Utstasjonerte arbeidstakere er personer ansatt i et utenlandsk foretak på oppdrag i Norge. Etter en økning i antall utstasjonerte mellom 2021 og 2022, var det en nedgang i antallet på 6 prosent i 2023.
– Siden 2016 har det vært en nedgang i utstasjonerte på 27 prosent, fra 23 410 i 2016 til 17 100 i 2023, sier Christoffer Berge, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Likevel har det vært en kraftig økning i antall utstasjonerte i Vestland fra 2022, på omtrent 45 prosent. Antallet utstasjonerte økte fra 1 330 lønnstakere i 2022 til 1 930 i 2023.
– I 2023 jobbet 57 prosent av alle utstasjonerte i fylkene Viken, Oslo, Rogaland og Vestland, sier Berge.
Fra 2022 til 2023 ble det færre utstasjonerte i Oslo og Rogaland, mens Viken hadde en svak økning i antall utstasjonerte. For første gang er det flere utstasjonerte i Viken enn i Oslo.
I Viken og Oslo jobbet flest utstasjonerte i næringen bygge- og anleggsvirksomhet, mens næringen Næringen omfatter en rekke tjenester som støtter generelle forretningsområder. Disse tjenestene skiller seg fra tjenestene i næringshovedområde faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting ved at hovedformålet ikke er å overføre spesialisert kunnskap. Undernæringer som inngår i næringen er blant annet: utleie- og leasingvirksomhet, arbeidskrafttjenester samt reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet., som blant annet omfatter utleie av arbeidskraft, dominerte i Rogaland. I Vestland jobbet flest utstasjonerte innen industri samt forretningsmessig tjenesteyting i 2023. Det mangler derimot informasjon om hvilke næringer utstasjonerte som jobbet i utleienæringen var utleid til.
Utstasjonerte arbeidstakere er personer som er ansatt i et utenlandsk foretak og som kommer til Norge for å jobbe på et oppdrag som det utenlandske foretaket har fått i Norge. Vi mangler tall for det motsatte, det vil si antall nordmenn utstasjonert i andre land. Utstasjonerte arbeidstakere omtales også som utsendte arbeidstakere eller tjenesteytere. Med utenlandsk foretak menes foretak som er hjemmehørende i utlandet og som ikke har fast kontor i Norge. Denne gruppen utgjør en liten del av de som kommer til Norge for å arbeide. De fleste kommer til Norge som individuelle arbeidstakere, det vil si at de blir ansatt i et norsk foretak. Disse omtales ofte som lønnstakere på korttidsopphold, utenlandske pendlere eller ikke-bosatte. Tallene med hele året som referanseperiode gir et bilde på hvor mange utstasjonerte arbeidstakere det totalt er i Norge gjennom året. At hele året er referanseperiode vil si at man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeid. Dersom en person er registrert med den samme jobben (i samme virksomhet) over flere måneder, henter vi informasjon om blant annet fylke og bosettingsstatus fra den siste rapporteringen, og antar at denne er gjeldende også bakover i tid. Alder er beregnet ved utgangen av kalenderåret. Dersom en utstasjonert arbeidstaker har flere jobber i ulike virksomheter er en av jobbene valgt som den viktigste. Alle oppdrag gitt til utenlandske oppdragstakere på land eller kontinentalsokkelen skal rapporteres til Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister (OAR) (skatteetaten.no). Den utenlandske oppdragstakeren har plikt til å rapportere arbeidstakerne som jobber på oppdraget. Opplysninger om lønn skal rapporteres til a-ordningen (skatteetaten.no). Det er unntak for rapportering av oppdraget dersom verdien er under NOK 20 000 eller blir gitt til en privatperson. Notatet "Muligheter for statistikk om utsendte arbeidstakere" drøfter nærmere hva som menes med «utsendte arbeidstakere» og muligheten for å lage statistikk om denne gruppen samt hvordan den skal behandles i de offisielle sysselsettingstallene. Artikkelen tar utgangspunkt i den totale populasjonen av arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere slik den blant annet er definert i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Omfatter bosatte og ikke-bosatte. Ingen aldersbegrensninger
