Det er sterk oppslutting om likestilling i arbeidslivet og i hjemmet, og likestillingsutviklingen de siste tiårene har redusert mange av forskjellene på disse arenaene (Kitterød & Teigen, 2021, Ellingsæter & Kitterød, 2022). Samtidig ser vi at det fortsatt er tydelige forskjeller i hvilke oppgaver kvinner og menn utfører på hjemmebane.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på arbeidsdelingen av ulike husholdnings- og omsorgsoppgaver og sammenhengen med hvor fornøyd man er med parforholdet og deling av oppgavene. Vi stiller spørsmålene: Er kvinner og menn mer fornøyde med fordelingen av husholdnings- og omsorgsoppgaver hvis de er likedelt? Og er likestilte par mer fornøyde?
Artikkelen er basert på data fra spørreundersøkelsen «Generations and Gender Survey» som ble gjennomført i desember 2020. Innsamlingen foregikk mellom 20. november 2020 og 22. desember 2020. Det er verdt å merke seg at innsamlingen skjedde samtidig som koronapandemien pågikk, noe som kan ha påvirket resultatene. Du kan lese mer om dette i slutten av artikkelen. Undersøkelsen dekker innbyggere mellom 18 og 54 år per 1. november 2020. Utvalget på 15 000 personer ble trukket fra en populasjon på 2 665 000. Svarprosent er 33,5%, og totalt har 30,4% svart på alle spørsmålene i undersøkelsen. For å håndtere skjevheter i responsen, bruker vi frafallsvekter. Analysen inkluderer de som har en samboende partner. Det er kun en part i parforholdet som har svart på spørreundersøkelsen. Totalt oppga 1376 menn og 1881 kvinner at de hadde en samboende partner som de har hatt et forhold til i minst 3 måneder. Henholdsvis 654 og 867 av disse oppga at de også hadde barn under 15. I artikkelen er kun heterofile par inkludert. Det er veldig få som oppga at de hadde en partner av samme kjønn. 33 kvinner oppga at de hadde en kvinnelig partner og 21 menn oppga at de hadde en mannlig partner. Siden det er få som oppga at de hadde en partner med samme kjønn er det ikke mulig å gjøre en egen analyse for likekjønnede par. Ikke-binære er ikke identifisert i spørreundersøkelsen, da respondentene kun hadde alternativene «mann» eller «kvinne». Undersøkelsen var finansiert av Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Forskningsrådet (Prosjekt-nr.: 300870). Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB) koordinerte arbeidet.
Kun en av partene er stilt spørsmål om fordeling av husholdningsoppgaver og omsorgsoppgaver, svarene må derfor tolkes som den ene partens vurdering av deling, og ikke den faktiske fordelingen av oppgaver. Husholdningsoppgaver inkluderer: Omsorgsoppgaver inkluderer: Svaralternativene var (1) alltid meg, (2) vanligvis meg, (3) jeg og min partner omtrent like mye, (4) vanligvis partner, (5) alltid partner og (6) alltid eller vanligvis en annen. Til spørsmålene om omsorgsoppgaver var det også mulig å svare at barnet gjør det selv. Hvis en heterofil kvinnelig respondent oppgir at det vanligvis eller alltid er partner som utfører oppgaven regnes det som at det er en mann som utfører oppgaven og motsatt hvis respondenten er en heterofil mann. Kategoriene blir dermed (1) vanligvis/alltid mann, (2) vanligvis/alltid kvinne (3) like mye. Det er kun personer med barn under 15 år som har blitt stilt spørsmål om fordeling av omsorgsoppgaver.
Husholdningsoppgaver er fortsatt kjønnet
Tidligere undersøkelser har vist at fordelingen av husarbeid og barneomsorg har blitt jevnere fordelt mellom kvinner og menn de siste årene (Hansen & Slagsvold, 2012, Kjeldstad & Lappegård, 2009, s. 52). Resultatene i denne artikkelen viser at det fortsatt er tydelige forskjeller mellom hvilke husholdningsoppgaver menn og kvinner utfører. Menn har i stor grad ansvar for vedlikehold og småreparasjoner i og rundt boligen, og kvinner tar en stor andel av klesvasken.
Vedlikehold av bolig er oppgaven som færrest deler likt. Kun 19 prosent deler denne oppgaven likt. Dette er i kontrast til oppgavene organisering av felles sosiale aktiviteter og betale regninger hvor rundt halvparten deler likt.
