Nasjonalregnskap

Nye tall viser at BNP Fastlands-Norge vokste 4,3 prosent i 2022, målt i faste priser. Det er 0,6 prosentpoeng mer enn tidligere beregnet. I 3. kvartal 2024 vokste BNP Fastlands-Norge 0,5 prosent.

Statistisk sentralbyrå har arbeidet med en hovedrevisjon av tidsseriene i nasjonalregnskapet, med planlagt publisering i november og desember 2024. Denne publiseringen må utsettes, blant annet som følge av utfordringer knyttet til å innarbeide oppdatert kildegrunnlag.

Fra 1. august i år ble maksgrensen for foreldrebetaling i barnehager redusert. Det slår ut i lavere pris på privat konsum, slik det måles i nasjonalregnskapet og konsumprisindeksen, og en tilsvarende økning i prisen på offentlig konsum. Målt i løpende priser faller det private konsumet, mens det offentlige konsumet øker.

Nasjonalinntekten for Norge vokste nær 4 prosent fra 1. til 2. kvartal. Økt verdiskapning forklarer mesteparten av oppgangen.

This document provides an algebraic description of the SNOW Global model (SNOW-Global), a multi-sectormulti-region computable general equilibrium (CGE) model tailored to analyze energy, environmental andclimate policies in the world including Norway as a separate region.

BNP Fastlands-Norge vokste 0,1 prosent i 2. kvartal 2024. Høy aktivitet i utvinningsnæringen førte til at samlet BNP, medregnet petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart, vokste 1,4 prosent.

I 1. kvartal 2024 ble det spart mer i husholdningene enn kvartalet i forveien. Nettofinansinvesteringene for Norge gikk tilbake, men fra et høyt nivå.

BNP Fastlands-Norge vokste 0,2 prosent i 1. kvartal 2024. Husholdningene reduserte kjøp av varer med lang varighet, særlig biler. Boliginvesteringene falt videre.

Forretningsmessig tjenesteyting og varehandelsnæringen trakk BNP Fastlands-Norge mest ned. Tremånedersveksten var 0,1 prosent.

Koronapandemien preget 2021. Året var krevende for reiselivsvirksomhetene. Noe bedre ble det med tiltak som redusert merverdiavgift og koronapass. Norske husholdninger gjorde en iherdig innsats som turister i eget land.

Varehandelsnæringen trakk BNP Fastlands-Norge mest opp, etterfulgt av elektrisitetsnæringen. Tremånedersveksten var 0,2 prosent.

Husholdningenes kjøpekraft gikk ned i 2023. Disponibel inntekt økte, men priser på varer og tjenester økte mer.

In this document, we provide a description of the SNOW model for Norway (SNOW-NO), a multi-sector computable general equilibrium (CGE) model tailored to analyze energy, environmental and climate policies in Norway.

This paper documents the Python class ModelSolver. ModelSolver lets the user define a model object in terms of equations and endogenous variables.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 0,7 prosent fra 2022 til 2023, målt i faste priser. Norsk økonomi utviklet seg tilnærmet flatt gjennom 2023 og vokste kun 0,2 prosent i 4. kvartal.

Statistisk sentralbyrå er i gang med en omfattende revisjon av tidsseriene i nasjonalregnskapet og planlegger publiseringer i november og desember 2024.

This paper assesses the necessity and feasibility of estimating the asset value of petroleum resources on the Norwegian continental shelf from the oilfield level. It is the second outcome from an ongoing project (‘Valuation of petroleum resources in Norway’) at Statistics Norway.

Dette notatet inneholder dokumentasjon av pakken pre-system. Pakken inneholder en rekke formelobjekter som kan brukes til å bygge nødvendige formler som inngår i et forsystem i Nasjonalregnskapets korttidsstatistikker.

This document demonstrates the feasibility for compiling the physical asset accounts for petroleum resources on the Norwegian continental shelf according to SEEA-CF standard.

BNP Fastlands-Norge falt 0,2 prosent fra oktober til november. Tremånedersveksten var 0,1 prosent.

BNP Fastlands-Noreg auka 0,4 prosent frå september til oktober. Tremånadersveksten var 0,0 prosent.

Husholdningenes disponible inntekt økte i 3. kvartal. Samtidig fortsatte nasjonalinntekten tilbake mot nivåene fra før 2022.

I 2021 hentet samtlige norske fylker inn store deler av fallet som koronapandemien forårsaket året før.

