For å avgjøre om man er lønnstaker i overnatting og servering ser vi på hovedarbeidsforholdet. For personer med flere arbeidsforhold i ulike virksomheter fastsettes ett som det viktigste arbeidsforholdet basert på blant annet stillingsprosent. Dette betegnes som hovedarbeidsforholdet og gjør at hver person kun teller én gang i statistikken. Kun personer som var lønnstakere og hadde hovedarbeidsforhold i overnatting og servering i alle månedene fra og med november 2019 til og med februar 2020 inngår i populasjonen vi ser på i denne artikkelen. Disse er i artikkelen kalt permanente lønnstakere i overnatting og servering. Det har sammenheng med at vi ønsker å se på de som var mer permanente i næringen, og ikke de som kun var innom næringen i en kortere periode i forkant av pandemien. Blant annet kan det komme inn en del arbeidstakere i næringen når det er høy etterspørsel etter arbeidskraft, som for eksempel i julebordsesongen. For å se på om disse sluttet under pandemien, ser vi på juni 2020. Det betyr at de som regnes som å ha sluttet, må ha vært uten hovedjobb som lønnstaker i overnatting og servering i juni. Imidlertid spiller det da ingen rolle hvilken av månedene mars, april, mai eller juni, som personen først sluttet i. De som sluttet i for eksempel mars, men var tilbake igjen juni, vil ikke regnes som å ha sluttet. Mange ble permittert fra overnatting og servering i denne perioden. Midlertidig fraværende skal regnes som å være i jobb ifølge internasjonale definisjoner. Det innebærer at personer som er permitterte i inntil tre måneder blir regnet som å være i jobb i SSBs sysselsettingsstatistikker. Disse regnes da heller ikke som å ha sluttet i jobben i denne artikkelen. De som derimot var permitterte i over tre måneder regnes som å ha sluttet i jobben.
Overnatting og servering var den næringen som totalt sett hadde klart størst nedgang i antall lønnstakere fra februar 2020 til juni 2020 (Statistisk sentralbyrå, 2023a). Når vi ser på dem som før mars 2020 hadde jobbet minst fire måneder sammenhengende, var det over 24 000 som ikke lenger jobbet i næringen i juni 2020.
Nedgangen som overnatting og servering opplevede kom som en følge av koronapandemien og smittevernstiltakene som ble innført fra 12. mars 2020. Blant annet ble det besluttet at serveringssteder som ikke oppfylte spesifikke krav måtte stenge. Mange i næringen ble sagt opp eller permittert, og antall lønnstakere gikk ned hver måned fra mars til og med juni. I juli økte antallet som jobbet i næringen igjen, men antallet var fortsatt klart lavere enn i mars.
I denne artikkel følger vi de som var Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som det viktigste (hovedjobben).i overnatting og servering i alle månedene fra og med november 2019 til og med februar 2020, men som ikke lenger var lønnstakere i denne næringen i juni 2020. Kom de tilbake til overnatting og servering etter gjenåpningen av samfunnet eller startet de på noe nytt? Etter gjenåpningen har det vært stor etterspørsel etter arbeidskraft i overnatting og servering og antallet som jobbet i næringen var i november 2022 høyere enn i november 2019 (Statistisk sentralbyrå, 2023b). Var det nye personer som stod bak denne økningen?
Det er imidlertid enkelte grupper i næringen som er utfordrende å følge. Blant annet er det en del Utenlandske pendlere, også kalt ikke-bosatte, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Utenlandske pendlere uten tidligere tildelt fødselsnummer blir tildelt et d-nummer. Utenlandske pendlere med jobb som lønnstaker i Norge kommer med i statistikken som vi etter hvert ikke finner igjen i dataene våre. En mulig grunn for dette er at de sluttet med pendlingen inn til Norge under pandemien.
Artikkelen ser ikke spesifikt på lønn. For mer diskusjon om lønnsforholdene i overnatting og servering og effekter av korona, se f.eks. Grini og Johnsen (2021) og Grini et alt. (2021).