Størst nedgang i forretningsmessig tjenesteyting
Omtrent 78 prosent av alle utstasjonerte jobbet innen næringene forretningsmessig tjenesteyting, bygge- og anleggsvirksomhet og industri. I 2023 jobbet omtrent
- 34 prosent i forretningsmessig tjenesteyting
- 28 prosent i bygge- og anleggsvirksomhet
- 16 prosent i industri
Blant de tre vanligste næringene var det størst nedgang i utstasjonerte i forretningsmessig tjenesteyting. I løpet av 2023 var det en nedgang i antall utstasjonerte på omtrent 16 prosent i næringen. Nedgangen kommer trolig som følge av endringer i reglene for innleie og utleie av arbeidskraft (regjeringen.no), som trådte i kraft i april 2023 og førte til en nedgang i alle lønnstakere i næringen i 2023. I industri økte derimot antall utstasjonerte med over 19 prosent. Av de nevnte næringene var industri den eneste som hadde nedgang i antall utstasjonerte året før.
Ser man bort fra utstasjonerte registrert under Uoppgitte yrker er yrker som ikke kan identifiseres. Årsaken til at mange utstasjonerte arbeidstakere registreres under uoppgitte yrker, skyldes at yrket ikke rapporteres til Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (OAR). At nesten halvparten av utstasjonerte arbeidstakere derimot er registrert under et gitt yrke, skyldes at arbeidsforholdet er rapportert i a-meldingen selv om det ikke er et krav om å rapportere inn arbeidsforholdet., som utgjør over halvparten av alle utstasjonerte, var det håndverkeryrker som dominerte blant menn innen alle de tre vanligste næringene i 2023. Herunder var det yrkene tømrere og snekkere samt sveisere som var de vanligste, etterfulgt av yrket elektrikere. Blant kvinnelige utstasjonerte jobbet flere innen akademiske yrker innen forretningsmessig tjenesteyting, hvorav yrkene sykepleiere, legespesialister og allmennpraktiserende leger var vanligst. Flertallet av utstasjonerte arbeidstakere var i aldersgruppene 25-39 og 40-54.
Over 50 prosent kommer fra EU-land
Omtrent 56 prosent av alle utstasjonerte i 2023 kommer fra nye EU-land etter 2004, hvorav Polen og Litauen står for mer enn 40 prosent av alle utstasjonerte i Norge i 2023. Dette er en nedgang i antallet fra 2022 på omtrent 10 prosent for de sistnevnte landene. Selv om det fortsatt var flest utstasjonert fra Polen i 2023, har antallet likevel hatt en nedgang på 18 prosent siden 2016.
Fra Norden var Danmark og Sverige de vanligste landene arbeidstakere var utstasjonert fra. Arbeidstakere fra Danmark og Sverige utgjorde henholdsvis rundt 10 og 6 prosent av alle utstasjonerte i 2023. Mens det var en nedgang i antallet utstasjonerte fra Polen, Litauen og Danmark i 2023, økte antallet fra Sverige med nesten 7 prosent, fra 980 i 2022 til 1 040 i 2023.
Menn utgjør omtrent 90 prosent av alle utstasjonerte i Norge i 2023. Blant menn utstasjonert fra Norden var det stor spredning mellom næringene, men flest jobbet innen bygge- og anleggsvirksomhet i 2023. Fra nye EU-land etter 2004 jobbet derimot omtrent 90 prosent innen de tre vanligste næringene. Flertallet av kvinner utstasjonert fra Norden jobbet innen forretningsmessig tjenesteyting. Kvinner utstasjonert fra nye EU-land etter 2004 fordelte seg litt mer blant næringene, men over halvparten jobbet innen industrien i 2023.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
