Ansatte i barnehage og skole

Sysselsatt: Definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuka pr. 4. kvartal, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende.

Lønnstakere omfatter alle sysselsatte som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn og lignende. I SSBs statistikker brukes betegnelsen lønnstaker synonymt med betegnelsen ansatt.

Arbeidsforhold: En person kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Arbeidsforhold inkluderer både hoved- og biarbeidsforhold. Dersom en person har to arbeidsforhold innen samme næring, er det arbeidsforholdet med høyest stillingsprosent som blir valgt.

Stillingsprosent: Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. Det er mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen: Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid.

Avtalte årsverk er beregnet på følgende måte: avtalte årsverk=stillingsprosent/100.

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Folkeregisteret. Bosted er ved utgangen av november. Alder benyttet i statistikken er beregnet per 31. desember.

Bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Yrkeskode er hentet fra a-ordningen og kodet etter Standard for yrkesklassifisering (se standard klassifikasjoner).

Barnehagelærere/lærere omfatter ansatte med følgende yrkeskode (iht. STYRK-98): yrkeskoder som starter med 23 eller 33 (undervisningsyrker), med unntak av personer som har fire første siffer 2352 (studieinspektører og lignende).

Ledere omfatter ansatte med yrkeskode (STYRK-98, fire siffer): 1210, 1227, 1228, 1319, 2352.

Andre ansatte i elevrettet arbeid/andre ansatte i arbeid rettet mot barna omfatter ansatte med yrkeskode (STYRK-98, fire siffer): 5131, 5139, 5132, 3460, 3232.

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. Næringskode er en beskrivelse av enhetens aktivitet. Alle bedrifter og foretak tildeles næringskode på grunnlag av den virksomhet/art/bransje de i hovedsak tilhører. Næringskoder fastsettes etter gjeldende Standard for næringsgruppering.

Følgende næringer er inkludert i statistikken:

• Barnehager omfatter virksomheter med næringskode 88.911.
• Grunnskoler omfatter virksomheter med næringskode 85.201.
• Videregående skoler omfatter virksomheter med næringskode 85.310 og 85.320.
• Fagskoler omfatter virksomheter med næringskode 85.410.
• Voksenopplæringsinstitusjoner omfatter virksomheter med næringskode 85.594.

Pedagogisk utdanning er i tabeller for grunnskole, videregående, fagskoler og voksenopplæringsinstitusjoner kodet ut ifra koder i Standard for utdanningsgruppering (NUS) og/eller grupperinger av slike NUS-koder i såkalte UH-grupper. Nærmere forklaring av de enkelte NUS-koder er tilgjengelig på http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/koder. UH-gruppene er beskrevet på http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/678.

For å bli regnet med, må den pedagogiske utdanningen være på universitets- og høgskolenivå og utgjøre en fullført grad innenfor NUS-fagfeltet 2 (lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk) eller minst 60 studiepoeng på fagfelt 2 i kombinasjon med 120 studiepoeng totalt eller i kombinasjon med en fullført grad utenfor fagfelt 2.

Blant de som har pedagogisk utdanning skiller vi mellom "Lærerutdanning" og "Annen pedagogisk utdanning".

Lærerutdanning inkluderer:

• «Førskole-/barnehagelærerutdanning»
  UH-gruppe 9 + øvrige NUS-koder som begynner på 721, 621
  
• «Allmenn-/grunnskolelærerutdanning, inntil fire år»
  UH-gruppe 8 + øvrige NUS-koder som begynner på 622
  
• «Fag- og yrkesfaglærerutdanning»
  NUS-koder som begynner på 623 (med unntak av 623801 og 623802)
  
• «Praktisk-pedagogisk utdanning for universitets- og høgskolekandidater»
  NUS-kode 623801
  
• «Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere»
  NUS-kode 623802
  
• «Grunnskolelærerutdanning, master»
  NUS-koder som begynner på 722
  
• «Lektorutdanning for trinn 8-13 år og tilsvarende masterutdanninger»
  NUS-koder som begynner på 723.

Kategorien "Annen pedagogisk utdanning" inneholder disse utdanningen:

• «Utdanning i spesialpedagogikk»
  NUS-koder som begynner på 6242, 7242
  
• «Annen pedagogisk utdanning»
  NUS-koder som begynner på 625 + alle andre utdanninger på NUS fagfelt 2 som ikke er inkludert i noen av de andre gruppene

Barnehagerelevant pedagogisk utdanning er også kodet ut ifra koder i Standard for utdanningsgruppering (NUS) og/eller grupperinger av slike NUS-koder i såkalte UH-grupper.

