Åseral, Sirdal, Sunnfjord, Bjerkreim og Hemsedal hadde høyest sysselsetting i 2024, mens Stor-Elvdal, Lødingen, Eidskog, Grue og Dyrøy hadde lavest. Resultatene gjelder sysselsetting blant bosatte i alderen 15 til 74 år i november 2024. Blant de yngste og eldste er det færre som jobber, dermed kan aldersfordelingen i en kommune ha mye å si for den lokale sysselsettingen.
– De ti kommunene med lavest sysselsetting (under 60 prosent) er også blant de med høyest aldersgjennomsnitt (mellom 45 og 50 år), sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå. Gjennomsnittsalderen i Norge på samme tid var 41,6 år (for alle bosatte), mens sysselsettingsandelen var 68,4 prosent (for bosatte 15-74 år).
De ti kommunene med lavest sysselsetting hadde i gjennomsnitt 3300 innbyggere, mens de ti kommunene med høyest sysselsetting hadde i gjennomsnitt 6800 innbyggere og stort sett yngre befolkning. Det er selvsagt flere ting enn alder som har betydning. For eksempel er gjennomsnittsalderen i Gol og Meråker nesten lik med omtrent 45 år, mens sysselsettingsandelen er så forskjellig som 74,2 og 59,3 prosent. Lenger ned i artikkelen nevner vi forskjellige grunner til ulikhetene i kommunenes sysselsetting. Helt til sist finner du resultater for din kommune.
En av de største forskjellene mellom de 357 norske kommunene er antall bosatte. Birkenes i Agder har 5400 innbyggere, halvparten av kommunene har flere og halvparten har færre. I de fire største byene bor nesten en fjerdedel av befolkningen. De 23 største kommunene bosetter over halvparten av befokningen.
– Oslo og relativt store kommuner som Sandnes, Ullensaker og Sola har blant de høyeste sysselsettingsandelene og den yngste befolkningen, sier Tonje Køber.
De ti kommunene med lavest aldersgjennomsnitt (mellom 38 og 39 år) har tilsammen nærmere en million bosatte, mens de ti kommunene med den eldste befolkningen (mellom 49 og 51 år) utgjør under 23 000 bosatte. Faktisk har kommunestørrelsen i seg selv mindre direkte sammenheng med den lokale sysselsettingen. Sammenhengen mellom alder og innbyggertall betyr mer, for eksempel aldrende befolkning i fraflyttingsområder og derved lavere sysselsetting blant de gjenværende bosatte.
Kommunene i et fylke kan nok ha mange fellestrekk, men noen steder varierer den lokale sysselsettingen betydelig. Variasjonen i sysselsetting mellom fylkene som helhet er ofte mindre enn mellom kommunene i hvert fylke. Agder har en relativt lav sysselsettingsandel på 65,2 prosent, men sysselsettingen i Agder-kommunene varierer fra 59,5 til 77,1 prosent. Vestfold er fylket med færrest kommuner og minst forskjeller. Sysselsettingen i Vestfold-kommunene er mellom 62,7 og 68,3 prosent, og 65,3 prosent i fylket som helhet. Troms har relativt høy sysselsetting som er dominert av de store kommunene i fylket mens mange av de mindre kommunene har betydelig lavere sysselsetting. Troms som helhet har 70,1 prosent sysselsetting, mens gjennomsnittet blant Troms-kommunene er 65,4.
Kan vi måle hvor mye aldersfordelingen betyr?
Gjennomsnittsalder kan indikere aldring, men det forteller ikke alt om den innbyrdes fordelingen mellom ulike aldersgrupper. For eksempel, to kommuner kan ha lik gjennomsnittsalder, men allikevel ha ganske ulik fordeling på aldersgruppene. Det kan derfor være vanskelig å måle sammenhengen mellom gjennomsnittsalder og sysselsettingsandel. Som et alternativ, beregner vi en sysselsettingsandel som anslår hva sysselsettingen i kommunen ville vært, hvis den lokale aldersfordelingen var lik aldersfordelingen i hele landet. Vi kaller dette aldersstandardisert sysselsetting. Det gir mer informasjon og bygger på sysselsetting og aldersfordeling i seks aldersgrupper. Du kan lese om selve beregningen i boksen «Hvordan lager vi tallene?» lenger ned på siden.
Forskjellen mellom den observerte (virkelige) og den standardiserte (beregnede) andelen forteller hvor mye aldersfordelingen har å si for ulikhetene. I Hvaler, Bindal, Osen og Fjaler har den lave sysselsettingsandelen størst sammenheng med aldersfordelingen.
– I Oslo, Rælingen, Ullensaker, Lørenskog og Nannestad har den relativt unge befolkningen mye å si for den høye sysselsettingen, sier Tonje Køber.
Allikevel er det et gjennomgående trekk i kommune-Norge at høy alder har større betydning for lav sysselsetting, enn omvendt. At en kommune har mange unge gir ikke automatisk høy sysselsetting, for eksempel har befolkningens utdanningsnivå også mye å si.
