Elevar i grunnskolen

Definisjonar av omgrep som nyttast i statistikken i tillegg til definisjonane nedanfor finst i Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Opplæringslova

Opplæringslova er ein felles lov for grunnskole og vidaregåande opplæring, og for opplæring av vaksne i grunnskolen og vidaregåande skolen. Lova omfattar opplæring på desse områda. Opplæringslova gjeld frå skoleåret 1999/00.

Grunnskoleopplæring

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til offentleg grunnskoleopplæring. Etter § 13-1 i opplæringslova er kommunen ansvarleg for at barn og ungdom opp til 16 år i kommunen får grunnskoleopplæring. For barn i fylkeskommunale sosiale og medisinske institusjonar er fylkeskommunen ansvarleg for opplæringa. Staten og fylkeskommunen kan ta over ansvaret til kommunen. Grunnskoleopplæringa skal vanlegvis begynne det kalenderåret barnet fyller 6 år og avsluttast etter at eleven har fullført det tiande skoleåret. Grunnskoleopplæring omfattar også opplæring på området for grunnskolen av personar over grunnskolealder. Kommunane har ansvar for grunnskoleopplæring for vaksne.

Skoleåret

Den årlege undervisningstida (minstetimetalet) skal fordelast på minst 38 veker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker, jf. § 2-2 i opplæringslova. Denne ramma kallast skoleåret og startar vanlegvis 1. august kvart år.

Elev i grunnskole

Barn og unge som etter § 2-1 i opplæringslova har rett og plikt til grunnskoleopplæring og som får den ved ein grunnskole. Det gjeld for det meste barn og unge i alderen 6 til 15 år. Vidare gjeld det også personar over grunnskolealder som får undervisning på området for grunnskolen.

Årstrinn

Årstrinna i grunnskolen er frå 1 til 10 (1.-10. årstrinn). Alle elevar flyttast opp eit årstrinn kvart år.

Barnesteg/ungdomssteg

Barnesteget omfattar 1.-7. årstrinn og ungdomssteget 8.-10. årstrinn.

Grunnskolar

Grunnskolar er kommunale, fylkeskommunale eller statlege skolar for grunnskoleopplæring etter § 13-1 i opplæringslova eller private grunnskolar godkjende etter § 2-12 i opplæringslova eller etter privatskolelova.

Barneskolar

Skolar som normalt har 1. til 7. årstrinn.

Ungdomsskolar

Skolar som normalt har 8. til 10. årstrinn.

Kombinerte skolar

Skolar som normalt har 1. til 10. årstrinn.

Målform

Den opplæringsmålforma (bokmål, nynorsk eller samisk) som kommunen har vedteke for skolen.

Språklege minoritetar

Personar som har andre morsmål (førstespråk) enn norsk og samisk. Med morsmål meiner ein her språk som nyttast i dagleg tale i heimen til personen.

Morsmålsopplæring

Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elevar frå språklege minoritetar. Opplæringslova gir i § 2-8 heimel til å gi forskrifter om plikt for kommunane til å gi særskild opplæring i morsmål for elevar frå språklege minoritetar, jf. kapittel 24 i forskrift til opplæringslova. Vaksne frå språklege minoritetar som tek opplæring i grunnskolen, er ikkje med i ordninga med morsmålsopplæring.

Særskild norskopplæring

Særskild norskopplæring for språklege minoritetar er anten ei tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk for elevar frå språklege minoritetar (norsk 2) som er eit eige fag i læreplanen, eller ein kombinasjon av desse.

Spesialundervisning

Viser til § 5-1 i opplæringslova om "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning."

Standard for fylkesinndeling

Standard for kommuneinndeling

Kodeliste for KOSTRA-kommuner med tilhørende regionsgrupperinger

Namn: Elevar i grunnskolen
Emne: Utdanning

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Kommune, fylke og nasjonalt nivå.

Data om grunnskolen blir samla inn med teljingsdato 1. oktober kvart år. Endelege tal blir publisert medio desember.

SSB rapporterer statistikken til følgende internasjonale organisasjoner:

• OECD
• UNESCO
• Eurostat

SSB lagrar innsamla og reviderte data på ein sikker måte, i tråd med gjeldande lovverk for databehandling.

SSB kan gje tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken byggjer på, til forskarar og til offentlege myndigheiter som skal utarbeide statistiske resultat og analysar. Tilgang kan bli gjeven etter søknad og på vilkår. Sjå meir om dette på Tilgang til data fra SSB.

