Etter to år på rad med redusert kjøpekraft i husholdningssektoren, gikk den opp i 2024. Nedgangen de foregående årene henger tett sammen med den sterke prisveksten i perioden. En svakere prisutvikling i 2024, i kombinasjon med økte inntekter, forklarer den økte kjøpekraften.
– Til tross for to år med nedgang var husholdningenes disponible realinntekt i 2024 om lag på samme nivå som i 2020, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå.
Ser man på de innenlandske sektorene under ett gikk den disponible realinntekten derimot noe tilbake, blant annet som følge av nedgang i petroleumsinntekter fra utlandet.
Norge
Økt bruttoprodukt bidro sammen med en styrking av netto formuesinntekter fra utlandet til en oppgang i Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) på 3,0 prosent fra 2023 til 2024. Formuesinntektene vokste og var drevet av høyere renteinntekter enn året i forveien. En del av disse formuesinntektene knytter seg til Statens Pensjonsfond Utland.
Høyere BNI og netto løpende overføringer til Norge ga vekst i den Nasjonalinntekten fratrukket kapitalslit og netto overføringer til utlandet. for landet på 2,5 prosent. For Norge er de løpende overføringer til utlandet større enn fra utlandet. Også i 2024 var det slik, men overføringene til Norge økte klart mer enn overføringene ut av landet.
Korrigert for prisveksten på konsum og investeringer for innenlandske sektorer gikk den disponible realinntekten for Norge ned for andre år på rad.
Offentlig forvaltning
Overskuddet i offentlig forvaltning, målt ved nettofinansinvesteringer, var 690 milliarder kroner i 2024, 151 milliarder lavere enn året i forveien. På tross av nedgangen, var det likevel et høyt nivå sett i et historisk perspektiv.
Nedgang i offentlige inntekter fra petroleumsvirksomheten forklarer mye av det lavere overskuddet, sammenlignet med året før. Foreløpige tall viser at de totale petroleumsinntektene i 2024 var 688 milliarder. Reduksjonen i disse tilsvarer om lag nedgangen i nettofinansinvesteringer.
Reallønnsvekst i husholdningene
Husholdningenes disponible inntekt for året 2024, målt i løpende priser, er beregnet til 1 885 milliarder kroner. Det er en markert økning sammenlignet med året før. Justert for prisvekst økte husholdningenes disponible inntekt 4,0 prosent, og vokste for første gang siden 2021.
Økte lønnsinntekter trakk særlig opp den disponible inntekten. Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning var også en viktig inntektspost for husholdningssektoren sett under ett. I 2024 så man spesielt en tydelig vekst i de arbeidsrelaterte stønadene. Veksten i den disponible inntekten ble på den andre siden dempet av økte renteutgifter samt premieutgifter til kasser og fond.
Målt i løpende priser økte konsumet 4,3 prosent. Husholdningenes sparerate er beregnet til 7,0 prosent, opp fra 3,6 prosent i 2023. Holdes aksjeutbyttene utenom er spareraten beregnet til 2,4 prosent.
Finansielle foretak
Etter rekordhøye overskudd i de finansielle foretakene i 2023, gikk nettofinansinvesteringene ned 39 milliarder i 2024. Nivået er fortsatt positivt og om lag 32,8 milliarder.
Finansielle foretaks formuesutgifter består av aksjeutbytte, renteutgifter, FISIM-korreksjon på utlån, formuesinntekter knyttet til forsikrings- og pensjonskasser, leie av grunn og reinvestert fortjeneste. fortsatte å øke i 2024. Renteinntektene, som utgjør brorparten, økte nær 20 prosent. Finansielle foretaks formuesutgifter består av aksjeutbytte, renteutgifter, FISIM-korreksjon på utlån, formuesinntekter knyttet til forsikrings- og pensjonskasser, leie av grunn og reinvestert fortjeneste. vokste 27 prosent, der både renteutgifter og utbetalte utbytter bidro til veksten. Selv om formuesutgiftene vokste mer enn formuesinntektene, forble formuesinntektene fortsatt høyere enn formuesutgiftene i 2024.
