En økende mengde nordmenn tar universitets- og høgskoleutdanning. Mens 11 prosent av befolkningen hadde oppnådd en grad innen høyere utdanning i 1980, gjelder dette 36 prosent per 2021. Kravene til kompetanse i arbeidslivet øker, og det er begrenset hvor mange jobber som er tilgjengelige for dem med lave kvalifikasjoner og ferdigheter (NOU 2021:2, s. 111).
Mindre sentrale kommuner får i liten grad tilflyttende kompetanse, noe som gjør at distriktene i større grad enn byene er avhengig av at egen befolkning dekker kompetansebehovene. Samtidig er utdanningsinstitusjonene stort sett lokalisert i de store og mellomstore byene. Det fører til at folk som er vokst opp i distriktet oftere er nødt til å flytte for å kunne studere, mens de som er vokst opp sentralt i mindre grad må flytte for å studere. Av de som er vokst opp i de minst sentrale kommunene (sentralitet 6) flytter 99,3 prosent til en mer sentral kommune for å studere. Er man derimot oppvokst i Oslo og omkringliggende kommuner (sentralitet 1), er sjansen stor for at man også velger å studere i Oslo (61,5 prosent).
I denne artikkelen vil vi se til distriktsdimensjonen i universitets- og høgskoleutdanning. Formålet er å avdekke om det er forskjeller i utdanningsvalg og gjennomføring blant studentene basert på hvor de har vokst opp. Studerer studentene fra distriktet andre fagretninger enn studentene ellers? Fullfører studenter fra distriktet utdanningen sin i samme grad som de fra mer sentrale steder?
For å undersøke distriktsdimensjonen i høyere utdanning benytter vi Statistisk sentralbyrå (SSB) sin sentralitetsindeks.
Statistisk sentralbyrås sentralitetsindeks et mål på hvor sentrale norske kommuner er. Sentralitet beregnes basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Verdiene går fra 1 til 6, fra det mest sentrale til det minst sentrale. En oversikt over alle norske kommuners sentralitetsverdi finnes i Standard for sentralitet. I denne artikkelen vil vi påføre sentralitet basert på variabelen for oppvekstkommune. Oppvekstkommune regnes som den kommunen man bodde i ved 16 års alder. Med oppslagsverk gyldig tilbake til 1974, kan vi påføre sentralitet på oppvekstkommune for alle født fra 1958 og senere. Studenter som ved 16 års alder bodde i en kommune med sentralitet 5 og 6 regnes som å ha vokst opp i distriktet. Om en person mangler kjent verdi for oppvekstkommune eller er født før 1958, vil vedkommende holdes utenfor analysen. Dette fører til at datagrunnlaget i våre analyser vil ha noen færre observasjoner enn i opprinnelige statistikkbanktabeller. I denne artikkelserien vil vi både benytte sentralitetsindeksen som helhet, og i en tredeling. Det vil variere med hvilke tall som legges frem hva som er den mest hensiktsmessige inndelingen. Seks-delt sentralitet: Sentralitet 1 (mest sentralt): Inkluderer Oslo, Nordre Follo, Bærum, Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm Sentralitet 2: Inkluderer for eksempel Bergen, Trondheim, Stavanger, Asker og Drammen Sentralitet 3: Inkluderer for eksempel Bodø, Kristiansand, Stjørdal, Sandefjord, Kongsvinger og Ålesund Sentralitet 4: Inkluderer for eksempel Vennesla, Sør-Odal, Sula, Verdal og Karmøy Sentralitet 5: Inkluderer for eksempel Vestnes, Hemsedal, Åsnes, Sirdal og Sørreisa Sentralitet 6 (minst sentralt): Inkluderer for eksempel Utsira, Lødingen, Askvoll og Tysnes Tredelt sentralitet: Sentralitet 1 og 2 (sentrale kommuner) Sentralitet 3 og 4 (mellomsentrale kommuner) Sentralitet 5 og 6 (distriktskommuner)
Datagrunnlaget i denne artikkelen omfatter igangværende studenter og gjennomføring i høyere utdanning. Datagrunnlaget er det samme som er benyttet i publiserte statistikkbanktabeller, med unntak av at våre data ekskluderer studenter med ukjent bostedskommune ved 16 år og alle født før 1958. I omtale av studentenes valg i høyere utdanning benytter vi datagrunnlag fra SSB sin statistikk over Studenter i universitets- og høgskoleutdanning. SSB henter disse dataene fra Database for statistikk over høyere utdanning (DBH) og kobler med andre registerkilder i SSB. Analysen fokuserer på aktive studenter i universitets- og høgskoleutdanning i 2021. I omtale av gjennomføringsgrad i høyere utdanning benytter vi datagrunnlag fra SSB sin statistikk over Gjennomføring ved universiteter- og høgskoler. Vi ser først til høyeste fullførte grad innen 8 år blant de som ble førstegangsregistrert i høyere utdanning i 2013. Videre ser vi til gjennomføringsgrad etter 5 år hos studenter som var nye på en bachelorutdanning i 2016.
