Utdanningsregnskap

Formålet med satellittregnskap for utdanning og jobbtrening er å beregne de totale utgiftene knyttet til utdanning og jobbtrening i samsvar med retningslinjene i Nasjonalregnskapet. Utgiftene til utdanningsformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i utdanningstjenester mv. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som utdanningsutgifter regnes:

• Kostnader som er relatert til å drifte utdanningsinstitusjoner (driftskostnader inklusive lønnskostnader og kapitalslit)
• Direkte kostnader arbeidsgiver har i forbindelse med intern trening/utdanning av de ansatte (jobbtrening)
• Husholdningene utgifter til skrivemateriell etc.

Kostnadene inkluderer ikke studielån, kostnader knyttet til barnehage eller indirekte kostnader slik som skoletransport og kantine.

Satellite Account for education and training: compilation guide (2019)

Utdanningsregnskapet følger klassifiseringssystemet beskrevet i kapittel 3 i Satellite Account for education and training: compilation guide (2019). Her defineres hvilke utgifter som skal inkluderes i de totale utdanningsutgiftene. Utgiftene grupperes i følgende tre dimensjoner/grupper/kategorier:

- Type tjeneste - formål

- Produsent / tilbyder

- Finansieringskilde

Utdanningsutgifter etter type tjeneste (formål)

Formålsinndelingen tar utgangspunkt i hvilken type tjeneste brukeren mottar. Den samme tjenesten kan produseres av flere ulike produsenter, eksempelvis kan høyere utdanning produseres av staten eller private aktører. Utdanningsutgiftene grupperes etter følgende formål (EP - education product) :

• EP1 - Grunnskole
• EP2 - Videregående skole
• EP3 - Høyere utdanning
• EP4 - Voksenopplæring
• EP5 - Annen utdanning
• EP6 - Jobbtrening
• EP7 - Tilknyttede produkter (ikke allokert)

Tilknytte produkter består av produkter direkte knyttet til leveransen av utdanning og trening (f.eks. skrivemateriell), men som ikke kan allokeres direkte til de ulike type tjenestene grunnet manglende informasjon

Utdanningsutgifter etter type tjeneste kan knyttes til andre internasjonale klassifiseringsstandarder som COFOG (classification of the functions of government) og COICOP (classification of individual consumption by purpose)

Utdanningsutgifter etter produsent / tilbyder

Utdanningsutgifter fordelt etter produsent tar utgangspunkt i en næringsklassifisering av den enheten som leverer tjenesten til brukeren. Utgangspunktet er at hver enkelt tjeneste kan relateres til en eller flere produsenter. De ulike hovedgruppene innenfor produsentklassifiseringen er:

• Statsforvaltningen
• Kommuneforvaltningen
• Markedsrettede utdanningsinstitusjoner
• Ideelle organisasjoner
• Andre næringer
• Utlandet

Utdanningsutgifter etter produsent kan kobles mot den internasjonale næringsklassifikasjonen ISIC (International Standard Industrial Classification)

Utdanningsutgifter etter finansieringskilde

Utdanningsutgiftene i Norge kan finansieres av staten via statsbudsjettet, av kommunene og gjennom egenbetalinger fra husholdninger til eksempelvis studieavgifter. Inndelingen slik den er definert er vist under.

• Statsforvaltningen
• Kommuneforvaltningen
• Husholdninger
• Ideelle organisasjoner
• Andre næringer
• Utlandet

Inndelingen av utdanningsutgifter etter funksjon, produsent og finansieringskilde gir en rekke kombinasjonsmuligheter. Eksempelvis kan en ved å kombinere funksjon og produsent/tilbyder få en oversikt over hvem som produserer de ulike tjenestene og hvilket formål disse har. Videre kan dette kombineres med finansieringskilde for å belyse hvem som finansierer forbruket.

Navn: Utdanningsregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Seksjon for nasjonalregnskap

Kun nasjonalt nivå

Utdanningsregnskapet utarbeides årlig. Endelige tall for en årgang vil først publiseres høsten 2 år etter årets utløp, og er basert på et detaljert kildemateriale

Ikke relevant

Ikke relevant

Det er viktig for politikere å forstå betydningen av humankapital(investering i mennesker) for å bedre forstå hva som driver økonomisk vekst og et fungerende arbeidsmarked. Det ble derfor etterspurt en mer sofistikert måte å måle humankapital for å sikre mer målrettede investeringer i fremtiden og på bakgrunn av dette utviklet og publiserte UNECE Guide on measuring human Capital (2016). Guiden anbefalte å enten estimere verdien av humankapital ved kostnadsbasert metode eller inntektsmetoden.

