Økt bruk av skatteparadis

Hvert år taper verdens stater milliarder av kroner i skatteinntekter på grunn av selskapers bruk av skatteparadiserEn stat eller et geografisk område som tilbyr utlendinger og selskaper eid av utlendinger lav eller null skatt og/eller et lovverk som hindrer innsyn fra omverden.Lukk. Ved å overføre profitt fra høyskatteland til områder og land som ansees som skatteparadiser klarte globale konsernEn sammenslutning av selvstendige selskaper til en økonomisk enhet, der selskapene er registrert i minst to ulike land.Lukk i 2016 alene å påføre verdens land 200-300 milliarder amerikanske dollar i tapte skatteinntekter (Carcia-Bernardo & Janský (2021)). Aftenposten beregnet i 2017, i kjølvannet av dokumentlekkasjen Paradise Papers, at norske myndigheter gikk glipp av nesten 23 milliarder kroner årlig grunnet overskudd og formuer som ble flyttet ut av Norge til skatteparadis.

Hvordan har bruken av skatteparadis blant globale konsern som operer i Norge utviklet seg de siste årene? Er det noen næringer som skiller seg ut? Og betaler disse konsernene mindre skatt enn andre konsern? For å belyse disse spørsmålene sammenliknes resultatgradOrdinært resultat før skattekostnad i prosent av driftsinntekter.Lukk og skattekostnad som andel av driftsinntekter for foretak med konsernspissEn overordnet juridisk enhet, som hverken kontrolleres direkte eller indirekte av en annen juridisk enhet. Konsernspissen kontrollerer alle foretakene i et konsern.Lukk i et skatteparadis med tilsvarende mål for samtlige foretak innenfor samme næringEn beskrivelse av en enhets aktivitet og tildeles på grunnlag av den virksomheten/art/bransje enheten i hovedsak tilhører.Lukk.

Dataene på landtilhørigheten til konsernspisser er hentet fra undersøkelsen Regnskap for ikke-finansielle foretaks utenlandsfinansiering, som er en utvalgsbasert skjemaundersøkelse. Det er dermed ikke en fulltelling, men den skal dekke de største konsernene som har foretak med transaksjoner med utlandet. Tall for alle foretak i de ulike næringene er hentet fra undersøkelsen Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper som er en fulltelling av alle ikke-finansielle aksje- og allmennaksjeselskaper med økonomisk aktivitet. Alle tall i analysen for årgangen 2020 er foreløpige tall.

Hva er et skatteparadis?

Det finnes ingen offisiell liste på hvilke territorier eller land som er skatteparadis. Fellestrekk for områdene som blir sett på som skatteparadis er at de har lav eller ingen skatt for selskaper som er eid av utlendinger, og de har et lovverk som hindrer innsyn fra omverden.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i en liste laget av Hines (2010) for å definere hvilke områder og land som er ansett som skatteparadiser. Tradisjonelt tenker man ofte på tropiske øyer i Karibia eller Stillehavet når man snakker om skatteparadiser. Dette stemmer med flere av navnene på listene, men som man kan se fra tabell 1, blir relativt store land i Europa også definert som skatteparadiser for internasjonale selskaper og privatpersoner.

Land som er verdt å nevne i denne sammenhengen, men som ikke står på listen til Hines (2010), er Storbritannia og Nederland. De Britiske Jomfruøyene, Caymanøyene og Bermuda er eksempler på såkalte britiske oversjøiske territorier, hvor blant annet lovendringer må godkjennes av Storbritannia (Tax Justice Network). Det vil si at selv om Storbritannia ikke direkte er et skatteparadis, så har britisk politikk lagt til rette for både opprettelsen og opprettholdelsen av flere skatteparadis innenfor sin jurisdiksjon. Nederland blir også ofte sett på som et gunstig sted for internasjonale selskaper å bruke som en mellomstasjon for skattetilpasninger, da de har svært gunstige avtaler med skatteparadis som Caymanøyene (Weyzig & Dijk & Murphy (2006)). Nederland har også selv gunstige skattelover for internasjonale selskaper. De tilbyr tilnærmet null skatt på utbytte, renter og royalty-betalinger på finansstrømmer til og fra andre land via Nederland (The Global Problem of Tax Havens: The Case of the Netherlands (PDF)). Denne artikkelen inkluderer derfor Nederland i listen over skatteparadiser.

