I samme periode har antall sykepleiere i helse- og omsorgstjenestene, økt med 18 prosent. I 4. kvartal 2024 hadde 38 prosent av Inkluderer også jordmødre og helsesykepleiere. i Definert som næringene «86 – Helsetjenester» og «87 - Pleie- og omsorgstjenester i institusjon» minst én videre- eller masterutdanning og til sammen hadde disse tatt 46 400 slike utdanninger. Det viser nye tall fra statistikken om helse- og sosialpersonell.

– Hvert år fra 2015 har veksten i master- og videreutdanningene vært større enn veksten i antall sysselsatte for sykepleiere i helse- og omsorgstjenestene. Det gjør at andelen sykepleiere med master- og videreutdanninger i helse- og omsorgstjenestene har økt, sier seniorrådgiver Stine Bakke i Statistisk sentralbyrå.

Prosentvis endring i antallet videre- og masterutdanninger sammenlignet med fjoråret blant sykepleiere i helse- og omsorgstjenestene.

Majoriteten av sykepleierne jobber i helse- og omsorgstjenestene; 81 prosent jobbet i disse næringene i 4. kvartal 2024.

De som i dag tar utdannelse som sykepleier tar en bachelorgrad. Sykepleierne kan så bygge på denne utdannelsen med en rekke videre- og masterutdanninger, for eksempel innen intensivsykepleie, eldreomsorg eller psykisk helsearbeid.

Statistikk om videre- og masterutdanning for sykepleiere og andre grupper helse- og sosialpersonell finnes i følgende nye statistikkbanktabell: 14520: Videre- og masterutdanning for helse- og sosialpersonell, etter alder og kjønn 2015 - 2024

Sterk i økning i mer generelle og fleksible mastergrader

Hvor stor økningen har vært varierer mellom de ulike videre- og masterutdanningskategoriene. 

– Det har særlig vært en stor økning i kategorien andre masterutdanninger innenfor sykepleie. Denne kategorien inneholder mer generelle utdanninger innenfor sykepleievitenskap, men også fleksible spesialsykepleieutdanninger der man kan velge mellom ulike spesialiseringer, sier Stine Bakke.  

Antall videre- og masterutdanninger fordelt etter ulike kategorier. Tall for sykepleiere i helse- og omsorgstjenestene. 2015 og 2024.
Last ned tabell som ...
Antall videre- og masterutdanninger fordelt etter ulike kategorier. Tall for sykepleiere i helse- og omsorgstjenestene. 2015 og 2024.
20152024Endring i prosentEndring i antall
Akuttsykepleie184554201,1 %370
Anestesi-, intensiv-, operasjonssykepleie646517-20,0 %-129
Anestesisykepleie8261 39068,3 %564
Barn, familie og sosialt arbeid66591938,2 %254
Barnesykepleie44756827,1 %121
Forebyggende helsearbeid4294474,2 %18
Geriatri/eldreomsorg2 6192 89410,5 %275
Helsesykepleier3 7144 63224,7 %918
Intensivsykepleie2 0212 93445,2 %913
Jordmor2 9273 25511,2 %328
Kreftsykepleie1 7282 70056,3 %972
Operasjonssykepleie1 2072 14077,3 %933
Psykisk helsearbeid og rusomsorg8 7059 3647,6 %659
Rehabilitering76390618,7 %143
Undervisning veiledning og konsultasjon1 6841 268-24,7 %-416
Andre videreutdanninger innenfor sykepleie2 3844 16674,7 %1 782
Andre masterutdanninger innenfor sykepleie4132 879597,1 %2 466
Andre videreutdanninger innenfor helse og sosial2 9743 0121,3 %38
Andre masterutdanninger innenfor helse og sosial9731 80785,7 %834
Last ned tabell som ...
Standardtegn i tabeller

De som tar mer fleksible masterutdanninger innenfor spesialsykepleie kan ofte velge studieretning innenfor de såkalte ABIOK-utdanningene, som vil si anestesi-, intensiv-, barne-, operasjon eller kreftsykepleie. Det medfører at vi ikke får plassert de i én av enkeltkategoriene i statistikken, og de havner i kategorien «andre masterutdanninger innen sykepleie». Mer om slike utfordringer i boksen «Ny statistikk om videre- og masterutdanning for helse- og sosialpersonell».

Sterkest økning for de under 40 år

Den prosentvise økningen i antall videre- og masterutdanninger var størst blant sykepleierne under 40 år. For de med jobb i helse- og omsorgstjenestene har antallet økt med 47 prosent fra 2015.

– Vi ser at flere av de under 40 år tar masterutdanning enn tidligere og de står for en betydelig andel av økningen i masterutdanninger innenfor sykepleie, sier Stine Bakke.

I antall var det imidlertid størst økning for den eldste aldersgruppen «55 år eller eldre». Fra 2015 har antallet videre- og masterutdanninger økt med 4 500 for denne gruppen. Økningen var størst i kategorien «Psykisk helsearbeid og rusomsorg», men økningen var i større grad spredt på flere kategorier enn for de under 40 år.

Til årets publisering av statistikken om helse- og sosialpersonell har SSB, med hjelp fra blant annet Helsedirektoratet, gjennomgått og modernisert statistikken om videre- og masterutdanning.

