Høsten 2024 ble nasjonale prøver gjennomført for tredje gang etter at prøvene ble lagt om i 2022. Utdanningsdirektoratet (Udir) skriver om dette at leseferdighetene går ned blant elever i femte klasse.
Nasjonale prøver gjennomføres årlig i regning, lesing og engelsk på 5. og 8. trinn og i regning og lesing på 9. trinn. Resultatene fra de nasjonale prøvene presenteres i form av mestringsnivåer. Skalaen med ulike mestringsnivå har tre nivåer for 5. trinn, der 1 er lavest og 3 høyest. Skalaen har fem nivåer for 8. og 9. trinn, der 1 er lavest og 5 høyest. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum (skalapoeng) på prøvene. Utdanningsdirektoratet (Udir) har utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. Da nasjonale prøver ble lagt om i 2022, var årets resultater publisert på en skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Endringer i gjennomsnitt og standardavvik over tid gjør at vi kan følge utviklingen i elevenes ferdigheter.
Elever på 5. trinn har lavere gjennomsnittlige skalapoeng i lesing i 2024 enn i 2022 og 2023. Nedgangen fra 2022 til 2024 er to skalapoeng for innvandrere og ett skalapoeng for norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. Nedgangen i leseferdigheter blant innvandrere er altså større enn for andre elever, som fører til at forskjellene mellom gruppene øker, fordi innvandrerelever allerede i 2022 hadde lavere gjennomsnittlige skalapoeng enn andre elever.
Vi skiller mellom innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, og den øvrige befolkningen. Innvandrere omfatter de som er utenlandsfødte med to innvandrerforeldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre omfatter de som er født i Norge med to innvandrerforeldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Den øvrige befolkningen omfatter fødte i Norge med to norskfødte foreldre, utenlandsfødte med en norskfødt forelder, norskfødte med en utenlandsfødt forelder og utenlandsfødte med to norskfødte foreldre.
Flere innvandrere presterer på laveste mestringsnivå
Fordelingen av mestringsnivå i lesing på 5. trinn viser samme utvikling fra 2022 til 2024. For alle elever har andelen på laveste mestringsnivå økt, mens andelen på høyeste mestringsnivå har gått ned. Endringen er imidlertid størst blant innvandrere, der andelen på lavest mestringsnivå har økt fra 41 prosent i 2022 til 50 prosent i 2024, altså en økning på rundt 9 prosentpoeng. For norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen er tilsvarende økning på rundt 7 prosentpoeng og 4 prosentpoeng.
Kjønnsforskjellene er minst blant innvandrere
Det er forskjeller mellom gutter og jenter i leseferdigheter på tvers av innvandringskategorier. Jenter får generelt bedre resultater enn gutter og andelen på laveste mestringsnivå har økt fra 2022 til 2024 for både jenter og gutter. Denne økningen er større for jenter enn gutter. Dette gjelder alle innvandringskategorier, men økningen er størst for innvandrerjenter, med en økning på nesten 11 prosentpoeng. Kjønnsforskjellen i andel på laveste mestringsnivå i 2024 er minst blant innvandrere med en forskjell på rundt 4 prosentpoeng, og størst blant norskfødte med innvandrerforeldre med en forskjell på rundt 7 prosentpoeng mellom gutter og jenter.
Landbakgrunn og botid kan delvis forklare nedgangen
Denne store nedgangen i leseferdigheter blant innvandrere kan delvis forklares av botid og landbakgrunn. Innvandrerelever som kom til Norge etter skolealder (6 år) har generelt høyere andel på laveste mestringsnivå enn innvandrere som kom før skolealder. Begge grupper har høyere andel på laveste mestringsnivå i 2024 enn i 2022, med en økning på henholdsvis 10 prosentpoeng og 8 prosentpoeng. Andel elever som kom til Norge etter skolealder har økt litt, som bidrar noe til det lavere resultatet for innvandrere samlet sett, siden dette er en gruppe som presterer dårligere enn innvandrere som kom til Norge før skolealder. Nedgangen i leseferdigheter kan likevel ikke forklares av botid alene, fordi vi også ser en klar nedgang blant innvandrere som kom til landet før skolealder.
Innvandrerelever fra Europa utenom EU/EFTA, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. presterer dårligere enn innvandrerelever fra Norden, EU/EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand. Nedgangen i leseferdigheter er dessuten større for innvandrerelever fra Europa utenom EU/EFTA, Afrika, Asia etc. sammenlignet med øvrige innvandrere. For innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA, Afrika, Asia etc. har andelen på laveste mestringsnivå økt fra 2022 til 2024 med rundt 10 prosentpoeng, mens for innvandrere fra EU/EFTA etc. er tilsvarende økning på rundt 5 prosentpoeng.
Når vi krysser landgruppe og alder ved innvandring, ser vi et enda mer nyansert bilde. Blant innvandrerelever som kom til Norge etter skolealder, har andelen på laveste mestringsnivå for innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA, Afrika, Asia etc. økt med 11 prosentpoeng fra 2022 til 2024, mens tilsvarende økning for innvandrere fra EU/EFTA etc. er bare rundt 3 prosentpoeng. Blant innvandrere som kom til Norge før skolealder har også andelen på laveste mestringsnivå økt mer for elever fra Europa utenom EU/EFTA, Afrika, Asia etc. med en økning på rundt 8 prosentpoeng, enn for dem fra EU/EFTA etc. med en økning på rundt 5 prosentpoeng. Særlig blant innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA, Afrika, Asia etc. har nedgangen i leseferdigheter altså vært stor, og nedgangen er tydeligere blant dem som kom etter skolealder. I denne gruppen er det forholdsvis mange nylig ankomne ukrainere. Det er imidlertid ikke slik at ukrainere presterer dårligere enn andre innvandringselever fra Europa utenom EU/EFTA, Afrika, Asia etc. som kom til Norge etter skolealder. Holder vi ukrainere utenfor gruppen, er økningen på andel i laveste mestringsnivå fortsatt 10 prosentpoeng for de som kom nylig til landet.