Ikke-finansielle foretak
For ikke-finansielle foretak gikk opptjent inntekt fra innenlandsk produksjonsaktiviteter (bruttoproduktet) ned 0,4 prosent i 2024. Utviklingen i sektoren er dominert av utvinningsnæringen for olje og gass som i 2024 sto for over en tredjedel av den opptjente inntekten. Utbytteutbetalinger og økte rentekostnader trakk overskudd ut av sektoren på bekostning av andre sektorer og utlandet.
Store utbetalinger av utbytte og økte rentekostnader som følge av høyere rentenivå trekker overskudd ut av sektoren og over til de andre innenlandske sektorene og utlandet.
Skatter og andre overføringer netto trekker ytterligere overskudd ut av sektoren. Dette gjelder særlig innbetaling av skatt til offentlig forvaltning. I fjor var om lag tre fjerdedeler av skattene betalt av ikke-finansielle foretak relatert til inntekt opptjent ved utvinning av olje og gass.
Overskuddet målt ved disponibel inntekt for ikke-finansielle foretak er lite preget av de store inntektene opptjent ved de historisk høye olje- og gassprisene. Det følger av omfordeling av inntekter i foretakssektoren til eiere og offentlig forvaltning via utbytte, renteutgifter og skatter
Sektoren ikke-finansielle foretak inneholder også avstemmingssektoren. Det er derfor beheftet ekstra usikkerhet i tallene oppgitt for ikke-finansielle foretak.
Utlandet
Inntekter og utgifter til og fra utlandet har steget over tid, blant annet som følge av et høyere rentenivå i Norge og internasjonalt. Gjennom 2024 har utlandets betalinger til Norge vært høye sammenlignet med Norges betalinger til utlandet. I fjerde kvartal var betalingsstrømmene omtrent like store som følge av lavere aksjeutbytter fra utlandet til Norge.
Utlandets driftsbalanse overfor Norge er fortsatt tydelig negativ, men likevel lavere enn i perioden med svært høye petroleumspriser. Disse utviklingstrekkene er nærmere beskrevet i statistikken utenriksregnskapet.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Bruttonasjonalinntekten for Norge er oppjustert 5,3 milliarder i 1.-3. kvartal 2024 fra forrige publisering. Revisjonen skyldes i hovedsak en oppjustering av bruttonasjonalprodukt, samt revisjoner i formuesinntekter og lønn til og fra utlandet. For 2023 er BNI revidert ned 21,9 milliarder som følge av revisjoner i utbyttetall til og fra utlandet. Revisjonene i realregnskapet omtales ytterligere i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 4. kvartal 2024.
Formuesinntektene for husholdningene er nedjustert 13,3 milliarder i 2023 og 17,4 milliarder 1.-3 kvartal 2024. Revisjonene skyldes innarbeidelse av ny inntekts- og formuesstatistikk for husholdningene basert på skattestatistikk. Revisjonene knytter seg til en nedjustering av renteinntektene.
I forbindelse med nye kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover. men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
Tall fra og med 2023 er å regne som foreløpige, og er dermed beheftet med mer Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioderenn tidligere årganger. En må derfor være forberedt på revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.
Statistisk sentralbyrå er i gang med en omfattende revisjon av tidsseriene i nasjonalregnskapet og planlegger publiseringer i november og desember 2025. Statistikk om offentlige finanser er en integrert del av nasjonalregnskapet og vil derfor gjennomføre en tilsvarende revisjon. Revisjonen skal innarbeide ny eller oppdatert statistikk, samt forbedrede metoder. Les mer om revisjonen i egen artikkel.
Både i Finansregnskapet og i inntekts- og kapitalregnskapet er netto finansinvesteringer en saldopost, men beregningene frem til denne variabelen baserer seg på ulikt kildegrunnlag og en annen metode. I de foreløpige regnskapene for 2023 og 2024 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides
