Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering

Statistikken definerer utlending som utenlandsregistrerte juridiske personer, inkludert norskeide foretak som er registrert i utlandet. Dette betyr at også norske selskapers filialer i utlandet og fysiske personer bosatt i utlandet blir regnet som utlendinger.

I statistikken er det gjort et skille mellom anleggsmidler, omløpsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld i forhold til utenlandske konsernselskaper. Det foreligger konsernforhold når et selskap (morselskap) har bestemmende innflytelse over et eller flere andre selskaper (datterselskaper). Bestemmende innflytelse innebærer at et foretak direkte eller indirekte har styringsrett over et annet foretak.

Det samme skillet er gjort for utenlandske tilknyttede selskaper. Et tilknyttet selskap er et selskap hvor investor har en betydelig innflytelse, men som ikke er datterselskap eller felles kontrollert virksomhet. Etter regnskapsreglene anses betydelig innflytelse normalt å foreligge når investor har 20 prosent eller mer av stemmeberettiget kapital i slikt selskap. Anleggsmidler i utlandet omfatter eiendeler som hovedsakelig inngår i foretakets langsiktige verdiskapningsprosess og som er bestemt til varig eie eller bruk. Her inngår varige driftsmidler, immaterielle eiendeler (patenter, goodwill, lisenser osv.) og langsiktige kapitalplasseringer i utlandet (aksjer, andeler osv.). Fordringer og verdipapirer som forutsettes innløst mer enn ett år etter rapporteringstidspunktet blir også regnet som anleggsmidler.

Omløpsmidler i utlandet er eiendeler knyttet til foretakets omsetning. Eiendeler regnes som omløpsmidler hvis det er avtalt eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett år etter regnskapsårets utløp. I omløpsmidler inngår betalingsmidler, kortsiktige kapitalplasseringer i utlandet (bankinnskudd, aksjer, obligasjoner og lignende) og fordringer på utlandet.

Gjeld til utlandet omfatter alle forpliktelser som kan komme til å legge restriksjoner på den fremtidige bruken av foretakets ressurser. Gjeld deles i langsiktig og kortsiktig gjeld overfor utlandet.

Langsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling senere enn ett år fra rapporteringstidspunktet, og som ikke er knyttet opp til foretakets kortsiktige omsetning av varer og/eller tjenester.

Kortsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett år fra rapporteringstidspunktet eller som er direkte knyttet til foretakets kortsiktige omsetning av varer og/eller tjenester.

Årsstatistikken publiseres etter landgruppering. Landgrupperingen bygger på ISO-standarden 3166.

Namn: Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Seksjon for næringslivets utvikling

Årsstatistikken er delt opp i land og ulike landgrupperinger.

Den kvartalsvise statistikken frigis 10 uker etter kvartalets utløp. Foreløpige tall for den årlige statistikken frigis innen ett år etter undersøkelsesåret, endelige tall frigis sammen med påfølgende årgang.

Statistikken inngår som en del av grunnlaget for utenriksregnskapet for ikke-finansielle foretak, samt i grunnlaget for rapportering av direkteinvesteringer og internasjonal investeringsposisjon til internasjonale organisasjoner som IMF, OECD og Eurostat.

Endelig statistikkfil blir lagret.

Formålet med statistikken er å belyse norske ikke-finansielle foretaks økonomi i forhold til utlandet. Frem til 2003 ble statistikken samlet inn som en del av Finanstellingen. Statistikken ble etablert på bakgrunn av at Norges Bank la ned utarbeidingen av vesentlige deler av grunnlaget for utenriksregnskapet.

Statistikken utgjør en viktig del av utenriksregnskapet og sektoren utlandet i nasjonalregnskapet. Informasjonen benyttes til å lage bruttonasjonalinntekten, og også som variable i makroøkonomiske modeller.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Se likebehandlingsprinsippet for mer informasjon.

Regnskapsstatistikk, ikke-finansielle foretaks utenlandsfinansiering, danner en del av grunnlaget for utenriksregnskapet og internasjonal investeringsposisjon (IIP). IIP viser Norges beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet.

Ettersom både den årlige statistikken og kvartalsstatistikken gir tall for utvalget og ikke for hele populasjonen, er statistikken ikke direkte sammenlignbar med utenriksregnskapet.

