Antall private grunnskoler har økt gradvis de siste årene, og i 2022 var det 287 private skoler med til sammen 31 000 elever. Av alle grunnskoler utgjør de private 10 prosent, og 5 prosent av elevmassen.
– Elevene i private skoler bor i husholdninger med gjennomsnittlig høyere inntekt enn elever i offentlig skole. Rapporten viser samtidig at det er store forskjeller mellom skolene, sier seniorrådgiver Rachel Ekren i SSB.
Mens elever i grunnskoler som ikke har rett på statsstøtte og elever i profilskoler skiller seg ut med en særlig høy inntekt, har elever i steinerskoler og livssynsskoler i gjennomsnitt lavere husholdningsinntekt sammenlignet med elever i offentlig skole. Elever som går på Montessoriskolen har i gjennomsnitt samme inntekt som elever i offentlig skole.
I juni 2022 ble det gjort innstramminger i loven om private skoler. Dette innebærer at nyopprettede private skoler må være et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen for å få rett til statsstøtte. For grunnskolen innebærer dette at såkalte profilskoler mister sitt godkjenningsgrunnlag. Profilskolene i grunnskolen er i hovedsak toppidrettsskoler som har hatt en relativt stor vekst siden de ble opprettet for første gang i 2015, og i 2022 var det 27 slike skoler med nesten 3 500 elever.
Skoler uten statsstøtte og profilskoler skiller seg ut
Kvintilfordelingen av husholdningsinntekt viser et mer nyansert bilde av hvordan inntektsfordelingen er på de ulike gruppene av skoler. Elever i de offentlige skolene utgjør en stor del av den samlede elevmassen. Det er derfor naturlig at elevene i de offentlige skolene har en fordeling av inntekt som ligner på gjennomsnittet for hele elevgrunnlaget - altså 20 prosent i hvert kvintil. For de private skolene spriker imidlertid fordelingen. Steinerskolene og livssynsskolene har en større andel elever i de to laveste kvintilene sammenlignet med de offentlige skolene, mens profilskolene og skolene uten statstilskudd skiller seg ut med en lav andel i den laveste inntektskvintilen og en høy andel i den høyeste kvintilen. Rundt 60 prosent av elevene på skoler uten statstilskudd befinner seg i den høyeste inntektskvintilen, mens 45 prosent av profilskoleelevene gjør det samme.
- Skoler uten statsstøtte har i prinsippet ingen juridiske begrensninger på hvor mye skolepenger de kan ta, og har derfor ofte elever med ressurssterke foreldre, sier Rachel Ekren. Vi har delt husholdningsinntekten til alle elevene som er med i analysegrunnlaget i fem like store deler, kvintiler. Det vil si at det er 20 prosent elever i hver av de fem kvintilene. Dette har vi gjort separat for de 7 årene vi ser på. På denne måten kan vi se hvordan ulike grupper, i dette tilfellet godkjenningsgrunnlagene til private skoler, skiller seg ut fra gjennomsnittet.
Privatskoleelevenes husholdningsinntekt øker
Sammenligner vi andel elever med den laveste og den høyeste husholdningsinntekten på private skoler med offentlige skoler over tid, ser vi at privatskoleelevene får stadig høyere inntekt relativt til elever i offentlig skole. Figuren viser at andelen elever i den laveste inntektskvintilen har blitt gradvis mindre siden 2015, mens andelen i den høyeste kvintilen har økt fra 24 til 27 prosent blant privatskoleelevene.
Både for steinerskolene og Montessoriskolene har andelen med den laveste inntekten blitt gradvis mindre med årene, men det har likevel vært en høyere andel blant de med lavest inntekt på steinerskolene sammenlignet med elevene på offentlig skole alle årene. Det er en betydelig større andel elever i den høyeste inntektskvintilen alle årene, både på skoler uten statstilskudd, profilskoler og internasjonale skoler sammenlignet med de andre private skolene og de offentlige skolene.
– Den høye husholdningsinntekten til elevene på disse skolene samt det økende elevtallet på profilskolene og de internasjonale skolene tyder på å være en viktig forklaring på at privatskoleelevenes husholdningsinntekt er økende relativt til elever i offentlig skole, sier Rachel Ekren.