Lavere andel av distriktsbefolkningen er i høyere utdanning
Høsten 2021 var det 318 100 studenter i universitets- og høgskoleutdanning. 34 400 av studentene har ukjent oppvekstkommune, og holdes derfor utenfor analysen.
Figur 1 viser andelen som var registrert i universitets- og høgskoleutdanning per 1.10.2021 blant alle bosatte over 18 år i Norge, fordelt på kjønn og sentralitet på oppvekstkommune. Dette lar oss se hvor stor andel som er registrert i universitets- og høgskoleutdanning, og hvordan fordelingen er basert på hvor folk er vokst opp. Merk at vi her inkluderer alle voksne til og med 63 år, som er de eldste vi kan gjøre koblingen mellom oppvekstkommune og sentralitetskategori for. Nøyaktigheten i sammenligning av andeler på kryss av sentralitetene vil være noe begrenset fordi alderssammensetningen i hver sentralitetskategori ikke nødvendigvis er homogen og dette kan påvirke størrelsen på andelene som det er rimelig å tenke at er i høyere utdanning. Figuren gir allikevel en indikasjon på hvor stor andel som er vokst opp i hver sentralitetskategori som er registrert i utdanning i 2021
Uansett kjønn er det høyest andel som studerer blant befolkningen som er oppvokst i sentrale kommuner. Andelen synker jo mindre sentralt man er vokst opp, og tendensen er tydeligst for menn. Det er også en betydelig større andel kvinner enn menn som tar høyere utdanning uansett hvor sentralt de har vokst opp. Dette kan henge sammen med at kvinner i mye større grad går studieforberedende på videregående.
De siste 20 årene har kjønnsfordelingen i universiteter og høgskoler vært stabil, med 40 prosent menn og 60 prosent kvinner. Figur 2 viser kjønnsfordelingen over sentralitetsdimensjonen for alle som var registrert i universitets- og høgskoleutdanning i 2021. Vi ser at kvinner utgjør flertallet av studentene, uansett hvor sentralt man har vokst opp. Andelen menn synker gradvis med sentralitet. Forskjellen i andel menn fra de minste distriktskommunene til menn fra Oslo og omkringliggende kommuner er på 12 prosentpoeng, med lavest andel menn blant studenter fra distriktene.
Høyere alder på studentene fra distriktet
Gjennomsnittsalderen blant førstegangsregistrerte i universitets- og høgskoleutdanning er høyere blant studenter fra distriktet (23 år) enn studenter fra sentrale kommuner (21 år). Tilsvarende er det en større andel av alle studentene i 2021 som er 40 år og eldre blant de som har vokst opp i distriktet sammenlignet med de som har vokst opp sentralt (Figur 3). Studenter fra de minste distriktskommunene skiller seg ut med en spesielt høy andel som er 40 år og eldre. Når vi undersøker hvilke fagfelt disse studentene fra sentralitet 6 (minst sentralt), som er 40 år og eldre studerer, så finner vi at størst andel (31 prosent) går lærerutdanning. Det er 10 prosentpoeng mer enn samme aldersgruppe fra sentralitet 1 (mest sentralt).
