Når par med felles barn flytter fra hverandre, bor barna normalt enten fast med en av foreldrene eller vekselsvis fast i begge foreldrehjemmene. Sistnevnte, delt bosted, innebærer at barnet bytter på å bo hos hver av foreldrene og at foreldrene deler foreldreansvaret og den daglige omsorgen for barnet. Foreldrene må dermed ta viktige avgjørelser, som om barnet skal gå i barnehage, SFO og eventuell flytting, i felleskap. Dersom barnet har fast bosted hos en av foreldrene kan bostedsforelderen ta slike avgjørelser alene, med unntak av flytting utenlands som krever samtykke fra den andre forelderen hvis begge har foreldreansvar.
Tidligere analyser basert på data fra 2012 viste at foreldre med delt bosted jevnt over samarbeidet bedre og hadde mindre konflikter enn de som har barna boende hos en av foreldrene etter samlivsbruddet (Wiik, Kitterød, Lyngstad og Lidén, 2015; Kitterød og Wiik, 2017). Likevel, i 2012 rapporterte omkring én av fire delt-bostedsforeldre om et moderat eller svært høyt konfliktnivå med den andre forelderen, sammenliknet med over én av tre tidligere samboende eller gifte foreldre i andre bostedsordninger.
I denne artikkelen undersøker jeg samarbeid og konflikt mellom foreldre med felles barn som bor hver for seg med utgangspunkt i ferske data fra Undersøkelsen om samvær og bosted 2020. Analysene begrenses til foreldre som tidligere har vært samboere eller gift (i alt 2 527 foreldre, hvorav 59 prosent hadde vært samboere). Jeg ser på graden av generell foreldrekonflikt, hvorvidt foreldrene er uenige om hvilke regler som skal gjelde for barna i det daglige, samt samarbeid om barnas fritidsaktiviteter. Jeg er særlig opptatt av forskjeller mellom foreldre med og uten delt bosted.
Flere velger delt bosted
Delt bosted etter samlivsbrudd har økt kraftig siden begynnelsen av 2000-tallet, fra ni prosent i 2002 til 25 prosent i 2012. I 2020 har så mye som 43 prosent av foreldre delt bosted for barna etter samlivsbrudd. Likevel er det fortsatt mest vanlig at barnet bor fast hos mor (49 prosent), og sjeldent at barnet bor fast hos far (7 prosent).
Økningen i delt bosted kan innebære at også foreldre som samarbeider dårlig velger denne bostedsordningen for barna etter samlivsbruddet. Kitterød, Lidén, Lyngstad og Wiik (2016) fant at det i perioden 2004 til 2012 hadde vært en generell økning i bruken av delt bosted, også blant foreldre med høyt konfliktnivå. Siden delt bosted forutsetter jevnlig kontakt mellom foreldrene og et minimum av foreldresamarbeid for å fungere, kan dette akselerere konfliktnivået og få uheldige konsekvenser for barna. Dersom konfliktnivået likevel har sunket og fortsatt er lavere blant delt-bostedsforeldre enn foreldre uten delt bosted, kan det derimot tyde på at det «å måtte» samarbeide med den andre forelderen i seg selv virker konfliktdempende.
Det yngste barnets bosted ble kartlagt gjennom følgende spørsmål: Hvem bor barnet fast sammen med nå, dvs. hvem har den daglige omsorgen? Er det 1) deg, 2) den andre forelderen, 3) begge to eller 4) andre? Antallet foreldre som har fast bosted for barnet hos far er lavt (i alt 178 foreldre, hvorav 59 mødre og 119 fedre). For å forenkle framstillingen, samt sikre et tilstrekkelig antall respondenter, skiller jeg mellom foreldre som har delt bosted og de som har barnet bosatt hos en av foreldrene. Dette valget kan imidlertid skjule noen viktige nyanser mellom bostedsforeldre (barnet bor hos respondenten) og samværsforeldre (barnet bor hos den andre forelderen), samt mellom bostedsfedre, bostedsmødre, samværsfedre og samværsmødre. Alternative multivariate analyser der det skilles mellom hvorvidt barnet bor hos mor eller hos far bekreftet at hovedskillet går mellom delt-bostedsforeldre på den ene siden og foreldre uten delt bosted på den andre. Dette gjelder for utfallene som dreier seg om oppfølging av fritidsaktiviteter og konflikt mellom foreldrene. Unntaket er enighet om daglige regler og oppfølging av aktiviteter. Disse resultatene diskuteres i teksten.
