Den store økningen i strømprisene fra 2021 er en hovedforklaring på at norske husholdningers energiregning har økt kraftig.
Mange fjell, daler, fossefall og vassdrag i Norge har gitt oss gode forutsetninger for å bygge ut vannkraft over hele landet. Vannkraften har gitt grunnlag for å bygge ut omfattende infrastruktur for å levere strøm til både husholdninger og næringer.
Siden 2013 har strøm stått for over 80 prosent av energibruken i norske husholdninger, men det har ikke alltid vært sånn. På 1960 tallet utgjorde strøm kun 35 prosent av total energibruk i boliger, og det var mer vanlig å bruke oljeprodukter og ved til oppvarming. Etter oljekrisa i 1973-1974, med ekstreme økninger i oljeprisene, gikk norske husholdninger markert over til å heller bruke strøm, og strømandelen steg til 60 prosent allerede i 1974. I 1983 tippet den over til 70 prosent. Deretter har den bare fortsatt å øke. I 2021 utgjorde strøm 84 prosent av husholdningenes energiforbruk, ifølge Energibalansen for Norge.
I denne artikkelen skal jeg belyse disse spørsmålene:
- Hvorfor og hvordan skiller energibruken i norske husholdninger seg fra andre land?
- Er norske husholdninger blitt mer energieffektive over tid?
Artikkelen omtaler hovedsakelig husholdningenes energiforbruk til oppvarming, vannvarming og andre formål i boliger og fritidsboliger. Bensin og diesel brukt i biler er ikke inkludert. Men siden elbiler lades hjemme, så er dette strømforbruket tatt med i analysen.
Strøm til oppvarming i Norge…
Energipriser er en viktig forklaring på utvikling i energibruken i et land. Energiprisene gjenspeiler markedet for energiprodukter, og prisene påvirker hva slags energi vi baserer oss på. I Norge har vi tradisjonelt hatt blant de laveste strømprisene i Europa, og vi har tilpasset oss deretter. I 2021 utgjorde strøm hele 84 prosent av den totale energibruken i norske husholdningene, mens biobrensel og fjernvarme stod for henholdsvis 13 og 3 prosent. I mange andre europeiske land har strøm blitt sett på som en dyr luksusvare. De fleste andre europeere bruker derfor strøm mest til formål der de ikke har alternativer, for eksempel til lys eller til elektrisk utstyr.
I EU utgjorde strøm i gjennomsnitt bare 25 prosent av energibruken i boliger i 2020. Naturgass er viktigst i EU, og stod i gjennomsnitt for 32 prosent av husholdningenes energibruk. Ellers benyttes fjernvarme, oljeprodukter, biobrensel og kull/koks/torv. I Storbritannia stod naturgass for hele 64 prosent av energibruken i boliger i 2020, mens øvrig energibruk hovedsakelig var strøm eller biobrensel.
Av energien som går til oppvarming i EU, utgjorde strøm kun omtrent 5 prosent i gjennomsnitt, mens andelen strøm brukt til vannvarming og matlaging utgjorde henholdsvis 20 og 50 prosent. I Norge står strøm derimot for nesten Tre fjerdedeler av energibruken til oppvarming er basert på strøm når vi ser bort fra energi fra varmepumper. Dersom man tar med beregnet omgivelsesvarme fra varmepumper i energiforbruket, som Eurostat gjør i statistikken for husholdninger, så blir andelen strøm til oppvarming rundt 60 prosent. av energibruken til oppvarming og for rundt 95 prosent av energi til vannvarming. De aller fleste nordmenn har dessuten elektrisk komfyr.
…men til nedkjøling i Gulf-statene
Det er noen få andre land som har en like høy, eller høyere andel strømforbruk enn Norge, deriblant de arabiske gulf-statene. I Saudi-Arabia, Qatar og Kuwait, ligger strømandelen i husholdninger på rundt 90 prosent. Som i Norge henger en høy strømandel sammen med historisk lave strømpriser, god økonomi på grunn av betydelig olje- og gassproduksjon og at de aller fleste har tilgang til strøm.
I Kuwait var husholdningenes strømpris i gjennomsnitt 0,007 US Dollar (cirka 6 øre/kWh) i 2020, men steg noe i 2021. Strømprisen til husholdninger i Kuwait har vært sterkt subsidiert, og rundt 95 prosent av produksjonskostnadene for strøm dekkes av staten. Siden det er ørkenklima i store deler av gulfstatene, så går imidlertid en større del av strømforbruket til nedkjøling enn til oppvarming. I Kuwait bruker husholdningene omtrent 70 prosent av strømforbruket sitt til klimaanlegg.
