Antall privatskoler og elever i privatskoler har økt jevnt de siste årene, særlig for grunnskoler. I 2022 var 10 prosent av alle grunnskoler private, en økning på 9 prosentpoeng i løpet av 30 år. I samme periode har andel elever i private grunnskoler økt fra 1 til 5 prosent. Andel private videregående skoler har økt fra 18 til 23 prosent på 10 år, mens andel elever har økt med 2 prosentpoeng og er 8 prosent av alle elever i videregående i 2022.
Fra og med juni 2022 strammet regjeringen igjen inn privatskoleloven slik at kun skoler med et reelt supplement til den offentlige skolen godkjennes. Mens tidligere godkjente profilskoler og yrkesfagskoler fortsetter drift, åpner ikke loven for etablering av nye skoler med disse godkjenningsgrunnlagene. Profilskolene har hatt en relativ stor økning i grunnskolen siden de første kom i 2015. Det er imidlertid desidert flest livssynsskoler og skoler med anerkjent pedagogisk retning i grunnskolen. Disse har også hatt den største veksten de siste årene. I videregående er det et klart flertall av livssynsskoler.
Privatskolene i både grunnskolen og videregående kjennetegnes av at de har færre elever enn de offentlige skolene. De har lavere andel innvandrerelever, høyere andel elever med høyt utdannede foreldre og høyere husholdningsinntekt.
Grunnskoler uten statstilskudd, profilskoler, internasjonale skoler og steinerskoler skiller seg ut med over 80 prosent elever med høyt utdannede foreldre. Selv om andelen med høyt utdannede foreldre i privatskoler har vært høyere enn offentlige grunnskoler siden 2011, har forskjellen blitt litt mindre med årene. Alle gruppene av private videregående skoler har en høyere andel elever med høyt utdannede foreldre sammenlignet med offentlige skoler, bortsett fra skoler for funksjonshemmede. Elever i profilskolene, steinerskolene og toppidrettskolene skiller seg ut med en særlig høy andel elever med høyt utdannede foreldre i videregående. I motsetning til grunnskolen har forskjellen mellom de offentlige og private videregående skolene i andelen elever med høyt utdannede foreldre økt litt siden 2011.
Privatskoleelevene har i gjennomsnitt høyere husholdningsinntekt enn elever i offentlig skole og inntektsforskjellen har vært økende de siste 7 årene, både for grunnskolen og videregående. I grunnskolen er det tre skolegrupper som skiller seg ut med høyere inntekt enn de offentlige; skoler uten statstilskudd, profilskoler og internasjonale skoler. Inntekten øker etter skolens sentralitet, både for offentlige og private skoler, men inntektsforskjellene mellom de private og de offentlige skolene er større i de sentrale strøkene. Det økende inntektsgapet mellom elever i private og offentlige grunnskoler skyldes i stor grad en økning i elevtallet på profilskoler og internasjonale skoler. Også elever på private videregående skoler har høyere husholdningsinntekt enn elever i offentlige skoler i gjennomsnitt. Steinerelevene i videregående har en relativt stor spredning i husholdningsinntekt, mens husholdningsinntekten til elevene på toppidrettskolene og skolene uten særskilt grunnlag er høyere enn de offentlige elevenes. Den økende forskjellen i inntekt mellom elever i private skoler og offentlige skoler i videregående, skyldes i stor grad det økende elevtallet ved toppidrettsskolene.
Alle grupper av private grunnskoler har en lavere andel lærere med lærerutdanning sammenlignet med offentlig skole, men denne andelen har økt i privatskolene de siste 7 årene. Profilskolene har imidlertid den høyeste andelen lærere med lang høyere utdanning i tillegg til lærerutdanning. Også i videregående er andelen lærere med lærerutdanning i privatskoler lavere enn i offentlige skoler. Unntaket er privatskolene tilrettelagt for funksjonshemmede, hvor andelen lærere med lærerutdanning er like høy som i offentlige skoler.