Det er uvanlig at en tredjeperson utfører husholdningsoppgaver. I gjennomsnitt oppgir kun en prosent at en annen person alltid eller vanligvis utfører en husholdningsoppgave. Den vanligste oppgaven som noen andre gjør er støvsuging. Dette gjelder fortsatt kun 3 prosent, som tyder på at de aller fleste par fordeler oppgaver seg imellom.
Figur 1. viser fordeling av husholdningsoppgaver og omsorgsoppgaver blant menn og kvinner i alder 18-54 år som lever i et parforhold. Figuren viser også forskjellen mellom hva kvinner og menn har svart på spørsmålene om husholdningsoppgaver og omsorgsoppgaver.
Vanligst å dele omsorgsoppgaver likt
At menn skal være tilstedeværende og ha økt deltagelse i omsorgsoppgaver har vært et eksplisitt mål i likestillingspolitikken. Mye tyder på at man i stor grad lykkes (Ellingsæter og Kitterød, 2022).
Tar vi utgangspunkt i de parene som har barn under 15 år ser vi at den største gruppen oppgir at mor og far deler likt. Samtidig er det langt vanligere at kvinnen gjør mest enn at menn gjør mest blant dem som ikke deler likt, med unntak av leking med barn. I gjennomsnitt gjør 62 prosent like mye, 28 prosent blir vanligvis eller alltid gjort av mor, og kun 8 prosent blir vanligvis eller alltid gjort av far.
I figur 1 ser vi at det vanligste er at partene gjør like mye. De oppgavene som flest deler likt er å leke med barn og å legge barn. Størst forskjell er det på hvem som kler på barn. I 45 prosent av parene blir barn alltid eller vanligvis kledd på av kvinnen. Det tyder på at oppgaver rundt klær er fortsatt ett område hvor kvinner tar mest ansvar, siden klesvask er også den husholdsoppgaven som er mest kvinnedominert.
Samtlige omsorgsoppgaver blir gjort av paret eller barnet selv. Det er særdeles uvanlig at noen andre alltid eller vanligvis gjør en av omsorgsoppgavene.
Det er verdt å merke seg at det i undersøkelsen er stilt spørsmål om kun fem typer omsorgsoppgaver. Dette gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av alle oppgaver knyttet til å ha omsorg for barn.
Overvurderer egen innsats
Både kvinner og menn oppgir sin innsats i hjemmet som større enn det som det motsatte kjønn oppgir den som. Med andre ord oppgir kvinner sin innsats som større enn det menn oppgir kvinners innsats som, og motsatt. I gjennomsnitt oppgir både kvinner og menn at husholdningsoppgaver i er 36 prosent likt fordelt. Ser vi nærmere på fordelingen på hver av oppgavene er de mindre enstemmig.
Figur 1 viser forskjellen mellom hva kvinner og menn som lever i parforhold har svart. Her ser vi for eksempel at 85 prosent av menn oppgir at det alltid eller vanligvis er de som utfører reparasjoner i og rundt boligen, 64 prosent av kvinner er enige.
For de aller fleste husholdningsoppgavene er menn og kvinner enige i hvem som vanligvis eller alltid utfører oppgaven, uenigheten ligger i hvor stor andelen er. Unntaket er økonomi: både kvinner og menn mener at det er dem selv som i større grad enn partneren betaler regninger og holder oversikt over økonomien.
Forskjellen mellom hva menn og kvinner svarer kan skyldes at det er uenighet i hvor mye de bidrar på ulike områder hjemme, at mange fremstiller seg selv i mer gunstig lys enn de har grunnlag for, eller at man vurderer innholdet i oppgavene og svaralternativene ulikt (Kitterød, 2004).
Også for omsorgsoppgaver oppgir kvinner og menn sin innsats i hjemmet som mer betydelig enn det som det motsatte kjønn har beskrevet det som.
Husholdningsoppgaver er mer kjønnet blant de eldre
Til nå har vi sett hvordan arbeidsoppgaver fordeles mellom kvinner og menn. Denne fordelingen henger også sammen med alder. For oppgavene vedlikehold og klesvask – som er klart mest kjønnet – blir kjønnsforskjellene større i de eldre aldersgruppene (se tabell 1). Vi ser også at større andel oppgir at det er vanligvis eller alltid kvinnen som gjør matlagingen i de eldre aldersgruppene, og andelen menn som utfører oppgaven er lavere.
