Statistikken over ansatte i barnehage og skole viser hvor mange sysselsatte med lærerutdanning som jobber i Omfatter næringene grunnskoleundervisning og undervisning på videregående skoles nivå., Omfatter næringskoder for undervisning i høyere utdanning, folkehøgskoler, voksenopplæring, timelærere, barnehager og skolefritidsordninger. og Inkluderer næringskoder annen undervisning, undervisning innen idrett, rekreasjon og kultur, samt tjenester tilknyttet undervisning.. Statistikken inkluderer også tall på hvor mange som jobber i næringer hvor utdanningen ikke er like direkte relevant.
– Nesten 4 av 5 sysselsatte med lærerutdanning jobber i skoleverket, skolesektoren eller andre næringer der utdanningen er relevant, sier førstekonsulent Emmie Stolpe Foss.
Samtidig varierer andelen som er sysselsatt innenfor relevante næringer etter hvilken lærerutdanning en har tatt.
Vi skiller mellom om de jobber i skoleverket, skolesektoren, i andre næringer hvor en lærerutdanning anses som relevant og i øvrige næringer som er mindre direkte relevant for en slik utdanning. Inndelingen tar utgangspunkt i næringskoder i standard for næringsgruppering (SN):
Høy andel i relevante næringer blant de største utdanningene
61 prosent av sysselsatte med lærerutdanning har enten tatt allmenn-/grunnskolelærerutdanning, eller førskole-/barnehagelærerutdanning. Over 80 prosent av sysselsatte med disse utdanningene jobber i relevante næringer.
For de med førskole-/barnehagelærerutdanning er i overkant av 60 prosent sysselsatt i skolesektoren. Tallene viser også at 16 prosent av de som utdanner seg som barnehagelærere jobber i skoleverket, det vil si i grunnskolen eller på videregående skoler.
– Det er som forventet at en stor andel av de med førskole-/barnehagelærerutdanning er sysselsatt i skolesektoren siden skolesektoren også inkluderer barnehager, forklarer Emmie Stolpe Foss.
Den vanligste lærerutdanningen er allmenn-/grunnskolelærerutdanning. Over 56 000 personer har denne utdanningen. Av disse er 75 prosent sysselsatt i grunnskolen eller på videregående skole. Under 3 prosent med denne utdanningen er sysselsatt i skolesektoren.
Kun 9 prosent av de som har utdannet seg til grunnskolelærer gjennom den 5-årige masterutdanningen jobber i næringer der utdanningen ikke er direkte relevant. 79 prosent jobber i grunnskolen eller på videregående.
Det er også en høy andel som jobber innenfor relevante næringer blant lektorutdannende. 87 prosent av alle sysselsatte med denne utdanningen arbeider innenfor relevante næringer.
Lavest andel blant fag- og yrkeslærerutdannede
– Vi finner lavest andel av sysselsatte som arbeider i skoleverket eller i skolesektoren blant de som har fag- og yrkeslærerutdanning, med kun 53 prosent. Sysselsatte som har en praktisk-pedagogisk utdanning arbeider også i mindre grad innenfor skolesektoren enn hva vi ser for lærerutdannede samlet sett, sier Emmie Stolpe Foss.
Dette kan være fordi disse tre lærerutdanningene krever en utdanning eller kvalifikasjon i tillegg som gjerne er rettet mot andre yrker og næringer enn undervisning. De andre lærerutdanningene krever ikke slike forkvalifikasjoner, og personer med disse utdanningene er dermed oftere i hovedsak utdannet som lærere.
Helse og sosialtjenester mest vanlig innenfor øvrige næringer
For sysselsatte med lærerutdanning, som jobber utenfor relevante næringer, er arbeid innenfor helse- og sosialtjenester mest vanlig. I denne næringen er det sysselsatt 9 666 personer med lærerutdanning. Den nest største næringen er offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring hvor 7 717 personer med lærerutdanning er sysselsatt.
– Total jobber 5 prosent av sysselsatte som har tatt en lærerutdanning innenfor helse og sosialtjenester. 38 prosent av disse er personer med førskole-/barnehageutdanning, sier Emmie Stolpe Foss.
