Grunnskoler

Denne rapporten kartlegger kommuners bruk av midler til barnehage og grunnskole i Norge i 2023 og baserer seg på opplysninger fra kommuneregnskapet og KOSTRA-rapportering.

Elever på femte trinn presterer dårligere i lesing på de nasjonale prøvene for 2024, sammenlignet med 2023 og 2022. Blant innvandrere er nedgangen i leseferdigheter størst.

Kor mange bruker nynorsk i dag? 11,2 prosent av alle elevar i grunnskolen har nynorsk som hovudmål i 2024, for 30 år sidan gjaldt dette 17,7 prosent av elevane.

Lærere i grunnskolen og deres kompetanse er dekket i en rekke tidligere kartlegginger og eksisterende statistikk, men i denne rapporten legges det særlig vekt på andre ansatte i arbeid rettet mot barna og deres kompetanse.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.

Elever i private skoler har i snitt høyere husholdningsinntekt enn elever i offentlige skoler. Forskjellene har økt over tid. Samtidig er det store forskjeller i elevenes inntekt etter ulike typer av privatskoler.

I denne rapporten ses det nærmere på private grunnskoler og videregående skoler i Norge. I rapporten sammenlignes skoler med ulike godkjenningsgrunnlag etter privatskoleloven § 2-1, og det blir redegjort for hva som kjennetegner både skolene, elevene og lærerne. En slik sammenligning blir gjort for å avdekke forskjeller mellom ulike private skoler og offentlige skoler.

Her finner du tekst, tabeller og figurer som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

På de nasjonale prøvene for 2023, har andelen elever som presterer lavt i lesing og regning økt sammenlignet med året før.

Nesten 56 000 elever på 1. trinn deltok i SFO pr. 1. oktober skoleåret 2022-2023. Det tilsvarer over 90 prosent av alle førsteklassinger og er en økning på over 8 prosentpoeng fra 2021-2022. Totalt gikk 165 000 elever på SFO, og det er flere enn noensinne. Deltakelsen er høy i de største kommunene, mens det er stor variasjon i de mindre kommunene.

Gode prestasjoner allerede på 5. trinn har betydning for videre prestasjoner i grunnskolen og videregående. Elever som presterer på det høyeste mestringsnivået på alle de nasjonale prøvene på 5. trinn fortsetter i stor grad å prestere godt, med betydelig bedre grunnskolekarakterer og høyere grad av gjennomføring av videregående.

Spansk er mest populært blant elever i ungdomsskolen og over tid har forskjellen sammenlignet med tysk og fransk økt. Det er imidlertid variasjon mellom fylkene og kjønnene når det gjelder språkvalg.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.

Kvar morgon tek over 600 000 elevar på seg ryggsekken og reiser til skolen. I 2020 hadde ein 5-klassing i snitt 2,7 kilometer og ei 10-klassing 8,7 kilometer å køyre til skolen. Avstanden er kortast i Oslo og lengst i Innlandet.

Denne rapporten framskriver tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger. Framskrivingene er basert på modellen LÆRERMOD og publiseres hvert andre år.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte våren 2022 en undersøkelse om kompetanse blant undervisningspersonale i grunnskolen

I denne rapporten legger vi frem hovedresultatene fra kartleggingen av lærerkompetanse i grunnskolen våren 2022. Kartleggingen dekker lærere som underviste i skoleåret 2021/2022 og er avgrenset til ansatte i læreryrke med avtalt stillingsprosent på over 50.

Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt.

I denne artikkelen studerer vi effekter av ekstra lærere til 166 ungdomsskoler i skoleårene 2013/2014 til 2016/2017.

Statistikken Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen viser resultater for avgangselever i ungdomsskolen. På denne siden kan du utforske disse tallene nærmere og se forskjeller i resultater etter kjønn, fylke og foreldrenes utdanningsnivå.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.

11,6 prosent av elevane i grunnskolen har nynorsk som hovudmål. Bokmål utgjer 87,3 prosent. Den resterande prosenten har eit anna språk som hovudmål.

Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt.

I de mest sentrale kommunene, som Oslo, Lørenskog og Bærum, er det størst andel elever som skårer på de høyeste mestringsnivåene på nasjonale prøver.

Av elevene som var på laveste mestringsnivå i regning på 8. trinn, går færre ut av ungdomsskolen med standpunktkarakterene 1 eller 2 i matematikk. Det er et tilsvarende mønster i fagene engelsk og norsk hovedmål.

Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.

Innvandrerelever har i snitt større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer enn elever fra den øvrige befolkningen. Disse forskjellene blir imidlertid noe mindre når vi inkluderer andre kjennetegn som alder ved innvandring, skolestørrelse, kjønn og foreldres utdanningsnivå.