Norge produserer for det meste strøm fra ren vannkraft, mens gulfstatene hovedsakelig produserer strømmen sin fra naturgass og olje. Det høye og økende strømforbruket i husholdninger i Gulfstatene har blant annet ført til høye CO2 utslipp. FN-statistikk viser at gulfstatene ligger helt på topp blant land med høyest CO2 utslipp per innbygger. Derfor har noen av disse, som Norge, målsetninger om å effektivisere energibruken, og også å gå over til strøm produsert fra fornybar energi. For eksempel har Kuwait planer om å nå nullutslipp av klimagasser innen 2060, mens Saudi-Arabia satser på solenergi, ifølge Enerdata.
Mange fattige land har også svært lave strømpriser, men det er ikke alle som har tilgang til strøm eller råd til mye elektrisk utstyr. Dette gjør at strømforbruket per husholdning er lavt til tross for de svært lave strømprisene. I for eksempel Sudan og Libya har strømprisene ligget på kun noen få amerikanske cent per kWh ifølge Global Petroleum Prices, men det er kun henholdsvis rundt 55 og 70 prosent av befolkningen som har tilgang til strøm her.
Mye rimelig geotermisk energi på Island
Island skiller seg ut i statistikken med det klart høyeste energiforbruket per person. Der bruker nesten 90 prosent av husholdningene geotermisk energi til oppvarming og vannvarming. Geotermisk energi er en form for fjernvarme, altså varmt vann i rør, basert på jordvarme som hentes opp fra borehull, og er en svært miljøvennlig energiform. Island har da også den høyeste andelen fornybar energi i Europa, mens Norge ligger på andreplass.
Videre er rundt 30 prosent av strømproduksjonen på Island er basert på geotermisk energi. De spesielle geologiske forholdene og mye vulkansk aktivitet har gitt Island et stort potensial for geotermisk energi, siden tynnere jordskorpen enn vanlig gjør at overflaten er nærmere varmen fra magmaen under jordskorpa. Jordvarme er relativt sett svært billig på Island da de har rikelig tilgang til dette.
Island er også en øy og driver verken med import eller eksport av strøm eller geotermisk energi. Derfor påvirkes energiprisene på Island i mindre grad av det som skjer ellers i Europa enn energiprisene i Norge.
Gass er tradisjonelt billigere enn strøm
Norge hadde den laveste strømprisen i 2020 av alle OECD-land, men den prosentvis største prisveksten på strøm i 2021. Med en strømpris i Norge på i gjennomsnitt 141,5 øre/kWh fratrukket strømstøtte, og 148 øre dersom støtten ikke er trukket fra, så nærmer vi oss prisnivået for OECD-landene samlet (155 øre/KWh i 2021).
En forklaring på at de fleste europeere heller bruker gass enn strøm til oppvarming og andre formål, er at gassprisene har vært lavere, som vist i figur 2. Strøm har heller ikke vært sett på som spesielt miljøvennlig fordi en stor andel av strømproduksjonen kommer fra gass, kull, olje eller kjernekraft. Da kan det være billigere og mer effektivt å bruke naturgass direkte, i stedet for å først bruke det til strømproduksjon, fordi da blir det mindre Energitapet er 100 minus virkningsgraden målt i prosent. Virkningsgraden er forholdet mellom energi- eller varmeproduksjon, og det teoretiske energiinnholdet i energien som brukes inn i produksjonen. I EU er denne målt til ca. 66 prosent for gasskraftverk, men er ca. 87-90 prosent når gassen brukes direkte til varme i husholdninger., ifølge en rapport fra Endrava. Kjernekraft gir ikke CO2 utslipp, men mange land har ønsket å stenge sine gamle kjernekraftverk fordi de medfører radioaktivt avfall med lang nedbrytningstid, og fare for alvorlige kjernekraftulykker. Som vist i figur 2 så var gassprisen i OECD-landene i Europa i gjennomsnitt cirka 73 øre/kWh i 2020 og 2021. Det tilsvarte en tredjedel av gjennomsnittsprisen på strøm på omtrent 2,20 kroner per kWh.
Statistikk fra IEA viser at gassprisene har steget drastisk for enkelte land i andre kvartal 2022, deriblant Tyskland, Storbritannia og Nederland med økning på henholdsvis 40, 70 og 145 prosent fra 2021, men strømprisene har også steget, og er fortsatt høyere.
Canada har lavere energipriser, med en gasspris på henholdsvis 28 og 36 øre/kWh i 2021 og 2022 og en strømpris på rundt 1 krone/kWh. Canada og USA er blant de land med høyest energibruk per person. Dette kan ha sammenheng med lave energipriser, kalde vintre og varme somre. Videre bruker de mye energi både til oppvarming og klimaanlegg, da de har store hus. I USA er det en høy andel eneboliger, over 70 prosent i mange stater, og eneboligene er i snitt på rundt 200 kvadratmeter. I Canada er det også relativt store hus og her er det kaldere klima.