Datagrunnlaget tar utgangpunkt i data fra a-ordningen. Disse dataene brukes til å finne lønnstakerne som jobbet i overnatting og servering fra november 2019 til og med februar 2020, og om de hadde sluttet i næringen per juni 2020. For å undersøke disse personenes tilknytning til arbeidsmarkedet i november 2021 og 2022 benyttes data fra System for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. Når vi ser på om disse personene er i gang med utdanning, ser vi først på dette for november 2021. Det har sammenheng med at en del av de som sluttet i jobben ikke nødvendigvis hadde sluttet da søknadsfristene for å søke seg til ny utdanning gikk ut i 2020. Referanseperioden for SFP er november hvert år, og vi vet derfor ikke personenes arbeidsstyrkestatus eller eventuelle næringstilknytning de andre månedene av året. Ved å følge samme populasjon fremover og bakover i tid risikerer vi å miste enkelte fra datagrunnlaget dersom de av ulike grunner ikke finnes på filene i årene etter utgangspunktet. Denne gruppen havner i gruppen «ut av populasjonen». Hvis ikke annet er spesifisert er kjennetegn som alder målt i februar 2020.
Koronapandemien traff næringen hardt
Av lønnstakerne som jobbet i overnatting og servering i alle månedene fra november 2019 til og med februar 2020, var det omtrent 30 prosent som hadde sluttet i juni 2020. Det tilsvarer litt over 24 000 av de rundt 80 000 som jobbet sammenhengende i overnatting og servering i disse fire månedene. I denne artikkelen er det kun lønnstakere som jobbet sammenhengende i overnatting og servering fra november 2019 til og med februar 2020 vi ser på, når vi ser på hvem som sluttet i overnatting og servering under pandemien. Vi omtaler disse 80 000 videre som permanente lønnstakere.
Det var totalt rundt 98 000 lønnstakere i overnatting og servering i februar 2020, (Statistisk sentralbyrå, 2023a), måneden før smitteverntiltakene inntraff. Det betyr at de permanente lønnstakerne utgjorde rundt 82 prosent av alle lønnstakerne i næringen.
Både overnatting og servering ble hardt rammet. I overnatting hadde rundt 37 prosent, som tilsvarer 8 700 personer, sluttet i juni 2020. I servering var det tilsvarende antallet 15 400. Denne undernæringen er imidlertid over dobbelt så stor og andelen som sluttet var her rundt 27 prosent.
I forbindelse med at vi ser på antallet som sluttet, må det nevnes at det normalt er en del utskifting av lønnstakere i overnatting og servering. Sammenlignet med tall før pandemien var det 8 400 lønnstakere som var sammenhengende i næringen fra november 2018 til og med februar 2019 og som ikke lenger var lønnstakere i overnatting og servering i juni 2019. Det tilsvarer en andel på under 11 prosent. Altså var andelen som sluttet i næringen omtrent tre ganger høyere i perioden da korona-tiltakene ble innført, sammenlignet med til året før.
Overnatting og servering kjennetegnes av at mange av de som jobber der er yngre, har lav utdanning, jobber deltid, og/eller har innvandrerbakgrunn. I tillegg har næringen en stor andel jobber i yrker innenfor salg og service, som blant annet servitører, kokker og bartendere, og et lavt lønnsnivå sammenlignet med andre næringer. Under korona ble som nevnt næring hardt rammet, og i rapporten «Arbeidslivet og smitteverntiltak» finner Grini et alt. (2021) at mange unge med lav utdanning fra overnatting og servering ble særlig påvirket.
Hva kjennetegnet de som ble aller hardest rammet?
Vi ser at det er forskjell i andelene som sluttet når vi fordeler på avtalt arbeidstid. Blant de som hadde avtale om deltid var det litt under 37 prosent som sluttet, mens denne andelen var under 26 prosent blant de med heltid. Altså en forskjell på 11 prosentpoeng. Som nevnt er det mange som jobber deltid i overnatting og servering og blant de permanente lønnstakerne var andelen med deltid rundt 40 prosent i februar 2020.