BNP Fastlands-Noreg auka 0,1 prosent frå 2. til 3. kvartal. Ser ein bort frå næringar som var mykje påverka av vêret, var det ein nedgang på 0,1 prosent.

Foreløpige tall viser at de samlede løpende helseutgiftene i Norge var 453 milliarder kroner i 2022. Det er 29 milliarder kroner mer enn i 2021.

Denne rapporten ser på om det har vært en ekstraordinær høy avkastning i de norske naturressursnæringene i perioden fra 1984 til 2022.

BNP Fastlands-Norge falt 0,2 prosent i august. Nedgangen var omtrent på størrelse med oppgangen måneden før.

Vekst innen forretningsmessig tjenesteyting og enkelte industrinæringer bidro til å trekke opp bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge. Konsumet i husholdningene økte.

Husholdningene sparte mindre i 2. kvartal. Den disponible inntekten deres økte, men utgiftene til konsum økte mer. Nasjonalinntekten falt, som følge av lavere petroleumspriser.

Det skal mye til for at naturkatastrofer får merkbare utslag i nasjonale tall for realkapital og brutto nasjonalinntekt. Likevel kan gjenoppbyggingen bidra til økt produksjon og BNP. Denne motsetningen viser at BNP ikke egner seg som velferdsmål.

BNP Fastlands-Norge holdt seg uendret fra 1. til 2. kvartal 2023. Sett bort fra bilkjøp falt husholdningenes konsum. Det var svak utvikling i flere næringer.

I nasjonalregnskapet er fordelingen av økonomien på sektorer basert på definisjoner og prinsipper i et internasjonalt regelverk, der Norge er pålagt å følge den europeiske versjonen, European System of Accounts 2010 (ESA 2010) som en del av EØS-avtalen.

BNP Fastlands-Norge vokste 0,5 prosent i mai etter en tilsvarende nedgang måneden før.

This working paper was prepared for the 28th meeting of the London Group held on September 26-29, 2022, in Siegburg, Germany. The paper discusses current progress on ocean accounting in Norway.

BNP Fastlands-Norge falt i flere næringer i april. Også husholdningenes konsum falt.

Sparingen i husholdningene økte betydelig i 1. kvartal, men ligger fortsatt på lavt nivå historisk. Overskuddet for Norge gikk tilbake som følge av lavere priser på petroleumsprodukter.

Based on the Norwegian experiences, a long-term average pattern is identified as regards the distribution of resource rent due to petroleum activities, which can be used to split the economic ownership of oil and gas between the government and the oil and gas sector in Norway.

This document, by using examples, aims to demonstrate how the quality-adjusted labor input data can be applied for economic analysis in general, and for growth accounting in particular.

BNP Fastlands-Norge vokste kun 0,2 prosent i 1. kvartal 2023. Utviklingen i sysselsettingen gjennom siste halvdel av fjoråret fortsatte imidlertid i 1. kvartal, med en oppgang på 0,5 prosent.

BNP Fastlands-Norge falt 0,2 prosent i februar. Lavere aktivitet i bygge- og anleggsvirksomhet og tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning bidro mest til nedgangen.

This document provides a comprehensive documentation of data sources and methods for calculating the central variables gross domestic product (GDP) and gross national income (GNI) in the Norwegian national accounts.

This document presents a description of updating the treatment of the Norwegian central bank output in both the Supply and Use tables (SUTs) and the institutional sector accounts, more in line with the international standards in this regard.

Somatic services rendered by central government-owned hospitals account for a significant part of nonmarket activities in Norway. The output volume of these services has been currently measured by the summed DRG (diagnosis related groups) points in the Norwegian national accounts.

BNP Fastlands-Norge falt 0,2 prosent i januar. Kraftig nedgang i varehandelsnæringen, herunder bilhandelen, utgjorde det største bidraget til fallet.

Husholdningene ble truffet av høy prisvekst og økte rentekostnader i 2022, og spareraten falt kraftig. Samtidig økte overskuddet i offentlig forvaltning.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 3,8 prosent fra 2021 til 2022, målt i faste priser. I 2022 var norsk økonomi preget av gjeninnhenting etter pandemien og kraftig prisstigning, spesielt på energivarer.

BNP for Fastlands-Norge vokste 0,2 prosent i november. Varehandelen sto for det største bidraget til veksten, mens fall i deler av industrien trakk ned.

Den økonomiske nedgangen utløst av koronapandemien i 2020 fordelte seg ulikt i fylkene. Nedgangen var størst i kystfylkene Møre og Romsdal og Vestland, på henholdsvis 8,2 og 6,2 prosent. I Oslo, Viken og Agder ble nedgangen i volum kun rundt 2 prosent.

