Lavere livskvalitet hos dem med forbruksgjeld

I en gjennomgang av studier om gjeld og psykisk helse viser Holte (2022) til at det er en klar sammenheng mellom gjeld og redusert livskvalitet, psykiske helseplager og psykisk lidelse, mens god kontroll på økonomien er forbundet med god livskvalitet. Siden 2020 har SSB gjennomført årlige utvalgsundersøkelser om opplevd livskvalitet i den voksne befolkningen (Pettersen og Engvik 2022). I denne artikkelen ser vi nærmere på forholdet mellom gjeld og opplevd livskvalitet. I første del av artikkelen undersøker vi om de som har gjeld har forskjellig skår på opplevd livskvalitet sammenlignet med de som ikke har gjeld. Vi undersøker dette både for samlet gjeld og for usikret gjelder gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører låntaker. I denne artikkelen er bare usikret gjeld med rente over 5 prosent med. I praksis er dette forbrukslån og kredittgjeld der renta har begynt å løpe, og dette utgjør om lag 85 prosent av all usikret gjeld. Usikret gjeld har ofte høy rente siden låntaker ikke kan stille sikkerhet for lånet.Lukk spesielt, som i praksis er forbrukslån og rentebærende kredittkortgjeld (se tekstboks om datagrunnlaget). Vi undersøker også om det er forskjeller i opplevd livskvalitet mellom de som har lite og mye gjeld. I andre del av artikkelen undersøker vi ved hjelp av regresjonsanalyser om det å ha usikret gjeld kan forklare dårlig livskvalitet, og om betydningen usikret gjeld har for livskvalitet er forskjellig i ulike grupper.

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i gjeldsnivået til hver enkelt person. Men hvor mye en bestemt gjeldsstørrelse belaster en person, avhenger også av rentenivået (prisen på lånet) og hvilke økonomiske ressurser personen har til å håndtere gjelda. I vår analyse har vi ikke brukt opplysninger om rentenivået, men tatt utgangspunkt i saldoene for samlet gjeld og usikret gjeld.

Omfanget av gjeld

I utvalget vårt har i underkant av 80 prosent av personene gjeld i en eller annen form, mens rundt en firedel har usikret gjeld. Utvalget består av respondentene i Livskvalitetsundersøkelsene for 2021 og 2022, se egen tekstboks. Den usikrede gjelda utgjør bare om lag 3 prosent av samlet gjeld for utvalget i alt, mens for de personene som har usikret gjeld, utgjør den usikrede gjelda i underkant av 9 prosent av samlet gjeld. Gjennomsnittlig samlet gjeld for de som har gjeld er ca. 1,2 mill. kr. Det gjelder enten man har usikret gjeld eller ikke. Gjennomsnittlig usikret gjeld er 106 000 kr for de som har slik gjeld. Både usikret gjeld og gjeld generelt er ujevnt fordelt i befolkningen, men på ulikt vis, se figur 1.

Gjeld generelt er mest utbredt blant de med høy inntekt og høy utdannelse. Dette er personer som har større økonomiske ressurser enn gjennomsnittet. I tillegg har mange enslige med barn og personer i aldersgruppene 35-54 år gjeld. Usikret gjeld er mest utbredt i til dels helt andre grupper. Her ligger sosialhjelpsmottakere, uføre og arbeidsledige høyest sammen med enslige med barn og personer i alder fra rundt 35 til 54 år. Blant personer med høy inntekt og høyt utdanningsnivå er det en lavere andel som har usikret gjeld enn ellers i befolkningen. Det kan henge sammen med at bare usikret kreditt er mulig når låntaker har lite formuesgoder å stille som pant for gjelda, og det å ha lite formuesgoder vil ofte henge sammen med lav inntekt over tid. Høyere rente for usikret gjeld reflekterer at långiver opplever å ha svakere sikkerhet for slike lån enn for pantsikrede lån.

Lavere livskvalitet blant personer med gjeld?

Vi har beregnet andelen som har oppgitt lav livskvalitetI en skala på 0 til 10 for livskvalitetsvariablene har vi følgende tredeling av skår:<br> 0-5: lav livskvalitet<br> 6-8: middels livskvalitet<br> 9-10: høy livskvalitetLukk blant de som har gjeld og de som ikke har gjeld.