Støtteordninger for å kompensere høye utgifter
I slutten av 2021 steg både strøm, gass- og olje prisen betydelig mange steder i Europa, og i 2022 har prisene fortsatt å stige. Mange land har derfor innført subsidier eller støtteordninger i ulike former. EU har også utarbeidet en plan kalt "RePower EU" for å redusere Europas avhengighet av russisk gass og effektivisere energibruken, i tillegg til å forslå et regelverk for økonomisk krisestøtte i EU-land. I Norge innførte regjeringen og Stortinget en strømstøtteordning. Med den dekket staten, til og med august 2022, 80 prosent av elspotprisen når denne oversteg 70 øre/kWh (eksklusive merverdiavgift), og 90 prosent for månedene september 2022 til mars 2023, og deretter 80 prosent fra april 2023. I tillegg gis det reduksjon i elavgiften, støtte til energieffektivisering, ekstra bostøtte og strømstipend til studenter.
Strømstøtteordningene gir en økonomisk trygghet når strømprisene skyter i været, og ellers ville gitt kraftig økte strømregninger. I august/september 2022 var det lav fyllingsgrad i vannmagasinene og strømprodusentene sparte på vannet for å prøve å inngå strømrasjonering til vinteren. Da steg prisene, og gjennomsnittlig elspotpris ble rekordhøye for hele Sør-Øst Norge, der Kristiansand hadde den klart høyeste månedsprisen med 4,3 kroner i august. Det var dager med over 6 kroner i døgnpris. Dette gjelder kun spotpris på kraft, og når avgifter og nettleie legges til blir totalprisen på over 8 kroner. Dette ser man tydelig i figur 3 som viser strømpriser omregnet til faste 2015-priser, både med og uten strømstøtte. Uten strømstøtte er strømprisene i 3 kvartal 2022, tredoblet sammenlignet med 2020.
En ulempe er at strømstøtte vil redusere incentivene til å redusere strømforbruket. Siden nordmenn er så avhengig av strøm og lite fleksible i energibruken, så kan det imidlertid være vanskelig å redusere strømforbruket kraftig på kort sikt uten at det går hardt utover levekomforten. I en rapport konkluderes det med at mange husholdninger i blokkleiligheter har vanskelig for å redusere strømforbruket sitt uten at det går mye utover levekomforten. Dette gjelder særlig lavinntektshusholdninger. Husholdninger i eneboliger, og med høyere inntekter har flere muligheter til å redusere strømforbruket, for eksempel ved at de har flere oppvarmingsmuligheter, som vedovn, eller de kan la være å varme opp deler av huset.
På den annen side så har også ved steget i pris, og vil derfor ikke alltid være billigere enn strøm.
Siden strømstøtten beregnes ut fra gjennomsnittlig spotpris for måneden, så vil det være mest lønnsomt for husholdninger med elspotkontrakt å bruke mye strøm når prisene er lave, og redusere strømforbruket når prisene er høye, siden prisen man betaler til kraftleverandøren er basert på spotprisen time for time, men strømstøtten gis på totalforbruket for måneden. Siden strømprisene reflekterer tilgang og forbruk på strøm i markedet, så vil det være en gunstig tilpassing. Støtteordninger skiller imidlertid ikke på ulike typer strømkontrakter, så husholdninger som tidligere har inngått langvarige fastkontrakter med lave strømpriser, vil faktisk kunne få penger utbetalt for å bruke strøm. I 3. kvartal 2022 var det rundt 4,5 prosent av husholdningene som hadde fastprisavtale med eldre eller nye kontrakter over et års varighet, og deres kraftpris var rundt en fjerdedel av prisen for de som har kontrakt tilknyttet spotprisen.
SSB’s månedlige elektrisitets-statistikk viser imidlertid en nedgang i strømforbruk til alminnelig forsyning på hele 9 prosent i de 11 første månedene i 2022, sammenlignet med året før. Noe av nedgangen kan forklares med varmere vær i 2022 enn året før. Men statistikken viser også at siden 2010, så er det kun i 2011 og 2014 at forbruket i alminnelig forsyning i perioden januar-november har vært lavere. Det indikerer at folk har redusert strømforbruket på grunn av økte priser. Samtidig har det vært en stor økning i etterspørsel etter ved, og mange vedprodusenter ble raskt utsolgt i 2021 og 2022, mens vedprisene har steget kraftig, noe som tyder på en overgang fra strøm til ved.
Mer vanlig med fjernvarme i andre nordiske land
Både i Sverige, Danmark og Finland er fjernvarme mye mer utbredt enn i Norge. Det kan ha sammenheng med mer sentralisert bosetting i disse landene. Fjernvarme er mest vanlig i tettbygde strøk med mange kunder, siden utbyggingen av rør for å frakte varmtvannet som brukes til fjernvarmeoppvarmingen koster mye.