Grunnet datatilgang og metodiske utfordringer anbefalte guiden å utvikle et satellittregnskap for utdanning og jobbtrening etter den kostnadsbaserte metoden for å bedre forstå forskjeller i humankapital mellom land. Basert på denne anbefalingen ble det opprettet en internasjonal arbeidsgruppe i 2017 som har utviklet rammeverket/guiden Satellite Account for education and training: compilation guide (2019) . Gruppen koordinerte også testingen av å sette oppe et satellittregnskap for jobbtrening og utdanning blant land med ulike forutsetninger basert på guiden som ble utformet. Norge var et av landene som lagde en pilot, og som et resultat ble Utdanningsregnskapet opprettet. Her estimeres de totale utgiftene knyttet til utdanning og jobbtrening og beregningene er basert på felles konsepter, definisjoner, klassifikasjoner og regnskapsregler fra guiden for å sikre sammenligning over tid og over land.

OECD, Kunnskapsdepartementet og dets underliggende etater, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før iStatistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utdanningsregnskapet bygger på nasjonalregnskapet som videre er konsistent og avstemt med statsregnskapet, kommuneregnskapene og regnskap fra utdanningsinstitusjoner. Alle regnskapene er konsistente og avstemt.

Ikke relevant

Ikke relevant

Utdanningsregnskapet er basert på Satellite Account for education and training: compilation guide (2019).

Regnskapet omfatter utgiftene til utdanningsformål, dvs. alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i utdanningstjenester.

Utdanningsregnskapet er svært omfattende og dekker områder som utgifter til utdanningstjenester fordelt etter funksjon, etter produsent og etter finansieringskilde. Systemet legger vekt på at resultatene skal være sammenlignbare både mellom land og over tid.

Utdanningsregnskapet er en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet, dvs. detaljert informasjon fra statistikkilder innarbeides i nasjonalregnskapet som igjen er verktøy for å tilrettelegge og presentere utdanningsutgiftene.

De viktigste kildene for utdanningsregnskapet er statsregnskapet, kommuneregnskapet, fylkeskommuneregnskap og regnskap for statlige og private universiteter og høyskoler. I tillegg vil en god del annen informasjon som ligger i nasjonalregnskapet bli utnyttet. Alle kildene bearbeides i nasjonalregnskapet og tilrettelegges særskilt for å kunne gi de nødvendige data til utdanningsregnskapet.

I enkelte tilfeller må man anvende andre kilder for å skille ut de delene som skal identifiseres i utdanningsregnskapet. Det gjelder i de tilfeller der nasjonalregnskapet ikke har tilgjengelige data på et tilstrekkelig detaljert nivå. For eksempel brukes Eurostat sin undersøkelse av Continuing vocational training (CVT) til å estimere jobbtrening.

Utdanningsregnskapet bygger på statistikk innsamlet for andre statistikkformål i SSB og har ingen egen datainnsamling.

Tallene til utdanningsregnskapet hentes fra mer detaljert statistikk enn det som brukes i nasjonalregnskapet. De er tilpasset nasjonalregnskapet og vil som annen primærstatistikk bli kvalitetsvurdert og avstemt ved bruken i nasjonalregnskapet.

Tallene i utdanningsregnskapet lages foreløpig kun i løpende priser.

Se for øvrig avsnittet om revisjonssyklus i nasjonalregnskapet.

Ikke relevant

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte at de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 bedrifter innen det området det leveres statistikk for.

I de tilfeller der dette er relevant for utdanningsregnskapet, vil tallene aggregeres i publiseringen.

Et av hovedformålene med utdanningsregnskapet er sammenlignbarhet over tid og mellom land. Utarbeidelsen av utdanningsregnskapet er basert på Satellite Accounts for Education and Training: compilation Guide (2019) og de norske dataene vil være sammenlignbare med andre land som følger de internasjonale retningslinjene.

Konsistente data over Norges utdanningsutgifter er tilgjengelig fra år 2015.

Utdanningsregnskapet / nasjonalregnskapet bygger på mange ulike statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen i nasjonalregnskapet. Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er mer usikre enn de endelige tallene.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger.

Revisjonssyklus i nasjonalregnskapet

Tallene til utdanningsregnskapet hentes blant annet fra detaljer i nasjonalregnskapet og vil dermed endres ved revisjoner av de aktuelle delene av nasjonalregnskapet.

Nasjonalregnskapet er gjenstand for revisjon med jevne mellomrom. Det foreligger internasjonale anbefalinger om å gjennomføre "tallrevisjoner" om lag hvert femte år. Nasjonalregnskapet gjennomgår også større revisjoner når de internasjonale retningslinjene endres vesentlig, slik tilfellet var ved innarbeidingen av SNA 93.

Graden av revisjoner vil dermed avhenge av tilgang på nye og bedre datakilder, eksempelvis ga innarbeidingen av data for fra KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) nye og bedre data for kommunesektoren, noe som medførte revisjoner på detaljert nivå i nasjonalregnskapet.