Rapporten Kommuners bruk av midler på barnehage og grunnskole har, med bakgrunn i tabeller fra KOSTRA (KOmmune-STat-RAportering) for 2023, tatt for seg totale driftsutgifter, korrigerte brutto driftsutgifter, driftsutgifter per innbygger og driftsutgifter per målgruppe. Sammen med helse og omsorg er barnehage og grunnskole de tre største tjenesteområdene i kommunene. Rapporten benytter de 17 KOSTRA-gruppene, samt sentralitetsindeksen, til å sammenligne mellom kommuner og grupperinger av kommuner.
I 2023 gikk nær 267 000 barn i til sammen 5 312 barnehager i fastlands-Norge (totalt i 2023 var det 5 314 barnehager inkludert Svalbard). Andelen kommunale barnehager var 49 prosent og ikke-kommunale barnehager var 51 prosent, og det er stor variasjon i denne fordelingen mellom kommunene og da også mellom KOSTRA-gruppene.
Tjenesteområdet barnehage omfatter de tre regnskapsfunksjonene 201 Barnehage, 211 Styrket tilbud til førskolebarn, og 221 Barnehagelokaler og skyss. Brutto driftsutgifter til barnehage i 2023 var 67,2 milliarder kroner, mens korrigerte brutto driftsutgifter på 40,3 milliarder kroner gikk til å drifte de kommunale barnehagene. Det var de åtte mest skatterike kommunene i Norge (KOSTRA-gruppe 17) som hadde de høyeste brutto driftsutgifter til barnehage per innbygger i 2023 med nær 16 000 kroner i snitt. Imidlertid var det Oslo kommune (KOSTRA-gruppe 13) som hadde høyeste driftsutgifter per barn i kommunal barnehage med 364 000 kroner i snitt. Til sammenligning var landsgjennomsnittet for utgifter til en kommunal barnehageplass på 296 000 kroner per barn.
I kommunale barnehager var det lønnsutgiftene som utgjorde det meste av de korrigerte brutto driftsutgiftene. I 2023 var det i snitt 5,6 barn per årsverk i de kommunale barnehagene, mens det var 5,8 barn per årsverk i de private barnehagene. Det var i de mest sentrale kommunene i Norge hva avstand til arbeidsplass og servicetjenester angår (sentralitetsindeks 1 og 2), som hadde høyest gjennomsnittlige utgifter til drift og vedlikehold av kommunale barnehagelokaler, med godt over 2 000 kroner per kvadratmeter bygg.
Det var 637 000 elever i grunnskolen i 2023, som gikk på til sammen 2 711 grunnskoler hvorav 278 skoler var private. Andelen private grunnskoler har økt fra 4 prosent i 2003 til 10 prosent i 2023.
For tjenesteområdet grunnskole tar rapporten for seg følgende regnskapsfunksjoner: 202 Grunnskole, 213 Voksenopplæring, 215 Skolefritidstilbud (SFO), 222 Skolelokaler og 223 Skoleskyss. Samlet for alle fem funksjonene var det 109,2 milliarder kroner i brutto driftsutgifter til grunnskolesektoren i 2023. Korrigerte brutto driftsutgifter var på 105,5 milliarder, og viser kommunenes utgifter til de kommunale grunnskolene. I likhet med barnehagesektoren, er det også KOSTRA-gruppe 17 som har de høyeste brutto driftsutgifter til grunnskole og skolelokaler, med 29 600 kroner per innbygger i 2023. Imidlertid var det KOSTRA-gruppe 16 som hadde høyeste driftsutgifter til egen tjenesteproduksjon til grunnskole og skolelokaler, med 275 000 kroner i snitt per elev.
Samlet for grunnskolefunksjonene utgjorde de kommunale lønnsutgiftene 79 prosent av korrigerte brutto driftsutgifter i 2023. Gjennomsnittlige utgifter til kommunale skolelokaler var på 1 400 kroner per kvadratmeter bygg. Kommunene brukte 639 millioner kroner til inventar og utstyr, samt 1,3 milliarder kroner til undervisningsmateriell i 2023. Til sammen for disse to formålene, var det kommuner tilhørende KOSTRA-gruppe 16 som brukte mest per elev, med 5 900 kroner.
96 prosent av alle barn som gikk i SFO i 2023, gikk i en kommunal skolefritidsordning. Det har vært en økning i SFO-deltakelse de senere årene og brutto driftsutgifter og kommunenes egenfinansiering til SFO har også økt. I gjennomsnitt kostet det 39 700 kroner per bruker i kommunal SFO i 2023.
Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet.