Overgangen fra lærerutdanning til læreryrke

Befolkningens kompetanse er Norges viktigste ressurs, som beskrevet i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Utdanning og kompetanse bidrar til offentlige tjenester av høy kvalitet og fremmer viktig innovasjon. I dette perspektivet er lærerutdanninger svært betydningsfulle. Utdanningssystemet er en hjørnesten i demokratiske samfunn, både for å sikre befolkningens kunnskap og for å fremme samfunnsdeltagelse. Som beskrevet i Kunnskapsdepartementets strategi «Lærerutdanning 2025 - Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene» legger den første tiden som nyutdannet lærer i barnehage og skole et viktig grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling (side 22). Det er dermed essensielt, i tillegg til kunnskap om gjennomføring av ulike lærerutdanninger, å forstå de utdannedes tidlige karrierer: Ikke kun hvor mange som utdannes, men også hvor de arbeider og hvor lenge.

I denne artikkelen følger vi personer som fullførte ulike lærerutdanninger i 2016 (i perioden fra og med oktober 2015 til og med september 2016) og ser på deres sysselsetting i årene etter endt utdanning. Mer spesifikt ser vi om de arbeidet i en undervisningsnæring som samsvarer tett med utdanningen, i en annen næring innenfor utdanningsfeltet, eller om de jobbet i øvrige næringer.

Etter først å vise hvordan de utdannede i 2016 fordeler seg på ulike typer av lærerutdanning, ser vi nærmere på deres sysselsetting syv år senere. Hvilke næringer jobbet de innenfor i 2023? Avslutningsvis ser vi på endring over tid fra like etter fullført utdanning og de påfølgende årene, og undersøker om det har vært variasjon i hvor mange som jobber innenfor særlig relevante næringer i perioden.  

Antall personer som fullførte lærerutdanninger i 2016

Figur 1 viser antall personer som fullførte ulike lærerutdanninger i 2016. Vi har valgt å dele utdanninger i ni kategorier: Barnehagelærerutdanning (BLU), Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (GLU1-7), grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (GLU5-10), lektorutdanning for trinn 8-13 (LEKTOR), lærerutdanning i praktiske og estetiske fag (LUPE), praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-Y), yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13 (YFL) og andre lærerutdanningerAndre lærerutdanninger er en samlegruppe som hovedsakelig består av allmennlærerutdanninger samt noen få fra Det Teologiske Menighetsfakultet og SteinerhøyskolenLukk.

Totalt var det 6628 personer som fullførte en lærerutdanning i 2016. Utdanningen med flest uteksaminerte var BLU og PPU. Utdanningene med færreste utdannede var YFL for trinn 8-13 og andre lærerutdanninger.

Status i arbeidslivet syv år etter endt utdanning

Frem til nå har vi kartlagt hvor mange som har fullført de ulike lærerutdanningene, men vi ønsker også å forstå overgangen fra utdanning til arbeidsliv. I denne delen ser vi derfor på hvor de som fullførte lærerutdanningen i 2016 jobbet i 2023. Målet er ikke bare å undersøke hva de har studert, men også hvor de befinner seg i arbeidslivet syv år etter endt utdanning.

Visualiseringen over viser karriereløpet blant de som fullførte lærerutdanninger. Til venstre i figuren vises hvilken utdanning personene fullførte i 2016, linjene i midten er hvor mange som har beveget seg til bestemte næringer og til høyre vises hvor mange som jobbet i ulike næringer i det utvalgte året.

Leseren kan velge selv hvilket år de ønsker å undersøke, men vi vil her fokusere på 2023. Strømmene uttrykt i prosent er vist i tabell 1 og i en mer detaljert utgave i tabell 2. I tabell 1 er de ulike utdanningsnæringene gruppert i fire kategorier: Tiltenkt næring, andre undervisningsnæringerUndervisningsnæringer utenom barnehage og skole, for eksempel, kulturskole, høyskole og fagskole.Lukk øvrige næringerHvis vedkommende har et ansettelsesforhold som er utenom barnehage og skolesektoren eller er selvstendig næringsdrivende, så kategoriseres de i øvrige næringer.Lukk, og ikke sysselsattHar ikke noe ansettelsesforhold og er heller ikke selvstendig næringsdrivende.Lukk.