I Figur 3 ser vi at det er en større andel studenter i de tre yngste aldersgruppene blant studenter fra sentrale steder. Det er en spesielt lav andel som er yngre enn 21 blant studenter fra distriktene. De to eldste alderskategoriene viser det motsatte; i distriktene er det en større andel eldre studenter. Blant studentene fra sentraliteter 1 til 4 så er mer enn halvparten av studentene yngre enn 25 år, mot en andel på 42 prosent blant studenter fra sentralitet 6 (minst sentrale). Sammen viser dette at studenter oppvokst i distriktene oftere er eldre enn studentene fra sentrale steder. Dette kan ha sammenheng med at flertallet av elevene i distriktene går yrkesfaglig videregående. Hvis disse ikke tar Påbygg er et ettårig program som gir generell studiekompetanse, tilpasset elever som har oppnådd yrkeskompetanse eller som har fullført de to første årene i yrkesfaglige utdanningsprogram. Påbygg består av de seks fellesfagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og historie. som sitt tredje år på videregående, men senere ønsker å ta høyere utdanning, vil de naturlig nok kunne være eldre når de skal begynne i universitets- og høgskoleutdanning. Det finnes også andre veier inn i universitets- og høgskoleutdanning som Opptak basert på en vurdering av formell, ikke-formell og uformell kompetanse for søkere som er 25 år eller eldre. Realkompetanse vurderes av institusjonen., For noen kurs i universitets- og høgskoleutdanning er yrkesfaglig kompetanse tilstrekkelig. og Om institusjonen ikke anser det som mulig for søkeren å oppnå studiekompetanse, pga. for eksempel varig sykdom eller funksjonshemming, kan det gis dispensasjon (Forskrift om opptak til høgare utdanning, 2017, §3-2).. Den førstnevnte vil naturlig nok medføre høyere alder på studenten sammenlignet med å starte i utdanning rett etter man tok påbygg. En viss andel jobber nok også noen år før de begynner på universitets- eller høgskoleutdanning.
Helse- sosial og idrettsfag mer populært blant kvinner
Finnes det kjennetegn ved studenter i høyere utdanning basert på om de som har vokst opp sentralt eller i distriktene? For å svare på dette spørsmålet vil vi se på hva slags nivå og studieretninger studentene studerer. Vi skiller mellom lavere nivå og høyere nivå ved å bruke standard for utdanningsgruppering. Her er det enklest å tenke på nivåene som bachelor- og masternivå. Alt under masternivå regnes som bachelornivå. Enkeltemnestudenter og ettårsstudenter er inkludert og kategoriseres etter om de tar fag på bachelor eller masternivå.
Det er liten forskjell i hvilket nivå studentene studerer på når vi fordeler på hvor sentralt de har vokst opp. Vi finner at 67 prosent studerer på lavere nivå i 2021, mens de resterende 33 prosentene studerer på høyere nivå. Studentene som har vokst opp i sentralitet 1 & 2 (sentrale kommuner) skiller seg noe fra de øvrige sentralitetene med ca. 2 prosentpoeng høyere andel som studerer på høyere nivå.
Utdanninger på universitets- og høgskolenivå kan også deles inn i fagfelt. Figur 4 viser andelene som studerer de ulike fagfeltene fordelt på hvor studentene er vokst opp. Noen fagfelt skiller seg ut, og helsefag på lavere nivå og lærerutdanning på begge nivåer er betydelig mer populære blant studenter som har vokst opp i distriktene. Disse utdanningene gir kompetanse det er behov for overalt. Naturvitenskapelige fag på høyere nivå, økonomiske fag på lavere nivå og samfunnsfag på begge nivåer viser motsatt trend, med økt popularitet hos studenter som har vokst opp mer sentralt.
Lav andel utenlandsstudenter fra distriktet
I 2021 var det registrert 13 200 norske gradsstudenter i utlandet. 700 av disse har ukjent bostedskommune ved 16 år, og holdes utenfor analysen. Utenlandsstudentene utgjør 4.4% av alle studentene i 2021. For å telle som utenlandsstudent må man være registrert på en gradsutdanning i utlandet, det vil si en utdanning som fører til enten bachelor- eller mastergrad. Antall norske gradsstudenter i utlandet har vært synkende de siste seks årene, og med koronapandemien så man i 2020 en nedgang på 1000 utenlandsstudenter fra året før.
Figur 5 viser fordelingen av utenlandsstudentene etter sentralitet på oppvekstkommune. Det er klart størst andel som studerer i utlandet blant studentene fra sentralitet 1 (mest sentralt), hvor 8 prosent er utenlandsstudenter. Omvendt gjelder dette i underkant av 2 prosent fra sentralitet 6 (minst sentralt). Dette kan henge sammen med at studenter fra de mindre sentrale kommunene er eldre, noe som kan gjøre det mindre aktuelt å dra til utlandet. Det er ikke funnet betydelige forskjeller mellom menn og kvinner.