Pandemien gjorde det krevende både å være reiselivsvirksomhet og å være turist i 2020.

Veksten i BNP Fastlands-Norge flatet ut fra september til oktober, justert for sesong- og kalendereffekter. Utenom fisket økte BNP Fastlands-Norge 0,2 prosent.

Husholdningenes disponible realinntekt falt 4,3 prosent fra 2. til 3. kvartal som følge av en sterk prisoppgang. På den andre siden økte overskuddet i offentlig forvaltning markert. Det skyldes særlig store inntekter fra petroleumsvirksomheten, men skatteinntekter fra husholdningene og næringslivet økte også.

Aktiviteten falt i juli, men tok seg opp i august og september. Veksten ble drevet av økt aktivitet i tjenestenæringene.

BNP Fastlands-Norge økte 0,4 prosent fra juli til august, justert for sesong- og kalendereffekter. Økte priser på viktige eksportvarer førte til at den løpende kroneverdien av samlet BNP økte med hele 6,7 prosent.

I denne rapporten sammenfatter vi hovedresultater fra målingen av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2021 i helseforetak og private, ideelle sykehus, dvs. spesialisthelsetjenesten. Rapporten dokumenterer dessuten opplegget for og gjennomføringen av ressursmålingen.

BNP for Fastlands-Norge falt 0,3 prosent i juli, justert for sesong- og kalendereffekter. Nedgangen i varehandelen fortsatte. Samtidig vokste aktiviteten i flere næringer, særlig i industrien. Gassprisen steg kraftig fra juni til juli, som førte til at samlet BNP vokste 6,9 prosent, målt i løpende priser.

Husholdningenes disponible realinntekt falt 1,3 prosent fra 1. til 2. kvartal, som følge av kraftig vekst i prisene på varer og tjenester.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 0,7 prosent i 2. kvartal, viser sesongjusterte tall. Samtidig preges norsk økonomi av sterk prisvekst, som følge av høye energi- og råvarepriser.

BNP for Fastlands-Norge falt 0,2 prosent fra april til mai, justert for sesong- og kalendereffekter. Nedgangen var drevet av industrien og varehandel.

Foreløpige tall viser at de samlede løpende helseutgiftene i Norge var 418 milliarder kroner i 2021, en kraftig økning fra fjoråret.

BNP for Fastlands-Norge falt 0,5 prosent i april, justert for sesong- og kalendereffekter. Veksten fortsatte i deler av økonomien, og næringene som ble hardest rammet av pandemien hentet seg videre inn. Det var likevel ikke nok til å veie opp for nedgang i kraftnæringene, akvakulturen og varehandelen.

Norge er et land rikt på naturressurser. Ekstraordinær høy avkastning i en kommersiell sektor som baserer seg på en naturressurs omtales som grunnrente eller ressursrente.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer en rekke statistikker som belyser ulike aspekter ved utdanningssektoren. Blant disse er statistikker som sier noe om hvor mye ressurser som brukes på utdanning i Norge.

Husholdningene mottok uvanlig store aksjeutbytter i 4. kvartal. Dette ga offentlig forvaltning en betydelig økning i skatteinntektene.

De nordiske statistikkbyråene har samarbeidet om en rapport om effektene på helse, makroøkonomi, næringsliv og arbeidsmarked gjennom koronapandemien.

Etter smitteverntiltakene ble opphevet økte BNP for Fastlands-Norge i faste priser 1,0 prosent i mars. Prisvekst på råolje og naturgass ga stort overskudd på handelsbalansen og en betydelig oppgang i BNP i løpende priser.

BNP for Fastlands-Norge vokste 0,5 prosent i februar, justert for sesong- og kalendereffekter. Veksten i fastlandsaktiviteten var særlig trukket opp av fiskeriene. Det var også god vekst i flere tjenestenæringer etter lettelser i smitteverntiltak.

Statistisk sentralbyrå publiserer i dag en pilot for satellittregnskap for hav for å synliggjøre størrelsen og strukturen på fastlands¬næringene som er knyttet til havet. Det inngår i fjerde fase av OECD-prosjektet «Future of the Ocean Economy» som Norge har tatt del i siden starten i 2013.

Turistene brukte 194 milliarder kroner i Norge i 2019. Dette er en liten oppgang på 0,8 prosent fra året før.

BNP for Fastlands-Norge falt 0,9 prosent i januar, justert for sesong- og kalendereffekter. Kraftnæringene og tradisjonelt fiske bidro mest til fallet. Samtidig var deler av tjenestenæringene fortsatt preget av smitteverntiltakene som ble innført i desember.

Bruttonasjonalinntekten økte med 788 milliarder kroner i 2021, målt i løpende priser. Det tilsvarer en oppgang på 22,2 prosent. Disponibel realinntekt for Norge vokste 24,2 prosent.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 4,2 prosent i faste priser fra 2020 til 2021, viser foreløpige nasjonalregnskapstall. I 4. kvartal økte aktiviteten i fastlandsøkonomien 1,4 prosent, og falt 0,4 prosent i desember.

Gjennomsnittlig årslønn for hele økonomien økte med 3,5 prosent fra 2020 til 2021. I 2020 var årslønnsveksten 3,1 prosent.

Sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet viser at BNP for Fastlands-Norge økte videre i november. Mange næringer som har vært rammet av pandemien fortsatte gjeninnhentingen, men oppgangen var også drevet av mindre konjunkturelle næringer.

Sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet viser at BNP for Fastlands-Norge var uendret i oktober. Innhentingen fortsatte likevel for mange næringer som har vært særlig rammet av pandemien, men fiskeriene dempet veksten.

Målt i faste priser falt husholdningenes disponible inntekt med 1,1 prosent i tredje kvartal. Landets sparing sett mot BNP har ikke vært høyere siden de høye petroleumsprisene i 2014.

Driftsutgiftene til utdanning var i underkant av 223 milliarder kroner i 2019. Det tilsvarer 7,3 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Utdanningsutgiftene utgjorde 41 640 kroner per innbygger.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med 2,6 prosent fra 2. til 3. kvartal, viser sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet. Gjeninnhentingen etter pandemien fortsatte med god styrke, sysselsettingen økte sterkt, og gode priser på norsk eksport ga stort overskudd i utenrikshandelen.

Veksttakten i de ulike fylkene hadde som vanlig stor spredning i 2019, men det var vekst i de fleste fylkene. Hedmark og Troms hadde svak nedgang, mens volumet i Rogaland vokste hele 7,4 prosent.

BNP Fastlands-Norge vokste 1,1 prosent i august, justert for sesong- og kalendereffekter. Oppgangen skyldes i hovedsak et uvanlig godt makrellfiske. Holdes fiske og fangst utenfor var veksten mer moderat.

BNP Fastlands-Norge vokste 0,4 prosent i juli, justert for sesong- og kalendereffekter. Flere av næringene som har vært hardt rammet av smittespredning og restriksjoner vokste videre, men ligger likevel langt under nivået i februar 2020.

Norsk økonomi viste god vekst i 2. kvartal. Høyere petroleumspriser førte til økte inntekter i offentlig forvaltning og en styrket driftsbalanse overfor utlandet. Dempet konsum i husholdningene førte til at sparingen fortsatt var høy.

Inntekter fra naturressurser er knyttet til begrepet ressursrente eller grunnrente. Ressursrenten er den inntekten fra å utnytte en naturressurs som blir igjen etter at alle nødvendige innsatsfaktorer har fått sin markedsmessige avlønning.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med 1,4 prosent fra 1. til 2. kvartal, viser sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet. I juni måned var BNP for Fastlands-Norge tilbake på samme nivå som før pandemien rammet i mars i fjor.

Statistics Norway started publishing the Monthly National Accounts on 11 September 2018, and this changed the way the Norwegian Quarterly National Accounts (QNA) were compiled.

Koronapandemien førte til en sterk nedgang i aktiviteten i overnattings- og serveringsnæringen i 2020.

BNP Fastlands-Noreg steig 1,8 prosent i mai, justert for sesong- og kalendereffektar. Utviklinga bar preg av at delar av samfunnet vart opna att.

Bruttonasjonalinntekten steg 5,1 prosent fra 4. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021. Oppgangen skyldes særlig økte inntekter fra oljeutvinningen. Landets samlede sparing økte betydelig. Sparingen er fortsatt høy i privat sektor, men økningen i 1. kvartal skjedde i hovedsak på statens hånd.

Xlsx-tabellene bygger på Lagret spørring mot Statistikkbanken.

Xlsx-tabellene bygger på Lagret spørring mot Statistikkbanken.

SSBs nyeste tall viser at norske husholdninger konsumerte for 1391,6 milliarder kroner i 2017. Det er omtrent 230 ganger så mye som det koster å bygge det nye nasjonalmuseet – og mer enn statens samlede utgifter i årets statsbudsjett.

Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.