Som vi har sett, er det generelt få omsorgsoppgaver hvor mannen vanligvis eller alltid gjør oppgaven, men andelen øker med alderen. Når det kommer til å leke med barn og å hjelpe barn med lekser, ser vi stor forskjell mellom de som er 18–30 år og de som er 51–54. I aldersgruppen 18–30 år er det kun 6 prosent som oppgir at å leke med barna var en oppgave som ble gjort hovedsakelig av mannen, for de mellom 51–54 år er det 19 prosent. Det er ingen som oppgir at det vanligvis er mannen som hjelper barna med lekser blant de mellom 18–30 år, men i aldersgruppen 51–54 år er det 17 prosent. I datagrunnlaget er det en større andel kvinner i den yngste aldersgruppen og en større andel menn i den eldste, dette kan gi noe utslag på fordelingen av arbeidsoppgaver siden begge kjønn overrapporterer egen innsats.
Som forventet er det spesielt i de eldre aldersgruppene hvor barna gjør mer selv, dette henger sammen med at barna også er eldre. Eksempelvis er det ingen i den yngste aldersgruppen som oppgir at barna kler på seg selv, sammenlignet med 22 prosent av de mellom 51–54 år. Når det kommer til lekser ser vi også at en økende andel av barna til de eldre aldersgruppene gjør lekser selv.
Det er naturlig at oppgavefordeling varierer i ulike livsfaser. For eksempel, vet vi at mor er mer hjemme med de yngste barna, far gjør mer når barna er større. Forskjellene mellom aldersgrupper kan også skyldes en generasjonseffekt hvor de eldre generasjonene er sosialisert til en mer tradisjonell arbeidsdeling sammenlignet med de yngre. Siden livsfaseeffekten tilsier at far gjør mer når barna er eldre, og generasjonseffekten tilsier at eldre fedre gjør mindre, fordi de er sosialisert inn i tradisjonelle kjønnsroller, er det mulig at generasjonsforskjellene skjuler noen av livsfaseforskjellene. Siden dataene vi bruker er hentet fra første runde av en panelundersøkelse, betyr det at vi foreløpig ikke kan følge de samme personene over tid og kan dermed ikke konkludere om forskjellene skyldes ulike livsfaser eller om det er generasjonseffekter, eller begge deler.
De aller fleste er fornøyde
For å svare på om likedeling av oppgaver har en sammenheng med å være fornøyd med forholdet og fordeling av oppgaver, må vi først vite mer om hvor fornøyde folk er med parforholdet, fordelingen av husholdningsoppgaver og fordelingen av omsorgsoppgaver.
Intervjupersonene ble spurt om hvor fornøyd de er med forholdet til partneren på en skala fra 0–10, hvor 0 betyr «ikke fornøyd i det hele tatt» og 10 betyr «svært fornøyd». De aller fleste svarer i den mest positive enden av skalaen. Kun 8 prosent svarer 5 eller lavere (se tabell 2).
På spørsmålene om hvor fornøyd respondenten er med måten husholdningsoppgaver og omsorgsoppgaver er fordelt på, er det litt spredning i svarene. Andelen som er svært fornøyd med fordelingen av omsorgsoppgaver – som vil si at de svarer 8, 9 eller 10 – er 70 prosent. Altså tydelig høyere enn andelen som er svært fornøyd med fordelingen av husholdningsoppgaver, som ligger på 62 prosent.
Personer med barn under 15 år er mindre fornøyde med fordelingen av husholdningsoppgaver enn menn og kvinner i et samliv uten barn. Det kan både være fordi par med barn under 15 år er under større press og har mindre tid til hverandre. Det kan også tenkes at personer uten barn har enklere for å forlate parforhold de ikke er fornøyd med, mens foreldre velger å bli værende sammen selv om de ikke er like fornøyde med forholdet (lenger).
Likestilte par er mer fornøyde
Så langt har vi sett at mange par i Norge fordeler mange oppgaver nokså likt. Dette antas å være positivt for samlivet. Men er det faktisk slik? For å svare på dette har vi gjort en logistisk regresjonsanalyse. Fornøydhet med parforholdet, fornøydhet med fordeling av husholdningsoppgaver og fornøydhet med fordeling av omsorgsoppgaver er avhengige variabler og fordelingen av husholdnings- og omsorgsoppgaver er uavhengige variabler. I tillegg inngår bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, om de har barn under 15 år, utdanningsnivå, om de jobber heltid/deltid, og husholdningsinntekt.