Særlig var det mange med de aller laveste stillingsprosentene som sluttet. Blant de med en stillingsprosent under 20 prosent var det omtrent 43 prosent som sluttet. En mulig faktor som kan være med å forklare disse resultatene, er at virksomhetene kan ha skjermet de som har lengst ansenitet og/eller var viktige for å opprettholde driften av virksomheten mot oppsigelse og permitteringer. Det virker igjen sannsynlig at disse lønnstakerne i større grad hadde høyere stillingsprosenter enn andre lønnstakere.
Den gruppen som vi kanskje ser størst effekt på er de som pendler til Norge for å jobbe, kalt utenlandske pendlere. De utgjør en relativt liten gruppe i overnatting og servering og stod for kun 2 prosent av de vi ser på. Blant denne gruppen var nesten halvparten ikke lenger lønnstakere i juni 2020. Det ble lagt restriksjoner på innreise og det var en kraftig nedgang av utenlandske pendlere i flere næringer under pandemien (Berge, 2021).
De med salg- og serviceyrker, som altså er den største yrkesgruppen i overnatting og servering, ble hardere rammet enn andre yrkesgrupper. Blant ledere var det under 16 prosent som sluttet, mot rundt 30 prosent blant de i salg- og serviceyrkene. Blant de større yrkesgruppene i overnatting og servering var imidlertid andelen som sluttet enda større i kontoryrkene, som blant annet inneholder hotellresepsjonister. Her var det rundt 38 prosent som sluttet.
Ser man på enkeltyrker kommer forskjellene enda tydeligere frem. Blant hotellresepsjonister var det 41 prosent som sluttet, blant renholdere var det omtrent 34 prosent og blant servitører var det omtrent 33 prosent. Til sammenligning var det litt over 13 prosent av de administrerende direktørene som sluttet.
Tabell 1. Permanente lønnstakere i de største yrkene i overnatting og servering. Antall totalt i overnatting og servering, antall som sluttet og andel av disse innad i yrke. Antall og prosent
| Yrke | Antall | Antall som sluttet | Prosent |
|---|---|---|---|
| Hotellresepsjonister | 5450 | 2210 | 40,6 |
| Resepsjonister (ekskl. hotell) | 1570 | 540 | 34,4 |
| Renholdere i virksomheter | 4800 | 1630 | 34 |
| Servitører | 15300 | 5080 | 33,2 |
| Kjøkkenassistenter | 10040 | 3330 | 33,2 |
| Bartendere | 4330 | 1430 | 33 |
| Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. | 9250 | 2860 | 30,9 |
| I alt | 80290 | 24120 | 30 |
| Andre yrker | 7110 | 2000 | 28,1 |
| Vaktmestre | 810 | 220 | 27,2 |
| Butikkmedarbeidere | 1770 | 470 | 26,6 |
| Kokker | 11800 | 3020 | 25,6 |
| Sjefskokker | 1730 | 350 | 20,2 |
| Hotellsjefer | 560 | 110 | 19,6 |
| Restaurantsjefer | 2170 | 370 | 17,1 |
| Varehandelssjefer | 910 | 130 | 14,3 |
| Administrerende direktører | 2700 | 360 | 13,3 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
For deltidsansatte var andelene som sluttet i de ulike yrkene enda høyere. Blant hotellresepsjonistene i overnatting og servering var det 50 prosent av de med deltid som sluttet. Blant renholdere var samme andel 42 prosent.
De som sluttet og ikke var under utdanning, begynte i større grad på ny utdanning
Utdanning og kompetanseutvikling var et politisk satsingsområde etter utbruddet av pandemien og flere ulike tiltak ble iverksatt. Dette skulle blant annet bidra til at flere av de permitterte og arbeidsledige skulle kunne bruke tid på kompetanseheving (Kunnskapsdepartementet, 2020).
