Fagskolene tilbyr en rekke yrkesrettede utdanningsløp med en varighet på opptil 2 år, som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Fagskole regnes som høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven, 2018, § 4), og har ofte en desentralisert struktur hvor undervisningen ofte er nett- og/eller samlingsbaserte (Kompetansebehovsutvalget, PDF). Dette gjør at utdanningen kan kombineres med jobb, og at man kan ta fagskoleutdanning uavhengig av hvor man bor.
De fleksible videreutdanningstilbudene en finner i fagskolene er viktige for å dekke kompetansebehov i lokale bedrifter og virksomheter (Kunnskapsdepartementet, 2021, s. 28). Fagskolene har tette bånd til arbeidslivet, og kan fungere som verktøy for å utvikle lokalt tilpasset kompetanse. Det er høy etterspørsel etter yrkesfaglig kompetanse, og det er derfor sentralt at fagskolene rekrutterer studenter fra både by og land (Rørstad et al., 2022, s. 43-44; Kunnskapsdepartementet, 2021, s. 21-23).
I denne artikkelen ser vi på retningsvalg, gjennomføring i utdanning, og sysselsetting etter endt fagskoleutdanning i lys av hvor sentralt studentene har vokst opp. Er studentene fra distriktet over- eller underrepresentert i fagskolene? Er det forskjeller i når de begynner, hvilke utdanninger de velger og hvor mange som går ut i jobb etter endt fagskoleutdanning?
Artikkelen er del av en serie artikler som utforsker distriktsdimensjonen i utdanningsløpet.
Statistisk sentralbyrås (SSB) sentralitetsindeks er et mål på hvor sentrale norske kommuner er. Sentralitet beregnes basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Verdiene går fra 1 til 6, fra det mest sentrale til det minst sentrale. En oversikt over alle norske kommuners sentralitetsverdi finnes i Standard for sentralitet. I denne artikkelen påfører vi sentralitet på den enkeltes oppvekstkommune. Oppvekstkommune regnes som den kommunen man bodde i ved 16 års alder. Studenter som ved 16 års alder bodde i en kommune med sentralitet 5 og 6 regnes som å ha vokst opp i «distriktet». Dersom en person mangler kjent verdi for oppvekstkommune, vil vedkommende holdes utenfor analysen. Av 26 600 fagskolestudenter per 1.oktober 2022 utgjorde dette omtrent 3 500 studenter. Dette fører til at datagrunnlaget vil ha noen færre observasjoner enn i opprinnelige statistikkbanktabeller. Mange innvandrere er dermed ikke inkludert, ettersom alle som kom til Norge etter fylte 16 år mangler oppvekstkommune. Analysen vil derfor ikke nødvendigvis reflektere denne gruppens bruk av fagskoleutdanning. Vi har heller ikke oppvekstkommune for personer født før 1958. Slik fordeles kommuner etter sentralitet eksempelvis: Vi gjentar at personer med ukjent oppvekstkommune holdes utenfor analysen. Våre tall vil derfor være noe lavere enn i tilsvarende statistikkbanktabeller.
I denne artikkelen ser vi på tre ulike grupper av studenter for å belyse mønstre i fagskoleutdanning. Datagrunnlaget i artikkelen tar utgangspunkt i SSB sin statistikk over Høyere yrkesfaglig utdanning. SSB henter data om fagskolestudenter fra DBH Fagskolestatistikk (fagskole.hkdir.no), en nasjonal database for statistikk om fagskoleutdanning i Norge. Populasjonene vi opererer med inneholder følgende personer:
Kvinnelige fagskolestudenter er eldre
Studenter i fagskole har i de siste ti årene mer enn doblet seg, fra 11 700 studenter i 2011 til 26 600 studenter i 2022. Og selv om den store økningen i studenter i størst grad kommer fra korona-årene, har veksten i andelen fagskolestudenter økt mer hvert år enn i annen høyere utdanning.
Det var registrert 26 600 fagskolestudenter per 1.oktober 2022. Figur 1 viser antall studenter i fagskolene etter sentralitet på oppvekstkommune.
Tilnærmet to tredjedeler av studenter i høyere yrkesfaglig utdanning kommer fra en kommune med sentralitet 2-4, en av ti er fra sentralitet 1, og de resterende to av ti er fra sentralitet 5 og 6. Andelen av befolkningen som velger å studere fagskole er større i distriktene, som vil si at det i 2022 var mer vanlig å velge fagskole hvis man kommer fra distriktene.