Spørreundersøkelsen «Generations and Gender Survey 2020» er første runden av en panelundersøkelse. En oppfølgingsundersøkelse, hvor de samme deltakerne blir invitert til å svare på nytt, er i planleggingsfasen. Det betyr at vi foreløpig ikke kan følge de samme personene over tid og dermed ikke kan si noe om årsakssammenhenger, altså årsak og virkning, helt direkte. Her har vi valgt å gjøre en logistisk regresjonsanalyse. Det er en statistisk analyseteknikk som benyttes for å studere sammenhengen mellom flere egenskaper på samme tid. I denne typen analyser er man opptatt av hvordan variasjonene i en egenskap (som fornøydhet med parforholdet) kan forklares av variasjonen i andre egenskaper, slik som fordeling av husholdnings- og omsorgsoppgaver (likestillingsgruppene). I analysen er det tre avhengige variabler: De aller fleste er fornøyde i både parforhold og med arbeidsfordeling. I analysen skiller vi ut en gruppe som har relativt høy fornøydhet, altså verdier fra 8 til 10. Totalt er 80 prosent fornøyd med parforholdet, 62 prosent er fornøyd med fordelingen av husholdningsoppgaver og 70 prosent er fornøyd med hvordan omsorgsoppgaver er fordelt. Likestillingsgruppene likestilte, middels likestilte og lite likestilte er de variablene vi er interesserte å se effekten av. Likestilte par gjør omtrent like mange husholdnings- og omsorgsoppgaver. Middels likestilte par gjør den ene parten litt flere husholdnings- og omsorgsoppgaver enn partner. Lite likestilte par har en veldig skjev fordeling av husholdnings- og omsorgsoppgaver. De er delt inn ved å bruke differansen mellom svaralternativene; (1) alltid meg og (5) alltid partner, samt differansen mellom (2) vanligvis meg og (4) vanligvis partner til å estimere hvor likestilt et par er. De er delt inn slik for å ta hensyn til at mange deler oppgaver mellom seg i stedet for å dele alle oppgaver likt. Fordelingen av par er 16 prosent lite likestilte, 34 prosent middels likestilte og 50 prosent likestilte.
Figur 2 viser sammenhengen mellom å være likestilt og fornøydhet med parforholdet, fornøydhet med fordelingen av husholdningsoppgaver og fornøydhet med fordelingen av omsorgsoppgaver. Resultatene er basert på tre ulike regresjonsmodeller – en for hvert mål på fornøydhet.
I figur 2 er det en vertikal linje som markerer hvor oddsraten er 1. Når linjene (konfidensintervaller) som går ut fra prikken (oddsraten) krysser den vertikale linjen, er sammenhengen ikke statistisk signifikant.
Figur 2. viser at det er en sammenheng mellom likestilling i husholdningsoppgaver og tilfredshet med parforhold og hvor fornøyd de er med fordelingen av husholdning- eller omsorgsoppgaver. De likestilte er mer fornøyde enn de som ikke er likestilte. Også de som er middels likestile er mer fornøyde enn de som ikke er likestilte.
- 1Kontrollert for kjønn, alder, om de har barn under 15 år, heltid/deltid, utdanning og husholdningsinntekt. Referansegruppe: Lite likestilt.
- 2*Tilfredshet med omsorgsoppgaver inkluderer kun de som har svart på spørsmål om fordelingen av omsorgsoppgaver og tredelingen av likestilling er basert på omsorgsoppgavene.
Odds er sannsynligheten for at en hendelse inntreffer i forhold til sannsynligheten for at den ikke inntreffer. Oddsraten er forholdet mellom to odds. Oddsraten regnes ut ved at oddsen for at en hendelse inntreffer i en gruppe deles på oddsen for at det inntreffer i en annen gruppe. Oddsraten er alltid positiv og verdien 1 betyr at oddsen for at hendelsen inntreffer er lik i begge gruppene. Jo sterkere sammenhengen mellom de to hendelsene er, desto større er forskjellene mellom de to oddsene, og desto høyere er oddsraten. For eksempel innebærer en oddsrate over 1 at de som er middels likestilt har høyere sannsynlighet for å være fornøyd med parforholdet sammenlignet med de som er lite likestilt.
Resultatene fra regresjonsmodellene viser at både de som er middels likestilt og de som er likestilt har større sannsynlighet for å være fornøyde enn de som er lite likestilte. Selv når vi tar hensyn til forskjeller mellom kjønn, alder, om man har barn under 15 år, utdanningsnivå, om man jobber heltid eller deltid og husholdningsinntekt, er det en positiv sammenheng mellom det å være likestilt og alle de tre målene på fornøydhet.