Av figur 2 ser vi at det ikke er noen samlet tendens til forskjeller i oppgitt livskvalitet mellom personer med og uten gjeld. Dette varierer imidlertid noe med de ulike livskvalitetsvariablene, og faktisk skårer personer uten gjeld dårligere på fire av de seks valgte livskvalitetsvariable. Når vi undersøker inntektsnivået, ser vi at personer med gjeld har betydelig høyere inntekt enn personer uten gjeld. Livskvalitetsundersøkelsen viser nettopp at de med høye inntekter oppgir høyere livskvalitet enn gjennomsnittet (SSB 2023a: Statistikkbanktabell 13764). Den relativt gode skåren på livskvalitet blant de som har gjeld, kan også være påvirket av et usedvanlig lavt rentenivå i årene 2021 og 2022, når livskvalitetsundersøkelsene vi bruker i denne artikkelen ble gjennomført.

Når vi deler de personene som har gjeld inn i fem like store grupper (kvintiler) etter størrelsen på gjelda, finner vi at gruppene med høyest gjeld faktisk har færrest som oppgir lav livskvalitet. Det gjelder alle de valgte målene på livskvalitet. Det kan henge sammen med at de med høyest gjeld også har de høyeste inntektene. De har dermed større økonomiske ressurser til disposisjon for å håndtere gjeld. Dette kan tyde på at gjeld i stor grad tilpasses de økonomiske ressursene hos låntakerne.

Når vi deler utvalget i kvintiler etter gjeldsgrader her definert som den andelen gjelda utgjør av samlet årsinntekt før skatt.Lukk, er de som oppgir lav livskvalitet mer jevnt fordelt. Men de med høyest gjeldsgrad kommer ikke dårligst ut på noen av de valgte likskvalitetsvariablene, og det er ikke noen klar tendens til at livskvaliteten synker med økende gjeldsgrad. Lavest andel av lav livskvalitet finner vi i gruppa med minst gjeldsgrad (kvintil1). I denne gruppa er eldre overrepresentert, og vi vet at eldre jevnt over skårer bedre på livskvalitet enn yngre (SSB 2023b: Statistikkbanktabell 13762). Inntektsnivået er forholdsvis jevnt mellom kvintilene, og det er først og fremst gjeldsnivået som påvirker gjeldsgraden.

De med usikret gjeld opplever å ha lavere livskvalitet

Om vi gjør tilsvarende sammenlikninger med usikret gjeld for de personene som har dette, finner vi en langt større variasjon i oppgitt livskvalitet. Lav livskvalitet er klart mer utbredt blant personer med usikret gjeld enn blant personer som ikke har dette. Dette gjelder for alle livskvalitetsvariablene vi har valgt til denne artikkelen. Forskjellene varierer riktignok en del mellom de seks livskvalitetsvariablene – fra nesten lik skår på optimisme til betydelig forskjell på hvor fornøyd man er med sin økonomiske situasjon.

Disse sammenlikningene kan tyde på at det å ha rentebærende usikret gjeld kan være assosiert med lavere livskvalitet.

Om vi ser på nivået på den usikrede gjelda hos de som har slik gjeld, ser vi en klar tendens til at andelen personer med lav oppgitt livskvalitet øker med gjeldsnivået. Vi har undersøkt inntekten til de som har usikret gjeld, og da ser vi at det er omtrent ingen samvariasjon mellom inntekten og gjeldsnivået. Dette er klart forskjellig fra sammenhengen mellom inntekt og gjeld generelt.

Når det gjelder gjeldsgrad for usikret gjeld (forholdet mellom usikret gjeld og samlet inntekt før skatt), er forskjellen like tydelig – andelen med lav livskvalitet øker med gjeldsgraden (figur 5). Når vi ser nærmere på inntektstallene her, viser det seg at de med lav gjeldsgrad har noe høyere inntekter enn de med høy gjeldsgrad. Dette viser også tidligere undersøkelser (Høie, H. (2021): Usikret gjeld – omfang og kjennetegn ved låntakerne) og (Høie, H. (2022): Usikret gjeld. Utvikling 2019-2021 etter kjennetegn ved låntakerne). Den usikrede gjelda er klart høyest for de med høy gjeldsgrad. De med høy gjeldsgrad har i tillegg til høy gjeld også noe mindre ressurser til å håndtere denne gjelda enn de med lav gjeldsgrad.

Analyse 1: Kan usikret gjeld forklare dårlig livskvalitet?