Delt-bostedsforeldre har et lavere konfliktnivå …
Som vist i tabell 1 melder de fleste foreldrene om lite eller ingen konflikt med barnets andre forelder: Syv av ti foreldre beskriver forholdet til sin tidligere samboer eller ektefelle som lite konfliktfylt eller ikke konfliktfylt i det hele tatt. Motsatt var 13 prosent i et svært konfliktfylt foreldreforhold, mens 15 prosent svarer at de til en viss grad har konflikt med barnets andre forelder.
Det er imidlertid noen viktige forskjeller mellom foreldrene med og uten delt bosted. Nærmere bestemt ser vi av tabell 1 at én av fem delt-bostedsforeldre (21 prosent) mot én av tre foreldre uten delt bosted (32 prosent) beskriver foreldreforholdet som svært eller til en viss grad konfliktfylt. Kun åtte prosent av foreldrene med delt bosted var i et foreldreforhold som i stor grad var konfliktfylt, sammenliknet med 17 prosent av foreldrene uten delt bosted.
Disse forskjellene mellom delt-bostedsforeldre og foreldre uten delt bosted kommer også fram i en multivariat analyse der det kontrolleres for foreldrenes sosioøkonomiske og demografiske kjennetegn (se boks om multivariate analyser). Nærmere bestemt ser vi av de ikke-overlappende konfidensintervallene i figur 1 at delt-bostedforeldre har signifikant lavere sannsynlighet for å oppgi et moderat eller svært stort konfliktnivå med barnets andre forelder enn foreldre uten delt bosted.
I figur 1 vises også resultater fra separate modeller for fedre og mødre. Disse bekrefter at både delt-bostedsfedre og delt-bostedsmødre har signifikant lavere sannsynlighet for foreldrekonflikt enn fedre og mødre uten delt bosted, kontrollert for deres øvrige sosioøkonomiske og demografiske kjennetegn.
Figuren viser at foreldre som har delt bosted har lavere sannsynlighet for å oppgi konflikt med den andre forelderen enn foreldre uten delt bosted. Dette gjelder både fedre og mødre.
- 1Svar fra foreldre som har bodd sammen med barnets andre forelder og som har gyldige svar på spørsmål om konflikt mellom foreldrene (i alt 2 465, 1 196 fedre og 1 269 mødre).
Følgende spørsmål ble brukt for å fange graden av foreldrekonflikt: I hvilken grad vil du si at forholdet mellom deg selv og den andre forelderen er konfliktfylt? Svaralternativene var: 1) i stor grad, 2) en viss grad, 3) i liten grad og 4) ikke i det hele tatt. Enighet mellom foreldrene om daglige regler for barnet ble målt ved følgende spørsmål: I hvilken grad er du og den andre forelderen enige om hvilke regler som skal gjelde for barnets i det daglige? Svaralternativene var: 1) helt enig, 2) litt enig, 3) litt uenig og 4) helt uenig. Foreldre med barn som var fire år eller eldre ble spurt om barnets fritidsaktiviteter. De som oppga at barnet deltok på fritidsaktiviteter fikk spørsmålet: Følger du og den andre forelderen opp samme fritidsaktiviteter eller følger dere opp hver deres aktiviteter? Svaralternativene var: 1) samme aktiviteter, 2) hver våre aktiviteter, 3) både samme og hver våre aktiviteter og 4) annet (f.eks. barnet selv eller andre). Foreldrene ble videre spurt om i hvilken grad de og den andre forelderen var enige om hvem som skal følge opp barnet sine fritidsaktiviteter og fritidsutstyr? Svaralternativene var: 1) Svært enig, 2) ganske enig, 3) ganske uenig og 4) svært uenig.
… og er mer enige om barneoppdragelsen enn foreldre uten delt bosted
Omtrent én av tre delt-bostedforeldrene (31 prosent) svarte at de var helt enig med barnets andre forelder om den daglige barneoppdragelsen, mens noe over halvparten (51 prosent) var litt enige (se tabell 2). Ytterligere 14 prosent var litt uenige. Kun to av hundre delt-bostedsforeldre var helt uenige med den andre forelderen om hvilke regler barnet skal ha i det daglige.
Tabell 2 bekrefter videre at én av fire foreldre uten delt bosted (25 prosent) var helt samkjørte med den andre forelderen i hvilke regler som skal gjelde for barnet i det daglige. 40 prosent av foreldrene med fast bosted for det yngste barnet hos en av foreldrene var litt enige om den daglige barneoppdragelsen, mens henholdsvis 15 og syv prosent var litt eller helt uenige med barnets andre forelder på dette området.
