Beregninger gjort av nasjonalregnskapet viser at det totalt ble lagt ned frivillig arbeid til en verdi tilsvarende 194 milliarder kroner til sammen i 2022 og 2023. I 2022 var verdien av arbeidet beregnet til 87 milliarder kroner, og i 2023 var verdien beregnet til 107 milliarder kroner.
– Det ytes stor innsats i frivillig arbeid. Det er innenfor kultur, kunst og idrett det brukes mest tid. Verdien av det frivillige arbeidet ser ut til å ha økt de siste årene, men tallene må tolkes med varsomhet, sier rådgiver Sindre Midttun i seksjon for nasjonalregnskap.
Beregningene er utført ved bruk av Verdien av ulønnet arbeid beregnet ved bruk av lønn per timeverk for tilsvarende lønnet arbeid. fra nasjonalregnskapet, SSBs levekårsundersøkelse for 2022 og Institutt for samfunnsforsknings undersøkelse av frivillig innsats for 2023. Forrige gang dette ble beregnet var i forbindelse med satellittregnskapet for frivillig og ideell sektor for 2018. Da var tilsvarende tall beregnet til å være 78 milliarder kroner.
– Siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført har frivilligheten hatt utfordrende vilkår, gjennom pandemiår preget av et tidvis strengt smittevernregime, sier Sindre Midttun.
Frivillig, ulønnet arbeid
Undersøkelsene kartlegger hvor mye tid innbyggerne i Norge brukte på å utføre forskjellige typer frivillig innsats i 2022 og 2023. Frivillig innsats er aktiviteter som private organisasjoner og individer gjennomfører uten lønn eller tvang, med det formål å gagne samfunnet. Innsatsen fordeles på ulike formål i frivillig og ideell sektor, som for eksempel idrett, kunst og kultur, religion, med mer.
Det frivillige arbeidet er krevende å måle. Det rapporteres som hovedregel ikke til myndighetene, slik at administrative kilder ikke kan brukes. Det kreves egne spørreundersøkelser for å måle det, og arbeidet kan noen ganger være uklart avgrenset mot annen aktivitet. Arbeidsinntekt i nasjonalregnskapet avgrenses til å omfatte lønn og eierinntekter.
Målt i antall timer ble det brukt om lag 255 millioner timeverk i 2022, og om lag 280 millioner timeverk i 2023. Tidligere publiserte tall for året 2018 viste at det ble brukt 241 millioner timer.
Befolkningen bruker mest tid på frivillig innsats innen kunst og kultur, og idrett. Disse kategoriene omfatter aktivitet innen blant annet skolekorps og idrettslag, og gjenspeiler arbeidet som gjøres for å tilby og ivareta blant annet fritidstilbud for barn og unge rundt omkring i Norge.
Verditallene er beregnet ved å benytte antall timer fra de nevnte utvalgsundersøkelsene. Timene er multiplisert med lønn per utførte timeverk, for næringer som driver med samme type aktiviteter i nasjonalregnskapet.
Usikkerhet ved undersøkelsene
Siden utvalgsundersøkelser ligger til grunn for disse beregningene, er tallene beheftet med en viss usikkerhet. Utvalget i levekårsundersøkelsen er større enn utvalget i ISFs, og dermed er anslagene for utførte timeverk i 2022 mindre usikre enn tilsvarende anslag for 2023. Innenfor et 95 prosent konfidensintervall ligger anslaget for lønnskostnadsekvivalenter mellom 79 milliarder kroner og 95 milliarder kroner for 2022. For 2023 er tilsvarende anslag mellom 58 og 156 milliarder kroner. På bakgrunn av dette kan man ikke konkludere med sikkerhet at verdien av frivillig arbeid har økt fra 2022 til 2023.
Spørsmålene som stilles i de to undersøkelsene er heller ikke helt like, og inndelingen av aktiviteter etter kategorier samsvarer heller ikke helt. Dette gir opphav til kvalitative forskjeller, som gjør det vanskelig å tolke endringer fra 2022 til 2023 innenfor bestemte kategorier. Hvilke lønnskostnadsekvivalenter man benytter spiller også en stor rolle.
Hva beregningene ikke fanger opp
Det er ikke uproblematisk å bruke lønnskostnadsekvivalenter for frivillig innsats. De som utfører lønnet arbeid i tilsvarende aktiviteter antas å være kvalifiserte til jobben de utfører. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om det er like rett frem å sammenligne innsatsen en forelder yter som fotballtrener for et barnefotballag med den innsatsen en profesjonell trener yter for en fotballklubb. Dette er en svakhet ved å forsøke å måle frivillig arbeid i kroner og øre, selv om metoden som ligger til grunn for disse beregningene er helt i tråd med anbefalinger fra internasjonale manualer.
– Å yte frivillig innsats gir samfunnet, og enkeltindivider både nytte og glede. Det kan være vel så hensiktsmessig å peke på at dette arbeidet er verdifullt og meningsfylt i seg selv, siden mange velger å bruke tid på dette, uten å få betalt i kroner og øre, sier Sindre Midttun.