Følgende utdanninger er regnet med som barnehagerelevant pedagogisk utdanning:

• «Førskole-/barnehagelærerutdanning» (definert som i inndelingen for pedagogisk utdanning)
• «Allmenn-/grunnskolelærerutdanning, inntil fire år» (definert som i inndelingen for pedagogisk utdanning)
• «Fag- og yrkesfaglærerutdanning» (definert som i inndelingen for pedagogisk utdanning)
• «Grunnskolelærerutdanning, master» (definert som i inndelingen for pedagogisk utdanning)
• «Utdanning i spesialpedagogikk» (definert som i inndelingen for pedagogisk utdanning)
• «Barnevernspedagogutdanning» (NUS-kode 662102)
• «Kateketutdanning» (NUS-koder 614105, 614104, 714101)

I tabellene hvor det omtales pedagogiske utdanninger er hver lærer telt én gang. For de lærerne som har tatt mer enn én lærerutdanning, har vi brukt følgende prioriteringsrekkefølge for de ulike utdanningsinstitusjonene.

Prioriteringsrekkefølge for grunnskolen:

• «Grunnskolelærerutdanning, master»
• «Allmenn-/grunnskolelærerutdanning, inntil fire år»
• «Fag- og yrkesfaglærerutdanninger»
• «Praktisk-pedagogisk utdanning for universitets- og høgskolekandidater»
• «Lektorutdanning for trinn 8-13 år og tilsvarende masterutdanninger»
• «Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere»
• «Førskole-/barnehagelærerutdanning»
• «Utdanning i spesialpedagogikk»
• «Annen pedagogisk utdanning»

Prioriteringsrekkefølge for videregående skole, fagskole og voksenopplæring:

• «Lektorutdanning for trinn 8-13 år og tilsvarende masterutdanninger»
• «Fag- og yrkesfaglærerutdanning»
• «Praktisk-pedagogisk utdanning for universitets- og høgskolekandidater»
• «Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere»
• «Grunnskolelærerutdanning, master»
• «Allmenn-/grunnskolelærerutdanning, inntil fire år»
• «Førskole-/barnehagelærerutdanning»
• «Utdanning i spesialpedagogikk»
• «Annen pedagogisk utdanning»

Prioriteringsrekkefølgen har blitt valgt på grunnlag av hvilke pedagogiske utdanninger som kvalifiserer for ansettelse i de ulike utdanningsinstitusjonene.

I tabellene som omhandler arbeidsforhold blant personer med en pedagogisk utdanning, er hvert arbeidsforhold telt én gang. For personer med flere arbeidsforhold har vi brukt følgende prioriteringsrekkefølge:

• De som jobber med undervisning (85)
• De som jobber i barnehager eller skolefritidsordninger (88.911 og 88.913)
• Resterende arbeidsforhold er sortert etter hovedarbeidsforhold

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken.

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering. Som i KOSTRA benyttes yrkeskoder fra 1998-versjonen.

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase (NUDB). Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå ble endret i 2006.

Navn: Ansatte i barnehage og skole
Emne: Utdanning

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå og, for utvalgte tabeller, fylkesnivå.

Statistikken publiseres årlig i juni og refererer til 3. uke i november året før som tellingstidspunkt

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

SSBs statistikkside om Ansatte i barnehage og skole er blitt etablert for å gi en samlet fremstilling av statistikk om ansatte i barnehage og skole basert på et enhetlig datagrunnlag.

Statistikken utfyller eksisterende summarisk statistikk i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og barnehagesektorens rapporteringsløsning (BASIL) ved å gi en mer helhetlig dekning av ansatte i sektoren og et individbasert datagrunnlag for opplysninger om de ansatte, som for eksempel deres utdanningsbakgrunn. Det er imidlertid ikke slik at SSBs statistikkside om ansatte i barnehage og skole erstatter GSI, BASIL eller eksisterende indikatorer i KOSTRA. De ulike kildene har forskjellig formål, detaljeringsgrad og omfang.

Viktige brukere av statistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken om Ansatte i barnehage og skole er basert på data fra a-ordningen som blant annet også benyttes i SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Avgrensningen av populasjonen er noe annerledes i denne statistikken, blant annet gjennom kobling mot opplysninger fra registre som barnehagedatabasen BASIL og Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Statistikken dekker et mer sektorspesifikt formål.