Figur 2 presenterer predikerte sannsynligheter fra en logistisk regresjonsmodell for sannsynligheten for uenighet om daglige regler for barnet (1=litt/ helt uenige, 0= helt/ litt enige). Igjen er forskjellene mellom foreldrene med og uten bosted signifikante også etter kontroll for de andre inkluderte kjennetegnene: Delt-bostedsforeldre har signifikant lavere sannsynlighet for å være helt eller litt uenige med barnets andre forelder om den daglige barneoppdragelsen, sammenliknet med foreldre som har fast bosted hos mor eller far. Dette gjelder for alle foreldrene sett under ett og for både fedre og mødre.
Figuren viser at delt-bostedsforeldre har lavere sannsynlighet for å være helt eller litt uenige med barnets andre forelder om den daglige barneoppdragelsen, sammenliknet med foreldre som har fast bosted hos mor eller far. Dette gjelder for alle foreldrene sett under ett og for både fedre og mødre.
- 1Svar fra foreldre som har bodd sammen med barnets andre forelder og som har gyldige svar på spørsmål om grad av enighet om daglige regler for barnet (i alt 2 348, 1 157 fedre og 1 191 mødre).
Alternative analyser der jeg skiller mellom hvorvidt barnet bor hos mor, hos far eller har delt bosted viser at samværsmødre (det yngste barnet er bosatt hos faren) har signifikant høyere sannsynlighet for å rapportere uenighet med barnets far om daglige regler for barnet enn både delt-bostedsmødre og bostedsmødre (barnet bor hos mor). Blant fedrene er det derimot ingen forskjeller mellom bosteds- og samværsfedre, og begge grupper var mer tilbøyelige til å være uenige med barnets mor enn delt-bostedfedre.
Foreldre med delt bosted følger oftere opp de samme fritidsaktivitetene …
Hvis det yngste barnet var fire år eller eldre fikk foreldrene spørsmål om barnets fritidsaktiviteter. 69 prosent av disse foreldrene oppga at barnet deltar på én eller flere fritidsaktiviteter, og forskjellen mellom delt-bostedsforeldre og foreldre uten delt bosted er liten: Blant delt-bostedsforeldre oppga 72 prosent at barnet deltar på én eller flere fritidsaktiviteter, mot 66 prosent blant foreldrene uten delt bosted.
Delt-bostedsforeldre oppgir oftere at barnet deltar på de samme aktivitetene hos begge foreldrene (71 prosent) enn foreldre uten delt bosted (38 prosent). I tillegg svarte 11 prosent av foreldre med delt bosted og 9 prosent av foreldre uten at de hadde både felles og separate fritidsaktiviteter. Summerer vi disse to svaralternativene samarbeider over 80 prosent av delt-bostedsforeldrene om barnas fritidsaktiviteter, mot under halvparten av foreldrene uten delt bosted.
14 prosent av foreldre med delt bosted svarte at barna har ulike aktiviteter hos mor og far, mot 27 prosent av foreldre uten delt bosted. Hele 23 prosent av foreldrene uten delt bosted svarte «annet» på dette spørsmålet, mot fem prosent av delt-bostedsforeldrene. Dette kan for eksempel være at barnet ordner fritidsaktiviteten selv, eller at andre (som nær familie) følger opp.
Som vist i figur 3, hadde delt-bostedsforeldre signifikant høyere sannsynlighet for å ha de samme fritidsaktivitetene for barnet hos begge foreldrene sammenliknet med foreldre uten delt bosted, kontrollert for deres øvrige sosioøkonomiske og demografiske kjennetegn. Dette gjelder for både fedre og mødre, men forskjellene er særlig store blant mødre.
Figuren viser at delt-bostedsforeldre har signifikant høyere sannsynlighet for å ha de samme fritidsaktivitetene for barnet hos begge foreldrene sammenliknet med foreldre uten delt bosted. Dette gjelder for både fedre og mødre, men forskjellene er særlig store blant mødre.
- 1Svar fra foreldre som har bodd sammen med barnets andre forelder og som har gyldige svar på spørsmål om oppfølging av fritidsaktiviteter (i alt 1 660, 815 fedre og 845 mødre).