Tabell 1 viser andelene av de utdannede som jobbet i tiltenkt næring, andre undervisningsnæringer, øvrige næringer eller som ikke var sysselsatte. Formålet med tabellen er å gi en rask oversikt over sysselsetting i 2023. Det bør her gjøres oppmerksom på at kategorien tiltenkt næring er definert smalt og inkluderer kun sysselsatte i barnehage- og skoleverket. For eksempel er ikke kandidater med LUPE som arbeider i kommunal kulturskole inkludert i kategorien tiltenkt næring.

Hvorvidt de lærerutdannede var sysselsatt i en næring nært knyttet til utdanningen varierer mellom de ulike lærerutdanningene. Den høyeste andelen sysselsatte i tiltenkt næring i 2023 ble observert blant personer med GLU 1–7, hvor hele 84 prosent jobbet innenfor dette feltet. Deretter fulgte de med lektorutdanning, der 78 prosent var sysselsatt i grunnskole eller videregående skole.

I den andre enden av skalaen finner vi de med PPU-Y og lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, hvor 57 prosent jobbet innenfor tiltenkt næring. Det er imidlertid viktig å merke seg at enkelte likevel fortsatt jobbet i undervisningsnæringer. For eksempel jobbet 10 prosent av de med PPU-Y i en annen undervisningsnæring, hvor fagskole var det vanligste.

Det er langt fra alle med lærerutdanning som jobbet innenfor undervisning syv år etter fullført utdanning. Blant personer som hadde PPU-Y arbeidet 26 prosent innenfor øvrige næringer, det vil si at de ikke jobbet i sin tiltenkte næring eller en annen form for undervisningsnæring. Lignende funn gjelder også for LUPE og PPU. Det var minst vanlig at de grunnskolelærerutdannede var sysselsatt i øvrige næringer.

Andelen ikke-sysselsatte kan generelt kategoriseres som lav, ettersom kun et fåtall av de utdannede står uten jobb. Likevel finnes det variasjoner. Den høyeste andelen ikke-sysselsatte finnes blant dem med BLU, hvor 8 prosent står uten jobb. Dette er sammenlignbart med LUPE og PPU-Y, som utgjør de nest største gruppene som ikke er sysselsatt på 7 prosent.

Andel lærerutdannede som jobber innenfor tiltenkt næring

Syv år etter endt utdanning var de fleste lærerutdannede fra 2016 sysselsatt i tiltenkt næring. Likevel havnet et betydelig mindretall i andre næringer eller utenom arbeidslivet. I denne delen følger vi utviklingen år for år etter endt utdanning. Hvilken næring begynte de lærerutdannede i etter fullført utdanning, og hvordan har næringstilknytningen endret seg over tid?

Ansettelsesgraden er jevnt over høy for lærerutdannede. Syv av de ni lærerutdanningene har høyest grad av ansettelse innen to år etter endt utdanning. Bildet er deretter preget av stabil ansettelsesgrad med en svak årlig nedgang.

Figur 2 viser andelen lærerutdannede som jobbet innenfor tiltenkt næring i perioden 2016 til 2023. I likhet med situasjonen etter syv år, er det også vanligst å jobbe innenfor tiltenkt næring blant de to grunnskoleutdanningene. Det observeres færrest ansatte i tiltenkte næring for LUPE og PPU-Y, på 57 prosent. Noen utdanninger er imidlertid preget av en større variasjon i næringstilknytning over tid enn andre.