I Finland, Sverige og Danmark står fjernvarme for 30-40 prosent av total energibruk i husholdninger. I Danmark er strøm relativt dyrt, i snitt nesten 3 kroner/ kWh i 2021, og enda dyrere for en del typer strømkontrakter. Rundt 2 av 3 danske husholdninger brukte fjernvarme til oppvarming i 2021, mens hver syvende bolig var varmet med sentralvarme med naturgass. Det var kun cirka 9 prosent totalt som brukte enten elektrisk varme eller varmepumpe til oppvarming, mens resten brukte annen sentralvarme, hovedsakelig med olje.
Ulike prissystem for fjernvarme
I Norge følger fjernvarmeprisene strømprisene, men de skal ta hensyn til evt. strømstøtte. Fjernvarmeprisene vil være lave så lenge strømprisene er lave, men i 2021 gikk også fjernvarmeprisene i været, i takt med strømprisene. Fjernvarmeprisene endte på ca. 126 øre/kWh i gjennomsnitt inklusive merverdiavgift, som er nesten en dobling fra året før.
I Danmark var fjernvarmeprisene i snitt rundt 50-60 danske øre i januar 2022, som tilsvarer rundt 70-80 norske øre. Men det er store variasjoner mellom verkene, mellom ca. 19 og 160 danske øre. Prissettingen følger en annen modell enn i Norge. Danskenes pris avhenger blant annet av tapene i nettet og produksjonskostnader for de ulike verkene, ifølge Forsyningstilsynet.dk. I Sverige påvirkes fjernvarmeprisen mest av antall kunder, tilgang til brensel og eierens avkastningskrav. Men i gjennomsnitt var fjernvarmeprisen i Sverige stabil på rundt 80-90 svenske øre/kWh i 2021, som er omtrent likt i norske øre.
Prisøkningen både på strøm og fjernvarme i 2021/2022 bidro til diskusjoner rundt fastsettelsen av prisen på fjernvarme i Norge, som igjen har initiert en utredelse av nytt prissystem. I november 2022 publiserte Vista Analyse, på oppdrag fra NVE, en ny reguleringsmodell for prising av fjernvarme.
Norges totale forbruk omtrent som i andre nordiske land
Tross at nordmenn bruker mer strøm enn de fleste andre land, så er total energibruk per person mer moderat, og på samme nivå som andre lignende land. Nordiske husholdninger bruker mer energi totalt sett per person enn folk sørover i Europa, noe som er naturlig grunnet kaldere klima i Norden. Nordmenn brukte noe mer energi enn svensker og dansker i 2020, men litt mindre enn folk bosatt i USA, Canada og Finland.
Forskjellene i energibruk mellom land har, foruten ulikt klima, sammenheng med ulike boligtyper, ulik boligstørrelse eller sammensetning av energibruk. Norge er et utpreget langstrakt land med noe mer spredt bosetning, og høyere andel eneboliger enn i mange andre land. Mens omtrent annenhver husholdning i Norge bor i enebolig, så var det kun 36 prosent av EU's befolkning som bodde i enebolig i 2020. Eneboliger er vanligvis mer energikrevende enn for eksempel blokkleiligheter, siden de har flere yttervegger. Høy andel eneboliger er noe som isolert sett vil bidra til økt energibruk, men mye bruk av varmepumper bidrar til å begrense energibruken.
Finland er et av de land som bruker mest energi per person. Det kan skyldes at finske husholdninger bruker mer biobrensel og olje, som har lavere virkningsgrad enn strøm. Dermed blir behovet for Tilført energi i kWh er beregnet som det teoretiske energiinnholdet i energien man bruker. For ved, olje og gass greier man ikke nyttiggjøre mer enn ca. 60-90 prosent av det teoretiske energiinnholdet. høyere enn om de for eksempel kun hadde brukt strøm. Saunaer er dessuten viktig i Finland, og i snitt går 5 prosent av energien i husholdninger til oppvarming av saunaer.
Bruker vi energien mer effektivt nå enn før?
Norge har ambisiøse klima og energimålsetninger. For å nå målene kreves det også at vi bruker energien mest mulig effektivt. Energibruken i norske boliger er allerede miljøvennlig, da den er basert på strøm produsert fra hovedsakelig vann og vind, biomasse og fjernvarme. Oljebasert oppvarming ble forbudt i heltidsboliger fra 1. januar 2020.
Men, som den ekstreme økningen i strømprisene i 2021 og 2022 viser, så er strøm både en begrenset og til tider kostbar ressurs. Og der er slik at jo mindre som brukes i boliger, desto mer kan brukes til andre formål der målet er å bytte ut fossil energi. Norge har slike mål blant annet for kjøretøy, elektrifisering av sokkelen og eksport for å erstatte gass- og kullkraft i andre land. Også derfor er en mest mulig effektiv energibruk en viktig målsetning.
I juni 2022 la IEA (International Energy Agency) fram en Norges-rapport der de kritiserte Norge for manglende energieffektivisering, tross at vi har et stort energieffektiviseringspotensial. De mente Norge burde bruke penger på varige tiltak for å redusere strømforbruket i stedet for å bruke milliarder av kroner til strømstøtte. Dette ble tidligere omtalt blant annet av Dagbladet.