Foreldre som svarte at de og den andre forelderen følger opp de samme aktivitetene fikk også et spørsmål om de følger opp aktivitetene sammen eller hver for seg. Som vist i tabell 3 er det små forskjeller mellom foreldre med og uten delt bosted på dette området når foreldrene allerede følger opp de samme aktivitetene. Nærmere bestemt svarte 14 prosent av delt-bostedsforeldrene og 13 prosent av de uten, at de følger opp aktiviteten(e) samtidig. Ytterligere 37 prosent (delt bosted) og 38 prosent (uten delt bosted) følger opp aktivitetene både sammen og hver for seg. Til sammen oppgir altså over halvparten av foreldrene at de følger opp barnets fritidsaktiviteter både samtidig og hver for seg, mens 49 prosent (delt bosted) og 48 prosent (barnet bor fast hos en av foreldrene) utelukkende følger opp aktivitetene hver for seg.
… og er sjeldnere uenige om oppfølgingen av barnas aktiviteter
Hele 93 prosent av delt-bostedsforeldrene er svært eller ganske enige med barnets andre forelder om oppfølgingen av barnas fritidsaktiviteter og utstyret som trengs til disse aktivitetene, sammenliknet med tre av fire (75 prosent) foreldre uten delt bosted (se tabell 4). Motsatt var 16 prosent av foreldrene uten delt bosted ganske eller svært uenige på dette området, mot syv prosent av delt-bostedsforeldrene. Vi legger videre merke til at hele ni prosent av foreldrene uten delt bosted ikke hadde svart på dette spørsmålet, mot én prosent av foreldrene med delt bosted. Disse er holdt utenfor i videre analyser av dette spørsmålet.
Figur 4 viser resultater fra tre logistiske regresjonsmodeller for sammenhengen mellom delt bosted og sannsynligheten for at foreldrene er ganske eller helt uenige om oppfølgingen av barnets fritidsaktiviteter, sammenliknet med at de er ganske eller helt enige kontrollert for øvrige kjennetegn. Delt-bostedsforeldrene har signifikant lavere sannsynlighet for å være uenige med barnets andre forelder om oppfølgingen av barnets fritidsaktiviteter enn foreldrene uten delt bosted. Det samme mønsteret gjelder i de separate analysene av fedre og mødre, men som vi ser av de overlappende konfidensintervallene, er ikke denne forskjellen statistisk signifikant på det konvensjonelle fem-prosentnivået blant fedrene. Forskjellen er særlig stor blant mødre, og mødre hvis det yngste barnet var bosatt hos en av foreldrene (i de fleste tilfeller hos moren selv) var signifikant mer uenige med barnets far om oppfølgingen av det yngste barnets fritidsaktivitet(er) enn delt-bostedsmødre.
Alternative analyser der det skilles mellom hvorvidt barnet bor hos mor, hos far eller har delt bosted, bekrefter at både fedre og mødre som har barnet bosatt fast hos seg selv oftere er uenige med den andre forelderen om oppfølgingen av barnets fritidsaktiviteter og nødvendig utstyr enn delt-bostedsforeldre. Forskjellene mellom samværsforeldrene (barnet bor hos den andre forelderen) og delt-bostedsforeldrene var ikke statistisk signifikante på fem-prosentnivået, verken blant mødre eller fedre.
Figuren viser at delt-bostedsforeldrene har lavere sannsynlighet for å være uenige med barnets andre forelder om oppfølgingen av barnets fritidsaktiviteter enn foreldrene uten delt bosted. De separate analysene av fedre og mødre viser at forskjellen er særlig stor blant mødre. Blant fedrene var ikke forskjellen statistisk signifikant.
- 1Svar fra foreldre som har bodd sammen med barnets andre forelder og som har gyldige svar på spørsmål om grad av enighet i oppfølging av fritidsaktiviteter (i alt 1 595, 789 fedre og 797 mødre).
Få endringer siden forrige undersøkelse
Tross økningen i delt bosted etter samlivsbrudd, tyder ikke resultatene fra denne artikkelen på at det har vært en forverring i delt-bostedsforeldrenes samarbeid og konfliktnivå siden forrige undersøkelse om samvær og bosted ble gjennomført i 2012. Nivåene av foreldrekonflikt og samarbeid med den andre forelderen har snarere holdt seg stabile, eller de har utviklet seg i retning av færre konflikter og bedre samarbeid. Nærmere bestemt så melder én av fem delt-bostedsforeldre i 2020 om konflikt med den andre forelderen, mot én av fire i 2012. Andelen foreldre som er helt enige om den daglige barneoppdragelsen har holdt seg uendret på 31 prosent, mens andelen delt-bostedforeldre som er helt enige med den andre forelderen om oppfølgingen av barnas fritidsaktiviteter har økt fra 54 prosent i 2012 til 67 prosent i 2020.