Blant de som sluttet i overnatting og servering og ikke var i gang med utdanning per november 2019, var andelen som var i gang med utdanning 9,3 prosent høsten 2021. Tilsvarende andel for de som ikke sluttet var 7,8 prosent. Denne andelen var dermed 19 prosent høyere for de som sluttet i jobben. Vi ser at denne forskjellen opprettholdes i dataene for november 2022. Totalt sett så man også at flere startet med formell utdanning etter utbruddet av korona (Andresen et al, 2021).
Datagrunnlaget er for begrenset til at det er mulig å si noe om effekten av de ulike tiltakene som ble iverksatt. Blant annet var et av tiltakene muligheten for å ta opplæring og utdanning når man mottok dagpenger, men det er for få observasjoner til å kunne si noe om effekten av dette tiltaket.
Av de som startet på ny utdanning, uten å ha vært under utdanning i november 2019, var det flest som startet på en universitets- og høyskoleutdanning. Andelen av de som startet på dette nivået var over 50 prosent blant både de som sluttet og de som fortsatte i november 2021. Det var også en betydelig andel som startet på utdannelse på videregående skole nivå.
Mange var sysselsatte etter gjenåpningen
Av de omtrent 24 000 permanente lønnstakerne i overnatting og servering som sluttet mellom mars og juni 2020, var litt over 18 500 sysselsatte i november 2022, som tilsvarer en andel på litt under 77 prosent. Med andre ord var mer enn 3 av 4 sysselsatte. Det var en bekymring under pandemien at arbeidstakerne kunne forsvinne fra arbeidsstyrken i stedet for å komme tilbake i jobb og at dette kunne vedvare (se f.eks. NOU 2021: 4). For flertallet av de som sluttet i overnatting og servering, virker det altså ikke å ha blitt tilfellet.
Mange av disse begynte å jobbe igjen før 2022. Også i november 2021 var omtrent den samme andelen sysselsatt. De fleste av de som sluttet gikk altså ikke gjennom pandemiårene uten å komme ut i jobb igjen.
Det er vanskelig å finne et godt sammenligningsgrunnlag til pandemien og slik sett kunne si noe om hvor høy andelen som er tilbake i jobb er sammenlignet med lignende hendelser. Imidlertid er andelen som er tilbake i jobb betydelige høyere enn blant de som sluttet i petroleumsnæringene etter oljekrisen i 2014 (Røv, 2023). I den forbindelse må det imidlertid nevnes at det er flere unge i overnatting og servering, og det særlig var de eldre arbeidstakerne i petroleumsnæringene som dro ned sysselsettingsandelen.
Blant de som ikke var sysselsatte var det, som tabell 2 viser, ikke kun en annen arbeidsstyrkestatus som var klart dominerende. Rundt 5 prosent var under ordinær utdanning uten å også være i jobb. Også registrerte arbeidsledige, mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd og mottakere av AFP/alderspensjon utgjorde hver for seg en lav andel av de som sluttet under pandemien. Sistnevnte kan sees i sammenheng med at det er mange unge i overnatting og servering.
Tabell 2. Arbeidsstyrkestatus i november 2022 for de permanente lønnstakere som sluttet i overnatting og servering under pandemien. Antall og prosent
| Arbeidsstyrkestatus | Antall | Prosent |
|---|---|---|
| Sysselsatt | 18530 | 76,8 |
| Andre statuser | 1560 | 6,5 |
| Under ordinær utdanning | 1160 | 4,8 |
| Ute av populasjonen | 1080 | 4,5 |
| Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd | 730 | 3 |
| Registrerte arbeidsledige | 520 | 2,2 |
| Mottakere av AFP/alderspensjon | 320 | 1,3 |
| Deltakere på arbeidsmarkedstiltak | 210 | 0,9 |
| I alt | 24120 | 100 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Det var også rundt 1 100 personer eller 4,5 prosent som vi ikke finner igjen i registre med informasjon om arbeid, utdanning og velferdsordninger og som da får ut av populasjonen som status. En stor andel av disse er trolig utenlandske pendlere som ikke jobbet i Norge i november 2022.