Et spørsmål er dermed om vi går i riktig retning og faktisk greier å effektivisere energibruken over tid.
Økt, men avtagende vekst i energibruken
Siden befolkningen øker over tid, så kan man forvente at også total energibruk i husholdninger stiger. Fra figur 4 ser vi også at samlet energibruk i husholdninger har steget over tid, men mest fra 1960 til 1990, og at veksten har flatet ut etter 1996, hvis man ser bort fra beregnet energi fra varmepumper. Det grønne feltet i figuren viser omgivelsesvarme fra varmepumper, og at det har steget kraftig de siste 20 årene. Vi har ikke nøyaktige målinger for energien vi får igjen fra varmepumper, men NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har beregnet slike tall basert på blant annet antall varmepumper, og effekt, eller såkalt årsvarmefaktor, som uttrykker forholdet mellom energien varmepumpen leverer, og strømforbruket. Av figuren ser man, at hvis man tar med denne energien, så blir det en mer tydelig økning i energibruken også etter år 2000. På den andre siden er dette er en form for energisparing siden denne energien kommer fra omgivelsesvarme som luft, jord, berg eller vann.
Det satses mye på energisparing i Norge. Over tid er det blitt stadig høyere krav til lavt energibehov og isolasjon av nye boliger. Gjeldende energikrav for bygg, som kalles TEK2017, innebærer isolasjon på 20-25 cm i vegg, 30-35 cm i tak og godt isolerte 2 eller 3 lags vinduer. På 1960-tallet var det maks 10 cm isolasjon i tak og vegger.
Norge ligger også i verdenstoppen når det gjelder å eie egen bolig, og dermed er vi mer opptatt av å pusse opp, etterisolere, investere i varmepumpe med videre enn mange andre land. Siden 2010 har det vært krav om at det legges ved en energiattest ved salg eller utleie av bolig. I tillegg blir elektriske apparater og oppvarmingsutstyr stadig mer energieffektivt over tid.
For å vurdere om energisparetiltakene har hatt effekt slik at vi er blitt mer energieffektive over tid, må man kjenne til forhold som påvirker energibruken og se på utvikling i energibruk per person eller per husholdning.
Større økning i husholdninger enn personer
Husholdningssammensetning og boligtype har en del å si for hvordan energibruken utvikler seg. Befolkningsstatistikk viser at fra 1990 til 2021 har antall husholdninger steget med 43 prosent, mens antall personer har steget med 27 prosent. Årsaken til at antall husholdninger stiger mer enn antall personer, er at vi blir færre per husholdning, og flere enn før bor nå alene. Mens det i 1960 bodde 3,3 personer per husholdning, gikk dette tallet til 2,4 i 1990 og deretter til 2,1 personer i 2021.
En mindre husholdning vil bruke mindre energi enn en stor husholdning fordi den trenger en mindre bolig, bruker mindre varmtvann og elektrisk utstyr og så videre. Isolert sett er det energibesparende fordi det er færre yttervegger og vanligvis mindre boligareal i en blokkleilighet. Men samtidig mister man noen av stordriftsfordelene ved at flere bor sammen og deler kjøleskap, varme og så videre. Dette trekker i motsatt retning på energibruken.
Boforholdstatistikk viser at det er en større andel enslige som bor i blokkleilighet, enn par med barn. Boligvalg henger også sammen med økonomi, der enslige, som kun har èn inntekt ofte foretrekker en mindre og rimeligere bolig. Justert for husholdningsstørrelse, så er det også slik at de med lavest inntekt i større grad bosetter seg i blokkleilighet.
Færre i enebolig
I 1990 bodde cirka 58 prosent av husholdningene i enebolig eller våningshus, mens denne andelen gikk ned til 48 prosent i 2021. Andelen i blokk/bofellesskap steg samtidig fra cirka 19-20 prosent i 1990 til 28 prosent i slutten av 2021. Det har altså vært en tydelig overgang fra enebolig til leiligheter. Dette har sammenheng med mest nybygging og tilflytting til byer og tettsteder, hvor det da er høyere forekomst av blokkleiligheter enn i utkantstrøk. Dessuten øker behovet for mindre leiligheter når vi blir færre personer per husholdning.
Oppvarmingsutstyret i en blokkleilighet vil være noe annerledes enn i en enebolig. I følge SSB's statistikk fra 2012 så har de aller fleste våningshus og eneboliger vedovn, mens det kun gjelder for cirka 20-25 prosent av blokkleilighetene. Blokkleilighetene blir dermed mer avhengig av strøm og/eller felles sentralvarme basert på strøm, fjernvarme eller annet. I Byggteknisk forskrift er det påbudt at småhus (eneboliger, rekkehus med videre) bygges med skorstein, om de ikke har vannbåren varme eller er passivhus. Dette kravet har man ikke for blokkleiligheter.