Tabell 1. Skatteparadiser 

*Haven Score > 80 

Kilde: Hines (2010)

Gunstige skatteregler og hemmelighold er som regel to kriterier som må være oppfylt for at et område skal bli definert som et skatteparadis. Organisasjonen Tax Justice Network bruker disse definisjonene når de utarbeider deres Corporate Tax Haven Index, som er en rangering av områder i verden som hjelper globale konsern med å unngå skatt. I den forbindelse har de laget en Haven Score som er et mål på omfanget av skatteplanlegging som tillates i de ulike områdene. En Haven Score på 0 tilsier at skattesystemene ikke legger til rette for noe form for skatteomgåelse, mens en score på 100 tilsier et skattesystem som tillater et ubegrenset omfang av skatteomgåelse. Denne analysen vil bruke dette målet for å dele listen over skatteparadis i to; områder med Haven Score større enn 80, og resten. Det er verdt å nevne at ikke alle på listen fra Hines (2010) er nevnt i Tax Justice Network sin indeks, så det kan tenkes at flere på listen ville fått en Haven Score større enn 80, men de største med betydning for verdensøkonomien skal være fanget opp.

Norske selskapers bruk av skatteparadiser

Fra 2014 til 2020 økte antallet konsern som operer i Norge med konsernspiss i et skatteparadis med om lag 78 prosent. I 2020 var det snakk om 255 globale konsern med 1377 norske juridiske enheter. Figur 1 viser at det gjennom hele perioden var rundt 68 prosent av disse konsernene som hadde konsernspiss i et skatteparadis med en Haven Score på mer enn 80.

Figur 2 viser at Nederland med Haven Score 80, Sveits med Haven Score 89 og Luxembourg med Haven Score 74 er de største områdene på listen, etterfulgt av Bermuda og Guernsey som har en Haven Score på henholdsvis 100 og 98. I denne analysen bruker jeg total skattbar inntekt som mål på størrelse, da formålet med å bruke skatteparadis nettopp er å få ned det skattbare overskuddetSkattepliktig inntekt fratrukket fradragsberettigede kostnader.Lukk for eksempel ved å øke de regnskapsførte, fradragsberettigede kostnadene i Norge. For å finne total skattbar inntekt har jeg summert driftsinntekter (post 9000) og finansinntekter (post 9060) fra Næringsoppgaven per foretak.

Det er flere metoder konsernselskapene kan bruke for å overføre overskudd til utlandet, som igjen vil redusere skattebyrden i Norge. I 2019 publiserte SSB en artikkel som viste hvordan globale konsern lar sine norske selskaper sitte med mye av gjelden i konsernet for å bruke interne og eksterne rentekostnader til å redusere skattekostnaden i Norge. Mye av de konserninterne rentekostnadene vil ende opp som inntekter i skatteparadiser slik at de ikke vil bli beskattet i særlig grad, mens det i Norge føres som fradrag på skattegrunnlaget. Dermed har foretakene i Norge flyttet deler av overskuddet fra Norge til et skatteparadis. Dette kalles tynn kapitalisering og vil medføre tapte skatteinntekter for staten og økte gevinster i konsernene.

Nye regler først i 2014

Analysen fra 2019 peker på at Norge, sammenlignet med andre land i Europa, var trege med å innføre regler som skulle forhindre skattetilpasninger etter finanskrisen i 2008. Mens Tyskland innførte begrensninger på fradrag på renter for både intern og ekstern gjeld allerede i 2008, gjorde ikke Norge det samme før i 2014. Og da kun på renter til foretak i samme konsern. Her til lands ble det ikke innført begrensing på renter til eksterne før i 2019. Norge kan ha blitt sett på som et godt sted for globale konsern for å få ned den samlede skattebelastningen i konsernet. Dette kan være med på å forklare hvorfor det ble etablert 304 nye konsern i Norge med konsernspiss i et skatteparadis i perioden 2014 til 2020, hvorav 188 av disse fortsatt opererte i Norge i 2020. Det var i samme periode 23 konsern som gikk fra å ha konsernspiss i Norge til å ha konsernspiss i et skatteparadis.