Føremålet med grunnskolestatistikken er å gi samfunnsnyttig informasjon om tilstanden i grunnskolen. Statistikken dekkjer informasjonsbehovet både hos utdanningsmyndigheiter og andre interesserte.
Frå og med 1992 har SSB teke i bruk data frå Grunnskolens informasjonssystem (GSI) som grunnlag til utarbeiding av offisiell statistikk over elevar i grunnskolen.

Før 2011 blei det offentligjort foreløpige og endelege tal. Frå og med 2011 blir det berre offentligjort endelege tal.

Tal frå grunnskolestatistikken blir brukt av utdanningsmyndigheitene, statsforvaltaren og kommunane, mellom anna til planlegging, evaluering og til søknader om statsstøtte. Også forskarar, media, studentar med fleire er blant brukarane av grunnskolestatistikken.
GSI er også kjelde til KOSTRA-indikatorar for grunnskole, vaksenopplæring på grunnskolen sitt område og kulturskolar.

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i statistikkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Data frå GSI er også kjelde for grunnskolestatistikk i KOSTRA og statistikk frå Utdanningsdirektoratet (Udir).

Statistikken blir utvikla, utarbeidd og formidla med heimel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 0452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring. Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 0452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Den offisielle grunnskolestatistikken i SSB inneheld informasjon om grunnskoleopplæring som går føre seg etter opplæringslova. Den inneheld data frå alle grunnskolar. Alle eigarhøve er medrekna; kommunale, interkommunale, fylkeskommunale og statlege skolar, private skolar som er godkjende av Utdanningsdirektoratet (Udir) etter privatskoleloven og private skolar uten tilskot. Norske skolar i utlandet og elevar ved desse er ikkje medrekna. Skolar utan elevar blir ikkje telt med.
I GSI blir det samla inn data mellom anna om elevtal, årstimar, årsverk, spesialundervisning etter einskildvedtak, opplæring av språklege minoritetar, målform, tilvalsfag, skolefritidsordninga og leksehjelp.

Den årlege innsamlinga av data skjer gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Statistikken er laga på grunnlag av summariske oppgåver om den einskilde skole. Kvar haust samlar ein inn data med teljetidspunkt 1. oktober for det skoleåret ein er inne i. Den einskilde skolen og kommunen har saman ansvaret for å samle inn data fra sitt område. Statsforvaltaren har ansvaret for dei private, fylkeskommunale og statlige einingane, og at kommunane har meldt ferdig. Det er lagt inn automatiske kontrollar i innrapporteringsløysninga i form av feil og varslar. Desse må sjekkast før ein kan gi frå seg data til eit høgare nivå.

Etter at statsforvaltaren har kontrollert og meldt sine data ferdige, overtek Udir og SSB dataene og gjennomfører eigen kontroll av data som eventuelt blir følgt opp av statsforvaltaren.

Tilsette i SSB har teieplikt.

SSB offentleggjer ikkje tal dersom det er fare for at bidrag frå oppgåvegivar kan bli avslørte. Dette fører til at tal som hovudregel ikkje blir publiserte dersom færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen, eller dersom bidrag frå ein eller to oppgåvegivarar utgjer ein svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjere unntak frå hovudregelen dersom det følgjer av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgåvegivar er offentleg myndigheit, oppgåvegivar har samtykt, eller når opplysningane som blir avslørte er ope tilgjengeleg i samfunnet.

Meir informasjon finn du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metodar i offisiell statistikk.

For variablane morsmålsopplæring, særskild norskopplæring og spesialundervisning vil celler med færre enn 3 observasjoner bli prikket.

Samanlikningar med tidlegare årgangar av statistikken: Frå og med 1992 er grunnskoledata henta frå GSI. Tabellar over elevar og klasser som i 1979 og tidlegare hadde nemninga Grunnskoleutdanning kan frå 1980 samanliknast med tilsvarande tabellar under nemninga Grunnskolar. Frå og med 2003 samlast det ikkje inn opplysningar om klasser i grunnskolen. Det heng saman med endringar i opplæringsloven som blei gjorde i 2003. Frå og med skoleåret 2011/2012, er spesialskolar og ordinære skolar slått saman i GSI. For å få samanliknbare tal, har vi ved offentleggjeringa i 2012 slått saman spesialskolar og ordinære skolar bakover i tid. Av denne årsaka vil tal som er publiserte før 2012 avvike frå tala som blei publisert i 2012.

Oppgåvegivarane kan gi mangelfulle eller feilaktige opplysningar. Mange av desse feila blir fanga opp av kontrollane i skjemaet eller blir oppdaga på eit nivå høgare. Feil kan også oppstå gjennom arbeidet med editering og behandling av oppgåvene.

Utvalet dekkjer heile populasjonen.