Halvparten av de i jobb, var i andre næringer
Ser vi på hvilke næringer de permanente lønnstakerne jobbet i november 2022, var det kun litt under 50 prosent som igjen var sysselsatt i overnatting og servering i. Med andre ord var det over halvparten av de som igjen var sysselsatte som jobbet i andre næringer. Tabell 3. viser de største næringene for de som igjen var sysselsatte i november 2022.
Tabell 3. Næring for permanente lønnstakere som sluttet under pandemien og som var sysselsatte i november 2022. Antall og prosent
| Næring | Antall | Prosent |
|---|---|---|
| Overnattings- og serveringsvirksomhet | 9220 | 49,8 |
| Andre næringer | 3070 | 16,6 |
| Helse- og sosialtjenester | 2020 | 10,9 |
| Varehandel, reparasjon av motorvogner | 1840 | 9,9 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 1220 | 6,6 |
| Industri | 580 | 3,1 |
| Undervisning | 570 | 3,1 |
| I alt | 18530 | 100 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Som nevnt var det mange av de som sluttet i overnatting og servering som jobbet i yrker innenfor salg og service. Dette er yrker som ofte ikke krever lang formell utdannelse. Både i varehandel og i helse og sosialtjenestene, som var de vanligste næringene å bytte til, finner vi også mange jobber innenfor denne yrkesgruppen. I tillegg var det mange ledige stillinger i varehandelen under hele pandemiperidoen, mens det i helse- og sosialtjenestene over tid har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft (SSB, 2023c). Mange av de som sluttet i overnatting og servering kunne derfor relativt enkelt få seg jobb i disse næringene under pandemien.
Når vi ser på hvilke yrker de som ikke vendte tilbake til overnatting og servering fikk i de nye næringene, ser vi også at dette var den klart vanligste kombinasjonen. Det var nesten 2 300 som hadde hatt et salg- og serviceyrke i overnatting og servering som fortsatte å ha et slikt yrke i de nye næringene de startet å jobbe i. Det tilsvarer en andel på 25 prosent av alle de permanente lønnstakerne som byttet næring.
Det var butikkmedarbeider som var det klart vanligste av salgs- og serviceyrkene og andre pleiemedarbeidere kommer etter det. Begge disse yrkene er store i henholdsvis varehandel og helse- og sosialtjenestene.
Tabell 4. Yrke (4-siffer) for permanente lønnstakere som var sysselsatte i november 2022 i andre næringer enn overnatting og servering. Antall og prosent
| Yrke (4-siffer) | Antall | Prosent |
|---|---|---|
| Andre yrker | 5410 | 58,1 |
| Butikkmedarbeidere | 1300 | 14 |
| Andre pleiemedarbeidere | 610 | 6,6 |
| Renholdere i virksomheter | 540 | 5,8 |
| Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. | 420 | 4,5 |
| Kontormedarbeidere | 310 | 3,3 |
| Helsefagarbeidere | 290 | 3,1 |
| Lagermedarbeidere og material-forvaltere | 230 | 2,5 |
| Kokker | 200 | 2,1 |
| I alt | 9310 | 100 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Hvorfor kom ikke alle tilbake til overnatting og servering?
Til sammen var det rundt 62 prosent av de over 24 0000 permanente lønnstakerne som sluttet i overnatting og servering i starten av pandemien, som ikke var tilbake i jobb i denne næringen per november 2022. Som vi har sett bestod dette av rundt 9 300 som jobbet i andre næringer og litt over 5 600 som ikke var i jobb. Oppsummert vendte mange altså ikke tilbake.
Infografikk som viser hvor mange permanente lønnstakere i overnatting og servering i februar 2020 (omtrent 80 000) og hvor mange av disse som fortsatte (56 000) og hvor mange som sluttet (24 000) i juni 2020. Infografikken viser også hvor mange av de som sluttet som igjen var sysselsatte i november 2022 i overnatting og servering (9 200) og i andre næringer (9 300). Kilde Statistisk sentralbyrå
Totalt sett var det derimot et høyere antall som jobbet i overnatting og servering i november 2022 enn i november 2019 (SSB, 2023b). Dermed ser økningen i 2022 ut til å bestå av mange som enten var nye i næringen eller ikke hadde jobbet sammenhengende i næringen før pandemien.
