er året de falt fra, er det derimot tenkelig at utfallet i 2022 ikke er endelig, og kan være et pauseår. Derfor undersøker vi deretter 2023 mer detaljert, for å gi en mer robust tilnærming til hvorvidt frafallet var et reelt frafall eller en pause.
Utfall 2022
Som nevnt, er ikke frafall i seg selv nødvendigvis negativt, men frafall er assosiert med en rekke negative konsekvenser. Det vil derav være problematisk å karakterisere alle sektorfrafall som negative. Hvis et sektorfrafall var forårsaket av at en student beveget seg ut i arbeidsmarkedet, eller kun tok et pauseår, burde det nok anses som mindre problematisk.
I Figur 9 kan vi se de sektorfrafalte studentenes aktivitet i 2022, målt den tredje uken i november. Per definisjon var ingen av de registrert som studenter siden de falt fra sektoren. Flesteparten av de frafalte studentene var sysselsatte (68 prosent), særlig i deltidsjobber (42 prosent), sammenlignet med heltidsjobber (26 prosent). En relativt høy andel var også NEET (19 prosent) eller ikke-sysselsatte (3 prosent).
Siden frafall er målt ut ifra studentenes status i den tredje uken november 2022, er oversikten i 2022 nokså spesiell. Vi antar eksempelvis at mange av disse frafallene representerer kortvarige pauser fra studiene, og at mange derfor vil returnere. Prosentene ovenfor representerer derfor kun et midlertidig bilde av hva som skjedde med de sektorfrafalte.
Det er derfor være av større interesse å fokusere på status i 2023, ettersom det vil kunne inkludere returnerende studenter, men også potensielt representere en mer vedvarende status for hva som skjedde med de frafalte studentene.
Utfall 2023
Hvordan utviklet dette seg videre i 2023? Var sysselsettingen varig? Ble studentene værende i sektoren? Hvordan utviklet andelen NEET og ikke-sysselsatte seg? Slik vil den påfølgende analysen gjøre rede for hvorvidt frafallet fra sektoren er uttrykk for et reelt og endelig frafall eller et pauseår.
Frafall, ikke utfall
Figur 10 viser de sektorfrafalte studentenes aktivitet høsten 2023, målt tredje uken i november. Den viser at flertallet av de 3 500 sektorfrafalte studentene var sysselsatte eller studenter høsten 2023. 40 prosent var studenter høsten 2023, som vil si at de har hatt ett års opphold fra sektoren for så å returnere. De resterende 60 prosent som ikke returnerte, kan slik tolkes som et mer reelt og endelig frafall enn de 40 prosent som tok et pauseår. En nesten like stor andel var sysselsatte som det var studenter med pauseår, da 19 prosent var heltidsansatte og 20 prosent var deltidsansatte høsten 2023. Den totale sysselsettingen var lavere i 2023 enn i 2022.
10 prosent av de sektorfrafalte var NEETs to år etter studiestart i 2021, som er lavere enn andelen NEET i 2022. Dette er likevel nokså mange i antall: over 300 førstegangsregistrerte høsten 2021 var verken sysselsatte, i annen opplæring eller studenter to år etter de var førsteårsstudenter. Sett opp imot den generelle arbeidsledigheten i Norge (Myklathun, von Simson, Skjøstad og Sørbø, 2024), er andelen studenter som endte opp i NEET-kategorien nokså høy, men er imidlertid lav sett i et internasjonalt perspektiv (Aamodt, 2022). ). I ytterste konsekvens kan det lede til varig utenforskap, svakere yrkestilknytning og helserelaterte ytelser (Normann og Hetland, 2021). 8 prosent deltok i annen opplæring, mens et mindretall på 3 prosent var ikke-sysselsatte, som tilsvarer NEET, men gjelder for personer over 29 år.
Kvinner returnerte til studier, mens flere menn var sysselsatte
1 600 kvinner og 1 900 menn hadde et sektorfrafall i sitt første studieår. Andelen som returnerte til studiene var fem prosentpoeng høyere blant kvinner (43 prosent) enn menn.
