Under følger en oppsummering av hvert kapittel i publikasjonen.
I et historisk perspektiv har koronapandemien vært svært dramatisk. Både ved begynnelsen og slutten av 2021 var det høyt smittetrykk og strenge smitteverntiltak, og deler av økonomien ble hardt rammet.
Kapittel 1. Konjunkturtendensene internasjonalt, side 6
Invasjonen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene rettet mot Russland og Hviterussland har dempet utsiktene til en sterk global økonomisk innhenting. Våre internasjonale prognoser har som følge av dette blitt revidert ned siden vår forrige konjunkturrapport.
Kapittel 2. Konjunkturutviklingen i Norge, side 16
Gjennom 2021 ble nær hele nedgangen i den økonomiske aktiviteten under pandemien hentet inn. Aktiviteten i november i fjor var nær det vi anser å være et trendnivå for økonomien.
Kapittel 3. Norsk økonomi gjennom 2020, side 49
Foreløpig nasjonalregnskap for 2021 viser at bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge vokste 4,2 prosent fra 2020 målt i faste 2019-priser.1 Oppgangen reflekterer at fastlandsøkonomien fram mot slutten av 2021 hentet inn det aller meste av nedgangen under pandemien. Samlet BNP, medregnet petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart, vokste 3,9 prosent i 2021. Det var kraftig prisvekst på varer som er viktige for norsk økonomi i 2021, særlig naturgass og råolje. Målt i løpende priser økte samlet BNP hele 21,5 prosent, eller 734 milliarder kroner. Dette er den høyeste prosentvise årsveksten i nominelt BNP på mange tiår.
Kapittel 4. Befolkning, side 84
Norges befolkning passerte 5,4 millioner i 2021. Befolkningsveksten var fortsatt lav, selv
om den var høyere enn i 2020. Den demografiske utviklingen ser ut til å likne på 2019 etter
annerledesåret 2020, som var preget av koronapandemien. Fødselsraten økte i Norge for
første gang på 12 år. Samtidig økte også antall dødsfall, etter en lengre periode med lav
dødelighet. Innvandringen er tilbake på nivå med 2019, med en særlig økning i innvandring fra Øst-Europa.
Kapittel 5. Offentlige finanser, side 95
Med nettofordringer rundt 3,5 ganger BNP, er offentlig forvaltnings finanser eksepsjonelt
solide. Likevel kan dagens offentlige velferd neppe videreføres uten skatteskjerpelser når
aldringen etter 2030 vil øke utgiftene til pensjoner og helse og omsorg mer enn skatteinntektene. I tillegg viser beregninger at med dagens politikk vil flertallet av nyfødte motta betydelig mer offentlig velferd gjennom livet enn deres bidrag til skatteinntektene. Alternativet til økte skatter er økt arbeidsinnsats.
Kapittel 6. Grønn omstilling, side 112
Norge har ambisiøse forpliktelser i klimapolitikken som stiller store krav til grønn omstilling
av økonomien. Det er fortsatt en vei å gå før utslippsreduksjonene er raske og store nok, men det vil være lettere å nå kravene til reduksjoner dersom Norge gjør dette sammen med EU og resten av verden.
Kapittel 7. Arbeidsmarkedet, side 125
Arbeidskraft fra utlandet har lenge vært viktig for sysselsettingen i Norge. Spesielt etter
utvidelsene av EU i 2004 og 2007 har Norge framstått som et land det er attraktivt for mange å reise til for å arbeide. De fleste utenlandske arbeidstakere har bosatt seg i Norge, men utenlandske pendlere har også vært viktige Dette er en gruppe som har blitt hardt rammet av stengte grenser og andre koronatiltak. Det er store utskiftinger i denne gruppen gjennom året, slik at antall personer innom Norge i løpet et år er mye større enn antall jobber som utføres på et gitt tidspunkt.
Kapittel 8. Økonomisk utsyn 100 år, side 134
Et moderne samfunn trenger statistikk for flere formål. Statistikk er nødvendig for å få oversyn over tilstanden og utviklingen både på det økonomiske, sosiale og kulturelle område. Den trengs også når vi skal forsøke å forklare sammenhenger mellom ulike sider ved utviklingen. Statistiske oversyn og analyser gir fastere grunnlag for avgjørelser og er en uunnværlig kilde for alminnelig orientering.