Utstasjonerte arbeidstakere er personer ansatt i et utenlandsk foretak på oppdrag i Norge. Fra 2022 til 2023 var det en nedgang på litt under 1 100 utstasjonerte, etterfulgt av en tilsvarende økning fra 2023 til 2024. Dermed var antallet utstasjonerte i 2024 omtrent likt som i 2022, altså i underkant av 18 200 personer.
– I perioden 2016–2021 gikk antallet utstasjonerte ned, utenom en liten økning fra 2018 til 2019. Fra 2021 har den negative trenden bremset opp, og utviklingen har vært preget av en vekslende opp- og nedgang fra år til år, sier Christoffer Berge, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Selv om over halvparten av de utstasjonerte kommer fra nye EU-land etter 2004, var det utstasjonerte fra Asia og EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden. Kategorien inneholder stater som ikke var en del av EU15 (1995-2004) eller EFTA uten at det er nevnt spesifikt. som sto for nesten hele økningen fra 2023 til 2024. Antallet utstasjonerte fra de sistnevnte verdensregionene var dermed på sitt høyeste siden 2017.
– Utstasjonerte fra Sør-Korea og Portugal bidro mest til økningen fra 2023 til 2024, sier Christoffer Berge.
Det er fortsatt flest utstasjonerte fra Polen og Litauen etterfulgt av Danmark og Sverige. Fra 2022 har antallet utstasjonerte fra Danmark gått ned, mens det har blitt flere fra Sverige. I 2024 var det dermed nesten like mange utstasjonerte fra de to landene.
8 av 10 utstasjonerte fordeler seg på tre næringer
Nesten 8 av 10 utstasjonerte jobber innenfor næringene forretningsmessig tjenesteyting, bygge- og anleggsvirksomhet og industri. I 2024 fordelte de utstasjonerte seg slik:
- 30 prosent i forretningsmessig tjenesteyting
- 30 prosent i bygge- og anleggsvirksomhet
- 19 prosent i industri
Av de overnevnte næringene var forretningsmessig tjenesteyting den eneste næringen med færre utstasjonerte i 2024 sammenliknet med 2023. Nedgangen på omtrent 500 personer, tilsvarende over 8 prosent, kommer etter en større nedgang også året før, hvor antallet falt med over 1 100. Forretningsmessig tjenesteyting omfatter blant annet utleie av arbeidskraft, og utleienæringen er dominerende blant utstasjonerte.
I de to andre næringene, bygg og anlegg og industri, var det derimot flere utstasjonerte i 2024 sammenliknet med året før. Det at det har blitt færre utstasjonerte i forretningsmessig tjenesteyting, samtidig som det har blitt flere i bygg og anlegg, gjør at det for første gang siden 2016 var omtrent like mange utstasjonerte i de to næringene.
Vi Uoppgitte yrker er yrker som ikke kan identifiseres. Årsaken til at mange utstasjonerte arbeidstakere registreres under uoppgitte yrker, skyldes at yrket ikke rapporteres til Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (OAR). At nesten halvparten av utstasjonerte arbeidstakere derimot er registrert under et gitt yrke, skyldes at arbeidsforholdet er rapportert i a-meldingen selv om det ikke er et krav om å rapportere inn arbeidsforholdet. for over halvparten av de utstasjonerte, men blant de med yrkesinformasjon er håndverkeryrker det vanligste. Blant håndverkeryrker er det flest sveisere, tømrere og andre bygningsarbeidere.
| 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Industri | 2 936 | 2 601 | 3 225 | 3 926 | 2 833 | 2 840 | 2 296 | 2 739 | 3 541 |
| Bygge- og anleggsvirksomhet | 7 928 | 7 264 | 6 442 | 6 213 | 5 579 | 4 742 | 5 237 | 4 816 | 5 395 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 7 868 | 7 701 | 6 733 | 7 616 | 6 486 | 5 914 | 7 021 | 5 878 | 5 382 |
Flest utstasjonerte i Vestland
Fordelt på fylke arbeider det flest utstasjonerte i Vestland. I 2024 var det 2 770 utstasjonerte i fylket, en økning på over 43 prosent fra året før. Fra 2022 til 2023 økte også antallet kraftig, og på to år har antallet doblet seg.
Etter Vestland finner vi Oslo med 2 600 utstasjonerte og Rogaland med 2 060.
Utstasjonerte arbeidstakere er personer som er ansatt i et utenlandsk foretak og som kommer til Norge for å jobbe på et oppdrag som det utenlandske foretaket har fått i Norge. Vi mangler tall for det motsatte, det vil si antall nordmenn utstasjonert i andre land. Utstasjonerte arbeidstakere omtales også som utsendte arbeidstakere eller tjenesteytere. Med utenlandsk foretak menes foretak som er hjemmehørende i utlandet og som ikke har fast kontor i Norge. Denne gruppen utgjør en liten del av de som kommer til Norge for å arbeide. De fleste kommer til Norge som individuelle arbeidstakere, det vil si at de blir ansatt i et norsk foretak. Disse omtales ofte som lønnstakere på korttidsopphold, utenlandske pendlere eller ikke-bosatte. Tallene med hele året som referanseperiode gir et bilde på hvor mange utstasjonerte arbeidstakere det totalt er i Norge gjennom året. At hele året er referanseperiode vil si at man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeid. Dersom en person er registrert med den samme jobben (i samme bedrift) over flere måneder, henter vi informasjon om blant annet fylke og bosettingsstatus fra den siste rapporteringen, og antar at denne er gjeldende også bakover i tid. Alder er beregnet ved utgangen av kalenderåret. Dersom en utstasjonert arbeidstaker har flere jobber i ulike bedrifter er en av jobbene valgt som den viktigste. Alle oppdrag gitt til utenlandske oppdragstakere på land eller kontinentalsokkelen skal rapporteres til Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister (OAR) (skatteetaten.no). Den utenlandske oppdragstakeren har plikt til å rapportere arbeidstakerne som jobber på oppdraget. Opplysninger om lønn skal rapporteres til a-ordningen (skatteetaten.no). Det er unntak for rapportering av oppdraget dersom verdien er under NOK 20 000 eller blir gitt til en privatperson. Notatet "Muligheter for statistikk om utsendte arbeidstakere" drøfter nærmere hva som menes med «utsendte arbeidstakere» og muligheten for å lage statistikk om denne gruppen samt hvordan den skal behandles i de offisielle sysselsettingstallene. Artikkelen tar utgangspunkt i den totale populasjonen av arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere slik den blant annet er definert i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Omfatter bosatte og ikke-bosatte. Ingen aldersbegrensninger.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