I den forbindelse er det publisert en ny statistikkbanktabell om videre- og masterutdanning: 14520: Videre- og masterutdanning for helse- og sosialpersonell, etter alder og kjønn 2015 - 2024.  Denne tabellen inneholder nye tall for 2015-2024. Den tidligere tabellen om videreutdanning finnes fortsatt under «Avslutta tidserier»: 07945: Videreutdanning for helse- og sosialpersonell, etter alder og kjønn. 4. kvartal 2008 - 2023 .

Oppsummert er endringene som er gjort følgende:

  • Masterutdanningene som tilhører gruppen «77 Master, helse-, sosial- og idrettsfag, ikke farmasi og odontologi» er også inkludert i de ulike kategoriene for det som nå kalles videre- og masterutdanning. I tillegg er utdanninger fra kategoriene «20 - Videreutd. for sykepleierei», «21 - Videreutd. for annet helsepersonell enn sykepleiere», «22 - Annen videreutd. til og med to år» (kun helse- og sosialrelaterte utdanninger tas med her) og «68 - Videreutdanning for sykepleiere på nivå 7» inkludert. NUS-kodene som hører til de ulike kategoriene finnes her: Standard for utdanningsgruppering (NUS). 
  • Det er satt egne grenser for hvor mange studiepoeng som må være fullført for de som har tatt masterutdanning innenfor ABIOK-utdanningene. Det er ikke et krav om at man må fullføre graden for å kvalifisere til arbeid som spesialsykepleier. Fullførte 90 studiepoeng blir ansett som en 90-poengsvidereutdanning og kvalifiserer også til arbeid som spesialsykepleier. I den forbindelse er det satt inn krav om at de som etter 2007 startet på en masterutdanning i ABIO-utdanningene (altså er kreftsykepleie ikke inkludert), må ha fullført 90 studiepoeng. Det er imidlertid gjort unntak for de som har fullført studiepoeng de siste tre årene. For disse er grensen 60 studiepoeng. Sistnevnte har sammenheng med at SSB ikke har utdanningsdata for statistikkåret tilgjengelig og må bruke utdanningsdata for året før. Grensen på 90 studiepoeng fra 2007 skyldes at det kom nye regler for videreutdanning fra 2005 og det tok noe tid før disse var implementert.  
  • For kreftsykepleie gjelder samme grenser som de andre ABIO-utdanningene, men grensene gjelder først for de med utdanning fra og med 2024. Det har sammenheng med at kravene til antall studiepoeng ble innført i 2022 for kreftsykepleie.
  • For andre mastergrader utenfor ABIOK-utdanningene er grensen satt til at 60 studiepoeng må være fullført.  
  • For de med en mer spesifikk videreutdanning innenfor ABIOK så er grensen endret til at 60 studiepoeng må være fullført. Tidligere var grensen på 30 studiepoeng. Den nye grensen gjelder også for utdanning tatt etter 2007.
  • En del personer har både en spesifikk videreutdanning og masterutdanning i ABIOK-utdanningene og jordmor eller helsesykepleier. F.eks. både videreutdanning og masterutdanning som jordmor. For å unngå dobbeltelling kan én person ha hver av de nevnte utdanningene kun én gang.

I tillegg er det gjort en gjennomgang av de ulike kategoriene der kategorier med få observasjoner er fjernet og enkelte nye kategorier, som akuttsykepleie, er kommet inn.

Endringene fører i sum til at flere helse- og sosialpersonell er registrert med videre- og masterutdanning i statistikken enn tidligere. Det må imidlertid nevnes at det fortsatt er videre- og masterutdanningskategorier der vi ikke fanger opp alle med denne kompetansen. Dette gjelder blant annet:

  • De som tok utdanning og kurs innen ABIOK internt i sykehusene før rundt år 2000. Disse utdanningene er ikke registrert som utdanning i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og SSB har ikke data om disse utdanningene.
  • De som har tatt de mer fleksible masterutdanninger innenfor spesialsykepleie. I disse utdanningene kan man som tidligere nevnt ofte velge en studieretning innenfor ABIOK. Siden de ikke er under en masterutdanninger som spesifikt hører til en egen ABIOK-utdanning får vi ikke plassert de i en enkeltkategori, og må plassere de i «andre masterutdanninger innen sykepleie».
  • De med relativt ny utdanning. Utdanningsinformasjonen SSB benytter er for året før statistikkåret, f.eks. for statistikken for 2024 er utdanningsinformasjonen for 2023. Det gjør at noen kan ha tatt mer utdanning enn det vi har registrert i dataene.
  • Personer som vi ikke har fullstendig utdanningsdata om og som har mer utdanning enn det vi har registrert. Dette kan blant annet gjelde for innvandrere.

I forbindelse med blant annet endringene som er gjort i dataene om videre- og masterutdanning er tallene for helse- og sosialpersonell utarbeidet og publisert på nytt tilbake til og med 2015. Dette gjelder alle statistikkbanktabellene i helse- og sosialpersonell, bortsett fra de tabellene som ligger under «Avslutta tidserier».

Endringene i tallene som ikke omhandler videre- og masterutdanningen skal i hovedsak være begrenset.