Sammenhengen mellom likestilling og hvor fornøyd en er i parforholdet er positiv, men moderat. Som vi ser i figur 2 har de mest likestilte, altså de som fordeler husholdningsoppgaver helt likt, en oddsrate på 1,9. Det betyr at det er 1,9 ganger mer sannsynlig at de likestilte er fornøyd i parforholdet enn de som er lite likestilt (referansegruppen). Ikke så overraskende, ser vi mye sterkere sammenhenger mellom fordelingen av oppgaver og fornøydhet med fordeling av oppgaver.
De som er likestilte i fordelingen av husholdningsoppgaver er betraktelig mer fornøyd med fordelingen av husholdningsoppgavene. Her er oddsraten 5,6, altså har de 5,6 ganger så stor sannsynlighet for å være fornøyd med fordelingen av husholdningsoppgaver. Vi ser en lignende sammenheng mellom likedeling av omsorgsoppgaver og fornøydheten med fordelingen av omsorgsoppgaver, dog ikke like sterk. De som deler omsorgsoppgaver likt (likestilte), har en oddsrate på 4,7.
Samlet sett er de som er lite likestilt mindre fornøyde med parforhold, deling av husholdningsoppgaver og omsorgsoppgaver. Resultatene tyder på at en likestilt deling av husholdsoppgaver øker fornøydheten, men det er ingen signifikant forskjell mellom middels likestilte og helt likestilte.
Arbeidsdeling henger sammen med fornøydhet. Vi har antatt at det er slik at likestilling påvirker fornøydhet, men det kan også tenkes at fornøydhet påvirker innsatsen hjemme. Fornøydhet med forholdet (eller generelt livskvalitet) kan for eksempel påvirke hvordan man vurderer egen innsats og/eller partnerens innsats i hjemmet. Personer i dårligere forhold kan oppleve det som at de gjør mer hjemme enn de egentlig gjør, samtidig som de undervurderer partnerens innsats. Slike vurderinger kan føre til at arbeidet i hjemmet oppleves som mindre likedelt blant de som er mindre fornøyd med parforholdet.
Arbeidsdeling har mer å si for kvinners fornøydhet
For å undersøke om likestilling påvirker fornøydhet blant menn og kvinner ulikt har vi også gjort separate analyser for kvinner og menn (se figur 3). Likere arbeidsdeling gir størst positivt utslag på fornøydhet med parforholdet for kvinner. Vi har sett at kvinner tar en større andel av husholdningsoppgavene. Blant kvinner som svarer at de er lite fornøyde, er det de som gjør aller mest av husholdningsoppgavene i hjemmet. Blant menn som er lite likestilt derimot, er det være mange hvor de selv gjør minst, og er derfor mindre berørt av den lite likestilte fordelingen av oppgavene. Sånn sett er det mindre overraskende at de er like fornøyde i parforholdet som de likestilte.
Vi vet også at kvinner, i større grad enn menn, slutter seg til likestillingsidealer som likestilte familieroller (Kitterød & Teigen 2021, samfunnsforskning.brage.unit.no). Dette kan også være en forklaring på hvorfor likestilling i arbeidsoppgaver og fornøydhet har en sterkere sammenheng for kvinner.
Figur 3. viser at det er en sammenheng mellom likestilling i husholdningsoppgaver og fornøydhet med parforhold og hvor fornøyd de er med fordelingen av husholdning- eller omsorgsoppgaver. Sammenhengen er sterkere for kvinner, men også menn er mer fornøyde med fordelingen av oppgaver når de er likestilte.
- 1Kontrollert for kjønn, alder, om de har barn under 15 år, heltid/deltid, utdanning og husholdningsinntekt. Referansegruppe: Lite likestilt.
- 2*Tilfredshet med omsorgsoppgaver inkluderer kun de som har svart på spørsmål om fordelingen av omsorgsoppgaver og tredelingen av likestilling er kun basert på omsorgsoppgavene.
Når man spør om fornøydhet med oppgavefordelingen, er også menn som bidrar til en likestilt arbeidsdeling, mer fornøyd. For kvinner er sammenhengen som forventet enda sterkere. En likere deling betyr større avlastning for dem. Her ser vi også en signifikant forskjell i fornøydhet med fordeling av husholdningsoppgaver, hvor de som deler likt også har en signifikant høyere fornøydhet enn de som deler middels likt. De som deler likt har en oddsrate på 7,9 sammenlignet med oddsrate på 3,7 blant de som deler middels likt.
