Vi ser i tillegg på sammenhenger mellom inntektsnivå, familiehendelser og de tilflyttede boligenes størrelse og utvalgte nærmiljøkvaliteter. Rapporten analyserer flyttemønstre ved hjelp av norske registerdata for perioden 2005–2023. Rapportens hovedfunn var:

  • Totalt var det i denne perioden over 10 millioner flyttinger blant personer i alderen 19 til 69 år i Norge. Omtrent én av tre av disse flyttingene fant sted i samme år som en av familiehendelsene samlivsinngåelse, samlivsbrudd, fødsel eller et «tomt rede».
  • De fleste familierelaterte flyttingene i storbyene var innad i kommunen. Yngre voksne sto for flest flyttinger.
  • Flesteparten av de familierelaterte flyttingene sammenfalt med samlivsinngåelser. Dette gjaldt for rundt 15 prosent av flyttingene i storbyene i 2023, mot 13 prosent i landet ellers.
  • Nær én av ti flyttinger i 2023 i Oslo, Bergen og Trondheim sammenfalt med et samlivsbrudd, mot 8 prosent i Stavanger og ellers i Norge.
  • Andelen flyttinger relatert til fødsler sank gjennom perioden, og i 2023 var dette den tredje vanligste familierelaterte flyttegrunnen med 4-5 prosent av flyttingene.
  • Blant 50–69-åringer var samlivsbrudd den vanligste flyttegrunnen, fulgt av nye samliv, mens fødsler var en vanligere flyttegrunn enn samlivsbrudd blant personer i 30-årene.
  • Nær 5 av 100 flyttinger blant personer 50 år eller eldre i perioden 2005 til 2023 skjedde i samme år som voksne barn forlot «redet».
  • Husholdninger som flyttet ved fødsler eller «tomt rede» hadde høyest inntekt.
  • Samlivs- og særlig fødselsflyttinger var til de største boligene, mens de som flyttet etter samlivsbrudd og et «tomt rede» fikk mest plass per person i sine nye boliger.
  • Familierelaterte flyttinger ut av storbyene var generelt til større boliger.
  • Flyttinger innad i storbyene ga bedre tilgang til hverdagsinfrastruktur (barnehager, skoler, kollektivtransport), mens flyttinger ut av byene ga bedre tilgang til natur og rekreasjonsområder, samt lavere forurensning og mindre støy.
  • Familierelaterte flyttinger i Oslo utmerket seg med best tilgang på kulturtilbud i de nye boligenes nærmiljø, men også høyest forurensning.
  • Familieflyttere med høyere inntekt hadde større boliger og bedre tilgang til natur og rekreasjonsområder, spesielt i Bergen og Trondheim. I Oslo var «høyinntektsflyttinger» ofte til mindre forurensede steder. Lavere inntekt var forbundet med enklere hverdagslogistikk.
  • Samlet sett var flyttinger som sammenfalt med nye samliv og fødsler til boliger med bedre nærmiljøkvaliteter. Overordnet viser resultatene at både familiehendelser og inntekt påvirker valg av bolig og nærmiljø, med noen geografiske forskjeller for de fleste indikatorene.

Arbeidet med denne rapporten ble finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). GIS ressurssenter har laget de interaktive flyttekartene i kapittel 2.