Oppgavene hentes inn med hjemmel i Statistikkloven §§10 og 20 (tvangsmulkt).

Rådsforordning (EF) 184/2005.

Undersøkelsen omfatter fordringer, gjeld, finansinntekter, finanskostnader og eierposisjoner i forhold til utlandet for ikke-finansielle foretak. Foretak regnes som en juridisk enhet som produserer varer og tjenester for salg i et marked. Foretaket er juridisk ansvarlig for dets handlinger, og eierne har ofte begrenset ansvar for foretakets forpliktelser.

Hovedkilden er opplysninger fra oppgavegiver. Deretter brukes ligningsopplysninger, regnskapsopplysninger, ad hoc kontakt med foretak, opplysninger i media for å kontrollere og komplettere opplysninger fra oppgavegiver. Vi benytter også opplysninger ved å koble til aksje- og regnskapsstatistikk og bedrifts- og foretaksregisteret.

Populasjonen bygger på opplysninger fra Finanstellingen i SSB og Valutastatistikken til Norges Bank. Disse statistikkene ble avviklet i 2003-2004.

Kvartalsutvalget inneholder rundt 600 av de største foretakene. Størrelse er her målt ved fordringer og gjeld overfor utlandet, aksjer i utlandet og aksjer på utenlandske hender.

Årsutvalget inneholder omtrent 3000 ikke-finansielle foretak inklusive kvartalsutvalget, som oppdateres med årlig tilganger og avganger av foretak. Årsaker til tilganger av foretak kan være fusjoner og økning i økonomisk aktivitet i det aktuelle foretaket.

De 600 største enhetene som er med i kvartalsutvalget står for rundt 90% av beløpene for det totale årsutvalget. Dekningsgraden varierer noe med hvilke poster man ser på.

Data samles i hovedsak gjennom elektroniske skjema i Altinn. Noen få av de største foretakene benytter filuttrekk.

De innsamlede data blir kontrollert fortløpende. Dataen kontrolleres mot regnskapsopplysninger, tidligere innrapporterte data og andre kilder. Ved vesentlige avvik kontaktes oppgavegiver.

Tall blir ikke offentliggjort dersom dette medfører fare for identifisering av enkeltenheter.

Revisjoner i regnskapslovverket kan føre til brudd i sammenlignbarheten mellom tidsperiodene.

Et annet aspekt som kan påvirke sammenlignbarhet er at selskaper følger ulike regnskapsregler. De innrapporterte opplysningene bygger på regnskapsmessige verdier og størrelser basert på prinsipper nedfelt i regnskapslovgivningen. Verdiene er ikke nødvendigvis i alle tilfeller et godt uttrykk for eiendelenes virkelige verdi eller markedsverdi.

De fleste foretak fører sine regnskaper etter norske regnskapsregler, men siden 2005 er det åpnet for å avlegge regnskapet etter den internasjonale regnskapsstandarden IFRS (International Financial Reporting Standards). I IFRS klassifiseres før eksempel avsatt til utbytte som en egenkapitalstørrelse og ikke som kortsiktig gjeld som for øvrige selskaper. IFRS tillater hyppigere bruk av virkelig verdi.

Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan dette skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan dermed føre til mangler i statistikken. Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen. De vanligste feilene er at rapportørenes føring av enkelte poster kan avvike fra det definisjonsmessige korrekte ut fra SSBs spesifikasjon, og at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart.

Statistikkens kvalitet blir forringet av manglende innrapporteringer. For å redusere omfanget av frafallsfeil finner det sted maskinell imputering av data for enheter som ikke har rapportert tidsnok til å bli med i statistikkgrunnlaget og hvor det er mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene (partielt frafall).

For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges stor vekt på å dekke store enheter i populasjonen målt ved størrelsene som skal rapporteres. Foreløpig er det ikke gjennomført beregninger av utvalgsfeilen for undersøkelsen.

Utvalgstrekingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det alt vesentligste av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværende, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte rapporteringsperiode.

Sammensetningen av poster i årsutvalget kan avvike vesentlig fra sammensetningen i kvartals- og månedsutvalgene. Det kan for eksempel være en overrepresentasjon av foretak med egenkapitalposter og en underrepresentasjon av foretak med kundefordringer og leverandørgjeld.