Gjennomsnittsalderen for fagskolestudenter i 2022 er nærmere 32 år.
Målt ved gjennomsnitt er aldersforskjellen mellom fagskolestudenter fra by og land relativt liten; mens fagskolestudenter fra sentralitet 1 i gjennomsnitt er 31 år gamle, er fagskolestudenter fra sentralitet 6 i gjennomsnitt halvannet år eldre, med i overkant av 32 år.
Deler man studentene inn i aldersgrupper, kommer det et mer nyansert bilde til syne. I Figur 2 presenteres andelen fagskolestudentene etter oppvekstsentralitet og aldersgrupperingene 18 til 25 år, 26 til 35 år og 36 år og over.
Det er fagskolestudentene fra sentralitet 6 som særlig skiller seg ut med relativt færre yngre- og flere eldre studenter.
Det er en gjennomgående kjønnsforskjell i gjennomsnittsalder, i likhet med tidligere undersøkelser (Lervåg et al., 2021, s. 12). De kvinnelige fagskolestudentene har høyere gjennomsnittsalder, og er omtrent 3 år eldre enn mennene i snitt. Samtidig er det liten forskjell i gjennomsnittsalder mellom mannlige fagskolestudenter fra mindre og mer sentrale oppvekstkommuner, mens gjennomsnittsalderen til kvinnene jevnt over øker jo mindre sentralt kvinnene er vokst opp. Dette kan ses i sammenheng med valg av fagfelt, da gjennomsnittsalderen er forskjellig i de ulike fagfeltene, men det er små forskjeller i alder mellom kjønnene innad i samme fagfelt og sentralitet.
Fremdeles flest menn i fagskoleutdanning
Menn utgjør flertallet av studentene i fagskolene, selv om kvinneandelen har vært økende de siste årene. Mens kvinner utgjorde 37 prosent av fagskolestudentene i 2011, utgjorde de 46 prosent av studentene i 2022.
Uavhengig av oppvekststed er det en større andel menn som går fagskoleutdanning, men andelen kvinner er lavest blant fagskolestudentene fra de minste distriktskommunene. Det ser ut som at kjønnsforskjellene i deltagelse i fagskole er delt i to. Blant fagskolestudenter fra sentrale områder, sentralitet 1 til 3, utgjør kvinner litt under halvparten av fagskolestudentene. Men blant fagskolestudenter oppvokst i sentralitet 4 til 6 er det en lavere andel blant dem som går fagskole som er kvinner.
Fagfelt følger jobbmuligheter
Inndelingen i fagfelt følger Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000), hvor ulike studieretninger er delt inn i 10 grupper: Allmenne fag inneholder i stor grad forkurs til eksempelvis ingeniørutdanning, og inkluderes ikke i denne artikkelen.
Et av de uttrykte målene med fagskoleutdanning er en tett tilknytning til arbeidslivet og dets behov (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2021, s. 15). Bedrifter i ulike områder ønsker kompetanse i ulike fagfelt, men fagskoleutdanning er etterspurt i alle områder ifølge NHOs kompetansebarometer (Rørstad et al., 2022, s. 36-44). Hvis fagskoletilbudet skal reflektere en mer eller mindre lokal etterspørsel etter yrkesfaglig kompetanse, bør vi se forskjeller i valg av fagfelt siden ulike yrkesgrupper preger ulike områder (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2021, s. 41).
Studentene fordelt etter sentralitet på oppvekstkommune og fagfelt er presentert i Figur 3.
De fleste av fagfeltene er like store i de ulike områdene, altså at et stort fagfelt i sentralitet 1 også er stort blant studenter som er oppvokst i mindre sentrale i distriktene. Forskjellene i fagfelt mellom mer og mindre sentrale områder ser ut til å følge tidligere rapportert næringsstruktur i områdene referert i rapport om regionale utviklingstrekk fra 2021(Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2021, s. 41). Eksempelvis korresponderer en høyere andel sysselsatte innen primærnæring med flere utdanninger i primærnæringsfag (inngår i kategorien annet i figur 3) i sentralitet 6. En lavere andel i fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag i sentralitet 1 passer sammen med at helse- og omsorgstjenester står for en lavere andel av sysselsatte i området.
Nevnte rapport viser også til en mer ensidig næringsstruktur i mindre sentrale områder (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2021, s. 42), som kan ha en sammenheng med fagskolestudenter fra distriktene i større grad er å finne innenfor allerede store fagfelt som Helse-, sosial- og idrettsfag og Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. I alt ser det ut til at forskjeller i fagvalg mellom sentraliteter i stor grad følger arbeidslivet, i tråd med en av de sentrale målsetningene for fagskoleutdanning i Norge.