Høyest inntekt blant foretak innen Bergverksdrift og utvinning

Det er næringene innenfor Bergverksdrift og utvinning, Industri og Varehandel som er de største når man bruker inntekt som mål på størrelse, se figur 3. Konsern med konsernspiss i et skatteparadis innenfor disse hovednæringsområdene hadde i 2020 en samlet inntekt på 206 milliarder kroner.

Bergverksdrift og utvinning er dominert av næringen Tjenester tilknyttet bergverksdrift og utvinning. Her er det land og områder som Bermuda, Sveits, Guernsey, Luxembourg og Nederland som dominerer. For industrien er det næringen Produksjon av nærings- og nytelsesmidler som dominerer med konsernspisser i Luxembourg og Nederland. Agentur- og engroshandel og Detaljhandelsnæringen dominerer innenfor varehandelsnæringene, med konsernspisser i Sveits, Hong Kong, Nederland og Irland.

Ved å redusere inntekter og øke kostnader reduserer konsern deres skattbare overskudd som igjen fører til en reduksjon av skattekostnadene i konsernet. Figur 4 viser resultatgraden til foretak innenfor de tre største hovednæringsgruppene fra figur 3. Som vist i figur 4 har foretak i konsern med konsernspiss i skatteparadis en lavere resultatgrad enn andre foretak innenfor de samme næringene. Det vil si at foretak i konsern med konsernspiss i et skatteparadis har et lavere skattegrunnlag relativt til driftsinntektene deres, sammenlignet med hele massen i næringene.

Innenfor næringsgruppen Bergverksdrift og utvinning ser man at foretak med konsernspiss i skatteparadis har hatt en resultatgrad som er lavere enn den totale resultatgraden for næringen, foruten i 2014 og i 2020. For foretakene i industrinæringen totalt ser man at resultatgraden har vært stabil mellom 10 og 15 prosent helt siden 2014. Resultatgraden for foretakene i den samme næringen med konsernspiss i skatteparadis har variert mye mer, og bortsett fra i 2019 har den vært lavere enn resultatgraden for hele næringen. Det samme gjelder foretakene innenfor varehandelsnæringene, der foretakene med konsernspiss i et skatteparadis har trukket ned den totale resultatgraden gjennom hele perioden. Differansen var størst i 2019 da resultatgraden for hele næringen var 4,7 prosent, mens den for foretak med konsernspiss i skatteparadis var -0,5 prosent.

Økt oljepris bidro ikke til økte skatter for skatteparadiskonsern i oljenæringene

Er det slik at foretak med konsernspiss i skatteparadis betaler mindre skatt i Norge sammenlignet med andre foretak? Figur 5 sammenligner skattekostnadene for hovednæringsgruppen Bergverksdrift og utvinning som andel av driftsinntekter for foretak i konsern med konsernspiss i skatteparadis med alle foretak i næringen. Figuren viser at skattekostnaden som andel av driftsinntekter for alle foretak i næringen følger trenden til oljeprisen. Fra 2016 til 2018 økte den årlige gjennomsnittsprisen på olje fra 45 til 71 amerikanske dollar. Samtidig økte også skattekostnaden som andel av driftsinntekter for hele massen fra 6 prosent til 17 prosent. Dette var ikke tilfellet for foretak i konsern med konsernspiss i skatteparadis. For disse foretakene holdt skattekostnaden som andel av driftsinntekten seg på én og to prosent gjennom hele perioden. Fra 2018 til 2020 gikk den årlige gjennomsnittsprisen på olje ned igjen, noe som førte til at den relative skattekostnaden til hele næringen også gikk ned. Siden skattekostnaden som andel av driftsinntekter for foretak i konsern med konsernspiss i skatteparadis allerede var så lav så man ikke store endringen for disse foretakene.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Figuren viser at for hele næringen Bergverksdrift og utvinning sett under ett, økte skattekostnadene som andel av driftsinntekter etter økningen i oljeprisene i årene etter 2016, mens foretak i konsern med konsernspiss i skatteparadis i de samme næringene klarte å holde de relative skattekostnadene nede.

Kilde: Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper, Statistisk sentralbyrå

Kilde: Oljepris

Figur 5 viser dermed at for hele næringen sett under ett, øker skattekostnadene som andel av driftsinntekter, mens dette ikke er tilfellet for foretak i konsern med konsernspiss i skatteparadis. Det kan være flere årsaker til at vi ser et slikt bilde. Det kan være at foretak i konsern med konsernspiss i skatteparadis er mindre kostnadseffektive og dermed ikke klarte å dra nytte av økte oljepriser. En annen forklaring kan være at de samme foretakene klarte å holde skattekostnadene nede til tross for økte inntekter, ved hjelp av for eksempel fradragsberettigede avdrag som franchise-avgifter.

