Ifølge barnehagestatistikken gikk 267 000 barn i norske barnehager i 2023, tilsvarende knapt 94 prosent av alle barn i aldersgruppen 1-5 år. Barnehageplass er en rettighet nedfelt i barnehageloven, og disse barnehageplassene tilbys dels av private barnehager og dels av kommunale eller statlige barnehager. Rett i underkant av halvparten av barna gikk i private barnehager i 2023.
Etter barnehageforliket i 2003 reguleres foreldrebetaling i barnehagene gjennom en forskrift gitt fra Kunnskapsdepartementet, med en maksimalgrense fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Samtidig pålegges kommunene å behandle private barnehager økonomisk likeverdig med kommunale barnehager. Det medfører at de private og kommunale barnehagene skal motta samme driftstilskudd per barn.
I Statsbudsjettet for 2024 har Stortinget vedtatt at maksimalgrensen for foreldrebetaling reduseres til 2000 kroner per måned fra 1. august 2024 (regjeringen.no). Maksimalgrensen for foreldrebetaling var før dette på 3000 kroner per måned, eller seks prosent av husholdningens inntekt. I spredtbygde kommuner reduseres grensen ytterligere, til 1500 kroner. Samtidig vedtok Stortinget en økning i kommunenes rammetilskudd for å kompensere for nedgangen i foreldrebetalingen.
Barnehagene i nasjonalregnskapet
Det fins barnehageplasser i både offentlig og privat sektor. I nasjonalregnskapet for 2021 var samlet produksjon av omsorgstjenester uten botilbud beregnet til 72,4 milliarder kroner. Dette er i hovedsak produksjon i kommunale og private barnehager.
Produksjonen går dels til konsum i husholdningene og dels til konsum i offentlig forvaltning, der fordelingen bestemmes av andelen foreldrebetaling. I 2021 var den totale foreldrebetalingen for barnehageplasser på 8,2 milliarder kroner, som regnes som konsum i husholdningene. Resten av produksjonen gikk til konsum i offentlig forvaltning. Offentlig forvaltnings konsum av barnehageplasser er en naturalstønad, det vil si en individrettet tjeneste som husholdningene mottar fra det offentlige.
Hvis foreldrebetalingen reduseres og offentlig tilskudd økes like mye, er verdien av samlet produksjon og samlet konsum uendret. Det skjer imidlertid en forskyving fra privat til offentlig konsum: Konsumet i husholdningene reduseres, siden foreldrebetalingen går ned, og konsumet i offentlig forvaltning øker. I Regjeringens budsjettforslag for 2024 ble det lagt opp til at kommunenes rammetilskudd skulle økes med 1,6 milliarder kroner for å kompensere for redusert foreldrebetaling fra 1. august 2024. Dette kan tas som et anslag på hvor mye endret foreldrebetaling vil slå ut i offentlig og privat konsum i 2024.
Forskyvingen mellom privat og offentlig konsum er en prisendring: Prisen for husholdningenes konsum av barnehageplasser har falt, mens prisen på det offentlige konsumet har økt. De to prisendringene utligner hverandre, slik at prisen på samlet produksjonen av barnehageplasser er uendret. En prisindeks som brukes til å regne om verdier i løpende priser til verdier i faste priser, altså prisnivået som gjaldt på et gitt tidspunkt. Utviklingen i verdier i faste priser over tid omtales gjerne som realutviklingen, hvor virkningen av prisendringer er tatt ut.for bruttonasjonalproduktet påvirkes dermed ikke, men deflator for privat konsum går ned og deflator for offentlig konsum går opp.
Endringene vil slå ut fra og med kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal 2024.
Utslag i konsumprisindeksen
Siden egenbetaling i barnehage regnes som husholdningers konsum, er dette med i konsumprisindeksen (KPI). Når maksprisen reduseres, vil prisen på det private konsumet som nevnt gå ned. Dette vil slå ut som en prisreduksjon i KPI, på samme måte som det gjør i husholdningenes konsum i nasjonalregnskapet. Det offentliges bidrag til å dekke kostnaden ved å tilby en barnehageplass regnes ikke som en produktsubsidie, men en naturalytelse. Dermed slår reduksjonen i barnehagebetaling ut som en prisreduksjon også i KPI- JA og KPI-JAE, to analytiske KPI-serier der effekten av endringer i avgifter og subsidier er fjernet.
I 2025 vil vekten til barnehage reduseres i KPI, siden andelen dette utgjør av husholdningenes samlede konsum blir mindre. I 2024 er vekten omtrent 1 prosent. Den kraftige prisnedgangen i august vil derfor få en merkbar effekt på KPI denne måneden. Når indeksen for august publiseres den 10. september vil SSB kvantifisere effekten i KPI og i KPI-JAE, slik at brukere kan se hvor mye denne ekstraordinære prisnedgangen har trukket den samlede prisveksten ned.