Innen helse er hver femtende student fra distriktet mann
I Figur 4 presenteres andelen kvinner i de tre største fagfeltene. Utover mot distriktene blir kvinnelige fagskolestudenter ytterligere underrepresentert i det største fagfeltet, Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. I tillegg studerer kvinnene andre fag innenfor dette fagfeltet. Der menn oftest studerer relatert til bygg og elkraft, studerer kvinner oftere innenfor Informasjons- og datateknologi. Kvinnelige studenter fra distriktsområdene skiller seg ut på dette, hvor elkraft også er av det mest populære for kvinnene.
Det motsatte skjer i kvinnedominerte felt. Mannlige fagskolestudenter i Helse, sosial- og idrettsfag utgjør hver femte student blant dem som er oppvokst i sentralitet 1, mot hver femtende student blant studenter i sentralitet 6. Valg av fagfelt blir tydeligere kjønnsdelt jo mindre sentralt fagskolestudenten har vokst opp.
Aldersforskjellene vi pekte på tidligere stammer også fra forskjeller i fagfelt. Hvis vi undersøker forskjellene på gjennomsnittsalder mellom kjønnene i de ulike fagfeltene, har menn og kvinner innenfor samme fagfelt lignende i alder. Det betyr at kvinner holder en høyere gjennomsnittsalder fordi hovedvekten av kvinnelige studenter er i fagfelt med høyere gjennomsnittsalder, særlig tydelig utover mot distriktene.
Yrkesfag er største opptaksgrunnlag uavhengig av sentralitet
Fagskolene tilbyr utdanninger som ofte bygger videre på kompetanser fra yrkesfaglige løp i videregående, gjort tydelig gjennom hvordan høyere yrkesfaglig utdanning plasseres på nivået over avsluttende videregående opplæring i Norsk standard for utdanningsgruppering.
Fordelingen av opptaksgrunnlag for studenter i 2022 vises i Figur 5. Opptaket til fagskoleutdanninger foregår i hovedsak på bakgrunn av bestått videregående utdanning eller realkompetanse, hvor grunnlaget rapporteres inn av fagskolene (fagskole.hkdir.no). I overkant av åtte av ti fagskolestudenter i 2022 ble tatt opp på bakgrunn av fullført videregående opplæring.
Opptak til fagskole krever fullført og bestått videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, som her vil si: I tillegg kan det være spesielle opptakskrav som opptaksprøver eller arbeidserfaring. Dette foregår jf. fagskoleforskriften paragraf 7 (fagskoleforskriften, 2019, § 7–1)
Bakgrunn fra yrkesfag er det vanligste opptaksgrunnlaget uansett hvor studentene har vokst opp, men yrkesfag blir mer vanlig jo nærmere sentralitet 6 en kommer.
Den høye andelen fagskolestudenter med bakgrunn i yrkesfag gjør at andelene fra alle andre grunnlag går ned, men andelen med generell studiekompetanse synker mer fra sentralitet 1 til sentralitet 6. Dette reflekterer godt hvordan det i sentrale strøk er klart flest som går studieforberedende i videregående, mens flertallet av elevene i distriktene går yrkesfag.
Nettbasert fagskole er størst
Fagskolestudiene er delt på heltid og deltid, og undervisningen organiseres i tre ulike former:
- stedbasert/oppmøte
- nettbasert
- nettbasert med samlinger
En fagskoleutdanning tar vanligvis fra et halvt, et, eller to år å gjennomføre med heltidsstudier, for å oppnå henholdsvis 30, 60 eller 120 studiepoeng. Med deltidsstudier vil det ta lenger tid. Klassifiseringen kommer av hvor lang tid studentene er forventet å bruke på å gjennomføre et gitt antall studiepoeng, rapportert av fagskolene til DBH fagskolestatistikk (fagskole.hkdir.no). Eksempelvis regnes en fagskoleutdanning på 60 studiepoeng som heltid hvis den gjennomføres på et år, men som deltid hvis det er planlagt å bruke tid utover et år.