I analysene her er det ikke tatt hensyn til hvor lang tid det tar, eller hvor stor belastning det er å gjøre de ulike oppgavene. Noen av oppgavene som matlagning, støvsuging og klesvask bærer større preg av rutine og kan derfor oppleves som mer belastende enn andre oppgaver som i større grad gjøres sporadisk.
Kvinner er mer fornøyd med fordelingen når den er delt likt
Vi kan se nærmere på sammenhengen med likedeling i hver enkelt oppgave og kvinnes fornøydhet med oppgavefordeling, med en litt annen tilnærming enn i de første modellene.
I modellene i figur 4 sammenligner vi de som gjør en oppgave like mye, med de som ikke deler oppgaven likt, for hver av de elleve oppgavene. De som ikke deler oppgaven likt, er satt sammen av de som oppgir at en oppgave er vanligvis/alltid utført av en mann eller vanligvis/alltid en kvinne. Dette er referansegruppen.
Figur 4. viser sammenhengen mellom likedeling i husholdningsoppgaver og kvinners fornøydhet med fordelingen av husholdnings- og omsorgsoppgaver. Figuren viser at kvinner som er i parforhold hvor oppgaven deles likt har en større sannsynlighet for å være fornøyd med fordelingen av husholdningsoppgaver, med unntak av vedlikehold og småreparasjoner.
- 1Fotnote: Kontrollert for alder, om de har barn under 15 år, heltid/deltid, utdanning og husholdningsinntekt. Referansegruppe: Ikke likt.
- 2*Tilfredshet med omsorgsoppgaver inkluderer kun de som har svart på spørsmål om fordelingen av omsorgsoppgaver.
Kvinner som er i forhold hvor oppgaven deles likt har en større sannsynlighet for å være fornøyd med fordelingen av husholdningsoppgaver, med unntak av vedlikehold og småreparasjoner. Oddsen for å være fornøyd med fordelingen av husholdningsoppgaver når vedlikehold og småreparasjoner er delt likt, er 0,66. Vedlikehold og småreparasjoner er en mannsdominert husholdningsoppgave, noe det viser seg at kvinner er fornøyde med. Også tidligere studier har vist at kvinner foretrekker at arbeidsoppgaver deles likt, med unntak av vedlikeholdsarbeid (Kjeldstad & Lappegård, 2009, s 52).
For hver husholdningsoppgave har likedeling større sammenheng med kvinners fornøydhet, enn menns. For menn er de som deler husholdningsoppgaver omtrent likt ikke signifikant mer fornøyd enn de som ikke deler oppgavene likt, bortsett fra i forhold hvor de leker, hjelper med lekser, og legger barna omtrent like mye som partneren.
Siden datainnsamlingen ble gjort under koronapandemien kan resultatene være påvirket av at mange har tilbrakt mer tid i hjemmet enn normalt. Mange ble pålagt hjemmekontor, og mange måtte være hjemme med barn på grunn av nedstengte skoler og barnehager. Samtidig er det stor oppslutning rundt likedeling av husholdnings- og omsorgsoppgaver, dette kan ha hindret tilbakefall til en mer tradisjonell arbeidsdeling. Totalt sett er det lite som tyder på at koronapandemien har svekket likestillingsutviklingen i Norge (Teigen, 2022, s.101, idunn.no).
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir)
Litteraturliste
Ellingsæter, A.L. & Kitterød, H. (2022). Den mannlige forsørgeren. Endringer i praksiser og idealer belyst ved utvalgte forskningsbidrag. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, notat. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2977016
Hansen, T & Slagsvold, B. (2012). Likestilling hjemme. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 8/2012. Hentet fra https://www.researchgate.net/publication/264713176_Likestilling_hjemme
Kitterød, H. (2004). Hvem gjør mest hjemme? Hva sier mor og hva sier far? Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/hvem-gjor-mest-hjemme-hva-sier-mor-og-hva-sier-far
Kitterød, H & Teigen, M. (2021). Feminisme og holdninger til likestilling – tendenser til polarisering? Oslo: Institutt for samfunnsforsking, notat. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2756827
Kjeldstad, R. & Lappegård, T. (2009). Mest fornøyd med (delvis) likestilling. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mest-fornoyd-med-delvis-likestilling
Teigen, M. (2022). Kjønnslikestillingsperspektiv på koronapandemien. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 39(3). 101-107. https://doi.org/10.18261/nst.38.3.3