4 av 10 mannlige studenter fra distriktet fullfører ikke
Vi har til nå sett at studentene tar ulike valg i universitets- og høgskoleutdanning avhengig av hvor sentralt de har vokst opp. Vi vil nå se til hvorvidt studentene gjennomfører utdanningen. Dette er interessant da eventuelle ulikheter i gjennomføringsgrad vil kunne ha innvirkning på tilgang på kvalifisert arbeidskraft i ulike deler av landet.
For å kunne studere gjennomføringsgrad må vi se på en annen populasjon enn de igangværende studentene vi har sett på så langt. Vi ser først på studentene som begynte i universitets- og høgskoleutdanning for første gang i 2013, og deretter måler hva som er deres høyeste oppnådde grad etter 8 år (2021). Etter 8 år kan en student enten ha fullført en universitets- og høgskoleutdanning på lavere nivå (typisk bachelor), en universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå (typisk master) eller ikke ha fullført en grad.
Figur 6 viser at det er en større andel som etter 8 år har gjennomført studier på lavere nivå blant studenter fra distriktet. Når det gjelder høyere nivå er det motsatt, det er større andel fra sentrale kommuner som fullfører studier på høyere nivå. Samlet sett sitter studentene fra sentrale kommuner i større grad igjen med en fullført grad. Dette viser ikke at studentene fra de store byene avbryter bachelorstudiene i større grad, men heller at de tar lengre lengere utdanninger, og at samlet sett så fullfører de en utdanning i større grad enn studentene fra distriktet.
Blant menn er det en tydelig tendens hvor det fra distriktene er en større andel som ikke fullfører en utdanning. Mens 56 prosent av mannlige studenter fra sentralitet 6 (minst sentralt) fullfører en grad etter 8 år, gjelder dette 63 prosent av mannlige studenter fra sentralitet 1 (mest sentralt). Blant kvinner er andelen som fullfører høyere. Omtrent 75 prosent av kvinnelige studenter fullfører en utdanning, noe som gjelder nesten uansett hvor man har vokst opp. Eneste unntak er kvinner fra sentralitet (minst sentralt), hvor andelen som oppnår en grad er på 70 prosent.
Studenter fra distriktet avbryter bachelorstudiet i større grad
I det følgende vil vi fokusere på studenter på lavere nivå, det vil si de som har gått en bachelorutdanning. Figur 6 viste hvordan studenter oppvokst i distriktet oftere fullfører en lavere grad, mens studenter fra mer sentrale steder oftere fullfører en høyere grad. Det er derfor interessant å se nærmere på studentene som begynte på bachelorutdanninger, for å se om vi også her finner forskjeller i gjennomføringsgrad basert på oppvekststed.
Vi ser nå til studenter som var nye på en bachelorutdanning i 2016, og fullføringsstatus 5 år etter. I alt 36 900 studenter var nye på en bachelorutdanning i 2016. 2100 har ukjent bostedskommune ved 16 år, og holdes utenfor analysen. Etter 5 år kan en student enten ha fullført bachelorgraden på 3 år (normert tid), fullført bachelorgraden innen 5 år, avbrutt studiet eller ha et annet utfall. Andre utfall er en samlekategori for studenter som fortsatt studerer på bachelornivå, studerer noe annet enn bachelor eller har fullført noe annet enn bachelorgrad.
Andelen som fullfører en bachelorutdanning på normert tid (3 år) er lavest blant studenter fra sentralitet 1 (mest sentralt). Studentene fra de minste distriktskommunene er de som i størst grad avbryter studiene. Uansett hvor man har vokst opp, er det en større andel menn som avbryter studiene enn kvinner.
Flere enn 8 av 10 på profesjonsstudier fullfører
Vi har tidligere i artikkelen undersøkt hver for seg, studentenes fagfelt og hvorvidt de gjennomfører studiene sine. Det vil være interessant å se om gjennomføringen av studier som gir kvalifikasjoner det er stort behov for i distriktet, skiller seg fra andre fagfelt. Mindre kommuner kan i liket med større byer også ha bredt behov for høyt utdannet arbeidskraft, men dette kan også variere fra kommune til kommune. Universitets- og høgskoleutdanning innen helse og pedagogikk er det behov for alle steder. Vi har også observert at disse fagfeltene skiller seg ut med økt popularitet i distriktet. Vi har følgelig valgt å sette søkelys på profesjonsutdanninger innen helse og pedagogikk.