For å konkludere, så samarbeider delt-bostedsforeldre fortsatt mer og bedre om barna og de har færre konflikter enn foreldre som har barnet bosatt fast hos en av foreldrene etter samlivsbruddet. Selv om jeg har tatt høyde for mange relevante kjennetegn ved foreldrene, kan det ikke utelukkes at systematiske forskjeller i uobserverte kjennetegn ved foreldre som velger delt bosted kontra fast bosted hos en av foreldrene forklarer i hvert fall noe av disse forskjellene. Eksempler på slike kjennetegn kan være foreldrenes personlighet, barnas helse, kvaliteten på samlivet da foreldrene bodde sammen, årsaken til samlivsbruddet og tilgang på hjelp fra besteforeldre og øvrige familiemedlemmer.
Undersøkelsen kartlegger hvordan foreldre som ikke bor sammen ordner omsorgen for felles barn under 18 år. Utvalget omfattet foreldre som var registrert bosatt sammen med barn under 18 år (bostedsforeldre), men som ikke var registrert bosatt sammen med den andre forelderen (samværsforeldre). Undersøkelsen tar utgangspunkt i foreldrenes yngste felles barn. Både bostedsforeldre og samværsforeldre deltok. Jeg sammenlikner grupper av foreldre som ikke bor sammen, ikke foreldrepar. Opplysningene ble samlet inn gjennom telefonintervjuer (87 prosent) og et selvadministrert web-skjema (13 prosent). Det er koblet på registeropplysninger om blant annet inntekt, utdanning og innvandrerbakgrunn. Nettoutvalget var på 2 941 foreldre, og svarandelen var 64 prosent. Grunnet frafall har vi i mange tilfeller ikke opplysninger fra begge foreldrene. Frafallet var noe høyere blant yngre personer, de med barn under 5 år, de med lavere utdanning, samt menn. Alle andeler som presenteres i denne artikkelen er vektet for å ta høyde for eventuelle skjevheter i frafallet på disse variablene. Se Lagerstrøm (2022) for mer informasjon om undersøkelsen.
I multivariate analyser ser jeg på foreldrenes tilbøyelighet for a) foreldrekonflikt: 1) i stor/ til en viss grad versus 0) liten/ ingen konflikt, b) uenighet om daglige regler for barnet: 1) helt/ ganske uenige versus 0) helt/ ganske enige, c) Følger opp samme aktiviteter: 1) ja de samme og samme og hver sine aktiviteter versus 0) hver sine aktiviteter og annet, og d) uenighet om oppfølging av fritidsaktiviteter: 1) svært/ ganske uenige versus svært/ ganske enige (0). Siden de avhengige variablene er dikotome, bruker jeg logistisk regresjonsanalyse. For å forenkle framstillingen presenteres resultatene i figurer som predikerte sannsynligheter. Alle modeller inkluderer kontroller for kjønn, husholdningsinntekt per forbruksenhet 2019, nåværende familiesituasjon, egen og den andre forelderens utdanningsnivå, arbeidsmarkedsdeltakelse, samlivstype da foreldrene bodde sammen, landsdel, innvandrerbakgrunn, egen alder, det yngste barnets alder, antall barn, selvrapportert helse og tid siden samlivsbruddet. Se Wiik (2022) for en bekrivelse av variablene samt fordeling etter bostedsordninger.
Referanser
Kitterød, R. H. og Wiik, K. Aa. (2017). Shared residence among parents living apart in Norway. Family Court Review, 55(4), 556-571. https://doi.org/10.1111/fcre.12304
Kitterød, R. H., Lidén, H., Lyngstad, J. og Wiik, K. Aa. (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd – en praksis for folk flest? Sosiologisk Tidsskrift, 24(1), 27-50. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2928-2016-01-02
Lagerstrøm, B. O. (2022). Barn og foreldres samvær og bosted 2020- Dokumentasjonsrapport. Notater 2022/4. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/barn-og-foreldres-samvaer-og-bosted-2020.dokumentasjonsrapport
Wiik, K. Aa., Kitterød, R. H., Lyngstad, J. og Lidén, H. (2015). Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. Rapport 2015/1. Oslo/ Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/samarbeid-mellom-foreldre-som-bor-hver-for-seg
Wiik, K. Aa. (2022). Delt bosted for barn etter samlivsbrudd. Nye utviklingstrekk og kjennetegn. Rapport 2022/53. Oslo/ Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/delt-bosted-for-barn-etter-samlivsbrudd.nye-utviklingstrekk-og-kjennetegn
Oppdragsgiver: Barne- og familiedepartementet