Totalt var det en høyere andel menn enn kvinner som var sysselsatt etter sektorfrafallet. Mens 41 prosent av menn var i arbeid høsten 2023, var 37 prosent av kvinner i arbeid. Kvinner var i større grad enn menn ansatte på deltidskontrakter, mens menn i adskillig høyere grad enn kvinner hadde heltidsarbeid. Av sektorfrafalte menn var 23 prosent ansatt i en heltidsstilling, sammenlignet med 15 prosent blant kvinner.
Flere kvinner med sektorfrafall var NEET enn menn. Det var 10 prosent NEET blant kvinner, og 9 prosent blant menn. Når det gjelder ikke-sysselsetting var det ingen kjønnsforskjeller. Flere menn enn kvinner var registrerte i annen opplæring, med 9 prosent menn og 8 prosent kvinner.
Størst andel NEET blant innvandrere
Sammenlignet med den øvrige befolkningen, og norskfødte med innvandrerforeldre, var innvandrere med sektorfrafall de som i minst grad returnerte til studiene i 2023. 35 prosent av innvandrere vendte tilbake til studiene, mens norskfødte med innvandrerforeldre returnerte i størst grad med 55 prosent. 40 prosent av den øvrige befolkningen returnerte til studiene.
Den øvrige befolkningen var i størst grad sysselsatte, med en total sysselsetting på 40 prosent. Her var det lik fordeling mellom deltids- og heltidsarbeid på 20 prosent. Norskfødte med utenlandsfødte foreldre var i minst grad sysselsatte, med 15 prosent deltidsarbeid og 14 prosent heltidsarbeid. Innvandrere hadde høyest andel deltidsarbeid på 21 prosent og dernest 17 prosent heltidsarbeid.
Det var høyest andel NEET blant innvandrere, på 12 prosent. Lavest andel NEET var det blant norskfødte med utenlandsfødte på 8 prosent, mot 9 prosent i den øvrige befolkningen. Likeledes var det høyest andeler ikke-sysselsatte blant innvandrere, på 9 prosent. Både norskfødte med utenlandsfødte foreldre og den øvrige befolkningen utgjorde 2 prosent ikke-sysselsatte.
Den øvrige befolkningen var i størst grad på kurs, som utgjorde 9 prosent. Dernest var det norskfødte med utenlandsfødte foreldre med 7 prosent kurs, og i lavest grad innvandrere med 5 prosent på kurs.
Foreldrenes utdanningsnivå og NEET
Det er klare variasjoner i de sektorfrafaltes aktivitet høsten 2023 når vi ser til foreldrenes utdanningsnivå.
Dess høyere foreldrenes utdanningsnivå var, dess høyere var andelen som vendte tilbake til studiene, slik også tidligere analyser finner (Andresen og Lervåg, 2022). Blant studenter som hadde foreldre med lang høyere utdanning returnerte 55 prosent av de sektorfrafalte, mot en returrate på 44 prosent blant de som hadde foreldre med kort høyere utdanning. Andelen som returnerer til studiene er markant lavere blant studenter med foreldre med utdanning på videregående skolenivå og grunnskolenivå, på 34-35 prosent. Mønsteret for sysselsetting var motsatt med hensyn til foreldrenes utdanningsnivå.
Blant sektorfrafalte var andelen NEET og ikke-sysselsatte høyest blant studenter som hadde foreldre med utdanning på grunnskolenivå, på henholdsvis 12 prosent og 3 prosent. Studenter med foreldre som hadde utdanning på videregående skolenivå hadde lavest andel NEET på 8 prosent. Andelen NEET lå på 10 prosent for både kort og lang høyere utdanning hos foreldrene, men her var andelen ikke-sysselsatte lavest, med 1 prosent.
