Barn, familier og husholdninger
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2022
Denne rapporten tar for seg hovedtrekkene ved familieinnvandringen til Norge i perioden 1990-2022 og er en del av monitoren for familieinnvandring og ekteskapsmønster.
20 300 personer i Norge er adoptert fra utlandet
Ved inngangen til 2024 bodde det om lag 20 300 personer i Norge som en gang har blitt adoptert fra et annet land. Dette er personer i alle aldre, men siden det har blitt stadig færre utenlandsadopsjoner de siste årene, er det få i de yngre aldersgruppene.
Husholdningene blir stadig mindre
Den langsiktige utviklingen med stadig mindre husholdninger fortsetter. I 2024 var det i gjennomsnitt 2,1 personer i hver husholdning. For ti år siden var tallet 2,2 personer per husholdning.
Færre gifta seg i 2023
Antalet ekteskap gjekk ned, medan talet på separasjonar auka i 2023, og er på same nivå som før koronapandemien. Vi ventar òg lenger med å gifte oss enn nokon gong før.
Hva sier statistikken om skilsmisse i Norge?
Det var 8 204 skilsmisser i Norge i 2022. Om de nyeste skilsmisseratene står seg, vil 37,1 prosent av alle ekteskap inngått nå ende i skilsmisse.
Størst nedgang i stebarnsadopsjoner
I 2022 ble det gjennomført 232 adopsjoner i Norge. Dette er 56 færre enn året før. Den langsiktige trenden viser størst nedgang i utenlandsadopsjoner, men det er blant stebarnsadopsjoner vi finner den største nedgangen det siste året, med 42 færre adopsjoner.
Arbeidsdeling i hjemmet: Er likestilte par mer fornøyde?
Kvinner gjør en større andel av husarbeidet enn menn. Det er vanligst å dele omsorgsoppgaver likt, men i tilfeller hvor det ikke er likedelt er det kvinnen som gjør mest. Sammenhengen mellom fornøydhet og likedeling av oppgaver er sterkest for de som gjør mest av husarbeidet og barneomsorgen, nemlig kvinner.
Effekter av barn på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
Denne artikkelen handler om økonomiske konsekvenser av å få barn, og hvordan dette påvirker mødres og partnernes inntekt. Det er tidligere gjort forskning på dette, hvor forskere har brukt forskjellige metoder for å finne ut hvordan det påvirker økonomien til foreldrene.
Fleire giftarmål og færre skilsmisser
Talet på bryllaup steig i 2022 til same høgder som før koronapandemien. Samstundes heldt separasjonane og skilsmissene seg på eit nivå vi ikkje har sett sidan midten av 80-talet.
Stadig flere dropper å gifte seg
Flertallet av de som lever i samliv er fremdeles gift, men blant de unge har andelen samboere økt drastisk de siste 20 årene.
Lavere konfliktnivå blant foreldre med delt bosted
Stadig flere foreldre velger delt bosted for barna etter samlivsbrudd, i 2020 så mange som 43 prosent. Delt-bostedsforeldre har et lavere konfliktnivå og de samarbeider bedre om barneoppdragelsen og barnas fritidsaktiviteter enn foreldre uten delt bosted.
Delt bosted for barn etter samlivsbrudd. Nye utviklingstrekk og kjennetegn
Denne rapporten tar for seg nyere utviklingstrekk og generelle kjennetegn ved praktisering av delt bosted i 2020. Rapporten tar utgangspunkt i spørreundersøkelsen Samvær og bosted 2020, og det fokuseres på foreldre som tidligere har vært samboere eller gift.
Kjønnsforskjeller i effekten av barn på inntekt: Kan de reduseres av politikk?
At barn henger sammen med store fall i inntekten til mødre, men ikke fedre, er et tilbakevendende mønster i en rekke land som på engelsk betegnes som «child penalty».
1 av 5 bor alene
Ved inngangen til 2022 bodde 1 027 900 personer alene, som tilsvarer 19,1 prosent av befolkningen. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med året før, da antallet aleneboende for første gang bikket 1 million.
Færre separasjonar enn på 40 år
Talet på separasjonar og skilsmisser har ikkje vore lågare sidan 1980-talet. I fjor inngjekk om lag 18 000 par enten separasjon eller skilsmisse, medan litt over 16 100 par gifta seg. Det er 100 færre vigslar enn i fjor.
Barn og foreldres samvær og bosted 2020. Dokumentasjonsrapport
I dette notatet beskriver Statistisk sentralbyrå gjennomføringen av undersøkelsen om Barn og foreldres samvær og bosted 2020.
Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2020
Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere siden 1990. Familieinnvandring følger i stor grad annen innvandring og må ses i sammenheng med innvandringen generelt til Norge. I de siste årene har familieinnvandringen til Norge gått ned, som blant annet skyldes at det har kommet færre flyktninger til landet. Særlig var nedgangen stor i 2020. Dette var først og fremst et resultat av reiserestriksjoner i forbindelse med koronapandemien.
Marriage before children? First family formation among the children of immigrants in Norway
I dag får over halvparten av alle nordmenn sine førstefødte mens de er samboere, mens 15% av første fødsler er til enslige mødre. Samtidig har andelen som gifter seg sunket jevnt og trutt og gjennomsnittsalderen ved første ekteskap har økt, og i dag er kvinner og menn godt inne i 30-årene før de eventuelt gifter seg.
Nå bor over 1 million nordmenn alene
1 005 600 personer bor alene i Norge i 2021. Det tilsvarer 18,8 prosent av befolkningen, og er en økning på 0,5 prosentpoeng fra i fjor.
Trenden med færre utenlandsadopterte fortsetter
I 2020 ble det gjennomført 243 adopsjoner i Norge. Dette er 90 færre enn året før. Det er blant utenlandsadopsjoner vi finner den største nedgangen. Det ble gjennomført 46 slike adopsjoner i 2020, noe som er mer enn en halvering siden 2019.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet barn, familier og husholdninger.