Fagskolestudenter fra samtlige områder benytter seg av deltidsstudier mer enn heltidsstudier, men størst andel heltidsstudenter finner vi i sentralitet 1, hvor nesten halvparten studerer på heltid. I sentralitet 6 er kun en av fire fagskoleststudenter i heltidsstudier. Studiestedets beliggenhet kan være en faktor som påvirker dette. Heltidsstudenter er i stor grad fysisk til stede i undervisningen, og en kan se seg nødt til å forflytte seg eller følge nett- eller deltidsbaserte studieformer dersom det ikke er tilgjengelig stedsbasert fagskoletilbud innenfor tålelig reisevei. Hele tre av fire studenter i heltidsstudier har stedsbasert undervisning. Blant deltidsstudenter studerer en av fire med stedsbasert undervisning. Figur 6 viser hvilke typer studieorganisering som er vanligst blant fagskolestudenter fra ulike oppvekststeder.
Andelen fagskolestudenter i stedsbasert undervisning er lavere jo mindre sentralt man har vokst opp, og kan henge sammen med at spesielt private fagskoler har færre studiesteder i distriktene (hkdir.no). Andelen fagskolestudenter i nettbasert undervisning varierer lite mellom de ulike sentralitetskategoriene. Nettbasert undervisning er minst avhengig av geografi, og det er derfor naturlig at det er mindre forskjeller mellom områdene på dette. Derimot er nettbasert med samling sterkere representert jo lenger fra sentralitet 1 vi beveger oss.
I sum er det omvendte faktorer som preger fagskolestudenter fra sentralitet 1 og 6. Fagskolestudenter fra sentralitet 1 karakteriseres av mange i heltidsstudier, og at i overkant av halvparten bruker stedbasert undervisning. Studenter i distriktet er preget av nettbasert undervisning på deltid.
Studenter fra de minst sentrale kommunene fullfører oftere fagskoleutdanningen
Opp til nå har vi sett på hvordan fagskolestudentene fra ulike oppvekstsentralitet er forskjellige, og om det også vises i studievalgene de tar. Det kan også være interessant å se om gjennomføringen varierer i de ulike geografiske områdene. For å se på gjennomføring over en periode tar vi utgangspunkt i Registrering av start på skoleåret 2017 telles fra oktober 2016 til september 2017., og følger de i en femårs periode. Gjennomføringen i fagskole over en femårs periode presenteres i Figur 7.
Over halvparten av studentene som begynte 2017 fullførte fagskole innen 2 år, med noe høyere andel i sentralitet 1. Det er sannsynlig at tidligere utpekte forskjeller i heltid og deltidsstudier kan være grunnen. Fagskoleutdanning varer vanligvis opp til 2 år, og et heltidsstudium vil sannsynligvis fullføres innen den rammen i større grad enn hvis samme studie hadde blitt tatt på deltid.
Ellers fullfører studentene innen 3-5 år i økende grad utover mot distriktet, som gjør at det er sentralitet 1 som har lavest fullføringsgrad på fagskole. Derimot veier fullføring av annen utdanning opp for forskjellen den lavere fullføringen av fagskole; en større andel av studentene i de sentrale områdene har fullført en slik annen utdanning. Det er også verdt å legge merke til at de minste distriktene har lavest andel av 2017-kullet som ikke fullførte fagskole- eller annen utdanning i femårsperioden.
I valgt periode var det noe mer sannsynlig at fagskolestudenten fullførte fagskoleutdanningen dersom hen kom fra de minst sentrale kommunene. Om denne tendensen er lignende i nyere tid derimot er vanskelig å vurdere. Som tidligere nevnt har det i de siste årene vært økt fokus på fagskolenes rolle og status i utdanningssystemet, blant annet gjennom tiltak lagt frem i stortingsmeldingen Fagfolk for fremtiden (regjeringen.no). Over tid kan dette føre med seg større endringer i rekrutteringsmønster, fullføringsgrad og arbeidsmarkedsutfall blant fagskolestudenter.
9 av 10 i arbeid innen et år etter fullført fagskole
Fagskolen er en sentral del av det norske utdanningssystemet. Å se på hvordan det går med fagskolestudentene på arbeidsmarkedet er en indikator på om fagskolene tilbyr kompetanseutvikling som er i tråd med behov i arbeidsmarkedet.
Måletidspunktet for om en er i arbeid er en gitt dato i november hvert år, og tar ikke høyde for eksempelvis «tilfeldig arbeidsledighet». For å kompensere er måletidspunkt i 2020 og 2021 vurdert sammen, og personen har blitt registrert som «i arbeid» hvis hen har vært i arbeid på et av tidspunktene. «I arbeid» vil si sysselsatt per 4.kvartal (referanseuke i november), og en registreres som arbeidende hvis en har jobbet minst 1 time i referanseuken.
