Utstasjonerte arbeidstakere omfatter personer som kommer til Norge med sitt utenlandske foretak på oppdrag i Norge. Denne gruppen utgjør en liten del av de som kommer til Norge for å arbeide. De fleste kommer til Norge som individuelle arbeidstakere, det vil si at de blir ansatt i et norsk foretak (lønnstakere på korttidsopphold).
Utstasjonerte arbeidstakere er personer som er ansatt i et utenlandsk foretak og som kommer til Norge for å jobbe på et oppdrag som det utenlandske foretaket har fått i Norge. Vi mangler tall for det motsatte, det vil si antall nordmenn utstasjonert i andre land. Utstasjonerte arbeidstakere omtales også som utsendte arbeidstakere eller tjenesteytere. Med utenlandsk foretak menes foretak som er hjemmehørende i utlandet og som ikke har fast kontor i Norge. Kvartalstallene for utstasjonerte arbeidstakere er per kvartal, men har midtmåneden i kvartalet som referansemåned. Samme person kan være utstasjonert flere kvartaler. Tallene sier ikke noe om hvor mange utstasjonerte arbeidstakere det er totalt i Norge gjennom året. Tallene med hele året som referanseperiode gir et bilde på hvor mange utstasjonerte arbeidstakere det totalt er i Norge gjennom året. At hele året er referanseperiode vil si at man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeid. Dersom en person er registrert med den samme jobben (i samme virksomhet) over flere måneder henter vi informasjon om blant annet yrke og bosettingsstatus fra den siste rapporteringen, og antar at denne er gjeldende også bakover i tid. Det vil si at vi ikke får med oss om personen bytter f.eks. yrke eller bosettingsstatus i løpet av perioden. Alder er beregnet ved utgangen av kalenderåret. Dersom en utstasjonert arbeidstaker har flere jobber i ulike virksomheter er en av jobbene valgt som den viktigste. Alle oppdrag gitt til utenlandske oppdragstakere på land eller kontinentalsokkelen skal rapporteres til Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister (OAR). Den utenlandske oppdragstakeren har plikt til å rapportere arbeidstakerne som jobber på oppdraget. Opplysninger om lønn skal rapporteres til a-ordningen (skatteetaten.no). Det er unntak for rapportering av oppdraget dersom verdien er under NOK 20 000 eller blir gitt til en privatperson. Notatet "Muligheter for statistikk om utsendte arbeidstakere" drøfter nærmere hva som menes med «utsendte arbeidstakere» og muligheten for å lage statistikk om denne gruppen samt hvordan den skal behandles i de offisielle sysselsettingstallene. Artikkelen tar utgangspunkt i den totale populasjonen av arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere slik den blant annet er definert i Antall arbeidsforhold og lønn. Omfatter bosatte og ikke-bosatte. Ingen aldersbegrensninger
Hvor mange utstasjonerte kommer i løpet av året?
For å kunne fange opp alle utstasjonerte som kommer for å jobbe i løpet av året endrer vi referanseperioden fra én uke til hele året. Dette for å fange opp personer som jobber her kun kortere perioder, for eksempel sesongarbeidere om sommeren. I tillegg jobber mange utstasjonerte i Norge en kortere eller lengre periode av gangen med påfølgende friperiode i hjemlandet. De som har friperiode i sitt hjemland erstattes ofte av andre utstasjonerte. Dette tar vi hensyn til når vi teller alle én gang uansett hvor kort eller lenge man har jobbet i Norge i løpet av et kalenderår. Det har altså ingen betydning om man har jobbet her for eksempel kun én måned, to måneder eller alle månedene i kalenderåret.
– I løpet av 2021 var det i underkant av 16 500 utstasjonerte arbeidstakere i Norge, betydelig flere enn om vi bare ser på et enkelt kvartal sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.
I 2021 var det dermed nærmere 30 prosent færre utstasjonerte arbeidstakere enn det var i 2016. Den største nedgangen var mellom 2019 og 2020, hvor koronapandemien har bidratt til den store nedgangen. I 2019 var antallet utstasjonerte 21 543, over 5 000 flere enn i 2021.