Yngre studenter returnerer, eldre studenter går i jobb
Gjennomsnittsalderen til de sektorfrafalte studentene var 21,99 år. Blant de som vendte tilbake til studiene i 2023, var gjennomsnittsalderen på 21,04 år. De yngre studentene returnerer derfor i større grad til studiene enn eldre studenter. Gjennomsnittsalderen for NEET var på 21,09 år. Øvre aldersbegrensning for NEET er riktignok 29 år, og gjennomsnittsalderen blant øvrige ikke-sysselsatte var 36,58 år. Derfor kan det synes som at de eldste studentene er de som i størst grad havner i utenforskap. Blant de deltidsansatte, var gjennomsnittet 22,66 år, og den var noe høyere blant heltidsansatte på 24,85 år. De eldste går derfor i størst grad ut i jobb etter sektorfrafall.
Alder er alltid målt ut ifra alder i 2021. Når vi refererer til alder blant personer i 2023, omtaler vi deres alder i 2021.
Lavest karakterer blant NEET og ikke-sysselsatte
Figur 15 viser hvordan de sektorfrafaltes aktivitet i 2023 var mønstret etter karakterer fra videregående utdanning og grunnskoleutdanning. De sektorfrafalte som i 2023 vendte tilbake til studier, hadde over gjennomsnittlige karakterer både fra grunnskole og videregående skole. Både deltidsansatte og heltidsansatte hadde derimot lavere karaktersnitt fra begge. Det samme gjaldt NEET, som hadde lavest gjennomsnittlige karakterer av de sektorfrafalte.
Oppsummering
Av de førstegangsregistrerte studentene høsten 2021 hadde hver fjerde student en form for frafall i løpet av første studieår. Halvparten av disse hadde et sektorfrafall, mens de resterende byttet studieprogram eller studieinstitusjon.
Studentene som faller fra sektoren, kjennetegnes ved at de i større grad er menn enn kvinner, har foreldre med lavere utdanningsnivå, er innvandrere, har lavere karakterer fra grunnskole og videregående og har barn.
Studiene og studieinstitusjonene som studenter faller fra, er i størst grad de 3-årige bachelorutdanningene, i fagfeltene humanistiske og estetiske fag, økonomiske og administrative fag eller samferdselsfag, ved høgskoler og private institusjoner. Frafall forekom naturligvis ved alle andre kjennemerker vi har analysert, men dette er kategoriene det var overrepresentasjon av sektorfrafall i.
Av de 12 prosentene som falt fra sektoren, returnerte 40 prosent til studiene i løpet av høsten 2023 – semesteret de skulle ha vært tredjeårsstudenter med den normale studieprogresjonen. Slik kan en viss andel av sektorfrafallet forstås som pauseår. Det er likevel slik at hele 10 prosent av de som falt fra sektoren i løpet av førstestudieår er NEET, og 3 prosent er ikke-sysselsatte i året de skulle ha vært tredjeårsstudenter, og det er heller ingen stor overvekt av heltidsansettelser blant de sysselsatte.
Personer i NEET-kategorien og andre ikke-sysselsatte står i fare for utenforskap, som er en av de mer negative konsekvensene ved frafall. I tillegg er det slik at den andelen studenter med sektorfrafall som ikke returnerer til studiene, kan virke begrensende for Norges tilgang på og behov for kompetent arbeidskraft. Det totale frafallet – inkludert program- og institusjonsbytter – har også økonomiske konsekvenser både for individene det gjelder, og institusjonene de var registrerte ved.
Det er noen begrensninger ved våre analyser. Begrensningene går i stort ut på at førstegangsstudentene i 2021 kan ha vært preget av pandemi. Vi fanger heller ikke hvorvidt de frafalte har fått permisjon fra studiene. Slik sett kan det fremstå som høyere andeler frafall, samt returer til universitets- og høgskolesektoren. Analysene dekker heller ikke årsstudier, hvor man finner mange førstegangsregistrerte studenter. Attpåtil er utvandrede førstegangsstudenter kategoriserte som enten NEET eller ikke-sysselsatte, men disse er det få av. Til tross for disse begrensningene, er trendene i våre analyser likevel i overensstemmelse med foreliggende analysers funn fra før pandemien (Andresen og Lervåg, 2022).
Artikkelen er finansiert av Kunnskapsdepartementet.
