Nasjonalinntekten for Norge tok seg videre opp i 2. kvartal justert for normal Alle kvartalstall som omtales i denne artikkelen er sesongjusterte, med mindre noe annet er spesifisert. Sesongjustering brukes for å fjerne sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller tidspunkt for utbetaling av utbytte., viser tall fra det foreløpige inntekts- og kapitalregnskapet. Et økt bruttonasjonalprodukt (BNP), med kraftig bidrag fra petroleumsvirksomheten, forklarer mye av oppgangen i nasjonalinntekten.
– Aktiviteten i olje- og gassnæringen var høyere i 2. kvartal enn det som er vanlig for kvartalet, og det trakk opp BNP, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.
Økte lønns- og formuesinntekter sørget for en flat utvikling i husholdningenes Definert som «ikke konsumert inntekt» + korreksjon for endring i pensjonsrettigheter. fra 1. til 2. kvartal. I første halvdel av 2024 har sparingen ligget høyere enn det man har vært vant til å se i perioden etter pandemien.
Norge
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) for Norge var mer enn 3 prosent større i 2. kvartal sammenlignet med kvartalet før. Normalisering av petroleumspriser medførte en tilbakegang i BNP som bidro til å trekke ned BNI fra siste halvdel av 2022 til og med 3. kvartal 2023. Siden har BNI vært økende. Veksten fra 1. til 2. kvartal var drevet av økt verdiskapning i petroleumsvirksomheten, som normalt sett dempes av vedlikeholdsarbeider dette kvartalet.
Den disponible inntekten for Norge vokste 5 prosent. At oppsvinget i den disponible inntekten var sterkere enn for BNI, følger av en reduksjon i overføringer til utlandet. Merk at nivået på overføringene til utlandet var svært høyt forrige kvartal, og at disse kan svinge mye.
Prisen på varer og tjenester som går til sluttanvendelse i Norge økte om lag 2 prosent. Det sørget for en disponibel realinntekt som vokste nær 3 prosent.
Offentlig forvaltning
Sesong- og kalenderjusterte tall viser at overskuddet i offentlig forvaltning målt ved En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker. var i overkant av 9 milliarder høyere i 2. kvartal enn kvartalet før.
Den disponible inntekten til offentlig forvaltning økte mer enn 3 prosent i 2. kvartal, etter en nedgang i kvartalet i forveien.
Den økte disponible inntekten skyldes hovedsakelig økte inntekter på skatt og formue, samt en markert reduksjon i overføringer til utlandet fra et svært høyt nivå i 1. kvartal. Primærinntektene, som omfatter blant annet netto produkt- og næringsskatter samt netto formuesinntekter, forble om lag uendret.
Økte pensjoner og stønader til husholdningssektoren bidro også til å redusere forvaltningens disponible inntekt.
Husholdningene sparer
Husholdningenes sparing utviklet seg flatt fra 1. kvartal 2024, justert for sesong- og kalendereffekter.
Den disponible inntekten vokste i underkant av 3 prosent i kvartalet. Økt lønn sammen med økte pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning bidro til den økte disponible inntekten. Formuesinntektene trakk også opp. Både renteinntektene på innskudd og renteutgiftene på lån økte, sammenlignet med kvartalet før. Nettoeffekten var økte inntekter for husholdningene.
Husholdningskonsumet vokste noe svakere enn den disponible inntekten, og spareraten ble dermed beregnet til 6,9 prosent – om lag det samme som kvartalet før. Spareraten tok seg opp til et mer normalt nivå enn det lave nivået den har vært på de siste to årene.
Store utbetalte utbytter i finansiell sektor
Foretakene i finansiell sektor hadde en samlet nedgang i nettofinansinvesteringene på i underkant av 13 milliarder kroner sammenlignet med foregående kvartal.
Overskuddet ble hovedsakelig redusert av et fall i sektorens netto formuesinntekter, på i underkant av 15 milliarder kroner. Dette kan forklares ved at Finansielle foretaks formuesinntekter består av aksjeutbytter, renteinntekter, FISIM-korreksjon på innskudd, tilbakeholdt overskudd fra verdipapirfond, leie av grunn samt reinvestert fortjeneste. i finansiell sektor falt i 2. kvartal, mens Finansielle foretaks formuesutgifter består av aksjeutbytte, renteutgifter, FISIM-korreksjon på utlån, formuesinntekter knyttet til forsikrings- og pensjonskasser, leie av grunn og reinvestert fortjeneste. ble trukket opp av store utbetalte utbytter.
Utlandet
Inntekter og utgifter til og fra utlandet har økt over de senere kvartalene sammenlignet med perioden før pandemien. Norges inntekter fra utlandet har økt mer enn utgiftene og nådde et historisk høyt nivå i andre kvartal.
Til veksten bidro både økte handelsoverskudd og økt netto rente- og stønadsbalanse, noe som ga en oppgang i driftsbalansen overfor utlandet. Se artikkel for publisering av statistikken utenriksregnskapet for en mer detaljert omtale av Norges transaksjoner og fordringer i forhold til utlandet.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Nytt informasjonsgrunnlag innarbeides til tider i beregningen av enkelte nasjonalregnskapsstørrelser. I tillegg vil sesongfaktorene endre seg når nye perioder tilføyes.
Kvartalstall for 2024 er foreløpige og kan revideres i henhold til normal revisjonssyklus. Nettofinansinvesteringene for Norge ble revidert ned 10,8 milliarder i 1. kvartal sammenlignet med forrige publisering, primært som følge av revisjoner i anvendelser i realregnskapet. I tillegg er utbytter fra finansiell sektor revidert for 2023. Netto medfører revisjonene en oppjustering av nettofinansinvesteringene i finansiell sektor på nær 37 milliarder.
Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover. men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
Både i Finansregnskapet og i inntekts- og kapitalregnskapet er netto finansinvesteringer en saldopost, men beregningene frem til denne variabelen baserer seg på ulikt kildegrunnlag og en annen metode. I de foreløpige regnskapene for 2022 og 2023 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides
Statistisk sentralbyrå er i gang med en omfattende revisjon av tidsseriene i nasjonalregnskapet og planlegger publiseringer i november og desember 2024. Statistikk om offentlige finanser er en integrert del av nasjonalregnskapet og vil derfor gjennomføre en tilsvarende revisjon. Revisjonen skal innarbeide ny eller oppdatert statistikk, samt forbedrede metoder. Les mer om revisjonen i egen artikkel.