Forskjeller og likheter mellom statistikken over Ansatte i barnehage og skole og andre sentrale kilder til statistikk på dette området er omtalt i artikkelen «Ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole» på ssb.no.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ikke relevant

Statistikken omfatter bosatte lønnstakere over 15 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Det er kun bosatte lønnstakere (det vil si personer registrert i Folkeregisteret, inkludert midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer) som er inkludert. Det er altså ingen selvstendig næringsdrivende eller ikke-bosatte med i statistikken. Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder.

Referanseuken er uken som inneholder den 16. november, som stort sett er 3. uke i november.

Statistikken omfatter bare personer som jobber i virksomheter med primær næringskode innenfor næringene:

85.201 – grunnskole

85.320 og 85.310 – videregående skole

88.911 – barnehage

85.594 – voksenopplæring

85.410 - fagskole

Det er gjort en avgrensning ved at en person kun har ett arbeidsforhold per næringsgruppe. Samme person kan imidlertid gå igjen i de ulike næringsgruppene. For eksempel vil en person bli talt med både i tall for ansatte i grunnskole og for ansatte i voksenopplæring dersom personen har et arbeidsforhold i grunnskolen og samtidig har et annet i voksenopplæring.

Det er for barnehage gjort en avgrensning mot opplysninger fra Utdanningsdirektoratets database for barnehagesektoren (BASIL). Det tas kun med ansatte per 3. uke i november i virksomheter med primær næringskode 88.911 (barnehager), der virksomheten ifølge BASIL også var registrert med barn per 15. desember samme år.

Det er for grunnskole gjort en avgrensning mot opplysninger fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Det tas kun med ansatte per 3. uke i november i virksomheter med primær næringskode 85.201 (ordinær grunnskoleundervisning), der virksomheten ifølge GSI også var registrert med elever per 10. oktober samme år.

Det er for videregående skole gjort en avgrensning mot opplysninger fra VIGO, Fylkeskommunenes database for videregående opplæring. Det tas kun med ansatte per 3. uke i november i virksomheter med primær næringskode 85.310/85.320 der virksomheten ifølge VIGO også var registrert med elever per 1. oktober samme år.

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV (Aa-registeret) og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn. På nettsiden www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om ordningen.

Informasjon om fullført utdanning og høyeste utdanningsnivå er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning fra og med skoleåret 1970/71, igangværende utdanning fra skoleåret 1974/75 og opplysninger om befolkningens utdanningsnivå fra 1970.

Datainnsamling og editering a-ordningen:

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

Enhetsregisteret/Virksomhets- og foretaksregisteret: Variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister.

Editering a-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd i forbindelse med a-ordningen:

• Forretningsregler i mottaket hos Skatteetaten
• I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten:

Etter at a-meldingen er mottatt av Skatteetaten kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra Skatteetaten inneholder blant annet alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

1. Automatiske kontroller og tiltak
2. Rapporter (overvåking)
3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (for eksempel personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Datainnsamling og editering fullført utdanning:

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste, private høgskoler og Forsvaret.

Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden.

Med editering menes kontroll, granskning og endring av data. Alle utdanningsdata gjennomgår ulike mottaks- og konsistenskontroller før innlegging i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

For å sikre dette benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Statistikken er publisert for årene fra og med 2015, og er sammenlignbar over tid både med tanke på datagrunnlag og definisjoner.

SSBs statistikk om Ansatte i barnehage og skole utfyller annen eksisterende summarisk statistikk i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og barnehagesektorens rapporteringsløsning BASIL ved å gi en mer helhetlig dekning av ansatte i sektoren og et individbasert datagrunnlag for opplysninger om ansattes yrke, alder, kjønn og utdanningsbakgrunn med mer.

Det er imidlertid ikke slik at SSBs nye statistikk erstatter indikatorer i GSI og BASIL. Ulike kilder har forskjellig formål, definisjoner, detaljeringsgrad og omfang. Dette gjør også at tallene i noen grad kan være forskjellige. Du kan lese mer om slike forskjeller i artikkelen «Ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole» på ssb.no

A-ordningen er hovedkilden til opplysninger om arbeidsforhold i denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke arbeidsforhold som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium.

Det kan også være ulike feilkilder i registeropplysninger om fullført utdanning i Nasjonal utdanningsdatabase. Feil kan oppstå ved at det er gjort feil i koding ved innrapportering til eksterne registre som SSB henter utdanningsopplysninger fra. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger har hovedproblemet vært registreringen av noen oppnådde grader. Dels skyldes dette underrapportering fra læresteder, og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Gradene kan ha blitt registrert når vitnemålet ble utstedt. Vitnemål utstedes noen ganger lenge etter at graden faktisk ble oppnådd, slik at registreringstidspunktet dermed blir feil.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.