Vi har i det foregående vist at en større andel av de som har usikret gjeld oppgir å ha lav livskvalitet enn de som ikke har usikret gjeld, og at andelen med lav livskvalitet øker når den usikrede gjelda øker. Men i hvilken grad kan det å ha usikret gjeld være med å forklare at flere oppgir lav livskvalitet blant de som har slik gjeld enn blant de som ikke har det? Vi vet at lav livskvalitet også er knyttet til andre livssituasjoner, se bl.a. Støren, K. (2023): Hvor fornøyde er vi med livet i Norge?. Personer som har lav inntekt og utdannelse, som er enslige, unge, er uføretrygdet, arbeidsledige eller har mottatt sosialhjelp, er eksempler på grupper som er overrepresentert blant de som oppgir å ha lav livskvalitet, se tabell 1, og i disse gruppene finner vi også relativt mange med usikret gjeld. Som mål på livskvalitet i de følgende analysene bruker vi livskvalitetsundersøkelsens spørsmål om generell tilfredshet med livet.

For å undersøke hvor mye den usikrede gjelda betyr for livskvalitet, har vi foretatt regresjonsanalyser, der vi samtidig tar hensyn til inntekt, alder, sivilstatus, arbeidsledighet mm. Vi har valgt å bruke lineær regresjon fordi denne er enklere å tolke enn andre regresjonsmodeller. Som kontroll har vi kjørt noen av analysene med logistisk regresjonsmodell, og resultatene samsvarer med de lineære regresjonsmodellene. I analysene har vi valgt å bruke dikotome variabler, dvs. at alle gruppene vi undersøker har kun to verdier. Dette passer til de fleste av våre variabler, men det gjør det også lettere å tolke resultatene. Vi har som kontroll kjørt de samme analysene med fullskala verdier på inntekt og alder, og denne kontrollen gir tilnærmet de samme resultatene for hvordan usikret gjeld og rapportert livskvalitet henger sammen.

I den først analysen (tabell 2) undersøker vi om tilhørighet i gruppene i tabell 1 har betydning for rapportering av lav tilfredshet med livet når vi kontrollerer for tilhørighet i de andre gruppene. Resultatet viser at tilhørighet i alle disse gruppene er med å forklare høyere sannsynlighet for å rapportere lav livskvalitet, men i ulik grad. Analysen gir som resultat at det å ha usikret gjeld, uavhengig av størrelsen på gjelda, øker sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet med 5,8 prosentpoeng. Det er på nivå med det å tilhøre de to laveste inntektskvintilene. Om man tilhører den femdelen med høyest usikret gjeld (modell 2 i tabell 2), så øker det sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet med nesten 11 prosentpoeng. Det å ha lavt utdanningsnivå eller det å være ung er i liten grad med å forklare lav livskvalitet, for disse er økningen henholdsvis 3 prosentpoeng og ett prosentpoeng. Det som ser ut til å påvirke rapportering av lav livskvalitet sterkest blant de gruppene vi har sett på, er det å være enslig, ufør, arbeidsledig eller å ha mottatt sosialhjelp. Å være enslig øker sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet med 13 prosentpoeng, mens å tilhøre en av de tre andre gruppene øker sannsynligheten med rundt 25 prosentpoeng.

Analyse 2: For hvilke grupper er det verst å ha usikret gjeld?

I den andre analysen vil vi undersøke om det å ha usikret gjeld påvirker livskvaliteten ulikt i de forskjellige gruppene. Dette har vi gjort ved å kjøre separate regresjonsanalyser for hver gruppe, og der vi for hver gruppe i tillegg kjører regresjon for henholdsvis de som tilhører gruppa og de som ikke tilhører gruppa. Resultatene er oppsummert i tabell 3 som viser endringen i sannsynlighet for å rapportere lav tilfredshet med livet ved å ha usikret gjeld, basert på parameterestimatene i regresjonsanalysene. Referansen for parameterestimatet er de som ikke har usikret gjeld. Vi ser da at det å ha usikret gjeld øker sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet mest hos de unge (aldersgruppa 17-29 år) blant de gruppene vi har undersøkt. For disse er økningen 11,9 prosentpoeng, sammenlignet med 4,8 prosentpoeng for de som er ikke er i denne aldersgruppa. At usikret gjeld slår sterkere ut på livskvaliteten hos denne gruppa enn i de andre gruppene, kan henge sammen med at det å ha usikret gjeld med høy rente vil kunne oppleves mer truende for framtidige muligheter for unge og ubemidlede (unge har lav inntekt) enn for andre grupper. I tillegg til de unge synes også arbeidsledige å være klart mer «plaget» av usikret gjeld enn de som ikke tilhører denne gruppa. Det samme ser vi for så vidt for gruppa enslige opp mot ikke enslige, for de med lav inntekt opp mot de som har høyere inntekt, og for de som har lav utdanning opp mot de med høyere utdanning. I alle tilfellene ser det ut til at den usikre gjelda er mer plagsom for de som har minst ressurser i utgangspunktet.

