Formålet med denne rapporten er å gi et innsyn i hvordan rentebærende usikret gjeld har utviklet seg i perioden 2019-2021 i ulike deler av befolkningen. Vi har valgt å fokusere på den rentebærende delen av den usikrede gjelda fordi vi antar at den rentefrie delen av den usikrede gjelda i liten grad er årsak til sosiale problemer.
Omfanget av usikret gjeld var økende gjennom 2000-tallet og fram mot 2020, men etter innføringen av gjeldsregisteret i 2019, har denne gjelda gått betydelig ned. Fra 2019 til 2021 ble rentebærende usikret gjeld, slik vi har definert gjelda i denne rapporten, redusert fra 131,5 mrd. kr til 112,1 mrd. kr.
Av de nærmere 1,2 millioner personer over 17 år som hadde slik gjeld i 2019, ble 364 400 gjeldfrie innen utgangen av 2021. Det kom imidlertid til 237 500 nye låntakere, slik at samlet nedgang i antall låntakere var ca 11 prosent. Denne utskiftingen av låntakere medførte at det ble relativt sett flere låntakere med lav utdanning og liten inntekt. Andre grupper som også økte sin andel av låntakerne var personer med innvandrerbakgrunn, personer i unge husholdninger og sosialhjelpsmottakere.
Blant de som hadde rentebærende usikret gjeld både ved utgangen av 2019 og 2021 var samlet nedgang i denne gjelda 10,2 prosent. Også her var det en tendens til at ressurssterke grupper bedret sin situasjon mer enn svakere stilte grupper. De som i 2019 hadde en samlet inntekt på over en million kroner, reduserte i gjennomsnitt gjelda si 21 prosent, mens de i det laveste inntektsintervallet (1-100 000 kr) økte gjennomsnittsgjelda med 6 prosent. Målt etter andre kjennetegn hadde de med lav utdanning dårligere utvikling enn de med høy utdanning, unge husholdninger kom dårligere ut enn eldre husholdninger, og det samme gjaldt personer med innvandrerbakgrunn sammenlignet med personer uten innvandrerbakgrunn.
Blant personer med gjeldsordning og som hadde gjeld både i 2019 og 2021 var nedgangen i rentebærende usikret gjeld omtrent som for befolkningen generelt. Blant de som mottok gjeldsrådgivning sammen med sosialhjelp var det derimot en økning i gjennomsnittsgjelda fra 2019 til 2021. Et trekk hos de med gjeldsordning, som er helt ulikt utviklingen i befolkningen generelt, er at det er de med lav inntekt framfor høy inntekt og lavt utdanningsnivå framfor høyt utdanningsnivå som reduserte gjelda si mest.
Når vi beregner rentebærende usikret gjeld i husholdningene, ser vi at det er relativt liten forskjell i gjeld mellom husholdninger med høy og lav inntekt. Det betyr at gjelda utgjør mye større andel av inntektene i husholdningene med lav inntekt enn i de med høy inntekt. I de 10 prosent av husholdningene med lavest inntekt utgjorde rentebærende usikret gjeld 44 prosent av årlig inntekt etter skatt i 2020, mot 7 prosent i husholdningene med høyest inntekt. En større andel av barn (0-17 år) enn voksne (18 år og eldre) er i husholdninger med rentebærende usikret gjeld (49 mot 38 prosent). I lavinntektshusholdninger er forskjellen enda større (48 mot 29 prosent).
Når vi undersøker hvordan gjelda er fordelt mellom husholdningstyper, ser vi at husholdningene med aleneboende og eldre er de husholdningstypene der færrest har gjeld. Men når vi ser på de husholdningene som har gjeld, er det nettopp husholdningene med aleneboende som har høyest gjeld i forhold til husholdningsinntekten.