De to grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen danner en gruppe preget av stabilitet, med en ansettelse innenfor tiltenkt næring på rundt 80 prosent. Hovedtrenden innenfor disse tre utdanningene er en økning i sysselsettingsgrad de første 2 – 3 årene etter endt utdanning, etterfulgt av en svak reduksjon de siste årene. Økningen i de første årene skyldes at flere tar ytterligere utdanning året etter fullført utdannelse. Eksempelvis tok 7 prosent av personene med grunnskolelærerutdanning mer utdanning i løpet av sitt første år etter fullført lærerutdanning.

Lignende resultater observeres blant personer som studerte YFL. I den nevnte gruppen var det gjennomsnittlig 74 prosent som var sysselsatt i tiltenkt næring i hele undersøkelsesperioden, med et toppunkt på 76 prosent i 2019 - 2020. Mot slutten av perioden hadde denne andelen blitt redusert med ca. 4 prosentpoeng, til 72 prosent i 2023.

Mønsteret er noe annerledes blant de som har studert BLU. Denne gruppen hadde den nest største andelen i tiltenkt næring rett etter fullført utdanning, på 82 prosent. Denne andelen stiger etter ett år for så å holde seg stabil med en svak årlig nedgang fra og med 2019, med et bunnpunkt på 69 prosent i 2023. Dermed observeres det her den største reduksjonen i andelen med ansettelse i relevant næring i løpet måleperioden, 13 prosentpoeng. En skal være forsiktig med å trekke direkte årsaksforklaringer bak disse resultatene. Likevel er en plausibel forklaring at det finnes færre yrkesmuligheter for personer med BLU enn for dem med for eksempel lektorutdanning. Lektorer kan arbeide i flere relevante næringer i sektoren, fra grunnskole til videregående opplæring, mens de med BLU i hovedsak er kvalifisert for arbeid i barnehager. Dette kan gjøre BLU til en mindre fleksibel utdanning, noe som kan føre til at flere velger å bytte til en helt annen næring på grunn av begrensede alternativer i skolesektoren.

Blant de som studerte PPU og PPU-Y observeres det en lavere, men stabil ansettelsesgrad på ca. 62 og 60 prosent. Begge disse utdanningene er pedagogiske utdanninger som eksplisitt forutsetter at kandidatene har en annen utdanning fra før. Dette gir dem tilknytning til andre næringer og andre muligheter i arbeidslivet, som kan være forklaringen på den lavere sysselsettingsgraden i skoleverket. I motsetning til de med grunnskolelærerutdanningene er det få av PPU-kandidatene som har tatt mer utdanning etter fullført PPU som ender opp i skoleverket.

De som studerte LUPE skiller seg mest fra hovedtrenden. Andelen som jobbet i tiltenkt næring var på 35 prosent i 2016, dette steg til toppunktet 60 prosent i 2020, for så å bli redusert med tre prosentpoeng i 2023. De nøyaktige årsakene bak den høye graden av variasjon er sammensatte. For det første er LUPE blant utdanningene med færrest uteksaminerte kandidater, noe som gjør resultatene sensitive for små endringer. Samtidig er dette gruppen hvor størst andel kandidater tar ytterligere utdanning etter utdanningen ble fullført, 21 prosent. Blant disse tar flertallet ytterligere utdanninger innenfor humanistiske og estetiske fag, eller helse-, sosial- og idrettsfag. Dette skyldes trolig at det er krevende å få ansettelse innenfor tiltenkt næring med kun ett undervisningsfag, noe som medfører behov for ytterligere kompetanse. 

Om disse mønstrene er gjeldende for senere kull er usikkert. I 2021 kom den nye masterutdanningen «Lærerutdanning i praktiske- og estetiske fag 1-13». Den nye utdanningen inneholder flere endringer. Studentene vil få kompetanse i flere fag, som norsk, matematikk, engelsk eller digital kompetanse. Videre har antall studieplasser blitt økt til 312. Det er mulig at disse endringene vil kunne redusere utfordringene skissert ovenfor gjennom at behovet for videre utdanning blir redusert.

Artikkelen er finansiert av Kunnskapsdepartementet.