Grunnskoler

Dette notatet gir en kortfattet dokumentasjon av datagrunnlag og metode for indikatorene som er levert til Utdanningsdirektoratet, og gir svar på en del sentrale spørsmål knyttet til tolkning og omfang av indikatorene.

Her finner du tekst, tabeller og figurer som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Denne rapporten kartlegger kommuners bruk av midler til barnehage og grunnskole i Norge i 2023 og baserer seg på opplysninger fra kommuneregnskapet og KOSTRA-rapportering.

Elever på femte trinn presterer dårligere i lesing på de nasjonale prøvene for 2024, sammenlignet med 2023 og 2022. Blant innvandrere er nedgangen i leseferdigheter størst.

Kor mange bruker nynorsk i dag? 11,2 prosent av alle elevar i grunnskolen har nynorsk som hovudmål i 2024, for 30 år sidan gjaldt dette 17,7 prosent av elevane.

Lærere i grunnskolen og deres kompetanse er dekket i en rekke tidligere kartlegginger og eksisterende statistikk, men i denne rapporten legges det særlig vekt på andre ansatte i arbeid rettet mot barna og deres kompetanse.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.

Elever i private skoler har i snitt høyere husholdningsinntekt enn elever i offentlige skoler. Forskjellene har økt over tid. Samtidig er det store forskjeller i elevenes inntekt etter ulike typer av privatskoler.

I denne rapporten ses det nærmere på private grunnskoler og videregående skoler i Norge. I rapporten sammenlignes skoler med ulike godkjenningsgrunnlag etter privatskoleloven § 2-1, og det blir redegjort for hva som kjennetegner både skolene, elevene og lærerne. En slik sammenligning blir gjort for å avdekke forskjeller mellom ulike private skoler og offentlige skoler.

Her finner du tekst, tabeller og figurer som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.