For en god del kommuner tyder resultatene på at sysselsettingsulikhetene i liten grad skyldes ulik aldersfordeling. Dette gjelder for eksempel Agder-kommunene, Froland og Grimstad, som begge har lav sysselsetting, samt Åseral og Hægebostad, som begge har ganske høy sysselsetting. Det er flere liknende eksempler og det neste avsnittet diskuterer noen forskjellige grunner til dette.
Hvilke andre grunner er det til ulikhetene?
Aldersfordelingen innen kommunen er viktig, men det kan være mange andre grunner til at to kommuner har forskjellig andel sysselsatte i alderen 15 til 74 år. Også forskjeller i sysselsettingsandelene innenfor hver aldersgruppe har mye å si.
Et annet eksempel på ulikheter er at mange flere bor i den ene kommunen og jobber i den andre enn omvendt. I gjennomsnitt jobber omtrent en av tre i en annen kommune enn der de bor, men innpendling og utpendling er ikke jevnt fordelt mellom kommunene. Natur og miljø, forekomsten av olje, gass, vannkraft, fisk, skog, dyrkbar mark, muligheter for industri har mye å si for hvor arbeidsplassene ligger. Også plassering av offentlig virksomheter og kommersielle tjenester spiller inn. Boligpriser, avstander og transportmuligheter har betydning for arbeidspendling, altså hvor langt folk reiser for å jobbe i eller utenfor hjemkommunen. Innvandring til en kommune har også mye å si, men virkningen på sysselsetting kan gå i ulik retning. Dette er avhengig av for eksempel utdanning, alder, språk og andre forhold, og mange har flyttet til Norge nettopp for å søke arbeid.
Når gjennomsnittsalderen øker i en kommune kan det komme av færre fødsler, økt levealder, og kanskje særlig utflytting av unge mennesker. Typiske eksempler er flytting til utdanningssteder og videre flytting til mer sentral strøk for å søke arbeid. Resultatet kan være høyere alder og lavere utdanningsnivå i fraflyttingskommunen. Til sammen kan disse forholdene gi lavere sysselsettingsandel, mens de bakenforliggende årsakene kan være endringer i næringsliv, økonomi og samfunn.
I nesten alle kommuner jobber en betydelig andel i offentlig sektor, som undervisning og helsetjenester. Beliggenheten og varigheten av disse arbeidsplassene varierer mindre enn for eksempel stillinger i eksportindustri og turisme. Små steder kan være mest utsatt for økonomiske svingninger hvis de har stor avhengighet av et lite variert næringsliv. Derfor vil sammensetningen av næringene påvirke svingningene i sysselsetting over tid. En rapport fra 2018 viste at endringer i aldersfordelingen hadde relativt lite å si for endringer i sysselsettingen i perioden fra 2003 til 2017. En oppfølging av dette fra 2019 viste at innvandring og endringer i utdanningsnivå hadde mer å si for sysselsettingen.
Samtidig har også sysselsettingsandelene innen aldersgruppene endret seg over tid, for eksempel fordi eldre jobber mer mens yngre i større grad bruker mer tid på utdanning. Generelt har andelen med høyere utdanning økt over mange år. Samtidig har sysselsettingsandelen gått noe ned blant de med høyere utdanning. Tilsammen gjør dette at mange av forskjellene i 2024 har årsaker i utviklingstrekk som strekker seg over mange år.
Resultatene om sysselsetting gjelder folk som bor i Norge og er mellom 15 og 74 år i november 2024. Data om lønnstakere kommer fra arbeidsgivere som rapporterer til Skatteetaten, Nav og SSB gjennom A-meldingen. Lønnstakere utgjør størsteparten av de sysselsatte. For sysselsatte som er selvstendig næringsdrivende brukes data fra skattemeldinger om næringsinntekt. Informasjonen om innbyggertall og aldersfordeling i kommunene kommer fra befolkningsregistrene som brukes til mange andre statistikker. Den aldersstandardiserte sysselsettingsandelen i hver kommune regnes ut slik: Hvis aldersstandardisert sysselsetting er lik observert sysselsetting i samme kommune, betyr det ikke nødvendigvis at aldersfordelingen i kommunen er lik aldersfordelingen i hele landet. Statistikkbanken har enda flere tall for hver kommune, søk på tabellnummer:
06913: befolkningstall, inn- og utflytting, m.m.
13536: gjennomsnittsalder
07459: befolkning etter alder
06445: sysselsetting etter alder
09429: utdanningsnivå blant bosatte
11930: sysselsetting etter utdanningsnivå
11616: pendling etter kjønn og alder
11617: pendling etter næring, kjønn og alder
03321: pendling etter arbeidssted og bosted
Hva er sysselsettingsandelen der du bor?
De to neste figurene viser alder og sysselsetting på Norgeskartet. For eksempel, pek på din kommune og nabokommunene og les av verdien på skalaen til venstre. Mer om hver kommune finner du i Kommunefakta.
Artikkelen er laget på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