De to gruppene der usikret gjeld ser ut til å ha mindre påvirkning på lav livskvalitet for de som tilhører gruppa enn for de som ikke tilhører gruppa, er blant de uføre og de som har mottatt sosialhjelp. Dette kan synes noe overraskende, ettersom dette er to grupper som både har høyere usikret gjeld og lavere inntekt enn gjennomsnittet, og samtidig skårer lavt på livskvalitet. Sosialhjelpsmottakere er en gruppe som er svært vanskelig stilt på mange vis, og sånn sett kan det å ha gjeld bety relativt sett mindre for disse i forhold til andre problemer de strir med.

Mens tabell 3 viser hvor mye sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet øker ved å ha usikret gjeld i de forskjellige gruppene, er det samtidig verdt å merke seg at den samlede sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet varierer betydelig mellom de forskjellige gruppene, jf. tabell 2. Ved hjelp av regresjonsanalysene som ble brukt til tabell 3, har vi sammenstilt den sannsynligheten som er knyttet til det å tilhøre en gruppe uten og med usikret gjeld. Dette er illustrert i figur 6. Nederste del av søylene angir sannsynligheten for lav livskvalitet ved å tilhøre en gruppe, men uten gjeld, mens øverste del angir økningen i sannsynlighet for lav livskvalitet ved å ha usikret gjeld (tilsvarer tallene i tabell 3). Blant de gruppene vi har med i figuren har gruppen unge 17-29 år minst sannsynlighet for dårlig livskvalitet når vi ikke inkluderer de med usikret gjeld. Men hvis vi beregner for de som har usikret gjeld, skårer unge dårligere på livskvalitet enn både enslige og de med lav inntekt. Men selv om utslaget av usikret gjeld er størst for gruppen unge, så ser vi at utslaget det gir veier vesentlig mindre enn betydningen av å være arbeidsledig.

Analyse 3: Hvor mye betyr det for livskvaliteten hvis man har høy usikret gjeld?

Som vi viste tidligere i artikkelen, var det større andel som oppga å ha lav livskvalitet når den usikrede gjelda økte (se figur 4). Da er det nærliggende å tro at høyere usikret gjeld kan bidra til å forklare denne lavere skår i livskvalitet. Når vi undersøker gjeldas betydning for livskvaliteten for de 20 prosent med høyest usikret gjeld, finner vi at sannsynligheten for å rapportere lav tilfredshet med livet øker med 11 prosentpoeng, sammenlignet med 6 prosentpoengs økning når vi tar med alle med usikret gjeld (jf. tabell 2, modell 2). Det er altså en sterkere sammenheng mellom lav livskvalitet og usikret gjeld for de med høy gjeld enn for alle med usikret gjeld.

Dette er kanskje ikke så overraskende. I den siste analysen ønsker vi derfor, tilsvarende det vi gjorde i analyse 2, å undersøke hvordan høy gjeld slår ut på rapportert livskvalitet i de forskjellige gruppene. Resultatene er vist i tabell 4. Her framgår det at for alle disse gruppene, med unntak av sosialhjelpsmottakere, gir høy usikret gjeld merkbart større sannsynlighet for å rapportere lav livskvalitet for de som tilhører gruppa sammenlignet med de som ikke gjør det. Om vi ser på forskjellen mellom gruppene, ser vi at også blant de med høy gjeld er det gruppa unge 17-29 år som har klart størst økning i sannsynlighet for å rapportere lav livskvalitet. Blant de unge gir høy usikret gjeld om lag 20 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å rapportere lav livskvalitet i vår modell (tabell 4), mens blant de som ikke er unge er tilsvarende tall om lag 10 prosentpoeng. For arbeidsledige øker sannsynligheten for lav tilfredshet med livet av å ha høy usikret gjeld klart mer enn det den gjør for de som ikke er arbeidsledige. Det kan det henge sammen med at de opplever en usikker framtid og av den grunn kan være mer sårbare for usikret gjeld.