Den viktigste grunnen til at de ikke var tilbake i overnatting og servering, var at de jobbet i andre næringer. Vi kan ikke vite sikkert hvorfor de valgte å heller jobbe i andre næringer, men vi kan peke på noen faktorer som muligens kan ha bidratt.
Selv om det er stor etterspørsel i overnatting og servering, er det også andre næringer der etterspørselen etter arbeidskraft er og har vært stor. I både varehandel og helse- og sosialtjenestene, de to andre næringene som flest byttet til, har det vært mange ledige stillinger (SSB, 2023c). I disse næringene var det også stort sett et høyt nivå av ledige stillinger gjennom pandemien, mens overnatting og servering opplevde nedgang i både ledige stillinger og lønnstakere i særlig 2020. Det kan ha bidratt til at mange av de som sluttet i overnatting og servering skiftet til disse næringene under pandemien og forble i disse næringene også etter gjenåpningen av samfunnet.
Pandemien kan ha ført til at en del som normalt ikke ville byttet næring, nå kom i en situasjon der de måtte bytte jobb. Når disse først måtte bytte jobb, kan det ha gjort at disse valgte å fortsette i de nye næringene de byttet til. Med andre ord kan det være at disse hadde fortsatt i overnatting og servering hvis ikke pandemien hadde oppstått. Også blant de som byttet næring bort fra petroleumsnæringene under oljekrisen i 2014, var det få som vendte tilbake igjen til petroleumsnæringene (Røv, 2023).
Overnatting og servering var i 2020 den næringen som hadde flest Undersysselsatte er deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer, som har forsøkt å få lengre arbeidstid og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned. Denne definisjonen samsvarer med definisjonen av arbeidsledige i betydningen at de både må ha søkt og være tilgjengelig.relativt til antall sysselsatte i næringen (Statistisk sentralbyrå, 2021). Større muligheter for å jobbe heltid i andre næringer kan derfor ha blitt sett på som en fordel for en del som sluttet i overnatting og servering. Blant de som hadde hatt avtale om deltid og som sluttet og ikke vendte tilbake, var det i november 2022 hele 47 prosent som jobbet heltid i næringen de hadde byttet til. Blant de som hadde hatt deltid og som i stedet vendte tilbake til overnatting og servering, var det 36 prosent av de som hadde jobbet deltid som jobbet heltid i november 2022.
Som nevnt er overnatting og servering en næring med relativt lav lønn. Lønn kan ikke utelukkes som en faktor som spiller inn i valget om å ikke vende tilbake til næringen. I denne sammenheng kan det også nevnes at hvis bytte av næring gir økt arbeidstid, kan økt arbeidstid også bidra til at den utbetalte lønnen øker.
For næringen virker det som at det hadde det vært en fordel om de som sluttet i større grad hadde vendt tilbake. Det er fortsatt et høyere antall ledige stillinger enn tidligere og det har økt ytterligere i de første kvartalene av 2023 (Statistisk sentralbyrå, 2023c). Kokker og servitører er også blant de yrkene det er mest mangel på ifølge bedriftsundersøkelsen til NAV (NAV, 2023).
Tallene i denne artikkelen bygger blant annet på System for persondata (SFP). For personer som er registrert i flere aktiviteter/ytelser samtidig, er statusen prioritert i følgende rekkefølge (ovenfra og nedover): sysselsatt, registrert ledig, deltaker på arbeidsmarkedstiltak, under ordinær utdanning, mottaker av arbeidsavklaringspenger, mottaker av uføretrygd, mottaker av AFP, mottaker av alderspensjon, annet (sosialhjelp, kontantstøtte, ukjent status). Denne prioriteringen betyr for eksempel at en person som både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning i statistikken.