Franchising for å unngå skatt?

Post 7600 i Næringsoppgave 2 omfatter kostander til lisenser, patenter og royalties i forbindelse med egen produksjon/eget salg, og i dette inngår også franchise-betalinger. Tall fra denne posten viser at foretak med konsernspiss i skatteparadis som tilhører næringene innen Bergverksdrift og utvinning har økt denne kostnadsposten med 217 prosent fra 2016 til 2020. Dette kan være med på å forklare hvordan disse foretakene har klart å betale mindre skatt som andel av driftsinntekter som vises i figur 5.

Denne metoden er også brukt i andre næringer for å redusere konsernets skatteregning. I 2011 skrev Aftenposten en artikkel om hvordan IKEA unngikk store skattebeløp i flere Europeiske land ved å utnytte at alle IKEA-butikker er franchiser og betaler en avgift til et selskap i Luxembourg for å bruke rettighetene på navnet IKEA. I Luxembourg slapp IKEA å betale skatt på grunn av et unntak for holdingselskaper. EU-kommisjonen konkluderte allerede i 2006 med at disse gunstige skattereglene i Luxembourg var ulovlige, og fra og med 2011 måtte selskapet også betale selskapsskatt der. Ved hjelp av interngjeld og et par nyopprettede holdingselskaper flyttet da IKEA skatteregningen til Nederland, hvor hovedkontoret lå. I Norge omsatte IKEA for 8,3 milliarder kroner bare i 2019. Samme året betalte de, ifølge Proff.no, kun i overkant av 38 millioner kroner i skatt.

Referanser

Carcia-Bernardo, J. & Janský, P. (2021). Profit Shifting of Multinational Corporations Worldwide (Working Paper 119). Hentet fra https://opendocs.ids.ac.uk/opendocs/bitstream/handle/20.500.12413/16467/ICTD_WP119.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Dahl, C. A. & Öste, S. P & Ekroll, H. C. (2017, 13. november). Så mye koster den norske skatteflukten deg. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/okonomi/i/b9xXq/saa-mye-koster-den-norske-skatteflukten-deg

Hines, J. R. (2010). Treasure Islands. Journal of Economic Perspectives, 24, 103-126. https://repository.law.umich.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1716&context=articles

Tax Justice Network. (u.å.). Narrative Report on the United Kingdom. Hentet 06. desember 2021 fra https://fsi.taxjustice.net/country-detail/#country=GB&period=22

Weyzig, F. & Dijk, M. & Murphy, R. (2006). The Netherlands: A Tax Haven? Hentet fra https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1660372

Tax Justice Norway. (u.å.). Corporate Tax Haven Index – 2021 Results. Hentet 14. desember 2021 fra https://cthi.taxjustice.net/en/

Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering. Hentet fra https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/regnskap/statistikk/rekneskap-for-ikkje-finansielle-foretaks-utanlandsfinansiering

Karlsson, N. V. & Larsen, B. (2019). Skatteomgåelser kan ha kostet staten milliarder. SSB analyse (artikkel 29). Hentet fra https://www.ssb.no/utenriksokonomi/artikler-og-publikasjoner/skatteomgaelser-kan-ha-kostet-staten-milliarder

NTB. (2017, 18. desember). EU mener IKEA kan ha fått ulovlig skattefordel. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/verden/i/G1a7b9/eu-mener-ikea-kan-ha-faatt-ulovlig-skattefordel

IKEA Norge. (u.å.). Om IKEA Norge. Hentet 24. februar 2022 fra https://www.ikea.com/no/no/this-is-ikea/about-us/om-ikea-norge-pub3c09f721

Proff.no. (u.å.). IKEA AS. Hentet 24. februar 2022 fra https://www.proff.no/regnskap/ikea-as/billingstad/m%C3%B8bler/IF4N2KH015G/

Skatteetaten. (u.å.). Næringsoppgave 2. Hentet 05. april 2022 fra https://www.skatteetaten.no/skjema/naringsoppgave-2/