For sosialhjelpsmottakere finner vi ingen signifikant effekt av det å ha høy gjeld på rapporteringen av lav livskvalitet, mens vi finner det for de som ikke er sosialhjelpsmottakere. Dette kan skyldes at vi har relativt få observasjoner av sosialhjelpsmottakere med høy gjeld i vårt datamateriale. Men kan også tyde på at livssituasjonen for sosialhjelpsmottakere er vanskelig av flere grunner enn gjeldssituasjonen, slik at usikret gjeld utgjør en relativt lavere forklaringsvekt for lav livskvalitet i denne gruppa enn i andre grupper.

På tilsvarende måte som i figur 6, har vi sammenstilt den sannsynligheten som er knyttet til det å tilhøre en gruppe uten høy usikret gjeld og med høy usikret gjeld. Dette er illustrert i figur 7. Nederste del angir sannsynligheten for lav livskvalitet ved å tilhøre gruppa for de uten høy usikret gjeld, mens øverste del angir økningen for lav livskvalitet ved å ha høy usikret gjeld. Vi ser at unge uten høy usikret gjeld har i underkant av 20 prosent sannsynlighet for å rapportere lav livskvalitet. Denne sannsynligheten dobles til i underkant av 40 prosent for de unge som har gjeld. Betydningen av høy usikret gjeld er klart høyest for gruppen unge blant de gruppene vi har undersøkt.

Oppsummering

Vi har undersøkt sammenhengen mellom opplevd livskvalitet og det ha gjeld. Resultatene er basert på data fra SSBs livskvalitetsundersøkelser for årene 2021 og 2022, inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og fra Gjeldsregisteret AS for henholdsvis 2020 og 2021. Vi finner ingen sammenheng mellom rapportert livskvalitet og det å ha gjeld generelt. Derimot finner vi en sammenheng mellom livskvalitet og det å ha usikret gjeld (forbrukslån og rentebærende kredittgjeld), og sammenhengen er sterkere når gjelda øker. Ved hjelp av regresjonsanalyse finner vi også at usikret gjeld kan forklare lavere skår på livskvalitet når vi kontrollerer for andre forhold, men usikret gjeld har mindre betydning for lav livskvalitet enn hva det f.eks. betyr å være ufør eller arbeidsledig. Usikret gjeld har størst betydning for lav skår på livskvalitet hos gruppen unge (17-29 år), dernest hos arbeidsledige blant de gruppene vi undersøkte. Det gjelder både usikret gjeld uavhengig av gjeldsnivå og hos de med høy usikret gjeld.

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Referanser

Holte, A. (2022): Gjeld og psykisk helse. Kapittel 8, s.142, i Solstad, A., P.A. Tufte og C. Poppe (red) (2022): Penger til besvær. Privatøkonomiske utfordringer og økonomisk rådgivning i kredittsamfunnet. Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 978-82-15-06364-5

Høie, H. (2021): Usikret gjeld – omfang og kjennetegn ved låntakerne. Rapporter 2021/12, Statistisk sentralbyrå. (https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/usikret-gjeld-omfang-og-kjennetegn-ved-lantakerne)

Høie, H. (2022): Usikret gjeld. Utvikling 2019-2021 etter kjennetegn ved låntakerne. Rapporter 2022/38, Statistisk sentralbyrå. (https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/usikret-gjeld.utvikling-2019-2021-etter-kjennetegn-ved-lantakerne)

Pettersen, A.M. og M. Engvik (2022): Livskvalitetsundersøkelsen 2022. Dokumentasjonsnotat. Notater 2022/35, Statistisk sentralbyrå. (https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitetsundersokelsen-2022.dokumentasjonsnotat)

SSB (2023a): Andel personer, etter tilfredshet, inntektsgruppe, statistikkvariabel og år. Statistikkbanktabell 13764, Statistisk sentralbyrå. (https://www.ssb.no/statbank/table/13764/)

SSB (2023b): Tilfredshet, etter kjønn og alder. Statistikkbanktabell 13762, Statistisk sentralbyrå. (https://www.ssb.no/statbank/table/13762/)

Støren, K. (2023): Hvor fornøyde er vi med livet i Norge? Artikkel i serien Artikler om livskvalitet. Statistisk sentralbyrå. (https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/livskvalitet/artikler-om-livskvalitet/hvor-fornoyde-er-vi-med-livet-i-norge)

Støren, K. og A.M. Pettersen (2021). Livskvalitetsundersøkelsen 2021. Dokumentasjonsnotat. Notater 2021/40, Statistisk sentralbyrå. (https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitetsundersokelsen-2021)