Innen de pedagogiske profesjonsstudiene inkluderer vi utdanning til barnehagelærer på bachelornivå, grunnskolelærer på masternivå og lektorutdanning på masternivå. Profesjonsstudiene inkludert i kategorien «helse» er sykepleie på bachelornivå, psykologi, odontologi (tannlege) og medisin. Populasjonen er den samme som er illustrert i Figur 6, altså gjennomføring over 8 år (2013-2021).
Gjennomføringsgrad blant studenter i profesjoner innenfor helse, pedagogikk og øvrige fagfelt er illustrert i Figur 8. Andelene som fullfører studiet sitt er i gjennomsnitt 85 prosent for helse, 80 prosent for pedagogikk og 65 prosent for øvrige fagfelt. Gjennomføringsgraden er betydelig høyere blant profesjonsstudentene enn for studentene som studerer øvrige fagfelt, og høyere for helseutdanningene enn for pedagogikk.
For profesjonsutdanningene er det ingen store forskjeller mellom sentralitetene, men vi observerer litt lavere gjennomføringsgrad av lærerutdanninger for studenter fra sentrale kommuner (sentralitet 1&2). For øvrige fagfelt er det en tendens til litt lavere gjennomføring jo mindre sentralt studentene er vokst opp. Det sistnevnte gjenspeiler funnet for gjennomføring generelt beskrevet tidligere.
Funnene presentert i denne artikkelen viser at det finnes tydelige forskjeller i studievalg og gjennomføring av studier mellom by og distrikt, men det er ikke tydelige forskjeller i gjennomføring av nøkkelfagfelt. At folk fra mindre sentrale kommuner oftere velger, og gjennomfører i like stor grad, studier innen helse og pedagogikk kan tolkes som et godt tegn med tanke på kompetansebehovet distriktskommunene har innen disse fagfeltene.
Det er tydelige kjønnsforskjeller over distriktsdimensjonen i deltakelse og gjennomføring av høyere utdanning. Menn, og spesielt de fra distriktet kommer dårligere ut på nesten alle indikatorer studert i denne artikkelen. Den lave gjennomføringsgraden kombinert med en gjennomsnittlig kjønnsfordeling på 30 prosent menn og 70 prosent kvinner (2021) for profesjonsstudiene, vil kunne bidra til å opprettholde kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet for disse yrkene, spesielt i distriktet. Vedvarende deltakelse og gjennomføringsforskjeller vil også over tid kunne bidra til å øke forskjellene.
Relaterte statistikkbanktabeller:
Befolkningens utdanningsnivå: https://www.ssb.no/statbank/sq/10078111 (tabelliste)
Gjennomføring ved universiteter og høgskoler: https://www.ssb.no/statbank/list/hugjen (tabelliste)
04473 Studenter fra Norge i høyere utdanning i utlandet: https://www.ssb.no/statbank/table/04473
Gjennomføring ved universiteter og høgskoler: https://www.ssb.no/statbank/sq/10078318 (tabelliste)
Litteraturliste
NOU 2021: 2. (2021). Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Statistisk sentralbyrå (2022). Nå er det over 300 000 studenter i Norge. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-universitets-og-hogskoleutdanning/artikler/na-er-det-over-300-000-studenter-i-norge
Statistisk sentralbyrå (2022). Elever i distriktene velger oftere yrkesfag. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/artikler/elever-i-distriktene-velger-oftere-yrkesfag
Statistisk sentralbyrå (2022). Distriktsungdommen begynner senere i høyere utdanning. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/distriktsungdommen-begynner-senere-i-hoyere-utdanning
Forskrift om opptak til høgare utdanning. (2017). Forskrift om opptak til høgare utdanning (FOR-2022-11-29-2086). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13/KAPITTEL_3#%C2%A73-2
Statistisk sentralbyrå (2020). Dette er de mest populære studiene i Norge. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-universitets-og-hogskoleutdanning/artikler/her-er-de-mest-populaere-studiene-i-norge
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2021). Regionale utviklingstrekk 2021. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regionale-utviklingstrekk-2021/id2847260/
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