Tallene med hele året som referanseperiode viser at det fra 2016 jevnt over har vært en andel på 90 prosent menn. Nesten halvparten av de utstasjonerte er i aldersgruppen 25-29 år. De aller fleste er Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Dette er bl.a. personer som pendler til arbeid i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. Vi omtaler denne gruppen også som utenlandske pendlere eller lønnstakere på korttidsopphold., også her har andelen jevnt over vært på omtrent 90 prosent ikke-bosatte siden 2016, mens de resterende 10 prosentene er registrert som Bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer..
De fleste er utstasjonert i Norge i 1-4 måneder, og det er i fylkene Oslo og Viken flest er utstasjonert.
6 900 utstasjonerte arbeidstakere i 4. kvartal
Ser vi på tallene per kvartal, hvor midtmåneden i kvartalet er referanseperioden, varierer antallet utstasjonerte arbeidstakere noe fra kvartal til kvartal. Merk at her kan samme person være utstasjonert i flere kvartaler.
– I 4. kvartal 2021 var antallet utstasjonerte omtrent 6 900. Dette er en liten økning fra samme kvartal i 2020, men sammenlignet med samme kvartal i 2019 er det en nedgang på 19,1 prosent sier Køber.
Mens tall fra antall arbeidsforhold og lønn viser en økning i antall jobber og lønnstakere gjennom store deler av 2021, og et nivå høyere enn før pandemien, kan vi ikke se de samme tendensene for grupper som ikke-bosatte (pdf) og utstasjonerte arbeidstakere. Bortsett fra en liten økning fra 6 651 i 4. kvartal 2020 til 6 896 samme kvartal i 2021, har de resterende kvartalene i 2021 hatt en nedgang i antall utstasjonerte arbeidstakere sammenlignet med tilsvarende kvartaler i 2020.
Over 40 prosent kommer fra Polen og Litauen
Vi finner mange av de samme tendensene som ble beskrevet i fjorårets artikkel om sammensetning av utstasjonerte arbeidstakere og hvor de jobber, også når vi ser på årstall.
De aller fleste utstasjonerte arbeidstakerne kommer fra EU-land i Øst-Europa, se tabell 1. I 2021 utgjør disse i underkant av 60 prosent av de utstasjonerte arbeidstakerne i Norge. Ved å se på enkeltland viser tallene at flesteparten kommer fra Polen (4 292) etterfulgt av Litauen (3 017). Foruten EU-land i Øst-Europa kommer 10 prosent (1 643) av de utstasjonerte arbeidstakerne fra Danmark.
Fra 2019 til 2020 var det en nedgang i antallet utstasjonerte arbeidstakere fra samtlige verdensdeler. Blant verdensdelene med et større antall utstasjonerte i Norge, var nedgangen størst fra EU-land i Øst-Europa. Mens nedgangen fra land som Polen og Litauen var på omtrent 20 prosent, falt antallet fra Danmark kun med i underkant av 1 prosent. Den samme tendensen for EU-land i Øst-Europa ser vi også mellom 2020 og 2021. Fra Polen og Litauen var nedgangen på 17,7 og 12,3 prosent, mens utstasjonerte fra Danmark økte med 7,0 prosent. Generelt ser vi at nedgangen i utstasjonerte fra Norden og Vest-Europa ellers har vært lavere enn fra EU-land i Øst-Europa.
Størst nedgang i bygge- og anleggsvirksomhet
Det er hovedsakelig tre næringer som skiller seg ut, hvor til sammen over 80 prosent (13 496) av de utstasjonerte arbeidstakerne jobber. Dette er næringene forretningsmessig tjenesteyting, hvor utleie av arbeidskraft inngår, bygge- og anleggsvirksomhet og industri.
Mellom 2019 og 2020 var det en nedgang i alle de overnevnte næringene, men nedgangen var størst i industrinæringen. Fra 2020 til 2021 fortsatte den negative utviklingen i bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, men tabell 2 viser at utstasjonerte i industrien økte noe. Fra 2016 til 2021 er det bygge- og anleggsvirksomhet som har hatt den største nedgangen, med en nedgang på rett over 40 prosent.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