Om en person jobber i overnatting og servering baserer seg på om virksomheten personen jobber i er registrert i Virksomhets- og foretaksregister (VoF) med en næringskode som hører til i næringshovedområdet «I - Overnattings- og serveringsvirksomhet». Dette området er beskrevet på følgende måte i Standard for næringsgruppering: Overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter tilbud om korttidsovernatting til gjester og turister samt servering av måltider og drikkevarer. Typen av service og graden av service innenfor dette næringshovedområde kan være sterkt varierende. Næringshovedområdet omfatter ikke utleie av boliger på langtidsbasis, som er gruppert under L Omsetning og drift av fast eiendom. Det omfatter heller ikke produksjon av mat- og drikkevarer som ikke er beregnet på umiddelbart forbruk eller som selges gjennom uavhengige distribusjonskanaler, dvs. via engroshandel eller butikkhandel. Produksjon av slike næringsmidler er gruppert under hovednæringsområde C Industri.
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet (KD)
Referanser
Arbeidstilsynet (2023). Permittering. https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/permittering/
Andresen, S. M. H., Grendal, O. N., & Keute, A. L. (2021). Kompetanseutvikling under Covid-19. (Rapporter 2021/25). https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/artikler/kompetanseutvikling-under-covid-19/_/attachment/inline/0f65bb6d-2a8f-4984-bf32-8087026ef88c:4529978f02ea74d5a53251aed8af22227be1b55c/RAPP2021-25.pdf
Berge (2021). Hvor mange pendler til Norge for å arbeide?. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hvor-mange-pendler-til-arbeid-i-norge
Grini, K. H. & Johnsen, M. B. (2021). Jobbene med lavest lønn. Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber (Rapporter 2021/01). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/442409?_ts=176dce51b78
Grini,K. H., Johnsen, M. B. & Konci, E. (2021). Arbeidslivet og smitteverntiltak - hva har skjedd etter 12. mars 2020? (Rapporter 2021/38). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/arbeidslivet-og-smitteverntiltak/_/attachment/inline/f20dfb92-d7bc-465e-bb82-84684095baf4:59a9ee43590df0a2d940ce4e138794833b44ecae/RAPP2021-38.pdf
Kunnskapsdepartementet (2020). Kunnskap og kompetanse skal få flere tilbake i arbeid (Pressemelding nr: 103-20). https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kd/pressemeldinger/2020/kunnskap-og-kompetanse-skal-fa-flere-tilbake-i-arbeid/id2704490/
NAV (2023). NAVs Bedriftsundersøking 2023 (Rapport 5 // 2023). Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/bedriftsundersokelsen
NOU 2021: 4 (2021). Norge mot 2025 — Om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien. Finansdepartementet https://www.regjeringen.no/contentassets/612755ca262842329ae0a7968e66351f/no/pdfs/nou202120210004000dddpdfs.pdf
Røv (2023). Få vendte tilbake til petroleumsnæringene etter oljekrisen i 2014. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/fa-vendte-tilbake-til-petroleumsnaeringene-etter-oljekrisen-i-2014
Statistisk sentralbyrå (2023a). Næringsfordeling (17 grupper) for lønnstakere, jobber og gjennomsnittlig kontantlønn. Foreløpige og endelige tall 2016M01 - 2023M08. Statistikkbanktabell 13126. https://www.ssb.no/statbank/table/13126/
Statistisk sentralbyrå (2023b). Næringsfordeling (5-siffernivå) blant sysselsatte. 4. kvartal (K) 2008 - 2022. Statistikkbanktabell 13470. https://www.ssb.no/statbank/table/13470/
Statistisk sentralbyrå (2023c). Ledige stillingar, etter næring (SN2007) 2010K1 - 2023K2. Statistikkbanktabell 08771. https://www.ssb.no/statbank/table/08771/
Statistisk sentralbyrå (2021). Sysselsatte i alt, deltidssysselsatte og undersysselsatte, etter kjønn og næring (SN2007) (1 000 personer) (avslutta serie) 2008 – 2020. Statistikkbanktabell 11188. https://www.ssb.no/statbank/table/11188/