Utvikling i energibruk per person og per husholdning
For å justere for effekten av befolkningsveksten, har vi i figur 5 dividert energibruken i husholdninger på totalt antall personer, og også på antall husholdninger. Vi har samtidig beregnet tall for energibruk med og uten beregnet energi fra varmepumper.
Fra 1960 til 1996 økte energibruken både per person og per husholdning. Dette har sammenheng med økt velstand og større boliger.
Ifølge SSB’s boforholdundersøkelse så steg gjennomsnittlig boligareal fra cirka 90 m2 i 1973 til 112 m2 i 1995. Resultater basert på data fra SSBs forbruksundersøkelse viser et gjennomsnittsareal for norske boliger på henholdsvis 119 og 114 m2 i 2009 og 2012, altså en liten nedgang i denne perioden. Boligstatistikken viser at det har det vært en økning i boligareal i nye eneboliger etter år 2000, men dette oppveies av en økt andel av blokkleiligheter med mindre areal. Her er det ikke beregnet gjennomsnitt for alle husholdninger.
Nedgang i energibruk per husholdning etter 1996
Figur 5 viser en svak nedovergående trend i energibruken etter 1996, særlig i forbruk per husholdning, og spesielt dersom man ser bort fra energien fra varmepumper. Nedgangen per husholdning henger sammen med at det blir færre personer per husholdning og at flere bor i mindre leiligheter. Utflatingen eller nedgangen over tid henger også sammen med at vi har erstattet olje og ved med mer strømbasert oppvarming, med høyere virkningsgrad.
Vi antar at olje brukt i oljefyr har en virkningsgrad mellom 70 og 90 prosent avhengig av alderen på oljefyren/oljekjelen. For ved så er virkningsgraden rundt 50 eller 75 prosent avhengig av om ovnen er produsert før eller etter 1998, som er året da teknologien ble bedre. For strøm og fjernvarme, antar vi rundt 100 prosent i virkningsgrad, og det gjør at behovet for Tilført energi er det teoretiske energiinnholdet i energiproduktet, og det dette vi måler når energibruken regnes om til GWh. Tilført energi er høyere enn nyttiggjort energi fra en ved- eller oljeovn. blir lavere ved bruk av strøm.
Uendra eller økt strømforbruk per person hvis varmepumper og elbiler regnes med
For å vurdere om vi er blitt mer effektive, er det best å se på energiforbruk per person, siden husholdningsstørrelsen har endret seg over tid. Her kan vi ikke sammenligne alle år fordi det er en del temperaturvariasjoner fra år til år, som vist i figur 6. For 1997 og 2021, som var to år med nokså lik temperatur, ser vi fra figur 5 at total energibruk per person gikk ned fra 10185 kWh til cirka 8 900 per person. Her ser det altså ut til at vi har greid å bli mer energieffektive.
Men dersom vi tar med beregnet energiproduksjon fra varmepumper, så er energibruken i 2021 cirka 9 900 kWh per person, og nedgangen blir da mindre. Da har vi imidlertid ikke tatt med strømforbruk til lading av elbiler, på i snitt 200 kWh per person i 2021. I denne figuren er strøm til lading av elbiler ikke med, for å få sammenlignbare tall, siden det fantes omtrent ikke elbiler før 2005. Det er først etter cirka 2012 at elbiler for alvor ble populære og antallet elbiler begynte å øke kraftig. Dersom vi tar med både strømforbruket til elbiler og energi fra varmepumper så blir energiforbruket i 1997 og 2021 omtrent likt.
For 2021 så er energibrukstallene basert på foreløpige tall, så dermed er tallene litt usikre. Men hvis vi sammenligner to andre år med omtrent lik temperatur, for eksempel 2003 med 2019, så trenden lik. Om vi ser bort fra energien produsert fra varmepumper, så går energibruken ned med cirka 900 kWh per person fra 2003 til 2019. Men dersom vi legger til beregnet omgivelsesvarme fra varmepumper, så blir forbruket per person nokså likt, på rundt 9 700 kWh per år. Om forbruket til elbiler legges til, så øker faktisk energiforbruket per person.
Det kan altså se som vi bruker minst like mye energi som før, men at noe av energien er «gratisvarme» som hentes fra omgivelsene ved bruk av varmepumper. Selve varmepumpene er ikke gratis, men de bidrar til at vi kan få mer energi ut enn det som pumpene bruker fra strømnettet, og på den måten har vi greid å effektivisere energibruken.
Noe av strømsparingen i hjemmet brukes imidlertid opp ved lading av elbilen hjemme i garasjen. Men dette vil bidra til mindre bruk av fossilt drivstoff, og gir totalt sett lavere energibruk, dersom vi også tar med drivstoff til biler i beregningene. Mens en elbil som kjører 13000 km per år bruker ca. 2600 kWh ved et forbruk på 0,2 kWh/km, så vil en dieselbil, med et forbruk på 0,53 liter per mil og samme kjørelengde bruke rundt 6900 kWh målt som tilført energi. Utslippene vil også være høyere. Elbilers bidrag til reduksjon av klimagassutslipp er beregnet i en egen artikkel.