Mens vi innledningsvis så på studenter i fagskole i 2022, ser vi her på fagskolestudentene som fullførte en fagskoleutdanning i 2020. Studentene som fullførte fagskole i 2020 ligner på fagskolestudentene i 2022 med hensyn til antall, alder og studieorganisering. Figur 8 viser arbeidsmarkedsutfall for de som fullførte fagskole i 2020 i andel av oppvekstsentralitet. I alt 92 prosent av de nyutdannede var i arbeid innen et år. Blant studenter fra mindre sentrale områder var det flere i arbeid enn blant dem fra mer sentrale strøk.
Det er mange faktorer som kan påvirke hvor mange som er i arbeid. Variasjon i andelen deltidsstudenter kan være en av grunnene til at vi ser forskjell i arbeidsmarkedsutfall etter sentralitet. Arbeidsstatus har en innvirkning på muligheten til å gjennomføre stedsbasert undervisning, og det kan være naturlig å velge deltidsstudier over nett eller med samlinger hvis en ønsker å fortsette i arbeid. Deltidsstudenter rapporterer i større grad at de arbeider under studietiden (Lervåg et al., 2021, s. 67 - 82), og en vil da trolig også være stående som i arbeid etter fullført grad, uavhengig om det er koblet til utdanningen eller ikke. Vi ser at en betydelig del av fagskolestudentene var registrert i arbeid kort tid etter fullført fagskoleutdanning, men det er fortsatt usikkert om arbeidet er relevant.
Funnene presentert i artikkelen viser at fagskolestudenter fra ulike sentralitetsområder tar ulike valg i utdanningen. Det er vanligere å begynne på fagskole hvis du vokste opp i distriktet. Fagskolestudentene oppvokst i distriktene faller også sjeldnere fra, og de tar mer kjønnstradisjonelle fag. Nettbasert fagskole er det mest vanlige, med unntak av de mest sentrale områdene hvor flere studenter går stedsbasert undervisning. Valg av fagfelt varierer også med hvor fagskolestudentene har vokst opp, og ser ut til å følge næringsstrukturen i de ulike områdene. Over 9 av 10 fagskolestudenter er i arbeid innen et år etter endt fagskoleutdanning, og studentene fra mindre sentrale steder er mest i arbeid. I denne artikkelen er det begrensede muligheter til å trekke direkte sammenhenger mellom fagskoleutdanning og relevant arbeidsmarkedsutfall.
Relaterte statistikkbanktabeller:
Studenter i høyere yrkesfaglig utdanning. Kjønn, fagfelt, eierforhold og varighet
Gjennomføring for nye studenter i høyere yrkesfaglig utdanning
Fullførte høyere yrkesfaglige utdanninger
Litteraturliste
Bolsgård, Ø. (2021). Stadig flere studenter i høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/fagskoleutdanning/statistikk/hoyere-yrkesfaglig-utdanning/artikler/stadig-flere-studenter-i-hoyere-yrkesfaglig-utdanning
Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse. (2022). Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2022. https://hkdir.no/rapportar/tilstandsrapport-for-hoegare-yrkesfagleg-utdanning-2022
Fagskoleforskriften. (2018). Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (FOR-2019-07-11-1005). Lovdata.
Lervåg, M. L., Engvik, M., & Dalen, H. B. (2022). Studenters levekår 2021: en levekårsundersøkelse blant studenter i høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/studenters-levekar-2021.en-levekarsundersokelse-blant-studenter-i-hoyere-utdanning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2021). Regionale utviklingstrekk 2021. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regionale-utviklingstrekk-2021/id2847260/
Kunnskapsdepartementet. (2022). Fremtidige kompetansebehov: Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring. https://www.kompetansebehovsutvalget.no/uploads/n0bpygpN/KBU-temarapport-2022.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2021). Desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/desentralisert-og-fleksibel-utdanning-ved-fagskoler-hoyskoler-og-universiteter/id2861368/
Kunnskapsdepartementet. (2016). Fagfolk for fremtiden — Fagskoleutdanning. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/desentralisert-og-fleksibel-utdanning-ved-fagskoler-hoyskoler-og-universiteter/id2861368/
Rørstad, K., Børing, P., & Solberg, E. (2022). NHOs kompetansebarometer 2021: En kartlegging av NHOs medlemsbedrifters kompetansebehov i 2021. https://www.nho.no/siteassets/publikasjoner/kompetansebarometeret/nhos-kompetansebarometer-2021---nifurapport2022-3.pdf
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet.