Høyere disponibel realinntekt

– Det er den høyeste veksten i husholdningenes disponible realinntekt per innbygger siden 2015, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.

Tallet er utenom aksjeutbytte, en størrelse som har pleid å svinge mye, blant annet som følge av regelendringer.

Fortsatt økt sparing i husholdningene

Disponibel inntekt for husholdningssektoren utviklet seg flatt fra 2. til 3. kvartal, nominelt, og justert for sesong- og kalendereffekter. Økte lønnsinntekter trakk disponibel inntekt opp, mens veksten i premier til kasser og fond trakk ned.  

Korrigert for prisvekst, endringer i aksjeutbytte og per innbygger vokste inntekten derimot 1 prosent, og var altså vel 4 prosent høyere enn samme kvartal året før.

Målt i løpende priser økte husholdningenes konsum 0,3 prosent og var litt større enn deres disponible inntekt. Sparing i pensjonsfond bidro likevel til økt sparing i kvartalet. Sparingen har vokst sammenhengende siden 3. kvartal 2023.

Husholdningenes sparerate er beregnet til 8,3 prosent, opp fra 7,4 prosent i foregående kvartal.

Etter som husholdningenes disponible realinntekt har vokst, mens nasjonens samlede disponible realinntekt har falt tilbake, har andelen som tilfaller husholdningene igjen kommet opp til sitt historiske gjennomsnitt på rundt 43 prosent.

Lavere nasjonalinntekt

For Norge sett under ett var nasjonalinntekten vel 3 prosent lavere i 3. kvartal 2024 enn i 2. kvartal, nominelt og sesongjustert. Det skyldes særlig lavere inntekter i foretakssektoren ekskl. finans. Fallet i nasjonalinntekten ble dempet av økte formuesinntekter fra utlandet.

Norges inntekter fra petroleumsvirksomhet økte kraftig i 2022, etterfulgt av et mindre fall i inntektene gjennom 2023. Så flatet inntektene ut på et fortsatt historisk høyt nivå i første halvdel av 2024.

Nedgangen nå i 3. kvartal skyldes altså særlig lavere inntekter for ikke-finansielle foretak, til dels påvirket av vedlikeholdsarbeid på sokkelen.

Økte priser på innenlands konsum og investeringer bidro også til at den reelle nedgangen i den disponible inntekten for Norge sett under ett var nær 6 prosent.

Offentlig forvaltning 

Lavere nivå på skatteinntektene bidro til reduserte inntekter i offentlig forvaltning. Særlig skatter på inntekt og formue ikke tilknyttet petroleumsvirksomheten gikk ned, herunder skatter fra vannkraftproduksjonen. Også skatt fra olje- og gassutvinning trakk ned, på grunn av lavere aktiviteten på sokkelen sammenlignet med kvartalet før. Formuesinntektene økte videre i 3. kvartal og dempet nedgangen.

Utgifter til pensjoner og stønader var nær sagt uforandret, sammenlignet med 2. kvartal, men det var økte andre overføringer ut av sektoren. I sum sørget dette for en nedgang i den disponible inntekten til offentlig forvaltning på 2,3 prosent.

Det offentlige konsumet økte likevel med 1,7 prosent og følgelig ble det spart mindre enn i kvartalet før.

Finansielle foretak 

Etter et halvår med reduserte overskudd tok nettofinansinvesteringene seg opp i 3. kvartal.

Både formuesinntekteneFinansielle foretaks formuesinntekter består av aksjeutbytter, renteinntekter, FISIM-korreksjon på innskudd, tilbakeholdt overskudd fra verdipapirfond, leie av grunn samt reinvestert fortjeneste.Lukk og formuesutgifteneFinansielle foretaks formuesutgifter består av aksjeutbytte, renteutgifter, FISIM-korreksjon på utlån, formuesinntekter knyttet til forsikrings- og pensjonskasser, leie av grunn og reinvestert fortjeneste.Lukk økte markert gjennom 2023. Så langt i 2024 har utviklingen i formuesinntektene vært noe svakere enn i året før. Formuesutgiftene fortsatte derimot i om lag samme veksttakt. I 3. kvartal gikk formuesutgiftene derimot noe tilbake og bidro til økte overskudd.

Utlandet 

Inntekter og utgifter til og fra utlandet har økt over de senere kvartalene sammenlignet med perioden før pandemien. Norges inntekter fra utlandet har økt mer enn utgiftene, men faller litt tilbake i tredje kvartal etter et historisk høyt nivå i andre kvartal.

Driftsbalansen holder seg på et relativt høyt nivå etter historisk målestokk, da både handelsoverskuddet og rente- og stønadsbalansen har stabilisert seg på et høyere nivå enn før pandemien. Se artikkel for publisering av statistikken utenriksregnskapet for en mer detaljert omtale av Norges transaksjoner og fordringer i forhold til utlandet. 

Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall 

Kvartalstall for 2022 og 2023 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Det er innarbeidet nye endelige årstall for 2022.

Nettofinansinvesteringene for Norge ble revidert ned i underkant av 26,5 milliarder i 2022. Den disponible inntekten for Norge ble oppjustert, men utgiftene til konsum ble oppjustert langt mer. I 2023 ble nettofinansinvesteringene for Norge nedjustert 11,7 milliarder kroner. Husholdningenes disponible inntekt er revidert opp 7,5 milliarder i 2022 og opp 20,7 milliarder i 2023. Aksjeutbytte og formuesinntekter tilskrevet forsikringstakere er oppjustert i både 2022 og 2023. Det har ført til en oppjustering på formuesinntektene på 32,6 milliarder i 2022 og 30,9 milliarder i 2023.

Revisjonene i realregnskapet omtales ytterligere i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal 2024.

I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover. men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.

For 2023 og fremover er usikkerhetenKvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder.Lukk større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.