Varmepumper, elbiler og utetemperatur er altså ganske sentralt for endringen norske husholdningers energibruk. I tillegg har vi fått et kraftig oppsving i bruken av solcellepaneler etter at strømprisene har steget. Disse forholdene utdypes nærmere nedenfor.
Varmepumper reduserer energikostnader og energibruk
Varmepumper har blitt svært populære, og fra å være sjelden vare i 2004 så er det blant den vanligste oppvarmingsformen i dag, særlig i eneboliger. I 2004 var det kun 4 prosent av alle husholdninger som hadde varmepumpe, mens denne andelen steg til 27 prosent i 2012.
Ifølge beregninger fra NVE, så hadde om lag 973 tusen husholdninger varmepumpe i 2021. Det var 2,51 millioner husholdninger per 1. januar 2021, noe som innebærer at om lag 39 prosent av alle husholdninger hadde en varmepumpe. Av disse er det rundt 91 prosent som har luft-luft-varmepumpe, men noen har flere enn en varmepumpe, og til sammen er det beregnet å være 1,044 millioner varmepumper i norske hjem.
En av årsakene til at varmepumper er blitt så populært, er at det bidrar til å redusere strømregningen dersom man har varmet opp boligen med strøm fra før. Dersom man har hovedsakelig har brukt annen energi enn strøm til oppvarming, så kan strømforbruket øke, men total energibruk blir mest sannsynlig lavere. Mange synes dessuten at varmepumper er mer lettvint å bruke enn vedovner, og de er blitt mer energieffektive over tid. Ved bruk av luft-luft varmepumper får man tilbake mer energi enn det som brukes av strøm. Hvor mye energi man får ut av 1 kWh strøm, kan variere mellom 1 og 5 kWh, avhengig av blant annet type, alder, bruk og vedlikehold av varmepumpa og utetemperatur, men det er vanligvis mellom 2 og 2,5 kWh. Det er særlig eneboliger som installerer varmepumpe, men også noen rekkehus og boligblokker. For borettslag kreves mer planlegging da innstallering av varmepumpe krever tillatelse fra styret, eller at man installerer varmepumpe som forsyner flere boligenheter.
Beregnet omgivelsesvarme fra varmepumper utgjør nå nesten like mye som forbruk av ved i husholdninger, men dette kan man også tenke på som en form for energisparing. Dette regnes ikke med i tall for husholdningenes energiforbruk i SSB's energibalanse. Vanligvis tar man bare med strømforbruket som brukes inn i varmepumpene, men i denne artikkelen er beregnet omgivelsesvarme tatt med til analyseformål. Omgivelsesvarme fra varmepumper tas også med i beregninger for måloppnåelsen i EU’s fornybardirektiv, og er derfor med i internasjonale rapporteringer av energibruk.
Det er mangel på andre oppdaterte undersøkelser om oppvarmingsutstyr, men tall fra SSB's boforholdsundersøkelse for 2018 viser at 38 prosent av alle personer hadde vannbåren varme og/eller varmepumpe som hovedoppvarming, mens 48 prosent svarte at strøm var deres viktigste oppvarmingskilde. De resterende 13 prosentene brukte vedovn som hovedoppvarming, en nedgang fra 22 prosent i 2012. Siden varmepumper har blitt så vanlig, så er det mange som bruker vedovn mest som et supplement på ekstra kalde dager. Men som omtalt ovenfor, så er det imidlertid mye som tyder på at bruk av ved nå har blitt viktigere etter at strømprisene har steget.
Man bør merke seg at Boforholdsundersøkelsen gjelder personer, ikke husholdninger. Det er en høyere andel flerpersonhusholdninger enn enslige som bor i enebolig. I eneboliger er det vanligere med vedovn og varmepumpe enn i blokkleilighet. Derfor vil en større andel personer enn andel husholdninger ha tilgang til vedovn og varmepumpe. Ifølge NVE’s beregninger hadde rundt 35 prosent av alle husholdninger varmepumpe i 2018, men dette har som nevnt steget til 39 prosent i 2021.
Varmepumper kan også gi økt komfort
Varmepumper gjør at strømforbruket blir billigere fordi pumpene gir mer energi enn det det bruker av strøm. Da blir prisen per kWh energi lavere. Investering i en varmepumpe gjør slik sett at man kan tillate seg å bruke mer energi, til å øke komforten, for eksempel med litt høyere innetemperatur om vinteren eller ved å bruke varmepumpen som klimaanlegg om sommeren. Tidligere undersøkelser antyder at noe av spareeffekten tas ut i økt komfort. Nedgangen i energibruk per person dersom man ikke tar med omgivelsesvarme (som vist i figur 5), viser at spareeffekten er større enn det som tas ut i økt komfort. Det gjelder nok spesielt ved høye strømpriser.
Solcellepaneler mer populært
Etterspørselen etter solcellepaneler har økt kraftig den siste tiden, ifølge Solenergiklyngen og Solenergi Norge AS. Både økte strømpriser og Enovas økte støttesatser for solcellepanel fra 1. januar 2022 har bidratt til denne økte etterspørselen. Med solcellepanel kan folk produsere egen strøm og selge overskuddsproduksjon tilbake til nettet. NVE har stipulert en total produksjon fra solcellepaneler tilknyttet strømnettet på cirka 159 GWh i 2021. Av dette ble cirka 34 GWh solgt til nettet, mens resten var eget forbruk i husholdninger og næringer. Det er anslått at rundt halvparten av eget forbruk, om lag 63 GWh i 2021, ble brukt i husholdningers primærbolig. I tillegg har NVE stipulert et forbruk på cirka 16 GWh i hytter, som da ikke er tilknyttet nettet med muligheter for salg. Forbruk av strøm fra solcellepaneler utgjorde kun rundt 0,2 prosent av husholdningenes strømforbruk i 2021. Dette er tatt med i strømforbrukstallene i denne artikkelen.
Elbil ladet på ladestasjon koster nå like mye som fossilbilen
En viktig endring i nordmenns strømforbruk over tid, er at vi også er i verdenstoppen når det gjelder anskaffelser av elbil. Dette fører til økt strømforbruk i husholdninger, siden de fleste lader hjemme. I 2021 utgjorde elbiler og ladbare hybridbiler henholdsvis 16 og 6 prosent av personbilparken, mens disse biltypene til sammen stor for rundt 85 prosent av nybilsalget.
Totalt brukte elbiler og ladbare hybridbiler cirka 1,5 TWh i 2021, og undersøkelser fra elbilforeningen viser at rundt 75 prosent eller mer av dette er ladet hjemme i husholdningene. Strømforbruk til elbiler er spesifisert i figur 4 for husholdningenes totale energibruk, men det er ikke tatt med i figur 5, som viser energiforbruk per person.
Gjennomsnittlig kjørelengde for en elbil, eller ladbar hybridbil var cirka 13 000 km i året i 2021. Med et gjennomsnittlig strømforbruk på cirka 0,2 kWh per kilometer utgjør elbilens ekstra strømforbruk i en husholdning med elbil cirka 2 600 kWh. Med tanke på at gjennomsnittlig strømforbruk i en bolig er cirka 16 000 kWh i året, så vil dette være en merkbar økning i strømforbruket for de som har elbil. Med en strømpris på 1,5 kroner / kWh koster dette cirka 3 900 kroner ekstra i året.
Men for en dieselbil som bruker 0,53 liter på mila, så vil prislappen ved samme kjørelengde bli nesten 14 500 kroner ved en dieselpris på 21 kroner literen. Dermed er strøm fortsatt en god del billigere. En elbil er dessuten mer energieffektiv enn bil som bruker fossilt drivstoff. Målt som tilført energi, så er forbruket i en fossilbil rundt 2-3 ganger mer enn i en elbil. Total energibruk i private fossilbiler (inkludert biodrivstoff), utgjorde nesten 18 TWh i 2021. Dette er ikke inkludert i tallene i denne artikkelen.
Dersom man er avhengig av å lade bilen på offentlige ladestasjoner, så blir regnestykket fort annerledes. Flere ladestasjoner har økt prisene på grunn av de høye strømprisene. Som vist på elbilforeningens sider, så lå prisen på lyn- og hurtiglading i september 2022 på 8 – 10 kroner per kWh, som gir en pris på 16-20 kroner per mil om bilen bruker 2 kWh/mil. Da koster elbilbruken mer enn for en fossilbil som bruker 0,53 liter diesel på mila.
Stadig varmere klima
Temperaturen er svært viktig for energibruken. At temperaturen stiger over tid, bidrar til å redusere veksten i energi brukt til oppvarming. Meteorologisk institutt har nylig endret perioden for En klimanormal er et gjennomsnitt av været (for eksempel temperatur eller nedbør) over en periode på tredve år. Klimanormaler brukes som referanse for å sammenligne endringer i klimaet, fra 1960-1990 til perioden 1991-2001. Det innebærer en økning i det vi regner som normaltemperatur på omtrent 1 grad Celsius. Dette er en betydelig økning. Som vist i figur 6, så ser vi at det har det vært varmere enn normalt nesten hvert år etter cirka år 2000, også med den nye klimanormalen.
Ved å sammenligne figur 6 med figurene 4 og 5, ser vi at i ekstra varme år er det et tydelig fall i energibruken, som for eksempel i 1974, 1984, 2014 og 2020, mens det en tydelig topp i energibruken i kalde år, som i 1987, 1996 og 2010 .